Holmberg & Spydevold Slektsider
Skofte Ogmundsson Giske[1, 2]
1040 - 1103 (Alder 63)
Person ID: I11691 | Sist endret: 1 Aug 2017
Has more than 100 ancestors and 79 descendants in this family tree.
-
Navn Skofte Ogmundsson Giske Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel 1040Giske, Møre Og Romsdal, Norge
[3]
Død 1103Rome, Italy
-
Foreldre
Far Ogmund Torbergsson Giske (ID:I3842) (Alder 59)
f. Ca 990, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. Før 1050, Giske, Møre Og Romsdal, Norge (Alder 59)Slektskap fødsel Mor Ålov Tordsdatter (ID:I11708)
f. Ca 1025
d. Ja, ukjent datoSlektskap fødsel -
Familie 1
Kone 1 Gudrun Tordsdatter (ID:I11709)
f. Ca 1029, Foleson, Norway
d. Rome, Italy Ekteskap Norge
Barn 1. Ogmund Skoftesson Giske (ID:I11736)
d. 1103, Sicily, Italy [Far: fødsel] [Mor: fødsel]2. Finn Skoftesson Giske (ID:I11738)
d. 1103, Sicily, Italy [Far: fødsel] [Mor: fødsel]3. Tord Skoftesson Giske (ID:I11737)
d. 1103, Sicily, Italy [Far: fødsel] [Mor: fødsel]+ 4. 
Tora Skoftesdatter Giske (ID:I11704)
f. Ca 1090, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. Rein, Rissa, Sør-Trondelag, Norway [Far: fødsel] [Mor: fødsel]Familie 2
Kone 2 Ukjent (ID:I514)
d. Ja, ukjent datoBarn + 1. Pål Skoftesson Giske Aure (ID:I11705)
f. Ca 1090, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]+ 2. Benedikt Skoftesson (ID:I11719)
f. ansl 1095, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]+ 3. Ragnhild Skoftesdatter Giske (ID:I11703)
f. 1097, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. Ja, ukjent dato+ 4. Bergljot Ragnhildsdatter (ID:I11722)
f. ansl 1100, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]
Date/Place spacing for -
Hendelseskart
Fødsel - 1040 - Giske, Møre Og Romsdal, Norge 
Død - 1103 - Rome, Italy 
Ekteskap - - Norge = Link til Google Earth -
- Skofte Ogmundsson
Skofte Ogmundson tok over Giske etter at Eystein Orre falt i slaget ved Stamford bridge i 1066. Det at Skofte tok over gården etter onkelen må bety Eystein ikke hadde andre arvinger og at faren Ogmund Torbergsson må ha vært død før dette. I Magnus Berrføtts saga får vi vite mer om Skofte. Han var gift med Gudrun, datter av Tord Foleson. Deres barn var Ågmund, Finn, Tord og Tora. Dette er de eneste barna som nevnes av Snorre, men i Sunnmørsættleggen er det oppført at en Pål Skoftesson. Det er og dette navnet som herrene til Giske ofte tar etter at Skofte dør 1103.
Det som for ettertiden gjorde Skofte mest kjent var at han var den første normann som seilte gjennom Gibraltarstredet. Etter å ha blitt uvenn med kong Magnus Berrføtt om en arv, drar han med 5 skip fra landet i 1102. Reisen går til Flandern, Frankrike og videre gjennom Gibraltarstredet til Roma. Med han på denne reisen var alle hans sønner og de døde alle på denne reisen. Skofte døde i Roma mens Tord var den av sønnene som levde lengst og døde på Sicilia.
Etterkommere med Gudrun Tordsdatter:
1 Ogmund Skoftesson
2 Finn Skoftesson
3 Tord Skoftesson
4 Tora skoftesdatter Gift med Åsolv Skulesson
4.1 Guttorm Åsolvsson
4.2 Sigrid Åsolvsdatter
Etterkommer med ukjent:
5 Pål Skoftesson Gift med Sigrid Torkjellsdatter Fugl
5.1 Sigrid Pålsdatter
5.2 Ingeborg Pålsdatter
5.3 Nikolas Pålsson Kuvung
Kilder:
Norsk Bibliografisk Leksikon
Norske slott og herregårder [4] - Lendmann. Foreldre: Ogmund Torbergsson; morens navn er ikke kjent. Gift med Gudrun Tordsdatter, datter av Olav den helliges merkesmann Tord Folesson. Sønnesønn av Torberg Arnesson (død ca. 1050); muligens dattersønns sønn av Erling Skjalgsson (død 1027); grandnevø (brorsønns sønn) av Kalv Arnesson (død ca. 1051) og Finn Arnesson (død ca. 1065); fetter av kong Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093); far til Ragnhild Skoftesdatter; morfar til Gregorius Dagsson (død 1161); farfars morfar til Skule Bårdsson (død 1240).
Skofte hørte til en av de aller fremste ættene i landet, Arnmødlingene eller Arnungene, som hadde storgården Giske på Sunnmøre som sitt hovedsete. Farfaren var Torberg Arneson, som var gift med Erling Skjalgssons datter Ragnhild (det er likevel usikkert om hun var Skoftes farmor). Skoftes faster Tora var Harald Hardrådes frille i et fast forhold og mor til kongens barn. Gjennom dette var Skofte søskenbarn til kong Olav Kyrre.
Den nære forbindelsen til kongehuset gjorde det naturlig for forfatterne av kongesagaene i det minste å nevne Skofte, selv om de ellers ikke hadde mye å fortelle om ham. Han hadde tittel av lendmann, en stilling som både innebar en nær tilknytning til kongen og posisjon som lokal stormann på Nordvestlandet.
Skofte var antakelig noen år eldre enn Olav Kyrre, men er ikke omtalt i forbindelse med Olavs langvarige regjering. Det skyldes nok først og fremst at kongesagaene har svært lite å fortelle om Olav, siden kongedømmet hans var så fredelig og udramatisk. Sønnen og etterfølgeren Magnus Berrføtt drog derimot på flere krigstog de ti årene han var konge, så vel til Skottland og Irland som inn på svensk område. I slike forbindelser var lendmennene viktige, og Skofte og sønnene hans er i de fleste sagaene tatt med i oppregningen av hvilke stormenn som var med kongen. Men noe ut over det at navnene er nevnt, står ikke.
Bare Snorre forteller om en bitter konflikt som utviklet seg 1101 mellom kong Magnus på den ene siden og Skofte og sønnene hans på den andre. Uenigheten dreide seg om en arv Skofte hadde mottatt, og som kongen gjorde krav på. Magnus viste seg helt ubøyelig i denne konflikten – også etter at Finn, Skoftes sønn, hadde bedt kongen om å gi etter. Det skinner igjennom hos Snorre at dette var så mye mer kritikkverdig som Finn året før hadde reddet kongens liv under et tilbaketog i Sverige, med stor fare for sitt eget liv.
Som følge av konflikten erklærte Skofte seg løst fra kongens tjeneste. Sammen med sønnene Finn, Ogmund og Tord forlot han landet høsten 1102, for i Det hellige land å slutte seg til korstoget der. Dette er de første norske korsfarerne vi vet om. De overvintret i Flandern og seilte sommeren 1103 inn i Middelhavet. Skofte ble imidlertid syk og døde i Roma. Snorre sier at også sønnene hans døde på denne ferden, og at de andre som var med, så kom tilbake til Norge senhøstes 1103 – “noen fra Jerusalem, andre fra Miklagard” (Konstantinopel).
Snorre hadde som sagt ingen skriftlige forelegg for denne beretningen, og hele konflikten er sett i et sterkt kongekritisk perspektiv. Det er grunn til å tro at Snorre bygde på muntlig tradisjon, som han ble kjent med under besøk i Norge. En rimelig gjetning er at hjemmelsmannen var Snorres venn, hertug Skule; Skules farfar var dattersønn av Skofte. Dette betyr i så fall at Snorre gjenforteller det som ble fortalt i Giskeætten. Skoftes yngste sønn Pål overtok Giske etter faren.
Kilder og litteratur
HKr.
NFH, bd. 2, 1855
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
- Skofte Ogmundsson
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.