Håkon V Magnusson

1270 - 1319  (49 år)

• Navn	Håkon V Magnusson
  Fødsel	1270	Tønsberg, Vestfold, Norge
  Kjønn	Mann
  Begravelse	1319	Mariakirken, Oslo, Norge
  Død	8 Mai 1319	Tønsberg, Vestfold, Norge
  	Håkon regjerte landet til sin død på Tunsberghus 8. mai 1319. Han ble begravet i Mariakirken i Oslo. Graven er markert med en steinplate.
  Person ID	I10664	Familien
  Sist endret	20 Jun 2017

  
  

  Far	Magnus VI Håkonsson Lagabøte,   f. 1 Mai 1238, Tønsberg, Vestfold, Norge d. 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland (Alder 42 år)
  Mor	Ingeborg Eriksdatter,   f. 1244, København, Sjelland, Denmark d. 24 Mar 1287, Bergen, Hordaland (Alder 43 år)
  Ekteskap	11 Sep 1261	Bergen, Hordaland
  Famile ID	F48489	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Isabella Or Norway,   f. 1270, Caithness, Scotland d. Fra 1295 til 1296 (Alder 25 år)
  Famile ID	F48560	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	20 Jun 2017

  
  

  Familie 2	Ukjent,   f. Norge d. Ja, ukjent dato, Norge
  Barn	+ 1. Agnes Håkonsdatter,   f. 1290, Bergen, Hordaland d. 1319, Sørum, Akershus, Norway (Alder 29 år)
  Famile ID	F48235	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	7 Jun 2017

  
  

  Familie 3	Dronning Eufemia, av Norge,   f. Ca 1270, Rügen d. 1 Mai 1312, Oslo, Norge (Alder 42 år)
  Ekteskap	1299	Oslo, Norge
  Barn	1. Ingeborg Håkonsdatter,   f. 1400, Norge d. Ja, ukjent dato
  Famile ID	F48304	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	16 Jun 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1270 - Tønsberg, Vestfold, Norge Ekteskap - 1299 - Oslo, Norge Begravelse - 1319 - Mariakirken, Oslo, Norge Død - 8 Mai 1319 - Tønsberg, Vestfold, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder		Håkon V riksvåpen
  		Håkon_Magnusson

  
  

  Gravsteiner		Gravminne Håkon 5.jpg
  		Haakon_V_burial_site_Oslo

  
  

• Notater

  Håkon V Magnusson (født 1270 i Tønsberg, død 8. mai 1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319. Fra 1284 til 1299 var han hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland med uinnskrenket rådevelde. Håkon er forøvrig kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning, og for at han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314. Han ble omtalt som Hákon Háleggr på norrønt (i Flateyjarbók), og Håkon Langben på dansk. Håkon var sønn av Magnus VI Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Magnus Lagabøte delte kongeriket mellom sine to sønner Eirik og Håkon. Erik som var eldst, ble konge i 1280, mens den yngre broren, Håkon, fikk hertugtittel allerede i 1273. Håkons hertugvelde var formynderstyrt fram til 1284 da den 14 år gamle Håkon fikk regjeringsmakt. Hertug Håkon utviklet Oslo betydelig. Det gamle Oslos sentrum ble utvidet på sørøstsida av Alna da fransiskanerne, etter invitasjon fra hertugen, etablerte kloster på sørøstsida av Alna, i skyggen av Ekebergskrenten. Visstnok skal det allerede ha ligget en kirke i området som Fransiskanerne overtok. Grunnsteinen til Akershus festning ble lagt noe senere på 1290-tallet. Da broren, kong Eirik II Magnusson, døde og Håkon overtok kongemakten over hele Norgesveldet 1. november 1299, overtok Oslo som kongssete etter Bergen. I 1314 ble også det politiske tyngdepunktet flyttet til Oslo i og med at Håkon gav prosten i Mariakirken rikets segl til evig tid. Oslo var nå blitt Norgesveldets nye rikshovedstad. Sammen med dronning Eufemia av Rügen fikk han datteren Ingebjørg Håkonsdatter, født 1301, gift i 1312 med Erik Magnusson av Södermanland. Hans eldste datter, Agnes Håkonsdatter (1290–1319), var hans uekte barn som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentrale i norsk politikk. Mange nordmenn kan spore slekten sin tilbake til kong Håkon V gjennom datteren Agnes. Håkon regjerte landet til sin død på Tunsberghus 8. mai 1319. Han ble begravet i Mariakirken i Oslo. Graven er markert med en steinplate. Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden, og Eriks og Ingebjørgs sønn Magnus ble i 1319 konge både i Norge og Sverige. Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble senere identifisert av dr. med. Per Holck, og ble endelig overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982. «Hellig Haakon» Håkon V Magnusson så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine sysselmenn om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde Mariakirken i Oslo. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv. Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og at det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. Det var krefter i gang for en helligkåring, noe som resulterte i at pave Leo X formelt anerkjente hans kult i 1520 og godkjente at helgenmesse ble feiret ved et alter i Mariakirken. Men dette ble stoppet av reformasjonen i 1537. Kong Håkons gravsted og gravstein i Oslo. At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen: Der kom Bud for Oslo ind og ingen Mand dem kjende: død var hellig Haakon Konning Sankt Olaf Kongens Frende. Død var hellig Haakon Konning og Gud kaldte ham af dage: han blev ført i Oslo ind, i Mariekirke lagdes han i Graven. (Dansk håndskrift fra ca. 1560) Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson