Holmberg & Spydevold Slektsider
Magnus VI Håkonsson Lagabøte[1]
1238 - 1280 (Alder 42)
Person ID: I11005 | Sist endret: 22 Jun 2017
Has more than 100 ancestors and more than 100 descendants in this family tree.
1210 - 1270 (Alder 60)
-
Navn Magnus VI Håkonsson Lagabøte Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel 1 Mai 1238Tønsberg, Vestfold, Norge
Død 9 Mai 1280Bergen, Hordaland
Gravlagt 9 Mai 1280Bergen Cathedral, Bergen, Norway
-
Foreldre
Far Kong Håkon IV Håkonsson (ID:I11049) (Alder 59)
f. Apr 1204, Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
d. 16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene (Alder 59)Mor Margaretha Skulesdotter (ID:I11189) (Alder 60)
f. 1210, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
d. 1270, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 60) -
Familie
Kone Ingeborg Eriksdatter (ID:I10928) (Alder 43)
f. 1244, København, Sjelland, Denmark
d. 24 Mar 1287, Bergen, Hordaland (Alder 43)Ekteskap 11 Sep 1261Bergen, Hordaland
Barn 1. Erik Magnusson (ID:I11090) (Alder 31)
f. 1268, Bergen, Hordaland
d. 15 Jul 1299, Tønsberg, Vestfold, Norge (Alder 31)+ 2. Håkon V Magnusson (ID:I10664) (Alder 49)
f. 1270, Tønsberg, Vestfold, Norge
d. 8 Mai 1319, Tønsberg, Vestfold, Norge (Alder 49)
Date/Place spacing for -
Andre Hendelser
Yrke - occu Fra 1263 til 1280– Konge av Norge -
Bilder Magnus VI Håkonsson Lagabøte -
Hendelseskart
Fødsel - 1 Mai 1238 - Tønsberg, Vestfold, Norge 
Ekteskap - 11 Sep 1261 - Bergen, Hordaland Død - 9 Mai 1280 - Bergen, Hordaland 
Gravlagt - 9 Mai 1280 - Bergen Cathedral, Bergen, Norway = Link til Google Earth -
- Navn Magnus Håkonsson
Regjeringstid 1263 – 1280
Født 1. mai 1238
Død 9. mai 1280
Foreldre Håkon Håkonsson
Margrete Skulesdatter
Ektefelle Ingeborg Eriksdatter
Barn
Eirik(1268-1299)
Håkon(1270-1319)
Magnus Lagabøte (Magnus VI Håkonsson) (født 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger.
Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Da den eldre broren Håkon Unge ble konge sammen med sin far under hertug Skules opprør i 1240, ble Magnus hertug. Iflg. Håkon Håkonssons saga var det aktuelt å gi ham et hertugdømme som omfattet 1/3 av landet, men noen endelig avklaring fant aldri sted. Det synes likevel klart at han styrte over Sørvestlandet. Håkon Unge døde i 1257 og Magnus fikk da kongsnavn. Han ble kronet i 1261 og var enekonge fra årsskiftet 1263/64.
Magnus Håkonsson er en av de første norske kongene som satte et tall bak sitt navn. Han kalte seg Magnus den fjerde i latinske dokumenter som Bergenstraktaten fra 1273 og Sættargjerden i Tønsberg fra 1277. Det hadde vært fem Magnus-konger før ham i henhold til kongesagaene, men to av dem var samkonger og førte ikke dynastiet videre. De gamle regnet dem derfor ikke inn i kongerekken.
Kong Håkon la ut på krigstokt mot Skottland sommeren 1263 for å beskytte Sudrøyene (Hebridene og Man) som var en del av Norgesveldet. Felttoget endte uten noen klar avgjørelse, men kong Håkon døde på Orknøyene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge i farens fravær ble det intet brudd i den politiske kontinuiteten. Magnus var en målbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold.
Magnus VI Lagabøte (født Magnus Håkonsson 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var Norges konge fra 1263 til sin død. Han var gift med Ingeborg Eriksdatter som var datter av Erik Plogpenning av Danmark. Deres to sønner Eirik og Håkon V ble begge konge av Norge. Tilnavnet Lagabøte, «Lovforbedreren», fikk han fordi han gav hele Norge en felles lov til erstatning for de eldre landskapslovene.
Han var sønn av Håkon IV Håkonsson og Margrete Skulesdatter. I 1257 ble Magnus medkonge, og i 1261 ble han kronet. Han regjerte sammen med faren frem til 1263, da Håkon IV falt på Orknøyene under et krigstokt.
Tilnavnet ‘Lagabøte’, det vil si ‘Lovforbedreren’, fikk han fordi han ‘bøtet’ på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt på tingene i årene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble også tillempet for Island og Færøyene.
Reformer
Hirdskråen
I Hirdskråen definerte Magnus adelens, riksembetsmennenes og hirdens privilegier. Lendmenn og skutilsveiner fikk de europeiske titlene baron og ridder.
Landsloven
Landsloven var den første riksdekkende lov i Norden, og den andre i Europa etter Castillas rikslov. Den erstattet de eldre landskapslovene. Loven som erstattet den, Christian IVs Norske Lov, var i all hovedsak en oversettelse av Landsloven til dansk, og det var først med Christian Vs Norske Lov at Landsloven faktisk falt bort.
Byloven
Byloven var en særegen, riksdekkende lov for byene. På grunn av byenes spesielle privilegier var de ikke uten videre underlagt Landsloven.
Sættargjerden
Sættargjerden i Tunsberg var en avtale mellom konge og kirke, som ble inngått i 1277. Kirken fikk sikret sin eiendomsrett, betydelig skattelette og mer omfattende juridiske privilegier. [2]
- Navn Magnus Håkonsson
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.