Skriv ut Legg til bokmerke
Kjetil Kalv på Ringnes

Kjetil Kalv på Ringnes[1]

Mann 990 - Ja, ukjent dato
Person ID: I11886   |  Sist endret: 8 Jul 2017
   Has no ancestors but 3 descendants in this family tree.

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF
Date/Place spacing for
  • Navn Kjetil Kalv på Ringnes
    Slektskapwith Erik Holmberg
    Fødsel
    ansl 990
    Stange, Hedmark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Død
    Ja, ukjent dato
  • Familie

    Famile ID: F167516 Gruppeskjema  |  Familiediagram  |  Sist endret: 7 Jul 2017  
    Kone Gunhild Sigurdsdatter (ID:I11885)
    f. ansl 992, Ringerike, Buskerud, NorwayFinn alle personer med hendelser på dette stedet
    d. Ja, ukjent dato
    Barn 
      1. MannGuttorm Gunnhildsson (ID:I11884)
    f. ansl 1000, Stange, Hedmark, NorwayFinn alle personer med hendelser på dette stedet
    d. Ja, ukjent dato  [Far: fødsel]  [Mor: fødsel]
      2. MannFinn Fegin Gunnhildsson (ID:I11883)
    f. ansl 1010, Sola, Jæren, Rogaland, NorwayFinn alle personer med hendelser på dette stedet
    d. Ja, ukjent dato  [Far: fødsel]  [Mor: fødsel]
      3. KvinneSigrid Gunhildsdatter (ID:I11887)
    f. ansl 1016
      d. Ja, ukjent dato  [Far: fødsel]  [Mor: fødsel]
    Date/Place spacing for
    • Ketil Kalv
      (født 995, død 1040) bodde på Ringnes gård i første halvdel av 1000-tallet,[1] og var en nær venn av Olav den hellige.
      Han var gift med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av kongsmor Åsta Gudbrandsdatter og småkongen Sigurd Syr (død 1018). Gunnhild var søster til kong Olav den hellige (995–1030) og halvsøster til Harald 3 Hardråde (1015–66).[2] Det var jo kongen som i praksis giftet halvsøsteren Gunnhild bort til Ketil i 1024. I gave fikk Ketil en 15-roms karv. Da de fem Opplandskongene samlet seg på Ringsaker for å legge opp råd mot kong Olav, som de syntes fór for fort frem, var også Ketil til stede. Han var uenig med de andre, og rodde med sin karv til Eidsvoll, der han møtte kongen. Da kongen fikk høre om Opplandskongenes råd, samlet han hæren og dro til Ringsaker, der han overrasket og fanget småkongene.
      100 meter syd for gårdsplassen på Ringnes, ligger en haug som er kalt Ketilhaugen.
      ------------ [2]
    • Den siste romerikskongen ble landsforvist av kong Olav Haraldsson i 1017.
      Hadde det ikke vært for en sviker av en storbonde på Stange, ville kong Olav aldri blitt særlig hellig, olsok ville aldri ha blitt til, og Nidarosdomen ville aldri ha blitt bygd, rett og slett fordi det ikke ville ha vært noen helgengrav å bygge kirken over.
      En skjebnemorgen i Eidsvoll seinhøstes 1017 reddet norgeshistorien slik vi kjenner den.

      RELIGIONSKRIG
      Hvis høsten for 997 år siden hadde gått slik lokalbefolkningen ønsket, hadde den rødhårede, feite krigerhøvdingen Olav Haraldsson Digre endt sine dager som gudsbespotter og kulturvandal. Verst var det at han nektet godtfolk sine gamle guder og gamle skikker. Bloting skulle være forbudt, og Odin og Tor skulle sulte i hjel til fordel for en Kristus i hvite gevanter som ingen verken hadde sett noe til eller skjønte noe av.

      SADIST
      Kongen på Romerike og de fire andre småkongene i innlandet hadde lovet troskap til den nye rikskongen, men det var før de så hvordan han fôr fram med sin nye gudstro.
      Sett med dagens øyne sto ikke Olav den hellige stort tilbake verken for dagens IS-krigere eller Henry Rinnan.
      - Noen lot han lemlester på hender og føtter eller lot stikke øynene ut på dem, noen lot han henge eller halshogge, og han lot ingen være ustraffet som ikke ville tjene Gud, forteller Snorre.

      OPPRØR
      - Da han kom opp på Romerike, hadde han tre hundre våpenføre menn. Han merket snart at det ble dårligere med kristendommen dess lenger han kom opp i landet. Men han holdt fram på samme måte og omvendte hele folket til den rette tro, og ga straffer til dem som ikke ville lyde hans bud, forteller Snorre.
      Da gjorde romerikingene opprør. Den lokale småkongen dro til Hedmark der fem nabo-småkonger møttes i Ringsaker. Der ville de samle 1.500 mann og bli kvitt rikskongen.

      SVIKEREN
      De lokale stormennene, deriblant Kjetil Kalv som bodde på Ringnes i Stange, ble kalt til småkongene. Stormennene skulle sørg for soldater. Men Kjetil gjorde ikke som småkongene befalte. Han rodde i stedet sørover Mjøsa om natta med 40 mann. De gikk i land på Minnesund der han satt 20 mann til å passe båtene. Så dro resten videre for å varsle kongen som da var på storgården Eid der Eidsvoll kirke nå står.
      En kan saktens spørre hvorfor Kjetil ikke seilte nedover Minnestryken og helt inn i Holsevja der Eidsvoll stasjon nå ligger, men det gir ikke Snorre noe svar på.

      KIRKEN
      Kjetil Kalv og hans 20 soldater labbet i mørket sørover landevegen mot Eidsvoll med skjold, spyd, pil og bue.
      - Kjetil kom dit (til Eid) da kongen gikk fra ottesang, forteller Snorre.
      Da kongen fikk høre om opprøret, sendte han soldatene sine ut i området for å skaffe hester. Andre ble sendt på leting etter robåter oppover langs Vorma og i Mjøsa.
      - Etterpå gikk han i kirken og lot synge messe for seg, forteller Snorre.
      Det er første gang kirken i Eidsvoll er nevnt.

      LANDSFORVIST
      Kong Olav dro så til Ringsaker der han slett ikke var ventet. Alle fem småkongene ble tatt til fange. Én av dem ble blindet, en fikk tunga skåret ut. Romeriks-kongen, den ene Hedmarks-kongen og kongen på Hadeland ble landsforvist.
      - Nå var Olav den eneste som hadde kongsnavn i Norge, forteller Snorre.
      Fra "Den siste romerikskongen"
      EIDSVOLL. Øvre Romerike i sagatida, del 4.
      Av Jan Arne Sandholtbråten
      ------------
  • Kildereferanser

  • Kilder (Log in)  Kilder (Log in)


    Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

    Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.