Holmberg & Spydevold Slektsider
Notater
Treff 901 til 950 av 2,665
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 901 | Berenger, Count of Rennes, defeated the Norsemen at Coesnon in 890. Some confusion on this Berenger. Fettes shows him to be the same man who is the father of Poppa, Rolf Ganger's wife. Stuart says not and shows a different lineage. I will follow Stuart's lines until proven otherwise. Stuart also shows that Gurwand was the father of Berenger, while Fettes shows that Gurwand was the father of Berenger's wife. | Count of Rennes, Berenger (I11943)
|
| 902 | Berhard Hansen døde før barnet ble født (jrh) | Familie: Berhard Hansen / Gerda Justine Lindeløv (F881)
|
| 903 | Berthe (ca.1750 - 11. desember 1829 på Ødegården), gift med Christian Mathisen Nygaard. Se Askedalen | Knudsdatter Askedalen, Berthe (I1165)
|
| 904 | Berthe Greesdatter får 11.10-1813 sønnen Anders utenfor ekteskap. Faren er Helge Johannesen. Anders døpes 17.10-1813. Begge foreldrene bor da på Holleby, Tune. Når sønnen Anders konfirmeres, oppgis moren til å være fruentimmeret Birthe Greesdatter. Anders giftet seg med Inger Eriksdatter. Hun var tvillingsøsteren til Berthe Eriksdatter, som giftet seg med halvbroren hans, Oliver. Han tjenestegjorde han som dreng på Ramberg. (Lokalisert på vestsiden av Mingevannet, nord for Stang.) Han ble snart husmann på Kolstadplass hvor han var i mange år - fram til ca. 1863. Kolstadplass ble nedlagt og beplantet og underlagt Kolstadhytta som ligger like nord for Kolstadplass. Det var muligens et eierskifte som førte til dette. Bikkjebråtan, Kolstadbråten, Dilling og Dillingbråten er andre navn på plassen. Grunnmuren etter husene på plassen finnes ennå. Den lange tiden han brukte plassen tyder på et godt forhold til gårdsbrukerne på Kolstad. På høsten 1863 var han husman på Blakestad og etterhvert inderst på samme sted. Noe dramatisk må ha skjedd, for i folketellingen i 1865 bodde han sammen med familien på Rostadneset og alle var lægdlemmer og levde på almisser. Vår ane Annette er født i 1867 og i kirkeboka står Anders oppført som fattiglem. I folketellingen i 1875 ser vi at Anders betegnes som: "Husmand Med Bidrag Af Tune Fattigkasse Uden Jord." I en alder av 72 år står han igjen oppført som arbeider. Denne familien har gjennomgått mye og det hadde vært interessant å vite hva som skjedde. Sommeren 1855 begravde de Birthe Marie 9 juni og Edvard 16 juni. En trøst kan vøre at en ny Edvard ble født 4 okt. | Helgesen Holleby, Anders (I95)
|
| 905 | Berthe Olsdatter Høgda død 18.mai | Olsdatter BIØRNLAND, Birthe Enke (I2184)
|
| 906 | Berthe Olsdatter Høgda død 18.mai Blodgang 60 år | Olsdatter BIØRNLAND, Birthe Enke (I2184)
|
| 907 | Betaler skatt mellan 1500 och 1560 | Johanna i Röd (I13744)
|
| 908 | Betaler skatta mellan 1536 och 1596 | Olsson, Helge (I13743)
|
| 909 | Biografi Gift 1801 med Edel Andersdatter. De bodde på Holtet i Sande, Tune. Familien flyttet så til Skivdal, Agnalt, Tune. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 451 og 537.) Gift 2. gang 1820 med Ingeborg Henriksdatter. De bodde på Skivdal, Agnalt, Tune. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 451.) Bygsla på Skivdal ble overtatt av Erik Eriksen f. 1777 d. 1835, g.m. a) Edel Andersdtr. f. ca. 1772 d. 1820. b) Ingeborg Henriksdtr. Melleby. Barn: 1. Elling f. 1824. 2. Helene f. 1826. 3. Ole f. 1830. Bruttoformuen ved skiftet etter Erik i 1835 var 139 spdl., mens utgiftene var hele 177 spdl. Husdyra som ble registrert, var en hest, kuene Sale, Svangeros og Drople, en okse, ei kvige og fem sauer. Enka Ingeborg Henriksdtr. satt trolig med gården noen år før sønnen Elling Eriksen overtok bygsla. Elling var g.m. Ingeborg Pedersdtr. Barn: 1. Nils. 2. Ole. 3. Peder. 4. Anne. 5. Marie. 6. Gunhild. 7. Elen. Elling døde i 1851, og bruttoformuen ved skiftet var 360 spdl., netto 288 spdl. (Tune D1 s451) | Eriksen Skivdal, Erik (I1381)
|
| 910 | Biografi: Hans Rød ble født Ca 1600, Rød, Kråkerøy, Østfold; og døde Ca 1670, Rød, Kråkerøy, Østfold. Hans giftet seg med Fru Hans Rød Ja, ukjent dato. Fru og døde Ja, ukjent dato. Barn: 2. Harald Hansen, Alshus døde Ja, ukjent dato. 3. Simen Hansen, Rød døde Ja, ukjent dato. 4. Mari Hansdatter Lunde ble født 1629, Rød, Kråkerøy, Østfold; og døde Ja, ukjent dato. | Rød, Hans (I247)
|
| 911 | Biografi: Josefine Fredriksdatter, Lunde ble født 31 Aug 1849, Hannestad, Tune, Østfold; ble døpt 16 Sep 1849, Tune kirke, Sarpsborg, Østfold; og døde 10 Jan 1914, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble begravet 18 Jan 1914, Kråkerøy kirke, Østfold. Josefine giftet seg med Johan Henrik Jonsen, Lunde 6 Feb 1874, Glemmen nye kirke, Østfold. Johan (sønn av Jon Hansen Lunde og Helene Olsdatter, Dypedal S.) ble født 19 Jan 1838, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble døpt 26 Des 1838, Glemmen, Østfold; og døde 25 Mar 1878, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble begravet 2 Apr 1878, Glemmen nye kirke , Fredrikstad , Østfold. Barn: 2. Helene Johnson ble født 14 Mai 1874, Glemmen, Østfold; ble døpt 30 Aug 1874, Glemmen, Østfold; og døde Ja, ukjent dato. 3. Johan Henrik Johnsen ble født 5 Jun 1878, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble døpt 22 Sep 1878, Glemmen nye kirke , Fredrikstad , Østfold; og døde 25 Mai 1966. Josefine giftet seg med Bartolf Jonsen Lunde 4 Jan 1885, Glemmen, Østfold. Bartolf (sønn av Jon Hansen Lunde og Helene Olsdatter, Dypedal S.) ble født 23 Feb 1833, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble døpt 24 Mar 1833, Glemmen gamle kirke, Østfold; og døde 31 Jan 1915, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble begravet 7 Feb 1915, Kråkerøy kirke, Østfold. Barn: 4. Anna Marie Jonsen ble født 21 Jan 1885, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble døpt 29 Mar 1885, Glemmen nye kirke , Fredrikstad , Østfold; og døde Ja, ukjent dato. 5. Bernhard Julius Jonsen, Lunde ble født 27 Mai 1887, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble døpt 26 Jun 1887, Glemmen nye kirke , Fredrikstad , Østfold; og døde 14 Aug 1965, Kråkerøy, Østfold. 6. Jenny Frederikke Jonsen, Lunde ble født 17 Jan 1890, Lunde, Kråkerøy, Østfold; ble døpt 16 Feb 1890, Glemmen nye kirke , Fredrikstad , Østfold; og døde 9 Des 1969, Kråkerøy, Østfold. | Fredriksdatter Hannestad, Josefine (I320)
|
| 912 | Birgitta Knutsdatter (nevnt første gang 1322, død før 1395), datter av ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson (nevnt 1304–39) og Cecilia Röriksdatter (nevnt 1320–34). Dattersønn av kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319); bror av Sigurd Havtoresson (ca. 1315–ca. 1390); søskenbarn av Herdis Torvaldsdatter (ca. 1310–1363). Levde 1364. Død 1395 på Huseby i Onsøy. Birgitte var av svensk adelsslekt. Med henne fikk Herr Jon gods i Sverige, bl.a. Hamarö i Värmland som Birgittes far, herr Knut, hadde kjøpt av hertuginne Ingebjørg. Hamarö byttet han bort i 1350 til Kong Magnus Eriksson mot en rekke gårder i Borgasysla. Senere, da eiendommen i 1366 var blitt skjenket til domkapitlet i Skara, fant han imidlertid påskudd til å ta den tilbake. Først i 1414, mange år etter hans død, lyktes det domkapitlet å vinne eiendommen igjen. Birgitte og Jon hadde følgende barn: 1 Cecilie, gift med Ulf Holmgeirsson, død 1411. 2 Ulv, gift med Märtha, død 1414. 3 Haakon, gift med Margrethe Eiligsdatter. 4 Ivar. 5 Brynjulf, norsk ridder, gift med I. Ukjent, II. Ingeborg Bengtsdatter. Ulv ble ættefar for den svenske adelsslekten Roos til Ervalla, mens Haakon døde barnløs. | Knutsdatter, Birgetta Lejon (I10573)
|
| 913 | BIRT: RIN MH:IF74 DEAT: RIN MH:IF75 RIN MH:SC36 | Andersen, Else (I304)
|
| 914 | Birthe Olsdatter 50 Hans kone 2det egteskab | Olsdatter BIØRNLAND, Birthe Enke (I2184)
|
| 915 | Birthplace Anders Helgesen M 63 Tune Inger Eriksdt F 52 Tune Annete Andersdt F 19 Tune | Helgesen Holleby, Anders (I95)
|
| 916 | Bisettelse 10.04.2014 | Svendsen, Tor (I154)
|
| 917 | Bjørn "Kyobmand", Under-king of Vestfold. Murdered by his half brother, Erik Bloodaxe at Saltheim. | Haraldsson, Bjørn "Farmann" (I11776)
|
| 918 | Bjørn Gangestad har nok hjulpet Børgesønnene med borgerskapet. | Sigvaldsen Gangestad, Handelsborger Bjørn (I2237)
|
| 919 | Bjørn Hundasteinarson | Hunda-Steinsson, Bjorn (I12386)
|
| 920 | Bjørn Olavsson or 'Styrbjørn' or 'Styrbjørn Sterke', was master in Jomsborg, and was reared by (King or Earl's) body guards and obtained his nickname by reason of his chaotic, uncontrollable and violent nature. When he was 12 years old he demanded to rule a portion of Sweden, but Erik Seiersæl gave him sixty ships and promised the rule if he was away from the country for three years. He went to Østersjølandene and stayed there the 3 years at Jomsborg and became the leader of what came to be called the Jomsborg Vikings. He probably had Harald Bluetooth Gormssons help to conquer the town. Later he became Harald's Lord and coerced him to give his daughter, Tyra to him. Later he went to Svitjod to avenge his brother's sons, but met Erik in battle by Fyrisvoldene (Blackfield) by Uppsala in 982 and was killed by Erik. Bjørn's wife, Tyra was a daughter of Harald Bluetooth, King of Denmark and Tove the daughter of Mistivoj Billug, King of the Wends of Mecklenburg. Fra VF. Bjørn Olavsson eller 'Styrbjørn' eller 'Styrbjørn Sterke', var herre i Jomsborg, og ble oppdradd ved hirden og fikk sitt tilnavn på grunn av sin ustyrlighet og voldsomhet. 12 år gammel fordret han endel av Sverige, men Erik Seiersæl ga ham 60 skip mot løfte om at han ble borte fra landet i minst 3 år. Han dro til Østersjølandene og herjet. det 3. året vant han Jomsborg. Antagelig har han vært i Harald Gormssons tjeneste, ved hans hjelp erobret han borgen. Senere opptrådte han som Haralds herre og tvang ham til å gi seg Tyra til ekte. Senere dro han til Svitjod for å hevne seg på sin brorsønn, men møtte her Erik i slaget ved Fyrisvoldene ved Uppsala i 982 og ble felt av Erik. Dette drapet var ennu ikke hevnet da Olav Trygvasson gjorde sitt inntog i Danmark. | Olavsson, Bjørn (Styrbjorn) "Starke" "the Strong" (I12013)
|
| 921 | Bjørn ruled at Birka (Sweden) while his brother Emund ruled at Uppsala (Sweden) after their father's death. | Eiriksson, Bjørn IV (Emund) "The Old" (I11978)
|
| 922 | Blakkastad fadder | Laudersen, Samuel (I1207)
|
| 923 | Blakkastad fadder | Jørgensen, Carsten (I1510)
|
| 924 | Blakkastad fadder | Samuelsdatter, Andrine (I1511)
|
| 925 | Blakkastad fadder (Horta) | Dorthea Christiansdatter (I1569)
|
| 926 | Ble drept. Skule jarl Bårdsson. Født 1189, død den 24.05.1240, gravlagt i Kristkirken i Nidaros. Han var kong Inge Bårdsson sin halvbror. Skule Bårdsson ble i 1217 utpekt til hirdstyrer, og fikk jarlenavn av halvbroren kong Inge Bårdsson – kort tid før denne døde. Skule jarl Bårdsson gjorde krav på Norges krone, men på Øreting – etter halvbroren kong Inge Bårdssons død – tvang birkebeinerhæren igjennom at Haakon Haakonsson skulle bli tatt til konge. Kannikene i Nidaros – erkebiskopen var fraværende på visitasreise i Hålogaland – var så sterkt i mot dette at de nektet å la St. Olavs skrin bære ut av Kristkirken, til høytiden på Øreting. Den tolvårs gamle Haakon kunne selvsagt ikke overta noen styring av hær eller rike, så Skule jarl Bårdsson vedble å føre styret, og var den egentlige riksstyrer. Han tok også den private arven etter sin avdøde halvbror, kong Inge Bårdsson. På et møte i Bergen kort etter ble det vedtatt at Skule jarl Bårdsson skulle ha tredjedelen av inntektene, både av riket og skattelandene. 1 1223 ble Haakon Haakonsson formelt utropt til konge. Samtidig fikk Skule jarl Bårdsson mindre å si, både som kongens rådgiver og som jarl. Skule jarl Bårdsson skulle nå bare ha det nordenfjeldske som jarledømme, fra og med Sunnmøre. Han krevde selv landet til Sognesjøen og en tredjedel av skattelandene, men fikk ikke stadfestet dette kravet. Seieren for Haakon Haakonsson i 1217 mente mange var av tvilsom karakter – samtiden tvilte på at Haakon Haakonsson var ektefødt. I virkeligheten sto det strid i seks år om hvem som rettmessig skulle være Norges konge, og den endelige avgjørelsen falt først på et stort høvdingemøte i Bergen i 1223. I tiåret som fulgte ble forholdet mellom Skule jarl Bårdsson og kong Haakon Haakonsson meget vanskelig, hvor Skule jarl Bårdssons politiske makt ble ytterligere nedskåret. I 1239 gikk Skule jarl Bårdsson til åpent opprør. Han lot seg hylle til konge på Øreting, og gikk med sin hær mot Oslo. Skule jarl Bårdsson vant en stor seier ved Låka i Nannestad på Romerike, men tapte slaget om Oslo. Skule jarl Bårdsson dro nå nordover til Nidaros igjen. Han ble drept av birkebeinerne etter å ha søkt tilflukt ved Elgeseter kloster. Det var under Skule jarl Bårdssons riksstyre at det for første gang ble snakk på alvor ble snakket om at den norske kongen ville prøve å legge Island under Norges krone, dette hendte i 1220. Ideen kom fra Skule jarl Bårdsson, og møtte derfor skarp motbør fra kongens rådgivere. Skule jarl Bårdsson var gift med Ragnhild Jonsdatter Randaberg. Hun var datter av Jon Torbergsson og hustru Ragnhild Erlingsdatter Randaberg, som var datter av Erling Skakke Krypingeormsson og Kristin kongsdatter Sigurdsdatter. Kristin kongsdatter var datter av kong Sigurd Jorsalfarer Magnusson og dronning Malmfrid. Skule jarl Bårdsson og Ragnhild hadde også en datter ved navn Ragnfrid (Ragnrid) Skulesdatter. Skule jarl Bårdsson ble svigerfar til kong Haakon Haakonsson. | Baardsson på Rein, Skule (I11644)
|
| 927 | Ble født i Blekinge. Han flyttet som smedgesell ifra Gøteborg til Skee som gift den 14.11.1861 til norra Buer. Fornavn skrevet tidvis Carl og Karl. Gift den 27.9.1861 i Skee Bosatt i Fredrikshald iflg. vigselnotat, Bostedet var i rote 1 og i hus no. 20 i Strømstad da en sønn Frans Efraim ble født. Far var smed(tidligere smedgesell)Karl Gustaf Holmberg. Død i Strømstad, 35 år, 4 mnd. og 19 dgr. av lungeimflamation. Begravet 25 april. | Holmberg, Carl Gustaf (I273)
|
| 928 | Ble født op døde i Hedengskasen i Skee fs. Død av ukjent sykdom | Andersdotter, Lovisa (I2122)
|
| 929 | Ble født på gården Vestre Mørk i Lommeland sn. i nordre Bohuslen og var nok bror til Catharina | Pehrsson, Gunnar (I2088)
|
| 930 | Ble født på gården Bodal eller Vestre Mørk i Lommelandsn. i nordre Bohuslen og var nok reell bror til Catharina Han bodde på eiendommen Ringedahl i Lommeland sn. i 1812, hvor faren døde i 1817. Det ser ut til at han ble gift med enken Oleana Mathisdtr. 28.2.1812 og fikk sønnen Hans den 2. mai 1812 og Cicil 10.3.1815 Han døde på Ringedalen som enkemann Det var kona som opprinnelig bodde på Ringdalen | Pehrsson, Olof (I2089)
|
| 931 | Ble født på torpet Myren under Sør Buar gård i Skee sn. i nordre Bohuslen. Farfar og farmor var torpare(husmann) der. Ifølge husførhørslengdene var det oppgitt at han var skredder og skomaker. Det var også notert i et husførhør at han var bewæring i 1863/64. Det betydde at han var i militærtjeneste. Han hadde gode lese og skrivekunnskaper. Han flyttet med foreldrene i 1845 midlertidigtil hennes foreldres torp Smellen i Vestre Hedengen og i 1847 da faren ble skolelærer flyttet familien til skoletorpet Solbergs Myren under gården Sør Buar. Neste og siste bosted var skoletorpet L¥ngemyr under gården Norra Buar(fra 1852). Ifra 1859-1860 bodde han som gossen på Bremmen i Skee. I husforhørslengden i Sverige fremkommer at han var skomaker. Han flyttet den 15. des 1864 til Idd som skomaker og giftet seg den 26. mars i 1865 i Idd. Forlovere var hans far og konens bror Severin. Anders var da skomakersvend og utdannet seg til sagmester hos svigerfar innen han flyttet til Sverige i august 1871. Sagmesteren/sågstellaren var sjef for sagen og gjorde ikke noe praktisk arbeid i den forstand(Idag verksmester). Hans første barn ble født i Skee sn. i 1865 og de flyttet til Idd ifra Skee den 2. juli 1867 for å bli husmann. Barn nr. 2 fikk de i juli 1867 på husmannsplassen Begemoen under Prestebakke i Idd. Barn nr. 3 ble født i Bergsn i aug. 1869 Ifølge flytteattest den 12.11.1870 flyttet familien til Viskabro i Verø sn. i Hallands len i Sverige. De bodde før flyttingen hos Hans Andersen på Svenningsbøen i Idd(Hans var fanejunker?). De ble innført i utflyttingslisten den 8.2.1871. Viskabro ligger i Verø sn. og i Viske herad, i Hallands len ved vestkysten. De bodde en kort tid i Svinesund, da sønnen Carl Olof ble døpt i Berg Kirke og den 18. august 1871 var de innflyttet til Ferjestaden No. 1 i Verø sn. i Hallands Len og bodde på et sagbruk. I notatfeltet står det skrevet at han vistas orten i 1872 og ikke i orten, som sikkert betydde at han ikke bodde i orten. Den 10. febr. 1876 flyttet han med familien til Horns førsamling i Østergøtland og bosatte seg på Åby Bruk(seteri) som sagmester. Han ble innskrevet på Åby den 22.apr. 1876. Den 8. mai 1878 flyttet de igjen til Vernamo i Jønkøpings len i Småland hvor han var sagmester på Carlsfors Bruk. 1870 tallet var en oppgangstid for sagverkene(Høykonjunktur), men på 1880 tallet ble det en reell tilbakegang. Datteren Valborg ble født i Vernamo, men familien finnes ikke ført i husførhørslengden. Presten har notert at de ikke var kyrckoboksført i Vernamo og derfor fremkommer de ikke i husførhørslengdene og flyttelistene. Et barn de tok til seg ble født i Stockholm i 1874 og et barn ble født i Linkøping i 1873, så familien var også med på kortere opphold han hadde i sin jobb som sagmester der. Barnet i Stockholm ble døpt i Storkyrkan liggende i Gamla Stan like ved det Svenske slottet og ikke langt ifra Ridderhuset. Med tanke på Anders sin interesse for grev Piper så oppholdt han seg på den tid svært nær greven(e)'s bo- og oppholdssted. Det har blitt fortalt at han også drev en tid med produksjon av tresko i Kristiania. Han flyttet med familien ifra Vernamo før 1880 da Alma ble født i Tostaryd fs. i Skillingaryd i Jønkøpings len den 26.8.1880 og bostedet var Jotastrøm(Gøtastrøm Jernverk og sagbruk) I oktober 1882 flyttet han med familien til gården Øhr i Idd som sagmester, men før 1883 var de i Ed i Dalsland. I Idd Kirkebok står de som utflyttet under nr.57-65 i august 1883 med syv barn til Ed i Sverige. I notatfelt står skrevet : Ikke noe å utsette på familiens forhold i Idd. Attest utstedt 30.7.1886.Flyttet fra Idd til Ed den 6. sept. 1885. I Ed bodde de i området Eng som egare av husværet og flyttet ifra Ed i Dalsland den 13.5.1890 til Fredrikshald og derfra til Kristiania den 8. mars 1894(Fremgår av F.T. i 1905). I innflyttingsliste for Fredrikshald flyttet han med familien ifra Sverige til Fredrikshald i 1888 og bostedet var Damhaugen 790 a34. Da datteren Valborg ble konfirmert i Fredrikshald i 1892 brukte han navnet Eng og var skibstømmermand. Ved sønnen Axels konfirmasjon den 25.4.1897 var bostedsadressen Vålerenggt. 7 og han var tømmermand. Ved sønnen Arthurs konfirmasjon den 22.4.1900 var bostedsadressen Brinken(gate) 64 på Kampen og han var snekker. Det ser ut til at de bodde der i maks 2 år frem til tellingen i 1900 og det er mulig at han drev med treskoproduksjon der en tid. I 1900 bodde han i Akersgt. 65 B, 31.12.1904 i Thor Olsensgt. 4 og i Bryggerigangen 5(Nå Idunsgt.) til han døde. I 1900 var det oppgitt at han var snekker i Oslo. Han var sagfiler da han døde og boligen var i Thor Olsensgt. 4 i 1ste etg. og K.K. Sygehus var oppgitt(Krogstøtten?) Dødsårsak var Tub.pulm.. Gravlagt på Vestre Gravlund. Karen var oppført som enke i Bryggerigangen 5 pr. 31.12.1905. Eldste datteren Karoline bodde også i 1900 med sin familie i Akersgt. 65 B. I brev fra 1959 har BjarneVold(søstersønn til Anders) meddelt at hans mor og onkel Arthur hadde sat at faren ofte hadde sagt at deres oldemor på farssiden var født Piper.(Den svenske grevefamili) Det er vært å merke seg at hans mormor Maria bodde hos dem, som enke ifra 1847 til 1856. | Olsson, Anders Otto (I296)
|
| 932 | Ble i 1718 fenrik i Ytre Sognske komp. Av 1. Bergenh. regim. secondløit 1719, premiærløitn. 1727. 1732 til Søndre Søndenfj. komp. 1743 kapt. løitn. 1744 kapt. og sjef for Nordfj.komp. 1759 Major. Avgikk ved armereduksjonen 1765 med 175 rdl. i pensjon, død omkr. 1766 i Gloppen - gift omkr. 1725 i Fredrikshald med Kirstine Andersdatter Høeg f.1700 begravet 1752 i Gloppen. Av deres barn ble 2 sønner offiserer. Den yngste Wilhelm Bech f. 1738 i Gloppen d. 1783 premierløitn. g.m. Anne Marie Nagel, prestedatter fra Skjold, flere barn hvorav 1) major Adam Bech ble far til bl.a. sorenskriveren i Solør 1847-69 Wilhelm Josias Fietzentz (tok sin mors familienavn) og til res. kap. til Modum, Alexander Nicolay Bech, hvis sønn igjen var lagmann Axel Bech. 2)Kaptein Dominicus Nagel Bech, hvis datterdatter ble gift med den kjente sangerhøvding Johan Diderik Behrens. | Willumsen Beck, Major Adam (I14203)
|
| 933 | Ble torpedert under 1. verdenskrig og omkom ved drukning etter han hadde reddet en av sine kamerater og svømte ut igjen for å redde neste. Hans finnes i Minnehallen ved Stavern. Han var ugift. | Johansen, John Baratt (I2433)
|
| 934 | Blikkenslagerarbeider og bosatt som gift i Holmegade 5 BIRT: RIN MH:IF38 DEAT: RIN MH:IF39 RIN MH:SC20 NOTE: PRIN MH:I500023 | Andersen, Ole Jørgen (I288)
|
| 935 | Bnr. 1 Lunde LARS ASBJØRNSEN (1765 - 1800) fikk skjøte på gården av sin stefar Jens Larssen som en tid hadde brukt gården. Kjøpesummen var 299 daler og gjaldt 9 2/3 skinn. Ved skiftet etter Lars ble boet gjort opp med en beholdning på vel 285 daler. Lars ble gift 1793 med Berthe Marie Jonsdatter Lunde (d. 1831). Hun inngikk senere nytt ekteskap med Anders Henrichsen. Lars etterlot seg barna Ellen (f. 1796) og Asbjørn (f. 1799). Asbjørn fikk senere farsgården. | Asbjørnsen Lunde, Lars (I512)
|
| 936 | Bnr. 15 STORBAKKEN, fraskilt 1902 fra bnr. 10 med skyld M. 0,23. Einar Mortensen (1885‑8.1.1982) fra bnr. 4, fikk skj. fra Johannes Jensen for kr. 1650, tl. 15.12.1913. Samme dag fikk han også skj. på Volden bnr. 17, og seinere Reina bnr. 19, begge fra bnr. 4. G. 1912 m. Ingeborg Johannesd. (1886-16.1.1967) fra bnr. 10 her.
1. Erling, f. 7.5.1913, d. 16.1.‑81, 2. Anne Marie, f. 30.1.‑18, d. 18.4.‑21, 3. Kristine Marie, f. 6.3.‑22 (Sarpsborg), 4. Ingrid, f. 16.9‑28 (Steinkjer). 2) Marie Minge, f. 1922 og Ingrid Eliassen, f. -28, døtre av f.br., fikk skj. fra faren, bokført 20.8.1973. | Familie: Einar Mortensen / Ingeborg Maria Jensen (F1254)
|
| 937 | Bnr. 15. Glemmenbakken. (fra Østre Glemmen) Smed Syver Gundrosensønn av Gundro Kjønigsen Brønnerød, f. 1807, død etter 1875, g. 1841 m. Anne Thorine Olsd., f. ca. 1816, død ca. 1856.Barn:Gundro, se nedenfor,Ole Peter, død 1896, Laurine Andrine, død som barn, Carl Johan, bodde på Traramoen, Andreas Theodor, sjømann, forliste. Syver Gundrosen kjøpte dette stykke utmark og skog av Klaus Johnsen i 1838 for 100 spd. Både han og de senere eiere var smeder, og eiendommen kalles derfor også Smedbakken. Våningshuset han bygget, brukes enda, men er flere ganger ombygget. I 1845 hadde han en ku og en sau, og en utsæd på 3/4 tø. havre og 4 tø. poteter. Han solgte den vestlige delen av eiendommen for 22 spd. i 1850 til 0. Aas (en del av Aasebråten). Dessuten solgte han 2 arvefestetomter. Selve gården overlot han i 1862 for 175 spd. til den eldste sønnen, men forbeholdt seg bruksretten til halve eiendommen og halve løsøret. | Gundrosen Brønnerød, Syver (I3885)
|
| 938 | Bnr. 2 (Inr. 270) BRENNBERGET INDRE, landskyld 1/2 våg, 1838: 4 ort 22 skill., 1891: M. 1,95. 2) Nils Jonsøn var sikkert bruker 1680-89. 1673-79 var intet farsnavn nevnt, så det kunne være Nils Olsøn eller Nils Jonsøn. 3) Jens (eller Jon), begge navn er nevnt, men ifølge skiftet etter hans svigerdatter (Anne Jonsd. her) må Jens være det riktige. Bruker 1690-ca 1700.
1. Jon, f. ca 1682 (Andfiskvatnet NR), 2. Isach, f. ca -95 (her), 3. Kirsten (Fuglstad i Nesna, d. 1743), 4. Marit (G. Lille-Alteren NR, ikke med bruker), 5. Ane (Østerdal NR). 4) Anders Jacobsøn(ca 1673-1740) fra NR ? (en søster på Gråtnes), var bruker fra ca 1701. G.I. trolig med enka etter f.br., da han ved M 1701 hadde stedsønnene
2. Isach, 6 år, begge Jens-sønner.
Karen, f. 1712, d. før -32, Anne Margrethe, f.-16, Jens, f.-18 (Bjerkli), Ole, f.-23. (I beskrivelsen av gnr. 19 Andfiskvatnet NR er oppgitt et annet navn på kona til Jon. I skiftet etter Anders og Anne 1740 er familieforholdet fullstendig utredet). 5) Isach Jenssøn(ca 1695-22.1.1770), stedsønn av f.br., fikk bbr. tl. 19.10.1739. Han hadde tidligere vært rydningsmann på Høykleppen. G. 1727 m. Karen Olsd. (ca 1696-25.6.1776).
1. Jens, f. 1728 (her), 2. Karen, f.-31 (Kvitnes), 3. Anna, f.-34, 4. Sebor, f.-38 (Tørrbekkmoen bnr. 2 NR). | Jensen, Isach (I13855)
|
| 939 | Bnr. 3 (lnr. 160b) RØSSÅ, fortsettelse av Bruk II, nå med endelig landskyld 2 pund 18 mark, 1838: 1 daler 2 ort 8 skill., 1891: M. 6,24. Christen Iversøn (1709‑9.5.‑73) fra Bruk I her fikk bbr. på 2 pund, dat. 10.3.1733, tl. 6.5.‑34. Allerede 21.4.1735 bykslet han 18 mark av Bruk II, tl. 9.7.‑36. G. 1735 m. Marite Hansd. (1706‑27.11.‑93) fra Meland bnr. 3.
1. Elisabet, f. 1735 (I.Brennberg bnr. 2), 2. Weronica, f. ‑36 (90 Medstraum bnr. 2), 3. Berethe Martha, f. ‑40, 4. Ole, f. ‑41 ("svag i Sindet" ‑73), 5. Anna, f. ‑43, d. ‑91 ug. her, 6. Karen, f. ‑47, d. ‑63, 7. Iver, f. ‑49 (her), 8. Johanna, f. ‑52 (95 Jamtjord bnr. 2). Ved skiftet etter Christen 1773 var boets brutto 181‑10, gjeld og avg. 79‑1‑4. Sølv for 3‑3‑0. Bøker: Brochmands postill, salmebok. Husdyr: 1 hest. 10 kyr, 1 markkvige, 1 dalkvige, 1 markokse, 1 dalokse, 2 kalver, 4 sauer, 4 jømmer, 2 værer, 8 lam. | Familie: Christen Iversen / Marit Hansdatter (F1269)
|
| 940 | Bnr. 4 (lnr. 238) SJØGAARDEN NEDREMorten Christian Vik Gregussen(185030.12.1939) fra Kvæfjord, fikk skj. fra Peder S. Jenssen for kr. 2000 og kår til selgeren og hustru, tl. 10.6.1882. G.m. Ane Maria Olsen (1850-før 1939) fra Frosta.Barn: 1. Olaf, f. 1882, 2. Gunnbjørn, f. 24.10.-83 (her), 3. Einar, f. 29.8.-85 (bnr. 17 og 19 her), 4. Magne, f. 13.12.-87, 5. Thora, f. 17.6.-90, 6. Helga, f. 2.10.-93. | Familie: Morten Christian Gregussen / Ane Maria Olsdatter Hokstadval (F1255)
|
| 941 | Bnr. 7 SJØBAKKEN, fraskilt 1891 fra bnr. 1 (Sandnes Indre) med skyld M. 0,60. 1) John Andreassen (1861‑31.5.1934) f. 2 Osmo, fikk skjøte fra Adolf Andreassen for kr. 600, dat. og tl. 12.5.1893. G.m. Jonette Nilsine Bergitte Gunnersd. (1869‑etter 1934), f. Alstahaug prestegjeld.
1. Adolf Christian, f. 23.1.1896, 2. Jensine Henriette, f. 18.2.‑98. | Grønbek Andreassen, John Emil (I14140)
|
| 942 | Bobergs ätt | Sigtryggsdatter (I10722)
|
| 943 | Bodde hos sønnen Christian Mathisen med hel fattigunderstøttelse | Nilsen Bekkeviken, Mathias (I323)
|
| 944 | Bodde på Apenesberget | Torbjørnsen, Paula Konstanse (I14395)
|
| 945 | Bodde på Flateby i Skee Viet 14.2.1752 i Sødra Flateby | Jönsdotter, Dordi (I2076)
|
| 946 | Bodde på Flateby i Skee Viet som tjenestedreng på Sødra Flateby den 14.2.1752 Bodde fra 1771 på torpet Biønnestad i Nesinge fs. Trolig gift på nytt da han fikk barn med Helena Amundsdotter med oppgitt bosted Bjørnstad i Nesinge | Christensson, Torpare/bonde Lars (I2075)
|
| 947 | Bodde på Revbakke, Tordis har skjøte | Olsen Revebakke, Carl August (I454)
|
| 948 | Boel Grimsøens Pigebørn 1 år. (dette tyder på at hennes mann fra 1. ekteskap er død og knytter denne Boel til Grimsøy.) | Joensdatter Grimsøe, Anne (I13141)
|
| 949 | boiled to death | de Vendome, Elisabeth (I12276)
|
| 950 | Bonde i Röd Västra i Långelanda socken. Född omkr 1570 i Röd Västra, Långelanda Orust. Död 1644 i Röd Västra, Långelanda Orust. På något sätt stammar han från Skärtorp i Stala, där han ägde jord som han sålde 1632. Från tinget i Härlycke i Stala socken 3/12 1666 nr 28 kan man läsa: "Arvingarna till (Västra) Röd i Långelanda socken kommer inför tingsrätten och begär slutlig dom om åsätet i samma gård, som de tvistat om i många år. Gården räknar 21 öresbol, av vilka 15 öresbol ägts av Per (Olsson) i Röd och 6 öresbol av dennes faster Johanna. Per har efterlämnat 3 söner, nämligen Gullik och Gunnar, som är döda, och Germund som ännu lever samt 4 döttrar. Broderlotten är 3 öresbol. Gulliks änka och son brukar 7 1/2 öresbol, som utgörs av deras egen lott och 3 systerlotter. Gunnars son Anders brukar med Germund övriga 7 1/2 öresbol, som är deras egna lotter och en systerlott. Gården tål ej mer än tre åbor och Johannas arvinge Gunnar Knutsson besitter en gårdsdel. Den andra gårdsdelen tillkommer Gulliks arvingar, eftersom han varit äldsta sonen. Den tredje gårdsdelen skall inbördas av andre sonen Gunnars barn. Den yngste sonen Germund förunnas dock att, så länge han lever, behålla sin arvslott i gården. Slutligen tillåts Gunnar Knutsson att för 15 rdlr återinlösa ett öresbol i gården, som är bortpantat till Pers arvingar. http://tjsf.org/kall/16661203.htm | Olsson, Per (I13741)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.