Tyra Haraldsdatter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyre eller Tyra Haraldsdatter var ei dansk prinsesse på slutten av 900-tallet, datter av Harald Blåtann av Danmark og en av dennes hustruer (Gunhild, Tove eller Gyritha) og søster til kong Svein Tjugeskjegg. Hun ble dronning av Norge for en kort stund og i henhold til tradisjonen bidro hun til at ektemannen kong Olav Tryggvason døde i år 1000. Deretter forsvinner også Tyra fra historien.
Tyra omtales i en rekke kilder fra middelalderen. Hun hadde som dansk kongedatter og senere norsk dronning en fremtredende posisjon, men særlig fortellingen om Tyra og Olav Tryggvason er sterkt preget av rent litterære motiver. Det er derfor usikkert hva som er den historiske kjernen og hva som bare er ren diktning i fortellingene om Tyra.[1]
Tyra hos Snorre Sturlason
I henhold til Snorre Sturlason ble hun giftet bort til en Burislav av Vendland, det vil si Boleslaus I av Polen, som en del av en dansk-vendisk fredsavtale som også innebar at hennes bror Svein Tjugeskjegg ble gift med Burislavs søster Gunnhild.[2]
Som enke var Tyre hendig å gifte bort for å oppnå politiske fordeler, men i henhold til Snorre var Tyre selv ikke av samme mening: «Dette giftemålet hadde ikke kommet i stand, for Tyre sa tvert nei; hun ville ikke gifte seg med en hedensk mann, som attpåtil var gammel.»[3]
Hun ble uansett sendt av gårde og fikk fosterfaren Ossur Agesson som reisefølge, og for å blidgjøre henne fikk hun de samme eiendommene som Sveins dronning Gunnhild hadde hatt i Vendland, og i tillegg til andre eiendommer. Likevel gråt hun svært og ville nødig reise, men havnet i Vendland og ble gift med Burislav. «Men ettersom hun var hos hedenske mennesker, ville hun verken ta imot mat eller drikke av dem, og slik gikk det i sju dager.»[4]
Etter å ha sultestreiket flyktet hun sammen med Ossur. De unngikk Danmark og dro i skjul helt til Norge. Her oppsøkte de kong Olav Tryggvason. Ifølge Snorre: «han tok godt imot dem, og de var der og hadde det godt. Tyre fortalte kongen alt om den vanskelige stillingen hun var kommet i, bad ham om råd og hjelp, og om fred i hans rike. Tyre talte godt for seg, og kongen likte godt det hun sa, han så det var ei vakker kvinne, og så falt det ham inn at dette måtte være et godt gifte. Han vendte samtalen inn på dette, og spurte om hun ville gifte seg med ham.»[5]
Tyre fikk innyndet seg hos kong Olav Tryggvason og ble gift med ham. For norskekongen var det dynastiske fordeler å bli slekt med danskekongen, selv om Svein Tjugeskjegg stilte seg svært uvillig til dette ekteskapet, først ettersom det brøt hans fredsavtale med Vendland og for det andre ettersom han var ingen venn av norskekongen. Straks Olav og Tyre er gift begynner hun å syte og klage, og kaller ham feig for ikke å hendte medgiften hennes fra Vendland. Gift med Burislav ville hun ikke være, men medgiften vil hun likevel ha. Kong Olav blir rasende og uttaler de fatale ordene:
«Aldri skal vel jeg være redd for broren din, kong Svein. Og om vi to møtes, da skal han vike!»[6]
I henhold til Snore var Tyras egging grunnen til at Olav deltok i slaget ved Svolder mot blant annet Tyras bror Svein. Olav falt i slaget, og deretter forsvinner også Tyra ut av historien. Vi vet ingenting om hennes skjebne siden. Det er heller ikke kjent om hun hadde barn.
Tyra i andre kilder
Den eldste kilden som omtaler Tyra, er Adam av Bremens kirkehistorie fra ca. 1070. Her står det at Olav Tryggvason fikk den danske kongedatteren Tyra til kone, og at han ble egget av henne til å gå til krig mot danene.[1]
Historia Norvegiæ forteller om ekteskapet til kong Olav og «sororem Sweinonis regis… Tyri» som tidligere hadde vært trolovet til «dux quidam de Sclauia».[7]
I henhold til Gesta Danorum var Tyra tidligere gift med Styrbjørn Sterke av Sverige, sønn av Olav Bjørnsson, bror av kong Erik Seiersæl av Sverige. Styrbjørn Sterke nevnes i et islandsk skaldekvad, men hans eksistens er ikke historisk belagt i andre kilder. Etter tradisjonen var Styrbjørn høvding av Jomsborg som beseiret den danske kongen Harald Blåtann i et slag og deretter fikk ekte hans datter Tyra, deretter utfordret han svenskekongen, men faller i slaget ved Fyrisvall ved Uppsala.[8]
Referanser
1. a b Krag, Claus. (2009, 13. februar). Tyra Haraldsdatter. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 4. februar 2017.
2. Olav Tryggvasons saga, kap. 34
3. Olav Tryggvasons saga, kap. 92
4. Olav Tryggvasons saga, kap. 92
5. Olav Tryggvasons saga, kap. 92
6. Olav Tryggvasons saga, kap. 92
7. Historia Norvegiæ, norsk oversettelse (Aschehoug 1990), s. 34-35
8. Gesta danorum, tiende bok: Harald Blåtann [1]
|