Handingmand / Rosensværd Wikipedia, den frie encyklopedi
Handingmann -også med navneform Rosensværd – er en norsk adelsslekt. Slektsnavnet er også skrevet som Handingman, Handingmand og Hartgenger.
Sjøfar og Nils Sigurdssønner fikk 1458 adelsbrev av den avsatte Erik av Pommern, på foranledning av deres søskenbarn Gudbrand Rolfsson, kannik ved Mariakirken i…
Han var væpner i 1428, lagmann i Tønsberg i 1429 til 1438 og Borgartingslagmann i 1431 og 1438. Han levde den 28 mars 1446 og eide da en andel i gården Vik i Skjeberg, hvor han hadde han en tviste med væpneren Ture Karlson og korsbrødrene i Oslo om gjerde og veihold.
Den hird de norske kongene hadde omgitt seg med, var på 1300-tallet i ferd med å forsvinne. Dette skyldtes til dels at den norske kongen ikke lenger oppholdt seg permanent i landet. Men vel så viktig var det at det hadde funnet sted en omformining av den norske adelen. Hirden hadde vært inndelt i flere rangklasser med forskjellige privilegier. Fra slutten av Håkon 5.s regjeringstid (1299 - 1319) var det i virkeligheten bare tale om en tvedeling av det verdslige aristokratiet, i riddere og væpnere. Lendmennene var i ferd med å dø ut, og nye ble ikke utnevnt. Likevel kom representantene for de gamle lendmannsættene ennå en tid til å spille en hovedrolle innen aristokratiet. Den norske adelen var med dette blitt mer lik den kon kontinentale. Hedrende titulatur, hjelmer og våpenskjold var blitt vanlig blant norske stormenn. Sigurd hadde to sønner (minst): Sjøfar, til Østby, gift med Asbjørg Brynjulfsdatter. Nils, rådmann i Sarpsborg. Nils solgte i 1487 et halvt markebol i Elgestad, Nøtterøy sammen med to av sønnene til Sjøfar, Brynjulf og Rolf. Brevet er datert Sarpsborg 29.01.1487 (DN XI 255).