Holmberg & Spydevold Slektsider
Skule Baardsson på Rein[1, 2]
1189 - 1240 (Alder 51)
Person ID: I11644 | Sist endret: 26 Jul 2017
Has more than 100 ancestors but no descendants in this family tree.
Ca 1150 - -
Navn Skule Baardsson på Rein Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel 1189Rein, Rissa, Sør-Trondelag, Norway
[3]
Død 1240Elgseter Kloster [4]
-
Foreldre
Far Baard Guttormsson på Rein (ID:I11668) (Alder 44)
f. 1150, Rein, Rissa, Sør-Trondelag, Norway
d. 3 Apr 1194, Askøy, Bergen, Hordaland, Norway (Alder 44)Slektskap fødsel Mor Ragnhild Erlingsdatter Kviden (ID:I11658)
f. Ca 1150, Kvinden, Valdres, Oppland, Norway
d. Bergen, Hordaland Slektskap fødsel Ekteskap 1186 [5] -
Date/Place spacing for -
Andre Hendelser
Yrke - occu Duke [3] -
Hendelseskart
Fødsel - 1189 - Rein, Rissa, Sør-Trondelag, Norway 
Død - 1240 - Elgseter Kloster = Link til Google Earth -
- Ble drept.
Skule jarl Bårdsson. Født 1189, død den 24.05.1240, gravlagt i Kristkirken i Nidaros. Han var kong Inge Bårdsson sin halvbror. Skule Bårdsson ble i 1217 utpekt til hirdstyrer, og fikk jarlenavn av halvbroren kong Inge Bårdsson – kort tid før denne døde. Skule jarl Bårdsson gjorde krav på Norges krone, men på Øreting – etter halvbroren kong Inge Bårdssons død – tvang birkebeinerhæren igjennom at Haakon Haakonsson skulle bli tatt til konge. Kannikene i Nidaros – erkebiskopen var fraværende på visitasreise i Hålogaland – var så sterkt i mot dette at de nektet å la St. Olavs skrin bære ut av Kristkirken, til høytiden på Øreting. Den tolvårs gamle Haakon kunne selvsagt ikke overta noen styring av hær eller rike, så Skule jarl Bårdsson vedble å føre styret, og var den egentlige riksstyrer. Han tok også den private arven etter sin avdøde halvbror, kong Inge Bårdsson. På et møte i Bergen kort etter ble det vedtatt at Skule jarl Bårdsson skulle ha tredjedelen av inntektene, både av riket og skattelandene. 1 1223 ble Haakon Haakonsson formelt utropt til konge. Samtidig fikk Skule jarl Bårdsson mindre å si, både som kongens rådgiver og som jarl. Skule jarl Bårdsson skulle nå bare ha det nordenfjeldske som jarledømme, fra og med Sunnmøre. Han krevde selv landet til Sognesjøen og en tredjedel av skattelandene, men fikk ikke stadfestet dette kravet. Seieren for Haakon Haakonsson i 1217 mente mange var av tvilsom karakter – samtiden tvilte på at Haakon Haakonsson var ektefødt. I virkeligheten sto det strid i seks år om hvem som rettmessig skulle være Norges konge, og den endelige avgjørelsen falt først på et stort høvdingemøte i Bergen i 1223. I tiåret som fulgte ble forholdet mellom Skule jarl Bårdsson og kong Haakon Haakonsson meget vanskelig, hvor Skule jarl Bårdssons politiske makt ble ytterligere nedskåret. I 1239 gikk Skule jarl Bårdsson til åpent opprør. Han lot seg hylle til konge på Øreting, og gikk med sin hær mot Oslo. Skule jarl Bårdsson vant en stor seier ved Låka i Nannestad på Romerike, men tapte slaget om Oslo. Skule jarl Bårdsson dro nå nordover til Nidaros igjen. Han ble drept av birkebeinerne etter å ha søkt tilflukt ved Elgeseter kloster. Det var under Skule jarl Bårdssons riksstyre at det for første gang ble snakk på alvor ble snakket om at den norske kongen ville prøve å legge Island under Norges krone, dette hendte i 1220. Ideen kom fra Skule jarl Bårdsson, og møtte derfor skarp motbør fra kongens rådgivere. Skule jarl Bårdsson var gift med Ragnhild Jonsdatter Randaberg. Hun var datter av Jon Torbergsson og hustru Ragnhild Erlingsdatter Randaberg, som var datter av Erling Skakke Krypingeormsson og Kristin kongsdatter Sigurdsdatter. Kristin kongsdatter var datter av kong Sigurd Jorsalfarer Magnusson og dronning Malmfrid. Skule jarl Bårdsson og Ragnhild hadde også en datter ved navn Ragnfrid (Ragnrid) Skulesdatter. Skule jarl Bårdsson ble svigerfar til kong Haakon Haakonsson.
- Ble drept.
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.