Holmberg & Spydevold Slektsider
Ragnar Lodbrok Sigurdsson[1]
Ca 750 - 845 (Alder 95)
Person ID: I11835 | Sist endret: 12 Aug 2017
Has 85 ancestors and more than 100 descendants in this family tree.
-
Navn Ragnar Lodbrok Sigurdsson Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel Ca 750Denmark
Død 845England
-
Foreldre
Far Sigurd Ring Randvesson, King of Upplands & Denmark (ID:I12693) (Alder 102)
f. Ca 710, Denmark
d. 812 (Alder 102)Slektskap fødsel Mor Alfhild Gandalvsdatter (ID:I12683)
f. Ca 720
d. Ja, ukjent datoSlektskap fødsel -
Familie 1
Kone 1 Lagertha (ID:I578)
d. Ja, ukjent datoBarn 1. Thomas Ragnarsson (ID:I1116)
d. Ja, ukjent dato2. Fridleiv Ragnarsson (ID:I1296)
d. Ja, ukjent datoFamilie 2
Kone 2 Åslaug Sigurdsdotter (ID:I11861)
f. Ca 755, Sweden
d. Ja, ukjent datoBarn 1. Bjørn Ragnarsson (ID:I11824) (Alder 115)
f. Ca 745, Uppsala, Uppsala, Sverige
d. Ca 860 (Alder 115) [Far: fødsel] [Mor: fødsel]2. 
Geva of Westfold (ID:I11778)
f. Ca 752, Vestfold, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]3. Ragnhildir Ragnarsdottir (ID:I11874)
f. ansl 760, Dublin, Ireland
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]4. Ubbe Ragnarsson (ID:I11876)
f. ansl 770, Dublin, Ireland
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]+ 5. Sigurd Orm-i-Øye Ragnarsson, av Danmark (ID:I11825) (Alder 91)
f. Ca 782, Jylland, Denmark
d. 873 (Alder 91)6. Ivarr I "the Boneless", King of Dublin & York (ID:I11803) (Alder 83)
f. ansl 790
d. 873 (Alder 83) [Far: fødsel] [Mor: fødsel]+ 7. Ålov (Olof) Ragnarsdatter (ID:I11823)
f. Ca 802
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]8. Yngvar (Ingvar) Ragnarsson (ID:I11880) (Alder 70)
f. 802, Jutland, Denmark
d. 872, Leinster, Ireland (Alder 70) [Far: fødsel] [Mor: fødsel]Familie 3
Kone 3 Thora Borgarhjort (ID:I11875)
f. Ber 755, Sweden
d. Ja, ukjent datoBarn 1. Eirik Ragnarsson (ID:I615)2. Rathbarth Ragnarsson (ID:I663)
d. Ja, ukjent dato3. Dunyat Ragnarsson (ID:I818)
d. Ja, ukjent dato4. Agnar Ragnarsson (ID:I822)
d. Ja, ukjent dato5. Halfdan Ragnarson (ID:I11857) (Alder 82)
f. ansl 795, Dublin, Ireland
d. 877 (Alder 82)
Date/Place spacing for -
Bilder Ragnar Lodbrok Sigurdsson -
Hendelseskart
Fødsel - Ca 750 - Denmark 
Død - 845 - England = Link til Google Earth -
Ragnar Lodbrok
Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en legendarisk delvis svensk og dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet. I henhold til krønikeskriveren Saxo Grammaticus hørte Ragnar til den svenske Ynglingeætten. Både Saxo og islandske kilder har beskrevet ham som sønn av Sigurd Ring, en svensk konge som etter sigende skal ha erobret Danmark, men kildene strides om Ragnar bodde i Sverige eller i Danmark.
Myte eller historisk figur?
Selv om Ragnar Lodbrok ble betraktet som en helt i det norrøne Norden er troverdige opptegnelser om livet hans svært overfladiske og hviler tungt på legendariske fornaldersagaer. Selv en noenlunde datering av hans tid og liv hviler på stor usikkerhet: noen kilder nevner 750-794, mens andre kilder daterer betydelig senere fra 860-865. Antagelig var han en krigsherre fra antatt 835 til sin død i 865, og kanskje kun hersket som konge de siste få årene av livet. Den historiske Ragnar Lodbrok var muligens en jarl for den danske kong Hårek.[1]
De viktigste kildene til kunnskap om Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga (Ragnars Saga Lodbrokar), den kortere og kanskje yngre Tåtten om Ragnarsønnenes saga (Þáttr af Ragnars sonum) og i Bosi og Herrauds saga. Han nevnes også i Volsungesaga og i Orknøyingenes saga som Snorre Sturlason kaller «jarlesagaen». Det knyttes en forbindelse mellom Ragnar Lodbrok og Orknøyene. En runestein der bærer hans navn. I henhold til De fragmentariske irske annaler ble Ragnars sønn Halvdan med sine tre sønner fordrevet til Orknøyene. Det skjedde senest i 854. Ragnar Lodbrok er også en sentral skikkelse i skaldekvadet Håttalykill (Háttalykill inn forni = Versemålnøkkelen), diktet av islendingen Hall Torarinsson og Ragnvald Orknøyjarl i fellesskap. Skaldekvadet Krákumál, som er skrevet på 1100-tallet, foregir å være Ragnars dødssang.
Lodbrok betyr «lodden bukse», kanskje fordi Ragnar laget seg en rustning av dyreskinn. Navnet «Lothbroc» finnes i verket Gesta Normannorum Ducum av William av Jumièges (ca. 1070) hvor denne blir nevnt som far til Bjørn Jernside, sistnevnte blir bekreftet av andre kilder. Ivar Beinlause er også blitt identifisert som sønn av Ragnar Lodbrok av Adam av Bremen som kalte Ivar sønn av «Lodparchus»[2]. Det er den islandske sagaskribenten Are Torgilsson Frode (1067–1148) som er den første kjente forfatteren som knytter Lodbrok med fornavnet Ragnar, eller knytter to personer sammen til en skikkelse, Ragnar og Lodbrok. I Irlands fragmentariske annaler finnes det en opptegnelse over en «Ragnall» (Ragnvald), sønn av «Alpdan» (Halvdan), «konge av Norge», og hans bedrifter fram til York faller til danskene. Det er et av de sterkeste argumenter for at Ragnall eller Ragnvald er den samme som Ragnar Lodbrok, og for krønikeskrivere på De britiske øyer var det vanskelig å skille mellom norsk eller dansk når de knapt nok gjorde det selv.
I fornaldersagaene ble Ragnar gjort til konge av Danmark og drar på fantastiske eventyr over hele verden. Blant annet møter han den enestående vakre og trolldomskyndige Åslaug Sigurdsdatter i Norge som blir hans andre kone. Hun føder ham fire sønner. Åslaug, som også blir kalt for «Kråka», skal være datter av Sigurd Fåvnesbane, en annen legendarisk helt fra fornaldersagaene. Som Kråka er Åslaug ei norrøn Askepott og blir hyllet i både Norge og Danmark, og hennes funksjon er å være en forbindelse mellom Odin og de norrøne fornalderkongene som krevde å nedstamme fra gudene.
Røver og helt
Ragnar var en førkristen hedning som påsto at han var en direkte etterkommer av ingen ringere enn Odin selv. En av hans favorittstrategier var å angripe kristne byer på helligdager, vel vitende om at mange av soldatene da ville være i kirken.
Ragnar tilbrakte det meste av livet som pirat og viking, invaderte det ene landet etter det andre. Han ville vanligvis godta en høy betaling for å la være å angripe sine ofre, kun for å komme tilbake senere og forlange en enda høyere betaling for ikke å angripe. Omfanget av hans virksomhet tyder på at han må ha vært en dyktig hærfører.
Ravnen var Ragnar Lodbroks symbol. Han hadde fått sine døtre til å sy et banner med en ravn avbildet. Ravnen hadde i alle år vært en fugl knyttet til dårlige varsler lik Odin selv eide to ravner kalt Hugin og Munin som fortalte om det som skjedde i verden. Banneret kalte han «Reafan», og det ble sagt at når banneret flagret ville Ragnar seire, men om det hang livløst vil slaget være tapt. Også de norske kongene Harald Hårfagre og Harald Hardråde eide et tilsvarende ravnebanner.
Frankrike
I 845 var han tilsynelatende en mektig hersker og sannsynligvis samtidig med den første herskeren av Russland, den norrøne Rurik. Det er sagt at Ragnar alltid søkte nye eventyr ettersom han fryktet for at hans egne sønner ville utføre gjerninger som ville overskygge hans egne.
I dette året seilte han sørover med 120 skip og anslagsvis 5 000 krigere. Han gikk i land i dagens Frankrike, sannsynligvis ved munningen av elven Seine og herjet i «Vest-Francia», som den vestlige delen av det frankiske riket den gang var kjent som.
Det samme året ble Paris okkupert og holdt som gissel av norrøne menn, og som sagaene har identifisert som Ragnar Lodbrok. Den tradisjonelle datoen for dette er 28. mars. En fortelling forteller at de soldatene som var utplassert for å vokte Klosterkirken Saint-Denis flyktet da de danske vikingene henrettet sine fanger på en særdeles grusom måte. Kongen av Vest-Francia, Karl den stores sønnesønn Karl den skallete betalte Ragnar en enorm sum penger for ikke å ødelegge byen. Ragnar Lodbrok, i henhold til sagatradisjonen, var tilfreds med ikke mindre enn 7 000 pund sølv. Det forhindret dog ikke at Ragnar angrep andre deler av Frankrike, og det kostet mye tid og anstrengelser for frankerne å drive ham ut.
England
Etter at han var ferdig med Frankrike vendte han sin oppmerksomhet mot England og i 865 gikk i land i Northumbria på nordøstkysten av England. Det er blitt sagt at han ble beseiret for første gang i slag av kong Ælla II av Northumbria. Ælles menn tok Ragnar til fange og den angelsaksiske kongen ga ordre om at han skulle kastes i et hull som var fylt med giftige slanger. Mens han langsomt ble bitt i hjel av slangene skal han etter sigende ha erklært: «Grynte ville grisene, om de visste hva galten led!» Diktet Krákumál som omtaler en rekke av hans bedrifter påstår å være diktet av ham selv den siste natten han var i live i ormegården. En Ragnar ble avlivet av Æella i Kirk Douglas-filmen The Vikings (Vikingene), men i denne versjonen, hvor sønnen heter Einar, av ulver i hullet.
Ragnar blir hevnet
Ragnars siste ord er selvsagt et litterært påfunn ettersom de ble profetiske. I henhold til sagaen fikk hans fire sønner høre om hans død: Halvdan Kvitserk som spilte Hnefatafl (et brettspill kalt «Kongens bord» eller «Tablut») grep så hardt om en spillbrikke at blod tøt ut fra neglene; Bjørn Jernside grep så hardt om spydet at fingermerkene sto igjen om skaftet; og Sigurd Orm-i-auga som trimmet neglene kuttet seg med kniven rett inn til beinet.
Kun den fjerde sønnen, Ivar Beinlause, lyttet til alle detaljene om drapet og forberedte hevnen. Brødrene samlet sammen en enorm hærstyrke, dro til Northumbria, beseiret kong Ællas hær og torturerte denne i hjel ved å skjære blodørn på ham. Det vil si at de skar opp ryggen, brettet ribbeina til side og trakk ut lungene til offeret døde. Det er opplagt overdrevet at Ragnars død skulle få såpass store konsekvenser, men Ivar Beinløse er uten tvil en historisk skikkelse som i 866 erobret først York og deretter hele nordlige England.
Ragnars antatte slekt
Ragnar Lodbrok var gift eller fikk barn med en rekke kvinner, hans første Tora Borgarhjort[3], hans andre hustru Åslaug Sigurdsdatter (også kalt Kråka), hans tredje hustru Lathgertha, hans fjerde hustru Svanloga; og hans femte navnløse hustru (datter av Esbern). Av de ulike fortellingene, feilkilder og overdrivelser inkludert, fikk han følgende sønner:
Thomas Blodscar Ragnarsson, Sønn av Lagertha
Ivar Beinlause, sønn av Åslaug
Halvdan Kvitserk Ragnarsson, sønn av Åslaug
Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, sønn av Åslaug
Bjørn Jernside Ragnarsson, sønn av Åslaug
Ubbe Ragnarsson, sønn av Åslaug?
Agnar Ragnarsson, sønn av Tora
Eirik Vindhatt Ragnarsson, sønn av Tora
Regnald Ragnarsson, sønn av Svanloga
Rathbarth Ragnarsson, sønn av Tora (?)
Dunyat Ragnarsson, sønn av Tora (?)
Fridleiv Ragnarsson, sønn av Lagertha.
Og følgende døtre:
Gyda Ragnarsdatter
Alof Ragnarsdatter
Ragnhild Ragnarsdatter
Ifølge Ragnar Lodbroks saga var sønnen hans, Sigurd Orm-i-auga, far til Ragnhild som igjen var mor til Harald Hårfagre. Men ifølge Halvdan Svartes saga hadde Sigurd Orm-i-auga datteren Åslaug som ble gift med Helge den kvasse. De fikk sønnen Sigurd Hjort som var konge på Hadeland. Hans datter var Ragnhild som ble gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre.
Roskildekrøniken (skrevet i Danmark på 1140-tallet) nevner «kong Ivar, som siges at have manglet knokler» (Ivar Beinlause) og hans brødre Ingvar, Ubbe, Bjørn og Ulf som sønner av «Lodbrok».[4] Ingvar - som også nevnes av Adam av Bremen - er samme mann som Ivar selv. I engelske krøniker nevnes bare Ubbe.
Litteratur
1. Smyth, Alfred P.: Scandinavian Kings in the British Isles 850-880, Oxford University Press, 1977
2. O' Corrain, Donnchadh: «High-kings, Vikings and other kings», i Irish Historical Review, vol 21 (1979), sidene 283-323
3. Humble, Richard: The Fall of Saxon England, (BCA) 1995
4. Jones, Gwyn: A History of the Vikings, 1983
5. Ulrike Strerath-Bolz, Review of Rory McTurk, Studies in "Ragnars saga loðbrókar" and Its Major Scandinavian Analogues, Alvíssmál 2 (1993): 118–19
Referanser
1. En viking som nevnes i frankiske annaler (Annales Bertiniani, det vil si St. Bertin-annalene) som «Reginheri», en latinsk form ekvivalent til Ragnar. Denne vikingen døde i Frankrike i år 845!
2. Jf. Adam av Bremen: Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, 1. bok, kap. 37
3. Tora Borgarhjort (Þóra borgarhjörtr) var datter av Herraud (Herrauðr), blant annet fortalt i Bosi og Herrauds saga (Bósa saga ok Herrauðs)
4. Roskildekrøniken, til dansk av Jørgen Olrik, 1898 [1]
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.