Søk | Avansert søk | Søk familier | Søk nettsted

Fornavn:   Etternavn:   ID:  

Hærland kirke , Eidsberg , Østfold

Notater:
Hærland kirke



Bakgrunn

Anneks til Eidsberg, ligger ½ mils vei øst for Mysen på sydsiden av riksveien til Sverige. Kirken, som har fri beliggenhet på gården Revhaugs grunn, er den tredje kirkebygning på dette sted. Herlands eldste kirke, en stavkirke, innviet til Sta. Margareta, sto på gården Herlands grunn.



Stavkirken kjennes bare gjennom bevarte regnskaper. Den hadde skip med smalere og lavere kor i øst og fikk 1627 tømret våpenhus i vest. Skip, kor og våpenhus hadde spontekkete sadeltak. Skipstaket bar en liten takrytter med spontekket sadeltak og bordkledde vegger. Koret hadde sydportal og skipet vestportal (rentek. pk. 19, 1683). Skip og kor hadde hver et sydvindu (rentek. 1629, 1660). Ved besikt. 1675 heter det: «Kierchen och sanghus er bygt med Stolper, Och Kled Inden med Hugen Boer, Uden til er den Syed med Saug Boer, . .» (bispeark. prot. 33). Stavkonstruksjonens veggtiler er her oppfattet som en indre kledning av hugne bord. Den ytre kledning av sagbord, som jevnlig ble reparert og tjærebredd, er ikke opprinnelig. Svillene ble reparert 1620, og det ble lagt «. . . Laftt sten under kierkenn, som svillene er Lagt paa . .» (rentek.). I 1664 ble igjen «. . . Kirchen opweijet, efftersom den stod paa hæld och vilde falde omb, sampt med Bindingsverck baade Kiercken och Vaabenhusset alt igiemell, med Fodstøcker i Kierchen som boerene (?) er fest neden udj» (rentek. pk. 16). Som et siste forsøk på å få det falleferdige byggverk til å stå ble det 1694 . . . oppsatt «4 nye lange Støtter Imod Kiercken, som paa den Nordre Siide Vilde Nedste, En paa hvert Hiørne. . .» (kirkestol). Men 1700 ble det bestemt at «. . den gamle paa fald staaende Herlands Annex-Kirche, som er en liden .gammel Træ-Reyseverchs Kirche, der med støtter paa den Nordre side alleniste opholdes, og for mange Aar siden Været Kiendt udøcktig, saa Guds Tieneste nu iche lengere der udj Kand forrættes, at nedtage» (bispeark, pk. 59). Den haugen som kirken sto på er i nyere tid nyttet som grustak, og det er funnet rester av begravelser der (opplyst av Jørgen Dahl). Ved kirken var det en hellig kilde «paa gaarden Himmeriges grund» (nå Haugland og Lund). Kilden kaltes Haugs kilde. (Feilaktig henført til Trømborg kirke i ms. fra 1743 og 1801).



Kirken fra 1701

Bygninngen

Isteden for den nedrevne stavkirken ble det 1701 bygget en ny kirke ca. l km lenger nordøst i bygden på gården Revhaugs grunn. I kontrakten med «Guldbrand Mortensen Berger av Herland Anneks, Tømmer-bygmester» heter det: «en høyt behøvelig Træ-Laffteverks Kirche af got fulkommen Tømmer saaledes at opbygge: Nemblig StorKirchen udj lengden 15 alen og udj bredden ll½ alen, af 23 omkverf. Choret udj lengden 10 alen og udj Bredden 9½ alen, ligeledes af 23 omkverf. Og Endelig et Vaabenhuus eller Taarne-fod for Kirchens Vestre ende, hvorudi Klocherne Kand henge, af 7 alens lengde og 9½ alens bredde, samt 46 omkverf høyt» (bispeark. pk. 59). De angitte mål går igjen på en gruppe kirker i distriktet, og av besikt. 1702 fremgår at kirken ble oppført overensstemmende med kontrakten (kirkestol). Det ble anlagt «. . . Muur Fundamente under ald Kierchen Coret og Tornefoden . . .». Skip, kor og tårnfot ble kledd med bord og tjærebredd, og kirken ble innredet med «. . Gulv, Lofft, Stoelene, Vinduer Carmerne oc Dørene . . .». Gavlene ble laftet opp, og bordtaket ble båret av åser. Bordtakene ble tekket med tjærebredde spon 1706 etter at bordtroene hadde ligget utekket siden oppførelsen (bispearkiv pk. 59). I 1760 var «. . Taarnet, eller den saa kaldte stuppul, tillige med Stoer Kirchen . . . belagt med Rød tag-Steen, og med gode Render og Vind skieder forsynet, men Taget paa Sanghuusset er tægt med Spon . .» (stiftsdir. pk. 25). Tårnet hadde altså tegltekket sadeltak. Samme år omtales sakristiet, som var tekket med tegl, det heter nemlig: «Paa den østre Side af Sacrestiet som er Tægt med Tag Steen . . ». Kirken må ha vært dårlig bygget og vedlikeholdt, for 1777 ble den «. . formedelst Brøstfeldighet ganske nedtagen. .» (Top. Journ. H. 2, s. 67).

Ingen funnet.