Notater:
Bakgrunn

Hovedkirke, innviet til St. Olav. Solgt på auksjon 1723 til sorenskriver Janus Colstrup, Ole Hansen Holst og Trond Pedersen Foss. Senere en rekke andelshavere. Kanselliråd Hieronymus Bassøe, som var eier av hele kirkegodset siden 1787, solgte kirkene til major Lund 1797. I 1815 solgtes de 3 kirker m. m. til rittmester Hans Petter Lund og løytnant Peter Chr. Hiorth. 1825 overtok løytnant Hiorth rittmester Lunds part. I 1849 ble de 3 kirkene solgt til Eidsberg kommune.

Kirken ligger på en slette lengst syd i bekkenet omkring Lekumelven, som faller ut i Glomma ca. 2 km vestenfor kirken. Glomma, som går i fosser og stryk fra sydenden av Øyeren, vider seg ut til et langt, smalt vann som er seilbart like til Sarpsborg. Like vest for kirken ligger Lekum gård, hvor det i middelalderen visstnok var hospits. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av torvtekket stenmur med port mot øst, nord og vest. Et gravkapell av tegl er oppført i vestre del. Langs østsiden av kirkegården går veien Mysen-Rakkestad. Nord for kirkegården er det åpen bakke med staller og et gammelt militærdepot.

Den eldste kirken

Den eldste kirken på stedet, som det bare er funnet noen sten fra, ble i 2. halvdel av 1200-årene erstattet av en stor, gotisk kirke med vesttårn. Koret og østre del av skipet ble ombygget 1880—81. Tårnfoten i det gotiske anlegget har i muren en trapp hvor det i vangemuren er brukt en del kvadre. Disse har ant. tilhørt den eldre, romanske kirke. Til dette anlegg hører ant. også en sten som oppbevares på Lekum. Det er en granittkvader (36 X 36 cm) med forsenket kantrand og forsenkete ruter i sjakkbrettmønster. Ved ombyggingen 1880—81 ble en kvader (32 X 34 cm) med samme kantrand innbrakt til Universitetets Oldsaksamling. Innenfor rammen er innhugget runer som er tydet «ODINKAR» (Magnus Olsen, s. 5). Denne innskriften er det eneste minne om navnet Odinkar på norsk grunn, mens det forekommer flere ganger i gammeldansk, og Sophus Bugge spør: «Skulde Odinkar være en dansk-født Stenhugger eller Kirkebygger». Det kan også tenkes at innskriften skal minne om Odinkar den yngre (biskop i Ribe, død 1043) som av Olav den Hellige ble kalt til å misjonere i Viken. (P. Hognestad, A. Taranger m. fl: Daa Noreg var misjonsmark. Bergen 1924. (Bibl. Norv. Sacræ IV, s. 13—14.) På grunn av runenes skrivemåte må innskriften være hugget senere enn midten av 1000-årene (opplysn. v. Aslak Liestøl), og stenen med sjakkbrettmønster antyder at byggverket er oppført under normannisk innflytelse. På sydvestre hjørne av det gotiske tårnet, ca. 8 m over terreng, er innmurt en sten med uthugget menneskehode som ant. har tilhørt dette anlegget. Den romanske kirken har ant. hatt kvaderstensmurer, for det er brukt en del kvadre om igjen i det gotiske bygget, og kvadre fra de revne deler av dette er i 1880—81 brukt dels til sokkel under de nye delene, dels til påmuring på murkronene i skipet.

Det gotiske anleggethar skip som er murt i band med tårnet. Skipet var utvendig ca. 21 m langt, ca. 12,7 m bredt i vest og ca. l m smalere i øst. Koret var ca. 13 m langt og ca. 8,5 m bredt, og hadde sakristi inntil nordmuren (ark. P. Dues plan). Gavlene var murt til mønet, og koret åpnet seg mot skipet med en ca. 4 m bred korbue. På hver side av korbuen var et sidealter. Tårnet og skipet har vestportal, og koret hadde sydportal. Skipet hadde 3 og koret 2 sydvinduer. Dessuten hadde koret et 2-delt østvindu (tegn. av Flintoe og ark. Haeselich), og tårnet har i vest ett opprinnelig vindu.

Tårnet har 2,25—2,50 m tykke murer. Innvendig i østre hjørne har sydmuren en trang åpning inn til trappen som er eneste adkomst til tårnet og loftet over skipet. Åpningen har anslag mot syd. Den rundbuete overdekning skyldes en senere forandring. Fra et repos innenfor åpningen går trappen i rett løp opp mot vest. Vangemurene står upusset og er jevnt murt med gjennomgående skiftegang av bruddsten og noen kvadre. Det er brukt meget skorer, og mørtelen er grov og fast. Trappen er overdekket av store bruddstensblokker og har jevne granitt-trinn som binder inn i vangemuren. I tårnets sydvestre hjørne har trappen en høy, smal lysåpning mot vest. Den har rett overligger, og øverste sten på nordsiden innvendig er av kleber med finhugne flater. Ellers er smygene murt av bruddsten. Fra hjørnet fortsetter trappen i rett løp mot nord til et repos mot øst inn til tårnets 2. etasje. Åpningen mangler anslag og har ikke merker etter dør. Den har rett overligger og rette sider, murt dels av bruddsten, dels av grovhuggen sten. I høyde med bunnen av åpningen har nord- og sydmuren avtrapning som danner opplag for gulvbjelkene. Ca. 2 m over bunnen i åpningen har vest-, nord- og østmuren avtrapning for tårnets opprinnelige 3. etasjes gulvbjelkelag.

Den gotiske kirken brente en gang i middelalderen. I den delen av tårnets østmur som er synlig over skipsloftet er stenene brannskadet, og hjørnene som er mest avskallet, er reparert og avrettet med røde middelaldertegl (9—10 x 14 x 28—30 cm) i grov kalkmørtel. Tårnmurene er brannskadet helt ned til overkant av langmuren i skipet så disse har beholdt sin opprinnelige høyde. Da tårnmurene innvendig ikke viser tegn til brannskade, kan det tyde på at tårnet har hatt murt hvelv. Etter denne brannen er ant. øvre del av tårnmuren forandret. Den må i alle fall ha fortsatt i 3. etasjes fulle høyde, men er revet ned og avrettet ca. 1,50 m over opprinnelig 3. etasjes gulv. På de avrettete murene er så det nye 3. etasjes gulvbjelkelag lagt, og videre opp var tårnet murt «ca. 3 alen med store røde middelalderske teglsten» (N. Nicolaysen, suppl.). Tårnets østmur har ca. 1,60 m over 2. etasjes gulv åpning inn til skipsloftet. Åpningen er ca. 0,75 m bred og 1,30 m høy. Sidene er avrettet med små sten, og overdekningen dannes av en noe tilspisset stikkbue murt delvis av radiært stilte heller. Bunnen er delvis lagt av middelaldertegl. Åpningen er ikke opprinnelig, men er ant. laget etter brannen. Det er mulig at korets nordmur ble murt om i tegl samtidig, for den var ca. l m tykk mens korets øvrige murer var ca. 1,50 m tykke (ark. P. Dues plan). I 1819 omtales også at «Eidsberg kirke . . for det meste er opført af Graasten, naar undtages et stykke af Choret som er opført af Muursteen». Brannen kan ha funnet sted i første del av 1400-årene, for da utloves det flere ganger avlad til dem som hjelper kirken (DN).

I de murene som ble revet 1880—81, ble det funnet 4 middelaldertegl med runeinnskrifter som ble innbrakt til Universitetets Oldsaksamling. På 2 av stenene er runene strøket inn med fingeren på teglens liggside før brenningen. På den ene står «OLAFS», på den andre «TO MIK». Det har åpenbart vært flere innskriftssten innmurt etter hverandre, og O. Rygh antyder en komplettering; «Olafs setto mik» (Magnus Olsen, s. 7-8). De 2 andre stenene har fått runene risset inn i ubrent tilstand med en spiss gjenstand. Den ene har innskriften «TORFYTS» som er genitiv av mannsnavnet Torfinn. På den andre, som ikke er hel, står «ITS». Dessuten ble det funnet en glimmerskifer, ca. 24 x 11 x 7 cm, med uleselig runeinnskrift. Til påmuring på skipets murkroner ble det 1880—81 brukt en del middelaldertegl. Her forekommer noen eksemplarer av 2 store typer profilerte tegl som kan ha tilhørt vindu eller portal, og et par sten med grønnglassert, avrundet endeflate, ant. utvendige listprofiler. Teglprofilene kan også være kommet til kirken fra Lekum, hvor Wilse nevner at han har funnet lignende profilsten i ruinene av hospitset.

Kirkemurene var pusset utvendig og innvendig i 1600-årene. I 1656 ble det innkjøpt brunrødt «til at stryge offuer omkring ved den nørdre Muur» (rentek.). Tårnmuren var sprukket i slutten av 1600-årene, og i 1693 ble det sluttet kontrakt med Erland Muurmester om reparasjon av muren. «Kierchens grund Muurede Taarn paa den Søndre sides hiørne, som ungefahr til Mit paa var sprucken og udsiet, er nedtaget og igien opmuuret dernest er Kirchens Taarn fra øverste til Nederste behørigen udpindet, Kalkslaaet og hvidtnet . . . Taarnets Kierchens og Corets hiørner er med sort afsætning prydet, hvortil er forbrugt sverte . . . ½ tønde øl til samme afsætnings dess bedre bebindelse ...» (kirkestol 1675—1723).

Tårnets vestportal som er godt bevart, er murt av en meget tørr og hård kleber fra forekomster i indre Østfold. Stenen har diagonalhugning over flatene og ca. l—2 cm bred, finhuggen kant. Portalen har utvendig resess og spissbuet overdekning. Ytre spissbue er høy og har vederlagsprofil og dekkprofil som avsluttes med resesser i vederlagshøyde. Den indre buen har vederlag 32 cm lavere, og vederlagsprofilet er forkrøppet inn i åpningen og rett avsluttet i flukt med anslaget. På nordre portalside er innhugget 2 ca. 10 cm høye kors. I resessen står på hver side en ny sylindrisk frisøyle bundet til siden med et båndprofil midt på søyleskaftet. Søylene har sirkulære baser som står på 4-kantete postamenter. Kapitelene dannes av menneskefigurer som bærer en rundstaff under den ytre buen. I en nisje over den indre buen sitter en Olavsfigur av samme sort klebersten. Portalen har innvendig rundbuet overdekning og tønnehvelv.

Skipets vestportal har glattpussete, rette sider og spissbuet overdekning. Den fikk «2 Halfue udschaarne Døre» 1674 (S. A. rentek?) som ble fornyet 1703 (kirkestol). Begge portalene fikk nye dører 1881.

Korets sydportal, som ble revet 1880—81, kjennes ikke i detalj. Kordøren oppbevares angivelig på gården Lislerud.

Vinduet i tårnets vestmur, som er murt av samme sort kleber som vestportalen, er meget høyt (lysmål 50 cm br., 280 cm h.). Det har spissbuet overdekning, og sidene har utvendig staffprofil som fortsetter i buen uten markert vederlag. Korets østvindu var ant. opprinnelig. På Lekum oppbevares 6 sten som kanskje tilhører dette vinduet. Stenene er av samme sort kleber som er brukt i vestportalen. Sålbenken er delt i 3, og 3 sten av midtposten er bevart. Midtposten, sålbenken og vindussidenc er faset utvendig og innvendig og har innvendig glassfals. Skipets og korets sydvinduer ble reparert og forandret adskillig. I 1654 betaltes «Muremesteren for it Stycke Mur at Needbryde, hvor udj 4 Nye Winduer [): ruter] bleff Indsatt» (rentek.). I 1697 heter det: «ladet udbryde Muuren og Større giøre Vinduet udi Choret . .» (kirkestol). Ved besikt. 1724 heter det: «Winduerne i Kierchen over alt udøgtige og for smaae, j steden wil nu i Choret 2de Enchelte winduer . . . Stor Kierchen wil 3 dobbelte Winduer, . . .» (Localia, Eidsberg). Kirken gjennomgikk en større reparasjon 1759, og ved besikt. året etter omtales skipets 3 og korets 2 vinduer (sdftsdir. pk. 26). I 1862 besluttes «Utvidelse, sænkning og Indmuring af Skibets trende Vinduer, samt Indmuring af de tvende nye Vinduer i Korets søndre Væg» (forh. prot.). Skipets 2 vestre vinduer ble utvidet 1880—81, mens de andre vinduene ble revet.

Sakristiet ble oppført 1700 av Abraham Larsen «ved Chorets Nordre sides Muur . . . formedelst Choretz store tranghed, saa Almuen icke beqvemlig udj der is saligheds sager der kunde betiennis, høiligen var fornøden, for hvilcket at op muure saa vel som Chors Muren at brecke oc Døren til Indgangen at Muure» (kirkestol). Sakristiet ble murt av gråsten og portalen av tegl. Det ble avdekket med tegltekket pulttak og fikk himling og gulv. Allerede 1703 var sakristiet seget ut fra koret og måtte repareres, og utover i 1700-årene fulgte forfall og reparasjoner.

Forandringen av kirken 1880—81

Bygningen

Forandringen av kirken 1880—81 var meget omfattende. Koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Resten av skipet ble beholdt som vestre arm i et stort korskirkeanlegg. De nye delene ble murt av moderne tegl. Tverrarmene fikk på østsiden sakristier og på vestsiden trappehus med inngang. Vestre arm ble forhøyet ca. l m, og i høyde med gammel murkrone ble det laget et profilert murbånd som fortsetter på korets langmurer. De nye delene fikk faset sokkel, og alle murene ble glattpusset og fikk strebepilarer med sinktekkete fordakninger. Koret har ett spissbuevindu mot nord og syd og 3 høye spissbueblendinger på østmurens innside. Tverrarmenes gavler har store, gotiserende vinduer. De gamle vinduene i vestre arms sydmur har fått spissbuet overdekning, og 2 vinduer av samme type er innredet i nordmuren. Alle vinduene har jernrammer. Tårnets øvre del, som inntil 1880 var murt av middelaldertegl, ble ommurt, men middelalderteglen er brukt om igjen sammen med moderne tegl. I høyde med gråstensmurkronen er det laget et profilert murbånd, og over denne høyden har tårnets østre og vestre gavler fått store, spissbuete lydåpninger og blendinger. Hjørnene har fialer med spir.

Tårn

Tårnet har hatt sadeltak så langt regnskapene går tilbake. I 1629 ble innlagt «6 Nye spærer och 6 Nye bielker. . . ». Sperrene ble kledd med bordtroer som ble tekket med 26310 spon (rentek.), og hele taket ble tjærebredd. I 1654 ble det brukt 50 bord til «. . . Tuende gauffler paa Taarnit» (rentek.). Gavlene ble tjærebredd. «Biugmester Niels Refoug . . .» tok 1678 av «. . . ded gamle Spaan tag paa dend søndre side ofuer Taarnet som war gandsche forrodned saa vel som oc alt Trouget der under, dernest ded gandsche Sperverck ofuer Bemellte Taarn at drifue til rette som meged waar gifuen sig fra sin Sted. Saa oc forbedret samme Sperverck med 4re Kobbel nüe Sperre, i steden for de forraadnede oc de samme saa uel som Spervercked huor fornøden giordis vell oc sterck med stifuer oc Kryds-Baand befestet, med drifbommer oc støtter, Noch igien oplagt oc paaslaaed Trouget oc gaufflerne med 4re stercke nye Hugne vindscheer, oc møned med Huf forsiuned ... 3 tønder tiere . . at raabrede samme tag, vendscheer oc Hufuer med ..... Ladet giøre l nye smuck sterck, oc wel udarbeüded Jern Spier til Taarned med en nye fløy paa af Kober oc forgylt . . .» (bispeark, pk. 58). Tårntaket var dårlig 1720 (pk. 59) og ble ant. reparert i årene etter. I 1800-årene var taket tekket med røde tegl og hadde halvvalm mot øst og vest. Gavlene var murt opp under valmen. Midt på taket satt en liten, 4-kantet takrytter med høy, spiss hjelm, og taket hadde en liten ark mot syd. Ved forandringen 1880—81 ble gavlene murt om med steil stigning helt til mønet, og sadeltaket fikk ny takstol med 2 sett hanebjelker og ble tekket med skifer. Taket bærer 8-kantet takrytter med høy, kobberkledd hjelm.

Tak

Taket over skip og kor ble reparert i 1620-årene (rentek.). Det ble lagt inn en del nye murremmer. Bordtroet ble skiftet ut med ny bordkledning som ble tekke dels med nye, tjærebredde spon, dels med gammelt bly. Sperreverket ble reparert i 1650-årene (rentek. 1654). Senere ble takene stadig reparert med bly og spon. I 1688 var skipstaket lekket med spon og kortaket med bly. Takstolen var dårlig, og året etter ble det sluttet «Contract oc foreening med Mathias Andersen Tømmermand anl. een deel Bielcher oc fodstøckers indleggelse Under Eidsberg Kirches Tag, saa oc sperverchets forferdigelse» (bispeark, pk. 58). I 1693 ble blyet på kortaket lagt om av «Peiter snekludt Blüetecker i Christiania» (bispeark. pk. 58), og samtidig ble «. . . trouvet under det gamle Blyetag aftaget oc igien af nye Bord giort oc forfærdiget» (kirkestol). I 1720 var Sperreverket dårlig, blytekningen over koret morken og spontekningen over skipet råtten. Det ble sluttet kontrakt med «Niels Olsen Onsager Tømmermand» 1720 om nytt sperreverk på skip og kor. Den nye takstolen fikk bordkledning og ble tekket med tegl (bispeark, pk. 59) som den beholdt inntil 1880. Da fikk kirken ny takstol og ble tekket med skifer.

Himling

Himlingen ble reparert flere ganger i 1600-årene. Ved besikt. 1720 heter det: «Udi Choret vil it nyt Loft Leggis, huor til vil medgaa 8te tylter Bord, for Tylter i Sneckerløn at Høfle, pløye og Klæde under Bielckerne saaledis som Loftet forhen har været ...» I 1724: «Lofftet under Choret Befantes wære ferdig før Kirchen Blev solt, mens Lofftet under stor Kiercken endnu ufærdig» (Localia Eidsberg). Ved forandringen 1880—81 ble himlingen av smale faspanel lagt over saksesperrene.

Gulv

Gulvet ble reparert med 6 bjelker 1622 (rentek.). I 1688 var gulvet dårlig (bispeark, prot. 34) og 1703 ble «. . . Optaget een stoer Deell af Kierche Gulfvet, som war gandsche forraadnet, og lagt nyt tilfar der under. Samt nyt gulf . .» (kirkestol). Gulvet ble fornyet 1841 (prostevisitasprot.). Ved forandringen i 1880—81 ble gulvet hevet for å skaffe lufting under. Bunnen i døren inn til trappen i tårnets sydmur ligger nå ca. 25 cm under gulvet i tårnet.

Stenskulptur

Olavsfigur av kleber over vestportalen. Figuren er intakt, bortsett fra at attributtet i høyre hånd mangler. Venstre hånd har holdt i kappebåndet. Figuren sitter over en konsoll med due som tidligere har holdt et dyr i nebbet. En parallell til figuren finnes i Skee kirke i Båhuslen, med et Mariabilde utført av den samme stenhugger. (Göteborgs och Bohusläns förnminnesforenings tidsskr. 1949—50, Gøteborg 1950). Arbeidene skriver seg fra 2. halvd. av 1200-årene, det samme gjelder konsollfigurene på hver side av portalen.

Tympanonfragment fra gården Skjør. Kan muligens være fra den eldste kirken i Eidsberg; granittrelieff med kors under halvsirkel, utenfor halvsirkelen en hjort med kors mellom hornene, symbolet på St. Eustacius eller St. Hubertus (årsb. 1949). (Borgarsyssel museum.)