- En slekt som bodde på Engelsviken i alle fall fra 1613, har etterkommere spredt omkring i Onsøy og omliggende bygder. Slektens stamfar er:
1. a. Nils Guttormsen Engelsviken.
Han er antagelig født ca. 1580 og døde ca. 1655.
Lensregnskapet 1613 viser at skipper Jacob Alkert kjøpte 10 tylfter små sperrebjelker av ham. En annen oppsitter på Engelsviken ved navn Tollef nevnes alt i 1593, men forsvinner etterhvert av regnskapene, og har kanskje ikke vært i 'slektskap med Nils Guttormsen.
Nils Guttormsen Engelsviken eide etter en jordebok i 1615: 2 huders skyld i Hauge, 1 hud i Singeløen og 3 kalveskinns skyld i Vesten. - Stattholderskapets odelsjordebøker 1624-25, som er noe defekt, viser at han eide odelsgods i Østre Borge (i Onsøy) og i Vesten i Borge, og dessuten 1 1/2 skinn pantegods i Engelsviken, mens godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger. I 1639 eide han 1 skippund tunge (d. v. s. tyngde korn) i Borge, 4 skinn i Vesten, 1 1/2 skinn i Engelsviken, og 8 lispund tunge og l bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 også et halvt skippund tunge i Gapestad i Varteig.
Det meste av Engelsviken var etter regnskapet i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru pa begges livstid (6 huder). Medeier var Onsøy kirke (1 hud), Jon Hestvoll (10 1/2 skinn?), mens Nils Engelsviken selv bare eide 1 1/2 skinn. (1 hud= 12 kalveskinn). Senere ble Engelsvik-slekten eier av 1 hud i gården.
En sak i 1660-årene gir en del opplysninger om Nils Guttormsen Engelsvikens slekt. (Tune sorenskriveri, tingbok 4, fol. 5, og Fredrikstad lagdømme, tingbok 9, fol. 25). Et skiftebrev mellom ham og hans søsken og halvsøsken angående Hauge i Onsøy blir nevnt 2. april 1603. En får ikke vite av saken hvem Nils Engelsvikens far var; men han synes å ha vært gift to ganger, og hans siste hustru, Randi Haldordatter, ble gift igjen med Herman Andersen, som på hennes og stedbarns vegne fikk seg tilkjent Skofteby i 1634.
Som Nils Engelsvikens bror (vel halvbror) oppgis Helge Guttormsen Grettenes i Skjeberg, hvis enke Ingrid Christoffersdatter levde i 1660-årene. Helge Guttormsen Grettenes barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld.
Ellers hadde Nils Engelsviken en søster eller halvsøster Helle Guttormsdatter på Roer i Rygge, hvis sønn Guttorm Roer levde i 1660-årene, og en halvsøster (eller kanskje stedsøster) Maren, gift med Kristoffer Dælin i Tune.
Navnet på Nils Engelsvikens hustru kjennes ikke. - Han hadde 4 barn:
2. a. Gunder Nilsen Engelsviken ca. 1604 - ca. 168
Se nedenfor.
2. b. Simon Nilsen Rød, Onsøy, født ca. 1692, død i 1670-årene, gift med Agnete Bentsdatter. Manntallet i 1666 viser at Simon Rød da hadde 4 sønner: Nils, 10 år, Bent, 8 år, Hans, 4 år, og Guttorm, 2 år. Mulig etterslekt er dog ikke undersøkt.
2. c. Malene Nilsdatter Engelsviken, antagelig gift med Elling Olsen fra Strømnes i Råde. Han brukte halve Engelsviken fra ca. 1657 til 1672, men synes senere å være blitt enkemann og gift igjen på Støtvik i Rygge. (Han var 33 år i 1664, men alderen i 1701 oppgis til 74). - I 1666 hadde han en sønn Ole Ellingsen, 1 år gammel, som siden kom til Nordre Tasken. Sønnen Mikkel, født 1675, er vel av annet ekteskap, og likeså datteren Malene som ble gift med Vete Auensen Strømshaug i Råde. (Dette ektepars sønn Elling Vetesen Musangen måtte i 1731 ha bevilling til å gifte seg med Eli Pedersdatter Unum i Svindal, da de var i slekt. - Det må ha vært tremenninger, som det vil fremgå av det følgende.
2. d. Kjønig Nilsen Kure, som i 1633-34 bygslet en av Kure-gårdene i Rygge. Hans enke Ingeborg levde i 1664. Han hadde to sønner: Hans Kjønigsen, født ca. 1642, hvis etterslekt bodde på Kure, og Nils Eløen, født 1644. (I den tidligere nevnte rettssak kalles Hans Kjønigsen fra Rygge for Gunder Engelsvikens brorsønn, og det synes ikke å være flere ved det navn i Rygge). [1]
|