- Halfdan gained the kingship over Vestfold (830 AD) after his uncle, Olof, who attained it after Gudrød's murder by his wife, Åsa. Halfdan first married Ragnhild, the daughter of Harald Goldenbeard, King of Sogn. Since Harald had no sons, he gave the kingship to his son-in-law, Halfdan. Although he was the first to tax the people, they considered him a fair and wise ruler. His second wife was Ragnhild Sigurdsdatter. Her father, Sigurd Hart, was killed by the berserker Haki, who planned on having her for his wife. But Halfdan sent men to kidnap Ragnhild and her younger brother, while Haki was still recovering from battle wounds. Haki died on the way to take his revenge against Halfdan. He conquered Opplandene and Viken (inner part of Oslofjord). He was also King of Agde and Sogn in Norway from 827-860.
Halfdan's wife, Ragnhild Sigurdsdatter bore the famous Harald Hårfager, the first king of a United Norway. About 860, Halfdan died when he fell through some thin ice on Lake Randsfjorden and drowned.
--------------------
Halvdan Svarte Gudrødsson. Født ca. 820. Død ca. 860. Konge over Agder, Vestfold, deler av Oslo området, Romerike, Toten, Land, Hadeland og Sogn. Halvdan Svarte var først gift med Ragnhild Haraldsdatter, datter av Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. Halvdan Svarte og Ragnhild fikk en sønn som ble kalt Harald etter morfaren. Gutten vokste opp hos morfaren kong Harald Gullskjegg. Kong Harald Gullskjegg begynte å dra på årene - og var sønneløs - så han gav hele sitt rike til dattersønnen Harald, og tok ham til konge. Noe senere døde kong Harald Gullskjegg. Den samme vinteren døde også hans datter Ragnhild Haraldsdatter. Våren etter ble den unge kong Harald syk og døde i Sogn - bare 10 år gammel. Halvdan Svarte krevde riket i Sogn etter sin sønn, og det ble ingen motstand mot dette. Halvdan Svarte Gudrødsson ble annen gang gift med Ragnhild Sigurdsdatter, datter av kong Sigurd Hjort Helgesson på Ringerike og Tyrne Haraldsdatter.
Straks etter at Gudrød Veidekonge Halvdansson var død fór Åsa med den årsgamle sønnen Halvdan til Agder, og der tok hun styringen over det riket faren hadde hatt. Halvdan ble fostret der, og vokste seg snart stor og sterk. Han fikk tilnavnet "den svarte" fordi han hadde svart hår. Da Halvdan Svarte var 18 år tok han kongedømmet på Agder. Bare noen få år etter reiste han til Vestfold, hvor hans halvbror Olav Geirstadalv Gudrødsson satt som småkonge, og brødrene delte - uten sverdslag - kongedømmet mellom seg. Noen måneder etter forliket med broren samlet kong Halvdan Svarte sammen en stor hærstyrke, for å underlegge seg en større del av Norge. Det første målet var Vingulmark (landet østenfor Oslofjorden), hvor hans far hadde vært konge. Det ble kraftige kamper, men til slutt ble det inngått et forlik, som gjorde slutt på stridighetene. De ble blant annet enige om at Halvdan Svarte skulle ha herredømmet over halvparten av dette landområdet. Etter dette reiste Halvdan Svarte nordover til Romerike, og la dette landområdet under seg. Kongen på Hedmark, Sigtrygg Øysteinsson, samlet nå sammen en hær, som skulle angripe inntrengerne og forsvare Opplandene. Det ble et kraftig slag, som endte med at Agderkongen vant. Hedmarkskongen ble drept under tilbakeflukten av en pil, som traff ham under den venstre armen. Det var i mange år etter dette slaget ufred mellom den nye kongen på Hedmark, Øystein Øysteinsson, og Agderkongen. Snorre Sturlasson forteller om Halvdan Svartes dronning Ragnhild at hun en gang hadde en drøm, hvor hun stod i hagen og tok en torn ut av serken sin. Mens hun holdt tornen i hånden, ble den til en stor kvist. Den ene enden nådde ned til bakken og slo røtter. Den andre enden skjøt høyt opp i luften. Tornen vokste til et tre, som var svært tykt, og så høyt at hun ikke kunne se toppen. Den nederste delen av treet var blodrødt, stammen var fagert hvit, grenene hvite som snøen, med en mengde kvister - og de bredte seg utover hele Norge, og enda videre. Kort tid etter fødte hun en sønn, som fikk navnet Harald. Gutten vokste seg tidlig stor og sterk. Han var vakker å se til, var en idrettsmann - forstandig og vennlig. Hans mor holdt meget om ham, faren noe mindre. Kong Halvdan Svarte pleide aldri å drømme. Da han syntes dette var rart spurte han en mann som het Torleiv den vise hva han skulle gjøre med det. Torleiv rådet kongen til å legge seg til å sove i en grisegård. Kongen gjorde det, og da drømte han at han hadde det vakreste hår en kunne se, som hang i lange lokker. Håret nådde til jorden, noe til midt på leggen, andre til kneet, andre til hoften eller midt på siden eller til halsen, og en del var så små at de såvidt var kommet frem på kronen. Hårlokkene var ulike, men en av dem var større, fagrere og lysere enn de andre. Torleiv den vise tydet denne drømmen til at Halvdan Svarte skulle få et stort avkom, og at hans ætt skulle råde med stor heder, men ikke alle med like stor. Halvdan Svarte Gudrødsson ble ikke gammel. En vårdag skulle han kjøre hjem over isen på Ransfjorden. Han kom fra et gjestebud på Hadeland, og hadde mye folk med seg - hvor de fleste var fulle. Kong Halvdan kom ut på isen, til det stedet hvor kuene fikk vann. Isen var tynn, og han gikk rett i vannet. Folkene hans styrtet til for å hjelpe kongen, men da knakk isen ennå mer. Der druknet kongen - omlag 40 år gammel - og 20 av hans menn.
Halvdan Svarte Gudrødsson var en vennlig og god konge for landet, og hans død fylte folket med stor sorg. De fremste mennene - i de fylkene han hadde rådd over - krevde at liket skulle gravlegges hos dem, fordi de trodde det ville bringe fylket velsignelse og gode år. For at det ikke skulle bli krig om liket ble de enige om å dele den døde kongen i fire deler. Det er derfor gravhauger - kalt Halv-danshauger - etter ham på Stein på Ringerike (ved Steinsfjorden?), Romerike (Raknehaugen i Ullensaker?), Skiringssal (Tjølling) i Vestfold og Helgøya i Mjøsa. Halvdan Svarte Gudrødsson ble en slags godvette i disse fylkene.
Halvdan Svarte tilskrives organiseringen av Eidsivating ved Eidsvoll, samt den loven som skulle gjelde over Opplandene.
800-tallet, norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av GudrødVeidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. H. arvet det nordligeVestfold og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved åkjøre gjennom isen på Randsfjorden. Far til Harald Hårfagre.Tradisjone nom H. er historisk usikker.Egen anmerkning: Kunnskapsforlaget anslår at H. må ha druknet før 850. Det stemmer da ikke at sønnen Harald kan være født ca865, som samme kilde angir. Slaget i Hafrsfjord er antatt å havært ca 872, jmf. feiringen og bautaen ved Hafrsfjord. Haraldmå ha vært vel voksen, så det er trolig at han var født før 850.
|