Holmberg & Spydevold Slektsider
Magnus IV Sigurdsson Blinde[1]
Ca 1115 - 1139 (Alder 24)
Person ID: I1378 | Sist endret: 3 Aug 2017
Has more than 100 ancestors but no descendants in this family tree.
1094 - Ja, ukjent dato-
Navn Magnus IV Sigurdsson Blinde Slektskap 
with Erik Holmberg Kjent som Magnus Blinde [2] Fødsel Ca 1115Død 12 Nov 1139Holmengrå, Strømstad, Sverige
-
Foreldre
Far Sigurd Jorsalfar Magnusson (ID:I11405) (Alder 40)
f. 1099, Saksvik, Strinda, Sör Tröndelag, Norway
d. 12 Nov 1139, Hvaler, Østfold, Norge (Alder 40)Mor Borghild Olafsdatter (ID:I11387)
f. 1094, Stordal, Skjeberg, Østfold
d. Ja, ukjent dato -
Date/Place spacing for -
Hendelseskart
Død - 12 Nov 1139 - Holmengrå, Strømstad, Sverige 
= Link til Google Earth -
- Magnus 4 Sigurdsson Blinde
KILDER OG LITTERATUR
DØD
12. november 1139
DØDSSTED
nåværende Strömstads kommun, Sverige
LEVETID - KOMMENTAR
Født omkring 1115; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent
Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.
Konge. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (ca. 1090–1130) og frillen Borghild Olavsdatter. Gift ca. 1133 med Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41), datter av dansk hertug Knud Lavard (ca. 1096–1131) og Ingeborg Mstislavsdatter (nevnt 1130).
Magnus 4 var konge i Norge fra farens død, men måtte dele makten med sin halvonkel Harald Gille og ble avsatt av denne. Tilnavnet Blinde fikk han som følge av den behandling han ble utsatt for av Haralds treller. Etter Haralds død allierte Magnus seg med tronkreveren Sigurd Slembe, men led nederlag i slaget ved Holmengrå mot Harald Gilles sønner og ble drept.
Magnus ble oppfostret hos lendmannen Vidkunn Jonsson på Bjarkøy. Han var hos faren, kong Sigurd, da denne døde i Oslo 1130 og ble straks tatt til konge. Faren hadde utsett ham til enekonge, men Magnus måtte dele kongedømmet med den gavmilde og medgjørlige irlenderen Gilchrist, kalt Harald Gille, som påstod at han var sønn av kong Magnus Berrføtt og ble kongehyllet på Haugating ved Tønsberg. Harald fikk så stor tilslutning at Magnus etter forhandlinger måtte godta ham som samkonge.
1131 ble Magnus trolovet med den danske hertugdatteren Kristin Knutsdatter, en sønnedatter av kong Erik Eiegod og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning Malmfrid; hennes far var nylig myrdet da forlovelsen ble inngått. Samtidig med trolovelsen ble enkedronning Malmfrid gift med Kristins farbror og formynder Erik Emune, som etter mordet på Knud hadde gjort opprør mot farbroren, kong Nils. Ekteskapet ble inngått først 1133 på grunn av Kristins lave alder. At Magnus ble involvert i dansk tronstrid, viser det faktum at da Erik Emune og Malmfrid måtte rømme fra Danmark, var det hos Magnus i Norge de søkte tilflukt. Senere ble de uvenner og rømte til Magnus' halvonkel og samkonge Harald Gille. Det skjedde etter at dronning Kristin hadde latt Erik Emune og Malmfrid få vite at Magnus ville svike dem. Etter dette sendte Magnus Kristin fra seg.
Uvennskapet mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille brøt nå ut i åpent fiendskap. Hærene deres støtte sammen ved Fyrileiv (nå Färlev) i Ranrike (nå Bohuslän) 9. august 1134; Magnus' overmektige hær seiret over Haralds menn. Harald rømte til Erik Emune i Danmark, som nylig var blitt konge der. Kong Erik gav Harald en hær. Denne dansk-norske hæren drog mot Bergen, la til i Florvåg på Askøy og overfalt kong Magnus i Bergen i julen. Da Magnus' folk rømte fra ham, prøvde han å dra etter, men ble stanset av den jernlenken han hadde brukt til å sperre Vågen. Magnus ble tatt til fange 7. januar 1035, avsatt fra kongedømmet og stygt lemlestet av Harald Gilles treller for at han aldri mer skulle kunne bekle kongeembetet: Den ene foten ble hugd av, øynene stukket ut og han ble kastrert. Deretter ble Magnus plassert i Nidarholm kloster (Munkholmen) ved Nidaros. Han fikk sitt underhold av inntektene fra gården Hernes på Frosta.
Etter at Sigurd Slembe gjorde opprør mot Harald og fikk ham drept 1136, tok han Magnus ut av klosteret tidlig i 1137. Sigurd måtte for en tid rømme til de norske øyene i Vesterhavet, men Magnus fikk på egen hånd samlet en hær på Opplandene. Den ble slått av kong Haralds hær ved Minne sommeren 1137. Magnus rømte til Gautland og derfra til Danmark. Her fikk han denne gang hjelp av Haralds tidligere hjelper, Erik Emune. Hærferden hans til Oslo endte med nederlag. Senere kom også Sigurd Slembe hjem og sluttet seg til Magnus.
Kong Magnus utrustet en ny dansk-norsk hær i Danmark, men led nederlag mot Haralds sønner, kongene Inge (Krokrygg) og Sigurd (Munn), i et slag ved Holmengrå sør for Hvaler 12. november 1139 og ble drept da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville bære ham bort fra slagmarken. Han ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. Sigurd Slembe ble fanget og pint i hjel etter slaget.
Magnus 4 beskrives i litteraturen om ham som en vakker og staut mann, men som pengekjær, stundom en begersvinger og hovmodig; han skal ha hatt en uvennlig fremferd. De siste fem årene av kongens liv var preget av kamp og utgjorde innledningen til den såkalte borgerkrigstiden i Norge. Sagaene lar ikke partilinjer skinne igjennom i striden mellom Magnus og Harald.
Kilder og litteratur
Magnus Blindes saga
Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken, gjenfortalt av H. Stangerup, bd. 2, København 2000
H. Koht: biografi (Magnus Blinde) i NBL1, bd. 9, 1940
K. Helle: Norge blir en stat 1130–1319, bd. 3 i Handbok i Norges historie, 2. utg., 1974 [1] - Magnus Blinde
Magnus IV Sigurdsson «Blinde»
Tittel: Konge av Norge
Regjeringstid: 1130–1139
Fødselsnavn: Magnus Sigurdsson
Fødselsdato: ca. 1115
Bortgang: 12. november 1139
Dødssted: Båhuslen, ved Holmengrå nær Svinesund
Foreldre: Sigurd Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter
Ektefelle(r): Kristin Knutsdatter
Barn: Sannsynligvis ingen
Magnus Blinde, eller Magnus IV Sigurdsson, (født ca. 1115, død 12. november 1139 var konge av Norge fra 1130 til 1139. Han var borgerkrigstidas første konge.
Magnus var sønn av kong Sigurd Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter. Det er usikkert når han ble født, men det var sannsynligvis omkring 1115. Han ble oppfostret hos lendmannen Vidkunn Jonsson på Bjarkøy. Magnus dro senest i 1130 til Oslo, ettersom han var der da faren døde.
Sigurd Jorsalfares to brødre og medkonger, Øystein og Olav Magnussønner, døde barnløse før Sigurd. Det var derfor i utgangspunktet bare én åpenbar arving til tronen, sønnen Magnus. Men mot slutten av 1120-åra kom Harald Gille til Norge fra Irland, og hevdet at han var sønn av Magnus Berrføtt og dermed halvbror av Sigurd Jorsalfare. Harald bare jernbyrd, og lyktes med det, men avla også ed på at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus levde.
Da Sigurd døde og Magnus ble hyllet som konge, gikk Harald Gille raskt tilbake på sin ed og lot seg hylle på Haugating ved Tunsberg. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, og fram til 1134 holdt de fred. I 1133 giftet Magnus seg med Kristin Knutsdotter, som var datter av den danske hertugen Knud Lavard og gjennom moren Ingeborg Mstislavsatter barnebarn av storfyrst Mstislav av Kijev-Novgorod, og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning Malmfrid Mstislavsdatter.Gjennom faren var hun sønnedatter av kong Erik Eiegod av Danmark. Faren Knud ble myrdet rett før de to ble trolovet, og enkedronning Malmfrid (for ordens skyld, hun var både Kristins tante og Magnus' stemor) hadde giftet seg på nytt Kristins farbror og formynder Erik Emune, senere konge av Danmark. Kristin var svært ung, så ektevigselen måtte vente til 1133. Det ble ikke et lykkelig ekteskap. Erik Emune og Malmfrid søkte tilflukt hos Magnus på grunn av Eriks opprør mot kong Nils, og mens de var der lot Kristin dem få vite at Magnus ville svike dem. De dro da videre til Magnus' samkonge Harald Gille. Magnus sendte på grunn av dette Kristin fra seg.
I 1134 brøt det ut åpen strid mellom Magnus og Harald, og borgerkrigstida begynte. 9. august 1134 møttes flokkene i slaget ved Fyrileiv i Ranrike (nå Färlev i Bohuslän), der Magnus slo Haralds hær. Harald rømte til Erik Emune, som i mellomtiden hadde blitt konge i Danmark, og fikk en hær av ham. De overfalt Magnus ved Florvåg på Askøy utenfor Bergen i 1135. Magnus prøvde rømme, men ble stanset av den jernlenken selv hadde fått satt opp som sperring i Vågen. Den 7. januar 1035 ble han tatt til fange og avsatt. Haralds treller sørget for at han ble uegnet som konge. De stakk ut øyenene hans (og ga ham dermed tilnavnet «Blinde»), hugde av den ene foten og kastrerte ham. Han ble så satt i Nidarholm kloster ved Nidaros. Til sitt livsopphold fikk han inntektene fra gården Hernes på Frosta.
Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, Sigurd Slembe. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I 1136 myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst fredløs som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner Sigurd og Inge Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.
Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I middelalderen var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i 1137 hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på Oplandene. Den led nederlag i slaget ved Minne sommeren 1137. Magnus måtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og angrep byen. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen.
Krigen mellom Sigurd Slembe og Magnus Blinde med en ny dansk-norsk hær på den ene siden og Haraldssønnene og deres flokk på den andre varte til 1139. Det ser ikke ut til å ha vært noen større slag inntil slutte, da krigen endte 12. november 1139 med slaget ved Holmengrå, som sto sør for Hvaler i det som nå er Strömstads kommun i Sverige. Magnus og Sigurd led et knusende nederlag. Magnus ble drept på stedet da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville være ham vekk fra slagmarken, mens Sigurd ble slept vekk og pint til døde.
Magnus' legeme ble brakt til Oslo og gravlagt nær faren i Hallvardskatedralen.
Kilder
Magnus 4 Sigurdsson Blinde i Norsk biografisk leksikon [2]
- Magnus 4 Sigurdsson Blinde
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.