- Derimot kan Pauls kone, Ulvhild, ha vært arving eller utarving av Klaus Klausen.
Åsmund på Skjeggenes må ha flyttet fra Skjeggenes senere i 1666, for Isak er nevnt som bruker fra sommeren 1666, og fremdeles i 1676. Men av en rettssak fra 1675, kan det se ut som om eieren Paul Flåtukken selv brukte Skjeggenes i 1672. Ifølge manntallet fra 1666 var Paul da 30 år, og hadde en sønn Tord, f. 1665, d. 1742 på Skjeggenes. Tord Paulsen fikk Skjeggenes i hjemmegave av foreldrene da han giftet seg i 1680-årene med Kari Halvorsdtr. Tårneby, d. 1695, og de flyttet dit i 1680. Paul og Kari hadde fire døtre,
Johanne d. ca. 1695,
Mari d. før 1739,
Ingeborg f. 1685, gm. Erik Tårneby på Rømskog,
Gunhild, gm. Kristen Dælen. Kari døde i 1695, og i skiftet etter henne året etter, blir det opplyst at boets netto formue var på nesten 63 rdl. Da var gjelden på noe over 24 rdl. trukket fra. Det kommer også frem at boet hadde 2 sølvskjeer i pant hos Hans Tryggesen. Videre hadde Kari en sølvring og to bøker, en Reisse handboeg og en kirkebok.
Etter kona Karis død i 1695, giftet Tord Paulsen seg med Anna Mathiasdtr., som ifølge en gammel familietradisjon skulle være en datter av Norges stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og en Kristense Klausdtr. fra Skien, født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1670-tallet. Om dette virkelig er tilfelle, er ikke godt å si. Det fortelles at Anna ble satt bort, og oppfostret hos Mathias Stub, en yngre halvbror av Gyldenløves personlige venn Niels Stub. Bakgrunnen var at Gyldenløve ønsket å skjule sin utenomekteskapelige affære, fordi han da var forlovet med den unge Antoinetta Augusta av Aldenburg. Kanskje ble vennen Niels Stub og hans halvbror Mathias enige om å hjelpe Gyldenløve ved å ta seg av barnet. Familietradisjonen ser i hvert fall nok en bekreftelse på det fornemme farskapet ved at Annas eldste barnebarn fikk navnet Ulrik; en oppkalling etter oldefaren Ulrik Fredrik Gyldenløve.
Tord og Anna hadde seks barn:
Paul f. 1698, gm. Mari Olsdtr. Kinnestad, d.e. 1760,
Klaus f. 1699, gm. Marie Brynhildsdtr.,
Johanne f. 1705, gm. Paul Klausen Bolstad,
Kari gm. en Iver Larsen,
Anne gm. en Syver Nilsen.
I 1739, mens de ennå var i live, skiftet Tord og Anna, og delte sine eiendeler mellom barna. De to brødrene Paul og Klaus overtok begge Skjeggenes. Etter avtalen overtok yngste broren Klaus 1/3 av gården. Både Paul og Klaus bodde på Skjeggenes med sine familier fra slutten av 1720-årene. I 1740 solgte søstrene sine arveparter i Skjeggenes til Paul og Klaus, for «fornøyelig betaling».
Paul Tordsen f. ca. 1698, d. 1778 på Skjeggenes, gift 1727 med Marie Olsdtr. f. ca. 1701, d. 1793 på Skjeggenes.
Barn:
a. Ulrik f. 1728 på Skjeggenes
b. Kristoffer f. 1729, d. 1809 på Kollerud, gift 1753, se Nes Ø, gnr. 25
cc. Kristen f. 1733, neste bruker
d. Gulbrand f. 1739
e. Tord. 1745, gift 1765 med Mette Eriksdtr., Enger u. Tangen, se Enger ut Tangen, gnr.158
£. Kristense f. ca. 1670, d. 1716 på Lund, gift 1692 med Aslak Asbjørnsen, se Lund, gnr.
135 Broren Klaus Tordsen f. ca. 1696, d. 1742 på Skjeggenes, giftet seg i 1728 med Marie Brynildsdtr.f. ca, 1700, d. 1762 på Grepperud.
I det store kriseåret 1742 døde både Klaus, hans yngste sønn på 1 1/2 år, og faren Tord Paulsen, på Skjeggenes. Fra 1739 til 1742 var det sammenhengende uår, fulgt av dødlige epidemier, i hele landet. Spesielt hardt gikk det utover Østlandet. I 1742 nådde dødligheten i Norge et klimaks. I Høland prestegjeld døde det dette året 348 personer, 305 flere enn det ble født. Enken Marie ble i 1743 gm. Hans Siversen f. ca. 1707, d. 1787 på Hage, og flyttet til Grepperud gnr. 96. I 1750 avsto Hans Siversen Grepperud sin tredjedel av gården, og solgte 1 lpd. 7/8 tge. m.b. til Paul Tordsen. Klaus Tordsens fire barn solgte i 1761 sine arveparter i Skjeggenes til fetteren Kristen Paulsen, se neste.
Barn:
a. Berger f. 1729
b. Karen f. 1731, d. 1757 på Grepperud
c. Peder f. 1735
d. Brynild f. 1740, d. 1742 på Skjeggenes
Hennes barn i 2. ekteskap:
a. Klaus. 1745, d. 1750 på Grepperud
Paul Tordsens sønn Kristen Paulsen f. 1733, giftet seg i 1760 med Marte Sypriansdtr.
Skreppestad, d. 1793, og de overtok Skjeggenes, Kristen og Marte var velstående, og da Kristen døde i 1793, eide boet gårdene Skjeggenes, Hverven og Tangen i Setskog. Kristen og Marte hadde fire barn, hvorav to levde opp. og eiendommene ble delt mellom dem da Kristen døde. Datteren Kristine fikk Tangen gård, mens Kristian overtok gårdene Skjeggenes og Hverven.
Barn:
a. Ole f. 1761, d. 1762
b. Kristine f. 1762, gift 1783 med Hans
Mogensen Oppegård c. Ole f. 1765, d. 1706 d. Kristian f. ca. 1767, neste bruker Kristian Kristensen f. 1767 på Skjeggenes, d. 1833 på Kollerud, giftet seg i 1788 med Mette Marie Jonsdtr. f. 1768 på Bunes, d. 1816 på Kollerud. Kristian og Mette kjøpte i 1788 gården Kolerud, gnr. 118, og flyttet dit år 1800. Kristian Kristensen gikk på realskolen i Fredrikshald, og fikk en utdanning ulik andre bondesønner. I 1814 var han en meget velholden mann, og eide flere gårder med mye tømmer. Han ble valgt som bonderepresentant for Akershus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Men omkring 1820 gikk det nedover økonomisk for han, og han måtte låne penger, blant annet hos kong Karl Johan. Likevel måtte han i 1822 oppgi sitt bo.
Kristian og Mette Marie fikk 11 barn, se Kollerud, gnr. 118.
Da eierfamilien flyttet til Kollerud, kom det nye brukere på gården. Kristian Steffensen £. 1772 på Kjelle, utflyttet 1816 til Kristiania, og kona, gift 1797, Karen Simensdtr. f. 1776 på Krog, var avgiftsbrukere på Skjeggenes fra slutten av 1790-årene, og til begynnelsen av 1800-årene. De er registrert som boende på Skjeggenes i folketellingen 1801, med sønnen Halvor.
Barn: a. Halvor f. 1797, d. 1809 på Kjelle b. Tore f. 1798 c. Tore f.1801, utfl. 1820 til Christiania, til kjøpmann Erløf d. Svend f. 1804, utfl. 1820 til Christiania, til kjøpmann Erløf e. Steffen f. 1806, d. 1810 på Sætra Johannes Engebretsen f. 1769 på Grasmoen, d. 1844 på Nes V, bodde på Kollerud i Hemnes da han i 1802 giftet seg med Berte Olsdtr.
£. 1775 på Gløtta, og flyttet til Skjeggenes. Familien var brukere på Skjeggenes frem til 1810. I 1813 bodde de på Gløtta, gnr. 157, antagelig på plassen Grasmoen hos hans familie, men deretter på Nes V, gnr. 26, se der. I 1809 makeskiftet nemlig eieren Kristian Kristensen med Kristian Olsen Åmot f. 1762 på Holen, d. 1828 på Skjeggenes (makeskiftebrev, dato 28.12.1809). Kristian Olsen var gårdeier og bruker av Åmot, gnr. 161, frem til han flyttet til Skjeggenes med sin andre kone, Berte Steffensdtr. f. 1761 på Hafsten, d. 1823 på Skjeggenes, og sine foreldre, Ole Gulbrandsen Åmot og Anne Torbjørnsdtr. Kinnestad. Kristian og Berte ble gift samme året.
Berte var enke etter Anders Mattisen Ilebekk, og hadde fire sønner med han, se Iiebekk, gur.
4. Kristian var gift første gang i 1781, med Ragnhild Jonsdtr. f. ca. 1752, d. 1808 på Åmot.
I 1811 solgte Kristian deler av gården til faren sin Ole Åmodt, grosserer Dines Klein Mamen og Kristian Kolstad. I 1815 kjøpte grosserer Mamen også en del av Skjeggenes kalt «NæsTangen» for ca. 400 riksdaler. Kristian Kolstad solgte videre til grosserer Mamen i 1816. I matrikkelforarbeidelsen 1819 står Åmot og Mamen oppført som eiere av Skjeggenes.
(Kontrakt av 1816 fra Kristian Åmot til sønnen Jon Kristiansen Åmot).
Hans barn i 1. ekteskap: a. Gunhild Marie f. 1782, d. 1783 på Åmot b. Gulbrand f. 1784, d. 1808 på Åmot c. Anne Kristine f. 1786, d. 1852 på Neset u. gr. 154, gift 1804 med Anders Kristiansen, se Ødegården av Åmot, gnr. 161 d. Jon f. ca. 1788 &. Gunhild Marie. 1789, gift 1809 på Garsvik [1]
- Sønnen Tord overtok Skjeggenes, og yngste datteren Kari Paulsdtr. overtok Flåtukken.
Tord fikk Skjeggenes i hjemmegave av foreldrene da han giftet seg med Kari Halvorsdtr.
Tårneby i 1680, og i skiftet etter Paul Tordsen i 1697, står det at Flåtukken odelsgods skulle gå uavkortet til de to yngste døtrene, Anne og Kari. Eldste datter Barbro fikk penger i hjemmegave i stedet for jordegods, da hun giftet seg med Søren Stensen Brøtmet. I 1700 solgte Anne og hennes mann Hans Andersen på Hellesjø hennes del i Flåtukken til den yngste søsteren Kari og hennes mann Arve Knutsen Oppsal N fra Rødenes, for 60 rdl.
Arve er nevnt på Flåtukken både i manntallet 1701 og i skoskatten 1711. I 1707 ble han dømt til å bøte 20 lodd sølv for oppsetsighet mot øvrigheten, da han nektet å avlegge ed i en slagsmålssak. Arve og Kari hadde tre døtre: Anne, gift med sin fetter Knut Olsen Oppsal Søndre i Rødenes, Ingeborg, gift med Anders Tollefsen Kolstad og Marie f. ca. 1694 d. 1756 på Flåtukken, neste bruker. [2]
|