Rasmus Stensen fikk bygselseddel på denne tredjeparten av Trosterud i 1759. Rasmus hadde trolig brukt denne delen i flere år før han fikk bygselseddel. Rasmus Stensen f. ca. 1703 på Trosterud d. 1782 Far Sten Knutsen Trosterud Gift i 1728 med Anne Eriksdatter Tårnby
Barn:
1. Jøran f. 1732, gift med Nils Andersen, bodde på Trosterud i 1777
2. Et barn f. 1735
3. Marte, gift med Gullik Hemmingsen på Ulfsby i Rødenes
4. Kari f. 1738
5. Kristen f. 1738 d. 1740
6. Kristen f. 1742, brukte Trosterud
7. Berte ca. 1745 d. 1777
8. Gudmund f. 1747 d. før 1771
9. Sten f. 1746 d. før 1771
10. Siri f. 1749 d. før 1771
Det ble skiftet etter Rasmus og Anne i 1771, «da de begge som gamle og skrøpelige folk» ikke lenger klarte å befatte seg med noe gårdsbruk. De ønsket derfor å inngi seg til en av barna og oppgi boet til kreditorers betaling, og deretter dele resten mellom barn og arvinger.
Husdyr 2 kviger, 1 sort geit, to hvite og en liten blå. 1 liten bukk og en liten vær.
Av gårdsredskapene kan nevnes en gammel plog, et plogjern, ei harv, ei kjerre med beslåtte hjul, to gamle høysleder, en gammel vedslede, en gammel ferdingsslede, to møkksleder og en gammel slipestein med jernvind.
Videre kan nevnes et malt roskap med lås og et malt framskap med lås og en tredjepart i en gammel bekkekvern. Boet hadde også til gode 2 rdl hos Ole Halvorsen Rommenäs i Sverige, og boets samlede inntekt var vel 33 rdl.
Boets gjeld
Anders Pedersen Bøhn i Sverige 1 rdl 3 ort Brynild Nes 2 rdl 1 ort
Even Johannesen Nes 20 skilling
Johannes Johannesen 1 ort 4 skilling
Anne Sundsrud 3 ort
Anders Jonsen Svendsby i Sverige 1 rdl
Anders Bentsen Joskov i Sverige 1 rdl 8 skilling
Nils Nilsen Rommenäs i Sverige 4 rdl 16 skilling
Rasmus fortalte også at han hadde gitt hver av sine barn ei ku, en sau og ei geit i hjemmegifte. Dette ble verdsatt til 4 rdl 1 ort 16 skilling. De to ugifte døtrene Kari og Berte skulle nå få samme sum av boet. Når skifteomkostningene til fogd, sorenskriver, vurderingsmenn og lensmann var dekket, ble det bare 4 rdl 3 ort og 4 skilling til deling mellom arvingene.
Rasmus foreslo at de to ugifte døtrene skulle dele dette, siden han hadde bekostet bryllup til sine gifte barn. De andre arvingene samtykket i dette. Dattera Berte døde ugift i 1777, og det ble skiftet etter henne samme år. Hun etterlot seg sin foreldrearv på 6 rdl 3 ort og 6 skilling, og hennes gangklær ble taksert til 1 rdl 68 Trosterud 2 ort 12 skilling. Vi hører nå at broren Kristen og svoger Nils Andersen hadde «utlagt til hennes underholdning i en langvarig svaghed», og betalt for hennes begravelse 9 rdl 20 skilling etter regning. De fikk derfor hennes «efterlatenskaper», og det ble intet å arve for de andre søsknene
Sønnen Kristen Rasmussen bodde her til han døde i 1786, og han brukte trolig denne parten av Trosterud.
Kristen Rasmussen f. 1742 på Trosterud d. 1786. Gift med Mari Halvorsdatter d. 1785.
Barn:
1. Ingeborg f. 1771
2. Anne f. 1773 d. 1777
3. Halvor f. 1776 d. før 1785
4. Rasmus f. 1776 d. 1777
5. Berte f. 1778
6. Erik f. 1782
Mari Halvorsdatter døde i 1785, og skifteregistrering ble foretatt på Trosterud 17. november. Boets inntekt var vel 21 rdl. Husdyr 1 rød hest, 1 rødsidet ku, 1 rød og hvit ku, 1 kvige, 2 voksne sauer, 2 lam, 2 voksne geiter og 2 geitunger
Kristen opplyste at han skyldte sine landherrer i Fredrikshald Thomas Stang og Niels Tank «en temmelig del og meget mer enn hans forestående ringe bo formår å betale». Hvor stor denne summen var, visste han ikke. Men han var sikker på at landherrene ville gi ham henstand inntil han med arbeid eller på annen måte kunne gjøre opp for seg. Boet hadde ikke annen gjeld, og da skifteomkostningene var trukket fra, kunne vel 18 riksdaler overføres til Tank og Stang i Fredrikshald. Men de hadde mer til gode, så skifteretten bestemte derfor at det ikke ble noe til de umyndige arvingene.
Det ble skiftet etter enkemann Kristen Rasmussen 17. desember 1787. Løsøret ble solgt på auksjon for 130 rdl. Vi hører at Rasmus Andersen på Rommenäs, som var Kristens svoger, skyldte boet 2 rdl 2 ort 8 skilling. Rasmus tilsto at dette var riktig. Men Rasmus la samtidig fram en regning fra 1756 på et lerretslaken, en lerretsskjorte, spiker og arbeidslønn, og penger utlagt ved tingsretten i Sverige for en prosess «i henseende hans søsken»
Videre forteller Rasmus at han hadde tatt til seg den umyndige sønnen Erik Kristensen, og at han ville beholde ham «inntil han oppnår den alder og ferdighet at han kan fortjene sitt brød». Rasmus ble enig med skifteforvalteren at han skulle ha 15 rdl av boet.
Nils Andersen Ramberg fortalte skiftretten at han hadde tatt til seg den yngste datter Berte Kristensdatter, som han ville beholde til oppfostring og oppdragelse inntil hun oppnådde den aldrer at hun kunne fortjene sitt brød. For dette ble Nils tillagt 15 rdl.
Eldste datter Ingeborg hadde bodd hos Gulbrand Flaten. Hun var såvidt til års at hun kunne fortjene sitt brød, slik at Gulbrand Flaten bare fikk 2 rdl, mens Ingeborg selv fikk 13 rdl, slik at hun fikk samme sum som sine søsken.
Det var også flere andre som hadde krav overfor boet:
Anne Halvordatter, Høgboda i Sverige 2 ort 14 skilling
Kari Jerpset 4 rdl
Jon Rommenes 12 skilling
Sogneprest Sommer 3 rdl 2 ort 8 skilling.
Anders Olsen Rommenäs og Nils Andersen forklarte på skifteforvalterens forespørsel at boet ikke hadde noen gjeld til landeierne Tank og Stang. Det var heller ikke kommet noe krav fra dem til boet, og Anders og Nils kunne bekrefte at Stener Torsen, som overtok bruket etter avdøde Kristen, hadde påtatt seg å betale all gjeld, dersom det var noen.
Da skifteomkostningene var betalt, var det vel 48 rdl igjen til deling mellom barna. Sønnen Erik fikk vel 24 rdl, mens Ingeborg og Berte fikk det halve hver. [2]
|