Holmberg & Spydevold Slektsider
Håkon V Magnusson
1270 - 1319 (Alder 49)
Person ID: I10664 | Sist endret: 20 Jun 2017
Has more than 100 ancestors and more than 100 descendants in this family tree.
-
Navn Håkon V Magnusson Slektskap 
with Erik Holmberg Fødsel 1270Tønsberg, Vestfold, Norge
Død8 Mai 1319Tønsberg, Vestfold, Norge
Gravlagt 1319Mariakirken, Oslo, Norge
-
Foreldre
Far Magnus VI Håkonsson Lagabøte (ID:I11005) (Alder 42)
f. 1 Mai 1238, Tønsberg, Vestfold, Norge
d. 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland (Alder 42)Mor Ingeborg Eriksdatter (ID:I10928) (Alder 43)
f. 1244, København, Sjelland, Denmark
d. 24 Mar 1287, Bergen, Hordaland (Alder 43)Ekteskap 11 Sep 1261Bergen, Hordaland
-
Familie 1
Kone 1 Isabella Or Norway (ID:I11095) (Alder 25)
f. 1270, Caithness, Scotland
d. Fra 1295 til 1296 (Alder 25)Familie 2
Kone 2 Ukjent (ID:I10665)
f. Norge
d. Ja, ukjent dato, Norge Barn + 1. 
Agnes Håkonsdatter (ID:I10606) (Alder 29)
f. 1290, Bergen, Hordaland
d. 1319, Sørum, Akershus, Norway (Alder 29)Familie 3
Kone 3 Dronning Eufemia, av Norge (ID:I10770) (Alder 42)
f. Ca 1270, Rügen
d. 1 Mai 1312, Oslo, Norge (Alder 42)Ekteskap 1299Oslo, Norge
Barn 1. Ingeborg Håkonsdatter (ID:I10771)
f. 1400, Norge
d. Ja, ukjent dato
Date/Place spacing for -
Bilder 
Håkon V riksvåpen Håkon_Magnusson Gravsteiner 
Gravminne Håkon 5.jpg Haakon_V_burial_site_Oslo -
Hendelseskart
Fødsel - 1270 - Tønsberg, Vestfold, Norge 
Ekteskap - 1299 - Oslo, Norge 
Gravlagt - 1319 - Mariakirken, Oslo, Norge Død - 8 Mai 1319 - Tønsberg, Vestfold, Norge = Link til Google Earth -
- Håkon V Magnusson (født 1270 i Tønsberg, død 8. mai 1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319. Fra 1284 til 1299 var han hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland med uinnskrenket rådevelde. Håkon er forøvrig kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning, og for at han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314. Han ble omtalt som Hákon Háleggr på norrønt (i Flateyjarbók), og Håkon Langben på dansk.
Håkon var sønn av Magnus VI Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Magnus Lagabøte delte kongeriket mellom sine to sønner Eirik og Håkon. Erik som var eldst, ble konge i 1280, mens den yngre broren, Håkon, fikk hertugtittel allerede i 1273. Håkons hertugvelde var formynderstyrt fram til 1284 da den 14 år gamle Håkon fikk regjeringsmakt. Hertug Håkon utviklet Oslo betydelig. Det gamle Oslos sentrum ble utvidet på sørøstsida av Alna da fransiskanerne, etter invitasjon fra hertugen, etablerte kloster på sørøstsida av Alna, i skyggen av Ekebergskrenten. Visstnok skal det allerede ha ligget en kirke i området som Fransiskanerne overtok. Grunnsteinen til Akershus festning ble lagt noe senere på 1290-tallet.
Da broren, kong Eirik II Magnusson, døde og Håkon overtok kongemakten over hele Norgesveldet 1. november 1299, overtok Oslo som kongssete etter Bergen. I 1314 ble også det politiske tyngdepunktet flyttet til Oslo i og med at Håkon gav prosten i Mariakirken rikets segl til evig tid. Oslo var nå blitt Norgesveldets nye rikshovedstad. Sammen med dronning Eufemia av Rügen fikk han datteren Ingebjørg Håkonsdatter, født 1301, gift i 1312 med Erik Magnusson av Södermanland. Hans eldste datter, Agnes Håkonsdatter (1290–1319), var hans uekte barn som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentrale i norsk politikk. Mange nordmenn kan spore slekten sin tilbake til kong Håkon V gjennom datteren Agnes.
Håkon regjerte landet til sin død på Tunsberghus 8. mai 1319. Han ble begravet i Mariakirken i Oslo. Graven er markert med en steinplate.
Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden, og Eriks og Ingebjørgs sønn Magnus ble i 1319 konge både i Norge og Sverige.
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble senere identifisert av dr. med. Per Holck, og ble endelig overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.
«Hellig Haakon»
Håkon V Magnusson så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine sysselmenn om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde Mariakirken i Oslo. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv.
Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og at det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. Det var krefter i gang for en helligkåring, noe som resulterte i at pave Leo X formelt anerkjente hans kult i 1520 og godkjente at helgenmesse ble feiret ved et alter i Mariakirken. Men dette ble stoppet av reformasjonen i 1537.
Kong Håkons gravsted og gravstein i Oslo.
At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen:
Der kom Bud for Oslo ind
og ingen Mand dem kjende:
død var hellig Haakon Konning
Sankt Olaf Kongens Frende.
Død var hellig Haakon Konning
og Gud kaldte ham af dage:
han blev ført i Oslo ind,
i Mariekirke lagdes han i Graven.
(Dansk håndskrift fra ca. 1560)
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson
- Håkon V Magnusson (født 1270 i Tønsberg, død 8. mai 1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319. Fra 1284 til 1299 var han hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland med uinnskrenket rådevelde. Håkon er forøvrig kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning, og for at han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314. Han ble omtalt som Hákon Háleggr på norrønt (i Flateyjarbók), og Håkon Langben på dansk.
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.