Has more than 100 ancestors and more than 100 descendants in this family tree.
Sverre 1 Sigurdsson
1150 - 1202 (Alder 52)
Fødsel
1150
Eidsberg, Østfold, Norway
Død
9 Mar 1202
Bergen, Hordaland
Far
Sigurd Haraldson f. 1133, Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
Mor
Gunhild Gudmansdatter Giske f. 1130, Stadheim, Sunnylven, Møre og Romsdal, Norway
Familie 1
Astrid Roesdatter f. 1156, Faeroe Islands, Denmark
Barn
+
1. Håkon III Sverresson f. 1182, Nidaros, Norge
Familie 2
Margareta Eriksdotter f. 1155, Sweden
Gift
1185
Bergen, Hordaland
Barn
1. Sigurd Lavard Sverresson f. 1185, Norge
2. Ingeborg Sverresen f. 1188, Bergen, Hordaland
3. Kristina Sverresdatter f. 1190, Bergen, Hordaland
4. Cecilie Sverresdottir f. 1192, Norge
Astrid Roesdatter
1156 - 1185 (Alder 29)
Fødsel
1156
Faeroe Islands, Denmark
Død
1185
Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
Far
Roe Bishop of Farogane f. 1130, Bergen, Hordaland
Mor
Kristina Biornson f. 1138, Faeroe Islands, Denmark
Gift
1158
Faeroe Islands, Denmark
Familie
Sverre 1 Sigurdsson f. 1150, Eidsberg, Østfold, Norway
Barn
+
1. Håkon III Sverresson f. 1182, Nidaros, Norge
Inga fra Varteig
Ca 1185 - Ca 1234 (Alder 49)
Fødsel
Ca 1185
Østfold, Norge
Død
Ca 1234
Bergen, Hordaland
Familie 1
Håkon III Sverresson f. 1182, Nidaros, Norge
Barn
+
1. Kong Håkon IV Håkonsson f. Apr 1204, Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
Familie 2
Birkebeiner Vegard Torbergsson Verdal f. 1180, Birkenbeiner, , , Norway
Kong Håkon IV Håkonsson
1204 - 1263 (Alder 59)
Fødsel
Apr 1204
Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
Død
16 Des 1263
Kirkwall, Orknøyene
Gravlagt
1264
Bergen, Hordaland
Far
Håkon III Sverresson f. 1182, Nidaros, Norge
Mor
Inga fra Varteig f. Ca 1185, Østfold, Norge
Familie 1
Kanga Unge
Barn
1. Sigurd Håkonsson f. 1223, Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
2. Cecilia Håkonsdatter f. Før 1225, Folkenborg, Eidsberg, Østfold, Norge
Familie 2
Margaretha Skulesdotter f. 1210, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Barn
1. Olav Håkonsson f. 1227, Bergen, Hordaland
2. Håkon Håkonsson, Unge f. 1 Nov 1232, Bergen, Hordaland
3. Kristin Håkonsdatter f. 1234, Bergen, Hordaland
+
4. Magnus VI Håkonsson Lagabøte f. 1 Mai 1238, Tønsberg, Vestfold, Norge
Denne 'mod' endrer formatet på Person-profilen på flere måter
for å gjøre det mer lesbart. For eksempel:
Den flytter noen av personens hendelser under foleldre og familiedataene,
Tilføyer overskrifter (f. eks. Foreldre, Familie eller Familier, Media, Hendelseskart) over hver datablokk, og
Flytter 'metadata' (f.eks. personID, dato for siste endring, og linker til Gruppeskjema og Familiediagram) til headinger.
Den utfører et antall tilleggsendringer, hvorav noen er kontrollert av 'mod' opsjoner.
Se the Wiki article for detaljer.
This mod changes the layout of Event dates and places,
combining them into one cell so that the date never wraps.
It also tries to move the event text (not the comment) onto that same line.
It's fairly subtle; see the mod's Wiki article for details.
The Regroup Person-Move Media mod simply moves the Media section of the Person Profile from below to above the Event Map. It has no mod options
Håkon III Sverresson
Personalia
Tittel: Konge av Norge
Regjeringstid: 1202–1. januar 1204
Fødselsnavn: Håkon Sverresson
Fødselsdato: ca. 1182
Bortgang: 1. januar 1204
Dødssted: Bergen
Foreldre: Sverre Sigurdsson og ukjent kvinne
Ektefelle(r): Frille: Inga fra Varteig
Barn: Håkon IV Håkonsson [1]
Håkon Sverresson (født ca. 1182 og senest 1185, død 1204) var Norges konge fra 1202 til sin død i 1204. Han var sønn av Sverre Sigurdsson og ei ukjent kvinne. Hans regjeringstid ble på mindre enn to år, men i denne korte tida klarte han å komme langt i arbeidet med å skape fred. Hans tidlige død etterlot et tomrom, slik at innbyrdeskrigen skulle vare enda noen årtier.
Sverres eldste sønn, Sigurd Lavard, døde samme år og noe før faren. Dermed var Håkon den åpenbare arving til kongsnavnet. Han hadde vært aktiv i kampene mot baglerne, blant annet som befalingsmann i slaget om Oslo i 1197. Da faren døde ble han raskt hyllet som konge av birkebeinerne, og deretter ble han hyllet på Øyrating. Sverre hadde på dødsleiet skrevet brev til sønnen, og rådet ham blant annet til søke fred med kirken. De landflyktige biskopene ble raskt kalt hjem til Norge, og Håkon kunngjorde at han ga opp striden med dem. Grunnen han ga var at han ville ha slutt på de lovløse tilstandene som hersket i landet som følge av innbyrdeskrigen. Kirken fikk tilbake de rettigheter den tidligere hadde hatt, og skulle på sin side støtte kongen i hans gjerning. Erkebiskop Eirik Ivarsson kunne da heve interdiktet landet var satt under. Dette ble senere bekreftet av paven, som dog refset erkebiskop Eirik for at han hadde løst bannet uten pavens fullmakt.
Forliket med kirken førte til at alliansen mellom kirken og baglerne ble brutt, og Håkon klarte dermed å få støtte i hele landet. Baglerne ble nærmest oppløst gjennom resten av hans regjeringstid.
Om han klarte å forlike seg med kirken var det ikke like lett med stemora Margrete Eriksdotter. Sagaen legger all skyld for det spente forholdet mellom de to på henne, og det skal ha oppstått mistanker om at hun hadde forgiftet ham da han ble sjuk jula 1203. Hun forsøkte å bære jernbyrd, og da dette mislyktes klarte hun såvidt å rømme til Sverige med livet i behold. Håkon døde av denne sjukdommen den 1. januar 1204. Han ble gravlagt i Kristkirken i Bergen rett ovenfor av sin far. Hans død vakte sorg, og på Island ga de ham tilnavnet «harmdaude», som betyr «sørgelig død».
Da Håkon døde hadde han ingen direkte arving, og birkebeinerne hyllet derfor hans nevø Guttorm Sigurdsson som konge. Han døde kort tid senere, og ble etterfulgt av Inge II Bårdsson. Det få visste om var at Håkons frille Inga fra Varteig fødte sønnen Håkon Håkonsson i skjul, og oppdro ham uten at noen visste han egentlige identitet. Håkon Håkonssons saga legger stor vekt på dette hemmeligholdet i sagaens første kapitler, for her ligger grunnlaget for at Håkon Sverressons sønn i 1217 kunne få kongsnavn. Mye av det Håkon Sverresson oppnådde i løpet av sin korte regjeringstid ble ugjort da ny strid igjen brøt ut etter hans død. Først med sønnen Håkon Håkonsson ble det slutt for borgerkrigene. [1]