Notater:
Øymark kirke

Anneks til Aremark. Innviet til jomfru Maria og St. Michael 21. februar («IX kalendas Marcii»). Eierforhold som hovedkirken.

Stavkirke, i 1725 erstattet av tømmerkirke som brente 1875. Ny trekirke innviet 1879.

Kirken ligger ved østbredden av Øymarksjøen. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og omgis av stenmur som i syd danner forstøtning for kirkegården. Øst for kirken ligger Øyestad gård som var prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går en slak, gressgrodd helling ned til en vik med båtstøer. Flere steder på bakkehellingen er det kilder og vannsig. På kirkegårdens sydvestre del står et gravkapell fra 1930. Nord for kirkegården er det en liten slette hvor det står en stall.

Stavkirken
Bygningen
Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder, men besikt. 1688 gjør god rede for dens utseende: «Ødemarch Annex Kirche tillige med Chor oc waabenhuus er af reiseplancher opbygt oc med bord uden paa syed oc er samme Kirche inden udj med fiire Kaarsbaand oc bindings verch, tvert over Kirchen styrchet. Tagene over alt ere med spaan belagde . . . Det paa Kirchens westre gaufl staaende lille flad Torn» . . (bispeark, prot. 34). Veggenes bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirchedør . .» (rentek. pk. 19) som ant. har sittet i vest. Betegnelsen gjør det trolig at kirken også har hatt en mindre dør som ant. har sittet i korets sydvegg. Vinduene omtales som brøstfeldige 1675, men det gis ingen detaljopplysninger. Våpenhuset har hatt spontekket sadeltak, og taktekningen og veggens bordkledning har vært tjærebredd. Skipets og korets bordtak og tjærebredde spontekning ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren ble mer inngående beskrevet 1688: «...de fiire opstandere derudj oven ved Nembl. baade sperrer, trov oc tag samt stillings Verchet som Klocherne henger udj, gandske forraadnet oc udøgtig, saa Klocherne med største fare der udj henger, hvilchet der fore behøves som for ermelt af nye at giøres ... 50 Bord til Trovet under spaanen, vil oc medgaae 2000 spaan vil oc til dets tag behøves... En liden Miønde behøves saa derpaa at legges.» I 1721 heter det: «Denne Kirche staar faldefardig og Guds tieniste icke i den forrettes.» (rentek.).

Om stavkirkens innredning heter det i en innberetning 1688 «Indvendigt udj Kirchen, af Stoele, Pulpitur, gulfve oc andet er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700.

Kirken fra 1725
Bygningen
En tømmerkirke ble reist 1725 i steden for den falleferdige stavkirken. Den «Blef samme Aar, efter Herr Biscop Deichmans ordre Indvijet af Herr Prousten Rasch og Kaldet: Wor Frelseris Kirche» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Kirken hadde skip med smalere og lavere kor. Tømmerveggene fikk utvendig bordkledning i 1730-årene og ble innvendig panelt 1841 (prostevisitasprot.). Taket ble tekket med tjærebredde spon. I 1736 omtales kirkens våpenhus (stiftsdir. pk. 25) som ant. sto foran skipets vestportal. På et fotografi har koret et lite tilbygg med pulttak mot syd som ant. er bislag for korets sydportal. Koret har ett og skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med småruter. Nord for koret er det et stort tilbygg som ant. har vært sakristi. Det har sadeltak og gavl mot nord og dør mot øst. I 1796 «blev denne Ødemarks gamle Kirke, under Inspection giort større i standsat, ja! med nyt Taarn forsynet ved en brav Bygmæster fra Høeland Sr Lars Andersen Færnløw» (Borgarsyssel museums dokumentsaml.). Etter fotografiet kan ikke avgjøres hvorvidt kirken har vesttårn eller takrytter over vestgavlen, men når det 1841 i forbindelse med tårnet omtales at undermuren må repareres (prostevisitasprot.) tyder det på et vesttårn inntil vestgavlen. Det var 4-kantet og hadde pyramidetak som bar høy, 8-kantet hjelm. Kirken brente 1875.