Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1 til 50 av 2,665

#	Notater	Linket til
1	Elna Cathrina Holmberg, född 1848-12-29 i Jämshög nr 8, Jämshög. Inhyses i Jämshög nr 8. Tvilling.	Holmberg, Elna Cathrina (I14509)
2	Also married Geoffrey I Count of Anjou, her daughters husband in 979.	Countess of Vermandois, Adelais (Adelaide) "Were", (I12090)
3	See Roddy Macdonald at http://www.macdonald50.freeserve.co.uk/genealogy/d0004/g0000058.html#I0043	Lord of The Isles, Angus "Og", (I12513)
4	Not shown in English histories. Perhaps an Irish invention?	Driella (I12272)
5	Jektbruk: Hvor tidlig det har vært jektbruk på Sund vet man ikke. 1631‑34 betalte Hans Stensøn og Per Anderssøn skatt for inntekter av frakt med jekt. Henrik Heitmann, som bodde på Sund fra 1660‑åra, drev jektfart. 1732 fikk Svend Heitmann bygd jekt, som han brukte til 1749, da jekta ble solgt til Anders Jørgensøn 133 Bryggfjell. Østen Olsøn, Svend Heitmanns svoger, drev jektbruk på Sund fra 1754. Det er ikke opplyst hvor han hadde kjøpt jekta. 1758 var den så gammel og lekk at den måtte gjøre vendereis på turen til høststevnet i Bergen. Året etter ble jekta opphogd. Så var der ikke jektbruk på Sund før Lorentz Anderssøn 1805 overtok jektbruket etter Jens Brose Hind på 42 Mula, og hadde to jekter 1805‑06 og en 1807. 1808 fikk han bygd ei ny jekt og hadde seinere to. Ved skiftet etter Anders 1818 er navn og drektighet på jektene oppgitt: "Hedvig Margrethe" 24 lester og "Olava Christense" 15 lester. Jens Grønbech giftet seg med Lorntz' enke og overtok jektbruket. 1834 fikk Jens bygd ei ny jekt på 60 lester. Denne jekta, og muligens den fra 1808, var bygd på Sund. Da Jens Grønbech flyttet til 4 Berntvika, før 1851, opphørte jektbruket på Sund. Landslott: Fra gammelt av hadde landslott ved notkast vært en rettighet som tilhørte hele matrikkelgarden. Stedet for notkast ble lokalisert til lnr. 243, og Jens Grønbech fikk 1849 tinglyst fredning av dette dragstedet. Brukerne av lnr. 240, 241 og 242 fikk samtidig tinglyst protest, med henvisning til sine tradisjonelle rettigheter. 1876 ble det gjort en overenskomst mellom oppsitterne om deling av landslotten.	Christophersen Grønbech, Jens (I13849)
6	SUND Bnr. 10 (lnr. 243) EKRENESET Jens Grønbech (1784‑16.8.1850) fikk bbr. dat. 29.4., tl. 30.4.1819. G. 1819 m. enka Hedvig M. Biering. Jekteier og ‑skipper. Jens Grønbech fikk privilegiebrev på å drive gjestgiveri og bondehandel på 4 Berntvik, dat. 19.9.1837, og flyttet dit etter 1838	Familie: Jens Christophersen Grønbech / Merete Halvig Margrethe Biering (F1263)
7	VESTRE YVEN (bnr. 17) (Yvenløkka) Matr.skyld: 1807 - 2: lisp.te 1838 - 3 1/16 lisp.tg. Helge Tostensen brukte denne delen fra 1807. Helge var g.m. Åse Evensdtr. Barn: Even, Tosten, Ole, Anders og Marte. Sønnen Even Helgesen, f. 1793, overtok i 1825, samme år som han giftet seg med Maria Syversdtr., f. 1779 på Brevik d. 1852. De fikk dattera Helene i 1825. Even døde i 1829, og bruket ble nå verdsatt til 250 spdl. Bruttoformuen var 346 rdl. Men det var bare 1 spdl. 12 skill. igjen da gjelda var trukket fra. Maria hadde tidligere vært gift med Tollef Berntsen på bnr. 21 Broren Anders Helgesen kjøpte bruket i 1831 for 100 spdl. Anders, f. ca. 1800 d.1856, var g.m. Maria Hansdtr., f. 1809 d. 1876. Barn: Matea f. 1840 d. 1851, Helene Marie f. 1842, Johanne Maria f. 1843, Nikoline f. 1845, Emilie Nemelia f. 1846, Mari f. 1848, Hans Edvard f. 1849 og Valborg I. 1850. I 1861 solgte Marie ifra en part på 2 mål nede ved elva til skomaker Mathis Brynhildsen (bnr. 18, skyld 9 skill.). Parten gikk ned til bekken som delte mellom Yven og Hannestad, Mathis hadde ei ku i 1865, og han sådde % t. hvete og satte 2 1. poteter. Enka Marie Hansdtr. satt med bruket til hun døde i 1876. I 1865 hadde bruket 27 mål dyrket åker og eng, og det var 2 kuer her. Sønnen Hans Edvard overtok i 1876 for 450 spdl. Hans Edvard var g.m. Elise, I. 1852 i Fredrikshald. Hans Edv. Andersen var skipstømmermann ved Birchsverven. I 1906 solgte Hans E. Andersen til Rasmus Hansen Emil Kjærnes fikk skjøte på bruket i 1920. Flere mindre parter ble lagt inntil. 81/19 2 øre, 81/27 10 øre, 81/34 80 øre. Det var 12 mål dyrket mark her i 1917. Det ble sådd 3 t. havre og satt 6t. poteter. Brukeren hadde I gris og et par kaniner. I 1921 solgte Kjærnes til Thomas Johannessen for kr. 3000,-. I 1955 solgte Thomas til svigersønnen Leif A. Olsen (denne eiendom og bnr. 41 og 74). Brukets navn ble nå forandret til Solvang. I 1972 ble Solvang overtatt av Odd Martinsen. Bruket er nå utparsellert til boligtomter.	Syversdatter Brevig, Maria (I1084)
8	Eris Alise Hansen fra Møllerodden. Bildet er tatt ca. 1930	Hansen, Eris Alise (I98)
9	Biografi Han blev ensam brukare av Vräland 1643. Senare köpte han även Övre Dale, Stala och Näs, Långelanda. Han hade dessutom pant i gårdarna Rålanda Östergård, Skeppsstala, Västra Röra, Kärr och Östra Kollungeröd. Jöns Gullbrandsson var en av Orusts rikaste män. År 1657 hade Jöns den största enskilda djurbesättningen på både Orust och Tjörn. Av ovänner blev han anklagad för trolldom, men det är oklart om han fälldes. Fick sex döttrar	Gullbrandsson, Jöns (I13724)
10	Dåpen : https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030281 Vielsen 19 Januar 1804 : https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030632	Christiansdatter, Anna Vivika (I4035)
11	Faddere: k Anne Andreasd. Gretteland, p Ellen Johannesd, hmd Hans Johannesen Dalen, ungk Ole Johannesen ibid, hmd Brynilld Andersen Liane. hjemmedøpt Ole Pedersen Liane	Andreasdatter Liane, Andrea (I14631)
12	Faddere: k maria larsd. Solli, p Anne Hansd, ungk Ejlert Hansen Sande, møller Hans Larsen Solli, ungk Johan Johannesen Utne plass	Ellingsdatter, Mina (I14598)
13	It is Olaf's ship that is said to have been found at Gokstad and is now in the Oslo Museum. This man's wife, Tora, was a daughter of Sigurd Orm-i-Øye "d.y." Ragnarsson of Denmark.	Geirstadalv, Olav (I11802)
14	Kan supplere med informasjon fra skifte i 1739 etter Nils Nilsen Walsøe d.1738 Toft, bgr.19/12-1738:Tidligere lensmann. Margrethe Larsdtr Bech ektefelle. Christopher Nilsen 28 år, sønn. Kierstine Nielsdtr datter, gift med Ole Erichsen. Inger Margrethe Nielsdtr datter, død, var gift med Siur Christian Borchenhagen. Abel Broch Siursen 9 år, barn av Inger Margrethe. Ebe Siursen 7 1/2 år, barn av Inger Margrethe. Peternille Nielsdtr datter, gift med Hans Grønbech.Og skifte etter Margrethe Larsdtr i 1750:Christopher Nilsen sønn, Walsøe. Kierstine Nielsdtr datter, enke, Walsøe. Inger Margrethe Nielsdtr datter, død, Walsøe. Abel Broch Sivertsen barn av Inger Margrethe. Ebbe Sivertsen barn av Inger Margrethe, verge faderen Sivert Christensen, Nordhus. Peternille Nielsdtr datter, gift med Hans Grønbech, Tofte.Opplysninger hentet fra nettet prøver jeg å sjekke mot primærkildene. Men Sømna bygdebok synes jeg har god pålitlighet. Bruker en Brønnøy i tittelen på forespørselen vil en som regel få svar fra de som skriver Brønnøy bygdebok. https://forum.arkivverket.no/topic/120595-35063-nils-nilsen-wals%C3%B8e/	Familie: Lensmann Niels Nielsen Walsøe / Madame Margrethe Larsdatter Bech (F25)
15	Lunde B.Nr.1 ANDERS HENRICHSEN (1772-1809) giftet seg i 1803 med enken Berthe Marie Jonsdatter og kom således inn på gården. Selv var han nok utenbygds fra. De kan ikke sees å ha hatt barn sammen.	Henrichsen Lunde, Anders (I2384)
16	Orusts rikaste Precis som hundratals andra släktforskare har Rolf Berlin bondeledaren Jöns Gullbrandsson i Vräland bland sina anor. – Han var den rikaste på Orust och har en eftersläkt som är helt enorm. Mer eller mindre alla med rötter på Orust härstammar från honom. Fram till 1658 tillhörde Bohuslän de förenade kungarikena Danmark-Norge och under denna tid hade Jöns Gullbrandsson byggt upp sin status och rikedom. Men så kom freden i Roskilde och Bohuslän blev åter svenskt. Gullbrandsson hamnade snart i onåd hos den svenska administrationen efter att ha lett bönderna i protester mot de i deras ögon oskäliga skattekraven från svenske fogden Anders Larsson. Senare försökte fogden få bondeledaren dömd för uppvigling, men misslyckades. Satans bröllopsmusik Mycket tyder på att fogden såg ett tillfälle till revansch när häxprocesserna blossade upp. Det är i alla fall en teori som tas upp i en bok som släktforskaren och lokalhistorikern Folke Almegius skrev om Jöns Gullbrandsson i början på 1980-talet. Snart var Gullbrandsson anklagad för att bland annat ha stått för musiken under Satans bröllop genom att spela med två rävsvansar på en glastrumma. Han sattes i husarrest men dog, sannolikt av sjukdom, innan rättegång. Rolf Berlin har hittat ytterligare två häxerianklagade som sannolikt är hans anor, även om han inte har lyckats verifiera släktskapet hundraprocentigt. Bägge finns nio generationer bort, en på mödernet och en på fädernet. Den ena är en invånare på Käringön vid namn Börta Corneliusdotter, som halshöggs och brändes på bål 1672. Hon hade först nekat till alla anklagelser, men senare, efter att ha utsatts för vattenprov, bekänt att Satan hade haft samlag med henne och att hon hade närvarat vid diaboliska gästabud. Fortsatte att neka Börta Corneliusdotter drog med sig den andra av Rolf Berlins troliga anor, Börta Holländer, i fallet. Hon intygade att denna, också hon hemmahörande på Käringön, hade varit med på gästabuden. Men trots tortyr erkände aldrig Holländer. Hon leddes till avrättningsplatsen i tron att hon skulle möta döden och uppmanades att på sitt yttersta erkänna för att komma till paradiset. Men hon fortsatte att neka. – Då fick hon förmånen att inte bli avrättad, men istället landsförvisad. Vart Börta Holländer sedan tog vägen är osäkert, men möjligtvis flyttade hon till Holland där hennes mans släkt fanns. Publicerad i Släkthistoria 1/2017 Fakta: Häxprocesserna i arkiven I svenska arkiv finns många spår av häxprocesserna. På Landsarkivet i Uppsala, ett av de landsarkiv som täcker områden i Sverige där häxprocesser förekom, finns protokoll och domar från större rättegångar vid tinget i Älvdalen i september 1668 och i Mora i december 1668 (Österdalarne och Gagnefs sockens tingslags häradsrätt, KLHA IV, vol. A I:2), Selebo häradsrätt i juli 1675 (vol. A I a:2) och Åkers häradsrätt i augusti 1676 (vol. A I a:3). I landsarkivets länsstyrelsearkiv finns brevväxling mellan landshövdingen och olika myndigheter rörande häxprocesser. Även domkapitelarkiv och församlingsarkiv på Landsarkivet i Uppsala innehåller spår av processerna. Publicerad i Släkthistoria 1/2017	Gullbrandsson, Jöns (I13724)
17	Skifte avholdt på Redsvolden, Breim, 17.05.1781, etter majorinde Karen Sophie Grønbech med følgende arvinger: 1) Ltn. Wilhelm von Bech, eks. barn 2) Jomfru Christine Bech (gjorde krav på 9 års tjenestelønn ved skiftet), eks. barn 3) Jens Grønbech, fogd over Helgeland, bror 4) Hans Grønbech, død i Nordland, efterlater barn 5) Margrete Kirstine Grønbech, sal. Prost NagelSollied antyder (spm.tegn bak) at ektemann til Karen Sophie Grønbech kan være Adam Bech (1694-1772), født i Elverum, døde i Gloppen. Kilder: Personalhistorisk tidsskrift 3-I og 3-II, artikler av E. A. Thomle. Bergens stifts biskoper og prester, v. Lampe. Askvoll bygdebok - Folket - II, Abraham Loftheim, 1971.	Christensen Grønbech, Hans (I14144)
18	Ole bodde i Fredrikstad da de giftet seg. Den første tiden etter vielsen var de inderster på Årum. Deretter finner vi dem som husmannsfolk på Haugen under Visur i 1850 og 1852. I 1855 flyttet de til Ullerøy, så gikk ferden til Skivika, der de oppgis som inderster i 1856. Så var den kort tid i Skjeberg før de flyttet til Kjølbergeiet i 1858, der det ble inngått en husmannskontrakt i 1860 med eieren av hovedbølet på Søndre Kjølberg. I 1863 betegnes imidlertid Ole som arbeider, og i ft 1865 går det fram at han er bruksarbeider og huseier. Adressen er i dag Begbyveien 14 C, Gnr.9, bnr.191, opprinnelig husmannsplass under Søndre Kjølberg. Ole arbeidet på Selbak Bruk, der han var kantskjærer. Juliane Maria beholdt huset en tid etter mannens død. I 1891 er hun oppført som fattigunderstøttet. Også hennes barn hjalp henne. I 1900 hadde sønnen Johan Anton overtatt eiendommen, Juliane bodde da hos datteren Oline Julie på Guldbergsiden. Navnet hennes lever forresten videre i dag, ettersom mange av etterslekten finne oppnavnet Juliansen. I 1865 var han huseier og brugsarbeider (ved Selbakbruket). Han hadde 1 gris og satt en tønne poteter. (etter oddmarthinsen.no)	Eriksen Graalumsplass, Ole (I544)
19	Marie f.1.8.1821-d.28.7.1850, drugned sig selv.	Jensdatter Grønbech, Maria (I14119)
20	John Olsen (1828‑27.8.1894), sønn av bruker nr. 5. Med attest fra sognepresten på at han var eneste arving, fikk han skjøte fra farens dødsbo. G. 1859 m. Hedvig Pedersd. (1836‑24.10.1914). Barn: 1. Elen Maria, f. 1.6.1856 (Hemnesberget ‑91), 2. Peder Lorents, f. 24.10.‑60 (her), 3. Inger Emilie, f. 1.10.‑62 (1 Sandnes pl. Rørvik), 4. Idda Margrethe, f. 6.5.‑65 (Hemnesberget ‑91), 5. Ole Nicolai Myhre, f. 24.11.‑66, 6. Jens Grønbech, f. 1.12.‑69, 7. Johannes Cornelius, f. 6.5.‑72 (her), 8. Else Helena, f. 8.12.‑74, 9. Benjamin Tønder, f. 31.3.‑77, 10. Lorents Christoffer, f. 7.4.‑79, d. 1903. Han var gullsmed.	Olsen Osmo, John (I14100)
21	Anders Vetlesen overtok 1723 sin svigerfars part, se ovf. , og brukte d.å. sammen med sin svoger Anders Olufsen. Han var lagr.m. 1729: AVS me d et anker under. I 1744 bruker Anders Vetlesen og Halvor Andersen hver sin d el av Svanekil (nordre og søndre). De hadde 1754 odel til 1 h. 10 sk. Anders Vetle sen var f. ca. 1693 (kb. defekt), bgr. 7. tr. (13.7) 1755, 62 år. S. av Vetle Jonsen , Store Rød. - Gift 1) Miseric. (5.5) 1715 (trol. skjærtorsdag 18.4) med Pernille, bgr. jud . (22.3) 1733, 52 år 3 mnd. 5 d. gl. Dtr. av Oluf Didriksen Svanekil, se ovf. Hun var g . 1) 1708 m. Jon Olsen Bankerød. Gift 2) 21. tr. (25.10) 1733 (trol. 19.9) med Chr istence, f. 1715, bgr. 14.6.1752. Dtr. av Jon Jonsen Sandø. Gift 3) 4. tr. (15.7 ) 1753 (trol. 9.4) med Ane Jensdtr. Edholmen fra Botne, d. 11.3.1763, 631/2 år. Hun va r g. 1) 1728 m. Erich Pedersen Edholmen og visstnok g. 2) 1748 m. Linnert Erichse n, d. 1750 på Edholmen. Hun m.fl. solgte 1759 en part på noe over 3 sk. til svigers ønn Peder Henrichen Bolt, se nf. - Barn: I 1. Anna dpt. 2. ep. (19.1) 1716, com. 1. g . 1732, gift 1740 m. Peder Henrichsen Bolt, se nf. 2. Ole bgr. 6. tr. (24.7) 1718. 3 . Ingeborg, g. 1741 m. Simon Nielsen Korshavn. 4. Dtr. g.m. Hans Nielsen. Simon og Han s Nielsen ga 1753 avkall for sine hustruers arveparter iflg. sk . 20.4.1733 på Svane kil og solgte samtidig 7 sk. i Svanekil til Peder Henrichsen Bolt. De må formodes å vær e g.m. døtre av Anders Vetlesen i hans 1. ekteskap. Om de var brødre vites ikke, m en Simons bror Jens ble konf. 1740 fra Svanekil og var s.å. fadder for Halvor Ander sen Svanekils barn. Han ble gift til Kjerringholmen, Store Rød. 5. Jacob bgr. 2 9.4.1722, ±lite drengebarn . II 6. Pernille dpt. 10. tr. (29.8) 1734, d. før 1772, g . m. Anders Henrichsen i Tistedal. Deres sønner Anders 9 og Hans 7 år 1777 kvittert e 1786 for morens arv etter besteforeldrene, Jon Jonsen og Olianna Nielsdtr. Sand ø, og for deres avdøde søster (Inger) Marias arv iflg. samme skifter. 7. Mari dpt . septuag. (29.1) 1736, var 1777 i tjeneste hos Mr. Ramshart i Halden. 8. Wetle dpt. re m. (2.3) 1738. Bodde 1763-64 hos sin mors foreldre på Sandø, i Halden 1772, 1777 . 9. Helvig dpt. 18. tr. (16.10) 1740. Bodde 1777 i Halden. G.m. Tosten Helgesen, so ldat, Halden, som 16.12.1778 kvitterte for hennes arv etter besteforeldrene . 10. Dødf. barn bgr. Fest. Mich. (29.9) 1743. 11. Hans dpt. 29.9.1744. Bodde 1763-64 h os sin mors foreldre på Sandø, lever 1777. 12. Margrete dpt. 15. tr. (10.9) 1747 , d. før 1772. 13. Christianna dpt. Vis. Mar. (2.7) 1751, i Halden 1772, 1777. se side 17 H.B.BI.	Vetlesen, Anders (I1241)
22	Giftet seg først med Aksel Kjøniksen fra Vaterland. Senerq-oiftet hun seg med Trygve Johansen. Han var bror til ovennevnte Astrid som var giffTtuv's bror 6scnn. oå ttyttet tit Kjøtbergskogen. Barn: Evelyn og Roald fra første ekteskap.	Johansen, Lilly Anette (I205)
23	Giftet seg med Arthur Christiansen fra Vaterland. De bygde seg også hus på Møllerodden. Borghild bor her idag samrnen med med sin datter Turid og hennes mann Ragnar. Borghild og Arthur fikk barna: Kåre og Turid.	Svendsen, Borghild Juliane (I222)
24	Landsoldat og hjemmeværende 1801.	Johnsen Kjelsås, Jacob (I1069)
25	Nevstein Halldorson g. Ingrid Sigurdsdatter, d. Bøsnes på Ringerike.	Halldorson, Nevstein "Jarl (Earl)" (I11947)
26	Västra Bäckebo	Pehrson, Johan (I1490)
27	"Drängen Anders Olsson fødd uti Tanums församling ömnar at träda i Ächte med Pigan Gunnil Olsdotter i Strömstad. Han läsen i bok ock förstår enfaldigt sina Christendoms stycken. Han har brukat sina salighets medel och upfört sig ärligt och vet jag intet av Hans sida för det tiltänkta äktenskapet. Tanum d. 11. Oct. 1793. G. Brunius."	Olsson, Anders (I2791)
28	"Guttorm Arvesens hus" m/kongelig bevill	Familie: Arve Nielsen Bjørnevågen / Oleane Guttormsdtr. Rød (F48592)
29	"Sprakalegg" means Kicking Legs. He was Jarl (Earl) who was a follower of King Knut (Canute) of Denmark and England.	Sprakalegg Bjørnsson, Torgils (I11968)
30	"Vidfavne" meaning "wide fathom" from Skane. Woden-born king (meaning descendant of Oden/Woden) of Uppsala in Sweden, by conquest. Also King of Lethra in 690. Ivar became the first King of the Ivarska Dynasty of Sweden. He succeeded Olaf Tretelgia (the Tree-Feller) when Olaf fled to Norway. Olaf's father, Ingjald Illråde was conquered by Ivar. Ingjald had perished by burning down his own palace and Ivar took the throne. Then Olaf fled to Norway and started the Yngling dynasty of Norway. Up to this time it is said that Ivar was the greatest of the Swedish Kings. Ivar had a single child, Aud (or Oda in Swedish).	Halvdanson, King of Lethra, Ivar "Vidfavne" (I12703)
31	(jrholmberg): Capitaine des Armes var en underoffiserstittel, normalt var den eldste/høyest rangerte underoffiseren i et kompani. Senere på 1700-tallet ble tittelen omgjort til kommandersersjant.	Olsen Talberg, Anders (I430)
32	(JRHolmberg): Flertallet av offiserene før ca. 1720 var nok utenlandsk fødte, fra et stort antall nasjoner (nederlandske, franske, engelske, skotske bl. a.), men nok mest fra nordtyske stater. Det var egentlig ikke så mange dansker. På den tiden var offisersyrket et internasjonalt yrke. Etter ca. 1720 var de fleste offiserene født i Norge, men som regel var de av de opprinnelig utenlandske offisersslektene. Men det var faktisk norske bondesønner som ble offiserer alt på begynnelsen av 1700-tallet, f.eks. Peder Todderud som ble generalmajor.Underoffiserer som capitaine des armeser derimot, i hvert fall i de nasjonale (ikke gevorbne) avdelingene var oftest norske, gjerne bønder/bondesønner fra det øvre bondeskiktet i en bygd (hva man gjerne kunne kalle 'bygdas beste menn'). Men det var også offiserssønner som ble underoffiserer, temmelig ofte i en 'læretid' før de ble offiserer, men en del ble nok værende det og. Vi kan trykt konkluderer med at Anders var en kjent og velaktet skikkelse i bygda og bar tittelen 'Capitaine des Armes'.	Olsen Talberg, Anders (I430)
33	(Medical):Døde på St. Josef Hospital	Lindeløff, Jenny Marie (I15)
34	(Medical):Se tilknyttede kilder...	Johansdatter Veel, Berthe Maria (I777)
35	(Medical):Se tilknyttede kilder...	Hansen Øgaarden, Johan Severin (I270)
36	(under drengebarn) No. 10. Huusmand Bendt Hansen og Johanne Erichsdtr dødfødt barn begravd under Holm.	Bentsen, NN (I3956)
37	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Eiriksdatter, NN (I11656)
38	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Gunnarsdatter Hvite, NN (I11662)
39	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Gunnarsdatter, NN (I11663)
40	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Guttormsson, NN (I11669)
41	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Havardsdatter, NN (I11729)
42	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Gyrdsdatter, NN (I11749)
43	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Olmodsdatter, NN (I11762)
44	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Gyrdsdatter, NN (I11749)
45	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Olmodsdatter, NN (I11762)
46	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Sigfredsdatter, NN (I11830)
47	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Eysteinsdottir, NN (I11866)
48	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Ranesdatter, NN (I12015)
49	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Vebjørnsdatter, NN (I12035)
50	* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Æthelredsdatter, NN (I12065)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

John Olsen