Holmberg & Spydevold Slektsider
Roald Engelbregt Gravning Amundsen
1872 - 1928 (Alder 55)
Person ID: I3894 | Sist endret: 18 Des 2017
Has 37 ancestors but no descendants in this family tree.
1837 - 1893 (Alder 56)-
Navn Roald Engelbregt Gravning Amundsen [1] Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel 16 Jul 1872Hvidsten, Borge, Østfold, Norge
[1]
Dåp 1 Sep 1872Borge kirke , Fredrikstad , Østfold [1]
Død18 Jun 1928Bjørnøya, Norge
-
Foreldre
Far Jens Engebreth Amundsen (ID:I3895) (Alder 65)
f. 27 Des 1820, Snekotta, Hvaler, Østfold
d. 15 Aug 1886, Skagerak, Norge (Alder 65)Mor Hanna Henrikke Gustava Sahlquist (ID:I3896) (Alder 56)
f. 16 Feb 1837, Glemmen, Østfold, Norge
d. 9 Sep 1893, Oslo, Norge (Alder 56)Ekteskap15 Mar 1863Sarpsborg, Østfold, Norge
-
Date/Place spacing for -
Hendelseskart
Fødsel - 16 Jul 1872 - Hvidsten, Borge, Østfold, Norge 
Dåp - 1 Sep 1872 - Borge kirke , Fredrikstad , Østfold 
Død - 18 Jun 1928 - Bjørnøya, Norge = Link til Google Earth -
- https://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Amundsen
- https://en.wikipedia.org/wiki/Roald_Amundsen
- https://snl.no/Roald_Amundsen
Roald Amundsen
1872 - 1928
Polfarer, oppdager, forsker og flypionér
Roald Amundsen ble født i Borge ved Sarpsborg. Han begynte å studere medisin, men da begge foreldrene hans døde, avbrøt han studiene tvert for å vie seg til polarforskningen. Hans første ferd gikk som styrmann under Gerlache’s belgiske Antarktis-ekspedisjon i 1897-99.
Første gjennomseiling av Nordvestpassasjen
Sommeren 1903 seilte Amundsen fra Oslo med Gjøa. Ekspedisjonen hadde to mål: Hovedmålet var jordmagnetiske målinger, observasjoner ved den magnetiske nordpol og lokalisering av denne. Det andre målet var å finne Nordvestpassasjen som engelskmennene hadde lett etter i 400 år. Første del av programmet ble gjennomført under et 23-måneders opphold i Gjøahavn på King William Island. Her studerte Amundsen inuitenes levesett, og et stort etnografisk materiale ble samlet inn. Våren 1905 dro Gjøa videre og kom gjennom passasjen i august 1906.
Nordpolekspedisjon blir sørpolekspedisjon
Amundsen begynte opprustning til en ekspedisjon til Nordpolen, men da både Frederick A. Cook og Robert E. Peary hevdet å ha nådd denne i henholdsvis 1908 og 1909, valgte Amundsen i all hemmelighet å legge om sine planer, og ferden gikk sørover til Antarktis i kappløp med Scott mot Sørpolen. Amundsen nådde Sørpolen 14. des. 1911, 5 uker før Scott, som omkom på returen. De vitenskapelige resultater var ikke store, det var erobringen av Sørpolen som var det viktigste målet.
Maudekspedisjonen og vitenskapelig arbeid
I 1918 satte Amundsen endelig kurs for Nordpolen. Ekspedisjonen ble utrustet med apparater for oseanografisk, meteorologisk og jordmagnetisk forskning, og var den største og best utrustede geofysiske polarekspedisjon som til da var utsendt. Maud kom ikke nordover inn i polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer. Etter nødvendige reparasjoner fortsatte ekspedisjonen i enda tre år. Ekspedisjonen nådde således ikke sitt geografiske mål, men de geofysiske data som ble samlet og bearbeidet, først og fremst av H. U. Sverdrup, har gitt Maud-ekspedisjonen ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom alle tider.
Luftpionér
Amundsen hadde tidlig interessert seg for fly som hjelpemiddel i polarforskningen og mente at utforskning av de ukjente områder i Arktis måtte skje ved luftfartøyers hjelp.
Amundsen hadde satset alle sine midler på Maudekspedisjonen og flykjøpene. En amerikansk millionær, Lincoln Ellsworth, ga han økonomisk støtte.
Med to Dornier-Wal flybåter, N 24 og N 25, fløy Amundsen og Ellsworth nordover fra Ny-Ålesund på Svalbard den 21. mai 1925. Neste dag gikk de ned i en isfri renne på 87°44’ N, ett av flyene ble skadet og isen lukket igjen råken. De brukte tre uker på å lage en 500 m lang rullebane og kom seg tilbake til sivilisasjonen.
11. mai 1926 startet luftskipet Norge på sin transpolare flukt over Arktis. Luftskipet var konstruert av ingeniør Umberto Nobile, oberst i det italienske flyvåpen. Luftskipet nådde Nordpolen etter vel 16 timer og landet ved Teller i Alaska den 14. mai etter en flukt på 72 timer. Kursen var lagt tvers gjennom den ennå ukjente del av Arktis og Amundsen kunne dermed fastslå at det ikke fantes noe større landområde der. Den siste store uoppdagede flekken på verdenskartet var fjernet.
Finansielle vanskeligheter, kritikk og ulykke
I Amundsens siste år ble han , tross triumfene, utsatt for kritikk som falt ham tungt for brystet. Han var også i store finansielle vanskeligheter, etter og ha hadde satset alt han eide på ekspedisjonene. Han følte seg isolert fra og sviktet av både familie, venner - inkludert Nobile. Men da Nobiles luftskipsekspedisjon med Italia forulykket nord for Svalbard, meldte Amundsen seg straks til å delta i ettersøkningen. 18. juni 1928 drog han med det franske fly Latham fra Tromsø. Tre timer senere hørtes de siste signaler fra flyet, som antagelig styrtet i havet og de seks om bord omkom.
Amundsens hovedverker er:
Nordvestpassagen (1907), Sydpolen (1912), Nordostpassagen (1921), Gjennem luften til 88 ° nord (1925) og Mitt liv som polarforsker (1927). Sammen med Ellsworth skrev han beretningen om Norge-ferden, Den første flukt over Polhavet (1926).
Litteratur:
Roald Amundsen (Tor Bomann-Larsen)
Roald Amundsen : tidenes polfarer /Susan Barr)
De fire store : og hvordan de ledet sine menn (Ragnar Kvam jr)
Den hvite ørnen : himmelseileren Roald Amundsen (Olav Gynnild)
Polarårboken 1942 (Samlede minneord om Roald Amundsen, Etografen Amundsen)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1928-29 (Minneord av Nansen)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1928-29 (R.A. som geografisk oppdager, O.J. Skattum)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1936-37 (Minneord av Oscar Wisting)
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.