Has no ancestors but 6 descendants in this family tree.
Kristense Klausdatter
Fødsel
Skien, Norge
Familie
Ulrik Fredrik Gyldenløve f. 20 Jul 1638, Bremen, Tyskland
Barn
+
1. Anna Mathiasdatter
Anna Mathiasdatter
Far
Ulrik Fredrik Gyldenløve f. 20 Jul 1638, Bremen, Tyskland
Mor
Kristense Klausdatter f. Skien, Norge
Familie
Tord Paulsen Skjeggenes f. 1665, Flåtukken, Høland, Akershus, Norge
Barn
1. Kari Tordsdatter Skjeggenes f. Skjeggenes, Høland, Akershus, Norge
2. Anne Tordsdatter Skjeggenes f. Skjeggenes, Høland, Akershus, Norge
3. Paul Tordsen Skjeggenes f. 1698, Skjeggenes, Høland, Akershus, Norge
4. Klaus Tordsen Skjeggenes f. 1699, Skjeggenes, Høland, Akershus, Norge
5. Johanne Tordsdatter Skjeggenes f. 1705, Skjeggenes, Høland, Akershus, Norge
Denne 'mod' endrer formatet på Person-profilen på flere måter
for å gjøre det mer lesbart. For eksempel:
Den flytter noen av personens hendelser under foleldre og familiedataene,
Tilføyer overskrifter (f. eks. Foreldre, Familie eller Familier, Media, Hendelseskart) over hver datablokk, og
Flytter 'metadata' (f.eks. personID, dato for siste endring, og linker til Gruppeskjema og Familiediagram) til headinger.
Den utfører et antall tilleggsendringer, hvorav noen er kontrollert av 'mod' opsjoner.
Se the Wiki article for detaljer.
This mod changes the layout of Event dates and places,
combining them into one cell so that the date never wraps.
It also tries to move the event text (not the comment) onto that same line.
It's fairly subtle; see the mod's Wiki article for details.
The Regroup Person-Move Media mod simply moves the Media section of the Person Profile from below to above the Event Map. It has no mod options
Etter kona Karis død i 1695, giftet Tord Paulsen Skjeggenes seg med Anna Mathiasdtr., som ifølge en gammel familietradisjon skulle være en datter av Norges stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og en Kristense Klausdtr. fra Skien, født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1670-tallet. Om dette virkelig er tilfelle, er ikke godt å si. Det fortelles at Anna ble satt bort, og oppfostret hos Mathias Stub, en yngre halvbror av Gyldenløves personlige venn Niels Stub. Bakgrunnen var at Gyldenløve ønsket å skjule sin utenomekteskapelige affære, fordi han da var forlovet med den unge Antoinetta Augusta av Aldenburg. Kanskje ble vennen Niels Stub og hans halvbror Mathias enige om å hjelpe Gyldenløve ved å ta seg av barnet. Familietradisjonen ser i hvert fall nok en bekreftelse på det fornemme farskapet ved at Annas eldste barnebarn fikk navnet Ulrik; en oppkalling etter oldefaren Ulrik Fredrik Gyldenløve. [1]
Ulrich Friedrich ble født i Holstein sommeren 1638. Han var sønn av kong Frederik 3 og adelskvinnen Margrete Pape. Som gutt ble han hentet til slottet i København og var siden i kongens tjeneste. Gyldenløve var en dyktig strateg, politisk og militært. Etter innsatsen i krigen mot Sverige gjorde han seg fortjent til viktige stillinger. Han ble utnevnt til Norges stattholder i 1664 og kommanderende general to år senere. Han tilhørte den innerste kretsen av kongens politiske rådgivere og brukte sine talenter til beste for enevoldsstaten. Men også for å sikre seg selv og sin etterslekt. Da grevskapet Larvik ble opprettet hadde han alle kort på hånden og spilte dem godt. Gyldenløve fikk tittelen ”Høye Excellence” som følge av sin høye rang. Navnet Gyldenløve fikk han som sønn født utenfor ekteskap av en oldenborgsk konge. Gyldenløve brukte den opprinnelige formen ”Guldenlew” gjennom hele sitt voksne liv.
Gyldenløve hadde erfaring som stattholder og kriger, men omorganiseringen av en by bød på nye utfordringer. Den viktigste drivkraften i arbeidet var økonomisk gevinst, og med kongemakt i ryggen var det ingen ting som kunne stoppe satsingen. Byen var en gullkantet investering og ga anerkjennelse og prestisje ute i Europa. Larvik skulle dessuten bli en perfekt ramme for all pomp og prakt som helstatens fremste adelsmann måtte framvise når kongen eller andre høye gjester kom til Norge.
I 1675 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Gyldenløve førte kommandoen i det sønnenfjelske gjennom hele krigsforløpet. Sommeren 1677 var stattholderen 39 år gammel. Han hadde nettopp hatt stor suksess med sitt dristige angrep på Marstrand og Karlsten festning, og i påvente av videre framrykking mot Göteborg reiste han til Larvik for å gifte seg – ”um meine liebste die Hand zu geben” som han senere skrev i et forklarende brev til kongen. Antoinette Augusta komtesse Aldenburg var 12 år gammel første gang hun møtte Gyldenløve, hun var 17 år da ekteskapet ble inngått og hun skulle fra da av tituleres med ”Hennes Høye Nåde”.
I ettertiden ble det skapt et bilde av Gyldenløve som tapper og omgjengelig, en mann som gjerne ville framstå som sterk og som ikke gikk av veien for lystighet. Han etterlot seg et sterkt inntrykk hos mennesker han møtte. ”Han var en mild og nådig Herre, ja han var en Fader for Norge i krigens tid” er et av utsagnene som er bevart om han. [2]