Holmberg & Spydevold Slektsider
Ragnhild Skoftesdatter Giske[1, 2]
1097 - Ja, ukjent dato
Person ID: I11703 | Sist endret: 1 Aug 2017
Has more than 100 ancestors and 20 descendants in this family tree.
-
Navn Ragnhild Skoftesdatter Giske Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel 1097Giske, Møre Og Romsdal, Norge
[2]
Død Ja, ukjent dato -
Foreldre
Far Skofte Ogmundsson Giske (ID:I11691) (Alder 63)
f. 1040, Giske, Møre Og Romsdal, Norge
d. 1103, Rome, Italy (Alder 63)Mor Ukjent (ID:I514)
d. Ja, ukjent dato -
Familie 1
Mann 1 Dag Eilivsson Bratsberg (ID:I11655) (Alder 60)
f. 1075, Norge
d. 1135 (Alder 60)Barn + 1. 
Vatnorm Dagsson Bratsberg (ID:I11654)
f. 1110
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]2. Borghild Dagsdatter (ID:I11650)
f. ansl 1115, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]3. Baugeid Dagsdatter (ID:I11649)
f. ansl 1120, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]4. Sigrid Dagsdatter (ID:I11652)
f. ansl 1122, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]5. Gyrid Dagsdatter (ID:I11651)
f. ansl 1125, Norge
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]+ 6. Gregorius Dagsson Bratsberg (ID:I11653) (Alder 33)
f. ansl 1128, Bratsberg, Gjerpen, Telemark, Norway
d. 1161 (Alder 33) [Far: fødsel] [Mor: fødsel]Familie 2
Mann 2 Åsulf Guttormsson Rein (ID:I11667)
f. ansl 1095, Rein, Rissa, Sør-Trondelag, Norway
d. Ja, ukjent datoBarn + 1. Torbjørg Åsulfsdatter Rein (ID:I11635)
f. ansl 1130, Rein, Rissa, Sør-Trondelag, Norway
d. Ja, ukjent dato [Far: fødsel] [Mor: fødsel]
Date/Place spacing for -
Hendelseskart
Fødsel - 1097 - Giske, Møre Og Romsdal, Norge 
= Link til Google Earth -
- Ragnhild Skoftesdatter
Ektefelle: Dag Eilivsson
Far: Skofte Ogmundsson
Barn: Gregorius Dagsson, Baugeid Dagsdatter
Ragnhild Skoftesdatter Giske (født før 1103 –) var en norsk høvdingehustru.
Hun var datter av lendmann Skofte Ogmundsson (ca. 1040–1103) av den mektige Giskeætten på Sunnmøre. Hun ble gift med lendmann fra Viken Dag Eilivsson, og paret bosatte seg formentlig på Bratsberg i Telemark.[1]
Paret hadde flere barn, hvorav Ragnhild ikke var mor til dem alle:[1]
Borghild Dagsdatter, gift med Kåre kongsbror
Vatnorm Dagsson, senere leder av kong Inges hær
Gregorius Dagsson, kong Inges nærmeste medarbieder
Sigrid Dagsdatter, gift med Gyrd Åmundsson
Baugeid Dagsdatter, abedisse i Gimsøy kloster[2]
Referanser
1. a b Brathetland, Bente Opheim: Ragnhild Skoftesdotter. I Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. november 2016
2. Uthaug, Hjalmar Gaarder: Austråts saga : historiske fortellinger om en av Norges mest berømte storgårder, 1975, s. 49 [3] - Ragnhild Skoftesdotter
Høvdinghustru
LEVETID - KOMMENTAR
Fødd før 1103; nøyaktig fødselsår og fødestad er ikkje kjende; Dødsår og -stad er ikkje kjende
Høvdinghustru. Foreldre: Lendmann Skofte Ogmundsson (ca. 1040–1103); moras namn er ikkje kjent. Gift med lendmann Dag Eilivsson (sjå NBL1, bd. 3). Sonesons dotter til Torberg Arnesson (død ca. 1050); mor til Gregorius Dagsson (død 1161).
Ragnhild Skoftesdotter er ei av dei mange viktige, men nærast “usynlege” kvinnene i det politiske landskapet på 1100-talet. Som så mange andre kvinner i sagalitteraturen er Ragnhild fyrst og fremst nemnt som dotter, ektefelle og mor til fleire innflytelsesrike stormenn, men historien hennar synleggjer også kvinners makt og innverknad på det politiske livet i mellomalderen.
Ragnhild høyrde til den mektige Giskeætta på Sunnmøre; faren var lendmann på Giske på slutten av 1000-talet. Han var gift med Gudrun Tordsdotter, men det er uvisst om Gudrun var mor til Ragnhild. Ragnhild blir nemleg ikkje nemnt mellom deira felles born, og ho kan såleis ha vore fødd utanfor ekteskap. Denne påstanden blir styrka av opplysningar om at Ragnhild hadde ei syster, Gyda. Denne systera blir aldri kopla til Skofte eller Giskeætta på noko slag måte, anna enn som Ragnhilds syster.
Ragnhild vart gift med Dag Eilivsson, lendmann frå Viken. Dei var truleg busette på garden Bratsberg i Telemark. Sagaene opplyser at Dag hadde 6 born: to gutar, Vatnorm og Gregorius, og fire jenter – Baugeid, Borghild, Sigrid og Gyrid. Ragnhild var nok ikkje mor til alle Dag sine born. Ut frå alderen på den eldste guten, Vatnorm, er det tvilsamt om Ragnhild kan ha vore mora hans. Gregorius var derimot eit felles barn av Ragnhild og Dag, og det er nettopp denne sonen og hans politiske rolle som kastar lys over Ragnhilds posisjon.
Ágrip og Morkinskinna inneheld ei historie, eller “tått”, der m.a. Ragnhild og syster hennar, Gyda, er viktige aktørar. Historia tek utgangspunkt i ein konflikt mellom Gyda og naboen hennar, Geirstein. Etter lengre tids fiendskap vart Geirstein drepen av Gydas arbeidskar, og ho sende han frå garden i all hast for å verne han mot dei to sønene til Geirstein. Dei var nemleg hirdmenn hos kong Sigurd Munn, og dottera til Geirstein var kongen si frille. Mot slike mektige fiendar vende Gyda seg til systera og til systersonen Gregorius med bønn om hjelp. Gregorius ville fyrst ikkje ha noko å gjere med heile saka, og hevda at han ikkje var kar til å sloss mot kong Sigurd. Men Ragnhild pressa på og kravde handling – for å hemne uretten mot frendane deira, og for at Gregorius skulle vise kva han dugde til. Det enda med at ho fekk det som ho ville.
Historia om Gyda, Ragnhild og Gregorius, som elles kan synast lausriven og triviell, har ein heilt klar funksjon i sagaen. Den er ei opptakt til, og ei forklaring på, fiendskapen mellom kong Harald Gilles søner, som braut ut i 1150-åra, og på Gregorius' lojalitet overfor kong Inge. Som andre “eggande” kvinner i sagaene, blir Ragnhild gjort til formidlar av normer og ideal – sosiale forventningar til Gregorius. Samstundes illustrerer historia eit politisk handlingsrom for kvinner som ofte blir underslått i litteraturen. Politikk gjekk ikkje sjeldan føre seg i heimen, på ein arena der Ragnhild og andre kvinner kunne ha stor innverknad på avgjerslene.
Det var ikkje berre Vatnorm og Gregorius i Ragnhilds familie som utmerka seg blant eliten på 1100-talet. Av døtrene vart Borghild gift med Kåre på Austrått, Sigrid med Halldor på Vetteland i Ranrike og Gyrid med Gyrd Åmundesson, fosterbror til kong Inge. Baugeid gjekk i kyrkja si teneste og vart abbedisse for Gimsøy kloster.
Kilder og litteratur
Fagrskinna, utg. ved Finnur Jónsson, København 1932
HKr., oms. av F. Hødnebø og H. Magerøy, Noregs kongesoger, bd. 3, 1979
Morkinskinna, utg. ved Finnur Jónsson, København 1902–03
NFH, bd. 6, 1857/1943
S. Bagge: “Mann og kvinne i Heimskringla”, i B. Sellevold (red.): Fokus på kvinner i middelalderkilder, Skara 1992
C. M. Nordal: Kvinner og politikk i borgerkrigstiden, h.oppg. UiB, Bergen 1998
B. Opheim: Med stønad frå frender og vener. Slektskap og venskap som partidannande faktorer i den norske innbyrdesstriden 1130–1208, h.oppg. UiB, Bergen 1998
[4]
- Ragnhild Skoftesdatter
-
Kildereferanser
 Kilder (Log in) |
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.