Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 751 til 800 av 2,665

#	Notater	Linket til
751	Ancestor of the Counts of Evereux.	de Rouen of Everaux, Archbishop of Rouen, Robert (I12201)
752	Ancestor of the House of Stewart.	Stewart, Fourth High Steward, Alexander (I12542)
753	Ancestor of the Maclains of Glencoe.	MacDonald, Ian Fraoch (I12548)
754	Anders (1771, døpt 20. mai - 27. september 1849), gift med Birthe Maria Hansdatter.	Knudsen Kvernebauen, Anders (I1005)
755	Anders er husm. på Bikkjebråtan u. Kolstad	Familie: Anders Helgesen Holleby / Inger Eriksdatter Haraldstad (F40)
756	Anders Halvorsen 40 Mand 1 egt. Huusmand med jord Marthe Madsdatter 51 Hans kone 2. egt. Jacob Andersen 27 Hendes børn Ugift Edel Andersdatter 25 Hendes børn Pernille Magnusdatter 3 Fosterbarn	Madsdatter Toskenes, Marthe (I2224)
757	Anders Halvorsen 40 Mand 1 egt. Huusmand med jord Marthe Madsdatter 51 Hans kone 2. egt. Jacob Andersen 27 Hendes børn Ugift Edel Andersdatter 25 Hendes børn Pernille Magnusdatter 3 Fosterbarn	Andersen Bjørnlandshytta, Jacob (I2244)
758	Anders Halvorsen 40 Mand 1 egt. Huusmand med jord Marthe Madsdatter 51 Hans kone 2. egt. Jacob Andersen 27 Hendes børn Ugift Edel Andersdatter 25 Hendes børn Pernille Magnusdatter 3 Fosterbarn	Andersdatter Bjørnlandshytta, Edel (I1382)
759	Anders Halvorsen 40 Mand 1 egt. Huusmand med jord Marthe Madsdatter 51 Hans kone 2. egt. Jacob Andersen 27 Hendes børn Ugift Edel Andersdatter 25 Hendes børn Pernille Magnusdatter 3 Fosterbarn	Magnusdatter, Pernille (I1389)
760	Anders Halvorsen 40 Mand 1 egt. Huusmand med jord Marthe Madsdatter 51 Hans kone 2. egt. Jacob Andersen 27 Hendes børn Ugift Edel Andersdatter 25 Hendes børn Pernille Magnusdatter 3 Fosterbarn	Halvorsen Bjørnlandsødegården, Anders (I2111)
761	Anders Helgesen M 63 Tune Inger Eriksdt F 52 Tune Annete Andersdt F 19 Tune	Andersdatter, Annette (I92)
762	Anders og Gunnil eide del i hus 21 i 2 roten 1800-1802.	Olsson, Anders (I2791)
763	Anders Olsen ( 1744 1833), foregåendes sønn, overtok farsgården. Han var likesom sin far to ganger gift, først i 1769 med Ingrid Mathisdatter Furuholmen ( 1749-91), deretter i 1792 med enken Randi Eriksdatter Bø (1747-1811). Han hadde sønnen Ole (f. 1785) som kom til Skofteby. og døtrene Pernille (f. 1774), gift 1789 med Peder Arnesen Bø, Gunvor (f. 1778), gift 1799 med Rasmus Andersen Skar, og Anne (f. 1781), gift 1800 med Hans Hansen Åmot i Skiptvedt.	Olsen Kongsrød, Anders (I2204)
764	Anders Olsen ( ca. 1 715 - 2. juli 1767). Grønnerød oppgir at han var sønn av Inger Olsdatter og Ole Siversen Talberg. Imidlertid finnes ingen fra Skjeberg blant fadderne til hans barn. Derimot forekommer flere fra Holm som faddere, og Ole Holm og Nils Holm er kausjonister ved henholdsvis første og andre ekteskap. Disse to er far og sønn, og Nils Olsen opptrer også som formynder for Anders yngste sønn Ole Andersen. Alt dette tyder sterkt på at Anders Olsen er sønn av Ole Jensen Holm, se bind 1 side 171. Dette passer også med at han kalles Anders Veel (Welle), ettersom Ole Jensen bygslet Veel før han kom til Holm. Ole Holms eneste kjente ekteskap var med Maren Nilsdatter fra Veel, og de giftet seg i 1723. Hvis aldersangivelsen ved Anders død er riktig (52 år), er han derfor neppe Marens sønn. Dersom teorien om at Anders er Ole Holms sønn er riktig, kan derfor Ole ha vært gift en gang tidligere, eller aldersangivelsen er feil når Anders dør. Anders Olsen ble gift 1. gang 24. juni 1743 med Kari Hansdatter (begravet 28. juli 1759, hengte seg). Hun var etter alt å dømme datter av Hans Gulbrandsen Roppestad. Anders ble gift 2. gang, forlovet 10. november 1761, med Kari Pedersdatter (ca. 1734 - 1807, begravet 29. mars). Kari giftet seg 2. gang med Christen Eriksen. Den tragiske hendelsen da Kari Hansdatter hengte seg, er skildret slik i kirke boka: 'Den 23 julii havde denne Meenighed een stor Bedrøvelse i det at et anf ægtet Menniske greb til den forskrækkeligste Gierning at ophænge sig i en Strikke paa hendes Stue Loft. Samme blev anseet at have begaaet Gierningen i sit Raserie. Og saaledes blev begraven efter Fæleskabs? og Doms Frihiendelse, I Kirkegaarden d. 28. Julii. Men blev ey giort Paakastelse, ei heller Ringet eller Sang. Men man holt for Ræt at tale til de levende ... '. Anders fikk bygselseddel på 1,5 fjerding tunge i vestre Roppestad av Sehested 19.januar 1745. Han kalles Andreas, men det er åpenbart en skrivefeil. Han må ha fått halvparten av svigerfarens bygselpart, og overtok vel deretter resten da Hans Gulbrandsen døde kort tid etter. I 1756 var Anders ved det Skjebergske eller Livkompagniet som stod under Generalmajor Sehested, og var da bosatt på Veel. Han ble kalt Anders Welle i ekstraskattmanntallet 1762, og var sersjant.	Olsen Talberg, Anders (I430)
765	Anders Olsen (1811 93), foregåendes sønn, overtok farsgården etter foreldrene. Han eide også Klemsdal, og en del av denne gården ble lagt inn under Lindemark. Anders var skoleholder. Han ble gift 1836 med Anne Marie Mathisdatter Stryker (f. 1812) fra Degernes og hadde barna Ole (f. 1839) som ble lærer, Oline Marie (f. 1844), gift 1868 med Christian Olsen Gabestad, og Andrine (f. 1847), gift 1870 med Johan Ludvig Andersen Klemsdal.	Olsen Lindemark, Anders (I2699)
766	Anders Olsen Roppestad, f. 1715, d. 1767, begr. 2/7 s.å. Han var sersjant og steg til kapt. des armes. G. 1743 m. Karen Hansdtr. f. 1723, d. 1/3-1807. Hun var vel d.a. Hans Roppestad, ettersom de overtok denne gården.	Olsen Talberg, Anders (I430)
767	Andreas dåp	Tolfsen Agnalt, Erik (I438)
768	Ane Olsdatter 16 Bjørnland, Ole Hansen og Johanne Johansdatter	Olsdatter Bjørnland, Anne (I2185)
769	Aner og slekter i søndre Østfold Bind 1 (Erik Martin Grønnerød) forteller på side 139 og 151 at Lars Andersen ble gift med Marthe Kirstine Olsdatter. Det er feil, han ble gift med hennes søster Kristina Olsdatter den 22. Mars 1839. SAO, Borge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1836-1848, s. 248-249 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020084	Olsdatter Kjølstad, Kristina (I13030)
770	Angus had three sons - all died in 1210. * NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	NN (I12522)
771	Angus had three sons - all died in 1210. * NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	NN (I12523)
772	anmeldte datterens første leiermål til kirken	Johnsen Mingedalen, Tosten (I2181)
773	ANNA (-[901/early 904]). Theophanes Continuatus records that Emperor Leon crowned "Annam Zoes filiam Zantzæ neptem" as "Augusta", recorded in the passage which follows the record of her mother's death and before the text which mentions her father's remarriage, presumably therefore dated to early 900[1127]. Emperor Konstantinos VII's De Ceremoniis Aulæ records "Anna et Eudocia, filiæ beati eiusdem Leonis ex [secunda uxore] Zoe", the Greek text specifying "A??a ?a? A??a" although the editor suggests that "??d???a" be substituted for the second Anna (without giving his reasons: this may result from confusion with Anna's older half-sister of that name), were buried in the church of the Holy Apostles[1128]. It is not known whether this is an error, but in any case both daughters named Anna (assuming that there were two) must have died young. The basis for her betrothal is a letter written by Nikolaos Mystikos, which Settipani quotes in French translation, recalling the writer's admonishing Emperor Leon VI for his unsuitable third marriage (dated to Spring 900), excused because of "l'accord…conclu avec le Franc…tu lui destinais comme épouse ta fille unique…[au] cousin de Berta auquel il est arrive l'infortune que l'on sait"[1129]. The date, the relationship with "Berta" (assuming, as Settipani proposes, that this is Berta daughter of Lothaire II King of Lotharingia who married Adalberto Marchese of Tuscany), and "l'infortune" (his blinding) are consistent with "le Franc" being identified with Louis III King of Italy (his title in 900). Settipani assumes that the marriage actually took place. However, the translation only refers to a proposed marriage ("…tu lui destinais…") and provides no proof that the marriage ever happened or, if it did occur, that the bride ever left Byzantium for Provence. Her burial in Constantinople suggests that she never left her father's court. Anna is not named in any of the surviving charters of Emperor Louis, nor has any mention of her been found in any of the primary sources so far consulted. This would have been the first marriage between the families of the eastern and western emperors as no previous betrothal resulted in a marriage. This absence from contemporary western documentation is therefore striking. It also contrasts sharply with the extensive records which relate the Byzantine origin of Theofano, wife of Emperor Otto II, even though Theofano's precise ancestry is still a mystery (although it is recognised that Anna's career was cut short by a premature death in contrast to Theofano's). Traditional genealogies[1130] show Emperor Louis III's son, Charles Constantin, as the child of this alleged first marriage of Emperor Louis, presumably because of his grandiose name. However, another possible explanation is that the name was a symbol of the emperor's hope that his son would one day unite the two successor parts of the ancient Roman empire, in the name of his illustrious predecessors Emperors Charlemagne and Constantine I "the Great", completely independent of his mother's maternal ancestry. Tougher suggests that Anna was legitimate, born after her parents' marriage, and that the marriage to King Louis did not take place[1131]. If he is correct about her legitimacy at birth, this excludes her from being the mother of King Louis's son Charles Constantin. Betrothed ([Jun/Jul] 900) LOUIS King [of Provence], son of BOSON King [of Provence] & his second wife Ermengardis [Carolingian] (late 882 or after-Arles 5 Jun 928). He was recognised in 900 as LOUIS III King of Italy, in opposition to Berengario I Marchese of Friulia. He was crowned Emperor LUDWIG III in 901, deposed in 902. Gift den 905	of Macedonia, Empress of Byzantine Empire, Anna (I12095)
774	Anna was a half-sister to the famous King Arthur of the Round Table. Arthur was certainly the most glamorous of all the British kings, and the main subject of Geoffrey's Histioria. Arthur succeeded to the crown at only 15 years of age. After an eventful reign, he died in the year 542 AD.	del Acqs, Morgause (Anna) (I12702)
775	Anne dpt. 11.9.1774, kf. 91, tjente 1801 hos farbroren på Makø, g. 1806 m. Ole Amundsen Holte, se nf.	Larsdatter Brandt, Anne (I3818)
776	Anne Rasmusdtr (hans mor)var fadder	Ulrichsen Hauge, Arne (I626)
777	Anne var tjenestepike på Torsø da de giftet seg.	Nilsdatter Bekkeviken, Anne (I373)
778	Antatt forulykket i nærheten av Bjørneøya	Amundsen, Roald Engelbregt Gravning (I3894)
779	åpen hans 1775 : https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030274 Trolovet 7.des. 1796. Vielsen 1. Februar 1797 : https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030619 Folketellingen 1801 : https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01058206002913 Hadde en bror med samme navn , født i 1773: Døpt 7.feb. 1773 (kolonne 12 , døpte drengebørn , venstre side) : https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030267 Døde sikkert før Elias ble født.	Olsen Sandtangen, Elias (I4054)
780	Arbeider	Helgesen Holleby, Anders (I95)
781	Arbeider	Helgesen Holleby, Anders (I95)
782	Arne Arnmodsson was a nobleman (lendermann) in 1016 of Møre under King Olav the Saint. He belonged to a mighty and wealthy family and lived at Giske. Arne's wife, Tora, was a daughter of Torstein Galge, shown elsewhere in this genealogy. Arne Arnmodsson var i 1016 lendermann på Møre under Olav den Hellige. Han tilhørte en mektig og rik slekt og bodde på Giske. Skal ha deltatt i slaget på Hjørungavåg. 1296. Arne Giske og Bjarkøy Arnmodson Kan denne være far til Kalv Arneson ca. 9901051, stormann fra Sunnmøre. Støttet kong Olav Haraldssontil denne flyktet fra landet 1028, men gikk så i Knut den mektigestjeneste. Ifølge sagaen var det han som gav Olav Haraldsson banesår påStiklestad 1030. Lendmann. Død ca. 1024. Arne skal ha deltatt i Hjørungavågslaget i 986. Han var lendmann i 1016 på Møre under Olav den Hellige. Arne var mektig og gjev og bodde vistnok på Giske. Da han døde ca.1024 var han en gammel man. Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110: Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora,datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg,Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek påTjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn.Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongensatte dem svært høyt.Ð Det var kongens oppgave å skape fred i riket. Det kunne gjøresgjennom straffeekspedisjoner mot vikinger og ransmenn. Men fremfor altgjaldt det å unngå at vikinger og ransmenn fant beskyttelse lokalt. Olavmåtte se til at det fantes lokale organer som kunne verne retten, menhan måtte også sørge for at de lokale kreftene ikke selv opptrådde somrøvere. Med andre ord, han måtte få stormennene til å tre i sin tjeneste.Her er det kyst-Norge som kommer sterkest inn i bildet. I det siste halve århundret hadde stormennene på Vestlandet rådd segmer eller mindre som de ville. De førte stort hus, hadde mange tjenere,ikke få mann som kunne føre våpen. En må regne med at de hadde vidtutstrakte eiendommer, og at mange bønder sto i mer eller mindreutpreget avhengighetsforhold til dem - enten som leilendinger, ellermed et mer uklart pliktforhold. Ikke i noe fall var det særlig tilrådeligå legge seg ut med den lokale høvdingen. Å være hans venn innebareffektiv beskyttelse; unndro man seg hans proteksjon, kunne mangt ogmeget skje. Dette måtte da bli kongemaktens første mål: Å gjøre disse høvdingenetil kongens menn, å la dem beholde sin makt noenlunde ubeskåret, men ladem utøve den på kongens vegne. Det er nettopp på Olav Haraldssons tid vimøter en ny kategori stormenn i sagaene - nemlig lendmennene. Snorrebruker uttrykket bare ved et par spredte anledninger før Olavs tid, menfra og med Olavs saga er det stadig i bruk. Muligens var det Olav somskapte denne institusjonen. Ordet antas å betegne menn som kongen girland, jord, å disponere. Kongeætten satt med store jordeiendommer rundtom i landet, tatt i arv fra slagne småkonger eller konfiskert fraoppsetsige høvdinger. Denne jorda kunne de la høvdingene få del i. Den høvding som tokimot kongsjord, ble kongens håndgangne mann, svor ham troskap. Men kongemakten baserte seg ikke utelukkende på lendmennene. Påkongsgårdene satt kongens årmenn, gårdsforvaltere, og heller ikke devar uten maktmidler. De rådde over en liten mannskapsstyrke, og hadde ioppdrag å kreve inn slike avgifter og bøter som ikke lendmennenedisponerte, og likeså å se til at lov og rett ble fulgt - ikke bare avsmåkårsfolk, men også av stormennene. Det var ofte folk av lav ætt -trellbårne, heter det sågar undertiden - som hadde kongen å takke foralt, og som hadde all interesse av å tjene ham trofast; kongsombudetvar det eneste årmannen hadde å støtte seg på. For den høvdingbårnelendmannen, som i alle tilfelle var født til rang og makt både i bygdaog videre utover, føltes derimot verdigheten som kongsmann ikke alltidlike lokkende, den kunne like gjerne føles som en tvang. Etmotsetningsforhold mellom de to slags kongsmenn tegnet seg ofte.Lendmannen kon lett til å se skjevt til årmannen. Han sto som enkonkurrent til hans eget maktområde, og dertil var han en inntrenger ogen oppkomling. Olav Haraldsson mislyktes i å knytte de bestemmende ættene til seg,og derfor greide han heller ikke å holde Norge. Noen lendmenn - mestslike som han selv hadde ført til makt og ære - ble ham trofaste like tildet siste. Mest kjent blandt dem er sønnene til Arne Arnmodsson fra Giske. Menmellom Olav og høvdingene på Vestlandet, i Trøndelag og i Hålogaland ble gapet for bredt. Og deter den tiltagende konflikten mellom dem og kongen som danner renningeni Snorres store saga om Olav.	Arnmodsson, Arne (I11508)
783	Arne Helgesen (1632-1732), sønn av Helge Lunde, nevnes fra 1665. Han var antagelig svigersønn av Amund Kongsrød. Før han i 1665 kom til Kongsrød, hadde han bodd på Kokkim, men ble fradømt denne gården og måtte flytte. Han hadde sønnene Lars (f. 1677) som overtok Kongsrød og Amund (f. 1686) som kom til Lunde samt en datter Kari som ble gift 1725 med Anders Østensen i Svindal. - Arne eide foruten hele Kongsrød i 1684 også en del jord i øvre Lunde.	Helgesen Kongsrød, Arne (I3132)
784	Arne Jonssons nærmeste forfedre bodde på flere forskjellige gårder på Sunnmøre. Dette kan tyde på at han kom fra en familie med rike landeiere, siden alle gårdene synes å ha vært odelsgårder. Det er antatt at han er en etterkommer av mørejarlene. Arne var gift med Solveig Gamalsdtr. Velle. Hennes bestefar var en av lendermennene, og det kan være på den måten hun kan ha bidratt til den rikdom og posisjon hennes eldste sønn fikk. See note under son Erlend from Haakon Bjølseth dynamis@lakenet.no	Jonsson Korsbrekke, Arne (Arnunge) (I11677)
785	Arnt badet i Nøkledypet men fikk krampe å druknet. Hans far Ole Svendsen ble sett «sønderknlrst» gående opp veien fra Nøkledypet bærende på sin døde sønn .	Svendsen, Arnt Sigvart (I58)
786	Artellerimester i Tordenskjolds flåte, deltok blant annet i Dynekilen. Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge agnater og cognater ved T. Vetlesen og J. L. Vetlesen 1927 Han var "Archlimester" (tøymester) på Peter Wessel Tordenskjolds flotilje i den store nordiske krig 1709-1719. Dvs at han var ansvarlig for alle slags våpen, kuler og krutt, samt teknisk utstyr på orlogsfartøyene. Han deltok i mange bataljer, også ved Dynekilen, hvor de erobret Carl XII's forsyningsflåte i 1716, ialt 11 priser. For hans andel av prisepengene kjøpte han store Rød gård på Kirkøy, Hvaler, i 1720 med tilhørende odelsrett. Han kjøpte også herregården Østby i Skjeberg, men mistet den i 1723 ved odel. Ole Vetlesen, se ovf., døde på Hornes i Skjeberg 9.1.1762 , 76 år. Han fikk 17.5.1738 skjøte fra fru Reichwein på Store Rød og hadde 8.3 s.å. kjøpt odelsretten til gården av kapt., senere gen.maj. Peter de Seue, g.m. Hellehus Werensc hiold, dtr. av Christian W., bror av Jens Werenschiold, se ovf. Iflg. Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge var han archelimester på Tordenskiolds flåte og deltok vist nok i de fleste bataljer. Med sikkerhet vites at han var med i Dynekilen. For prisepengene etter dette slag kjøpte han Kåre-Hornes i Skjeberg, hvor han den meste tid bodde, herregården Østby i Skjeberg og Store Rød på Hvaler. Store Rød bygslet han 2.1. 1743 til Simen Nielsen og 8.5.1747 for 3 år, til utgangen av 1749 til samme, som var g.m. med brordatteren fra Svanekil, se Korshavn S. Men 4.4.1750 solgte han Store Rød for 1.100 rd. til sønnen Jacob Vetlesen, se nf. — Gift med Anne Marie Halvorsdtr. Vi k f. 1694, d. 1761. Dtr. av Halvor Gjellestad i Berg og Marte Brynildsdtr. — Barn: 1. Ole 1724-59, sersjant, gårdbruker, ugift. 2. Maria f. 1719-22? g.m. Elia s Thoresen Giinther, se nf. 3. Jacob f. 27.9.1726 på Kåre-Hornes, d. 13.9.1813 i Kristi ania. Var gårdbruker på Kåre-Hornes, tollskriver (overtollbetjent) i Fredrikstad. Eide Store Rød 1750-53. G. 1) m. Hedevig Dorothea Kraft, 1729-65. 6 barn. G. 2) m . Marthe Regine Gløersen, 1745-1813. 12 barn. 4. Bolette (Bo(d)el) f. 1724? På Store Rød?, d. 1767, g. 24.8.1759 i Skjeberg m. kapt.vaktmester i Fredrikstad Jens Christian Sc hrøder, 1725-93. 6 barn. 5. Magdalene f. 4.5.1729 i Skjeberg, d. 2.3.1813 i Vang, He dmark, g.m. kapt. Eilert Jørgen von Hadelen Ramm f. 1.2.1720 i Lom, d. 5.5.1793 i Lø ten. 8 barn. 6. Marthe f. 1731, g. 1767 m. kjøpm. i Fredrikstad Paul Hygen. 6 (3? ) barn. (Etter Slegten Wetlesen.) se side 552-553 i H.B.B.I	Vetlesen, Ole (I1239)
787	Artillerist i Fredrikstad. Bodde på Lia Nøkleby.	Gundersen Bjørnestad, Andreas (I239)
788	artillirist Fadder Peder Andersen Kolstad	Andersen Kolstadplass, Johan (I440)
789	Arven etter faren ble fordel likt mellom søskene - kr 40,17, men Hans Olsen måtte betale hele beløpet til Anton Henriksen på Greåker i forbindelse med auksjonen. Før han flyttet fra Oppstad til Kjøkøya, bodde han også i Onsøy - jobbet hos Okserød stenhuggeri i Onsøy Sønnen Ole Hansen bodde i nabohuset på Putten med sin første kone i 1910. Hans flyttet fra Putten til Kallera en gang etter 1913?	Olsen, Hans Kallera (I91)
790	Arvet gods på Foss i Eiker.	Ketilsson, Håvard (I11682)
791	Åsa var datter av kong Harald av Agder. Hun er kjent i forbindelse med Oseberghaugen	Haraldsdatter, Åsa (I11751)
792	Åsa var datter av kong Harald av Agder. Hun er kjent i forbindelse med Oseberghaugen	Haraldsdatter, Åsa (I11751)
793	Asbjorn lived at Asbjarnstadir in Ornolfsdal, Iceland. His family was known as the Gilsbakki family.	Hordsson (Harðurson), Asbjørn "Auðga" "the Wealthy" (I11892)
794	ASBJØRN HANSEN (1742 - ca. 1780) fikk 10. februar 1768 skjøte av sin mor og sine medarvinger på 8 skinn og 1 1/3 skinnling i farsgården. Asbjørn var to ganger gift, først med Bente Larsdatter Bjølstadstranden eller lille Enhus ( 1734 - 75). Ved skiftet etter henne i 1775 ble bl.a. registrert 1 hest, de tre kyr, Stjerne, Silkedokke og Nøkle, samt en kviekalv og en sau med lam. Boet var heller fattigslig, bare litt over 45 daler var igjen da gjelden var trukket fra. Asbjørn giftet seg året etter på ny, denne gang med Petro Sørensdatter, men fikk ingen barn i dette ekteskapet. Petro giftet seg deretter på nytt som enke med grenader Jens Larsen. Med Bente hadde Asbjørn barna Lars (f. 1765), Marthe (f, 1767) og Ellen (f, 1769). Ellen ble gift i 1793 med Jon Larsen Lunde og Marthe i 1794 med matros Anders Olsen Lunde. Lars fikk farsgården. Moren Petro og stefaren Jens Larsen kalles i 1801 husmannsfolk under Lunde. Gården lå ved gamle Lunde skole.	Hansen Lunde, Asbjørn (I422)
795	ASBJØRN LARSEN (1799 - 1849) overtok gården da han hadde nådd voksen alder. Han fikk skjøte 19. april 1825 av sin mor på 2 settinger korn og 7 2/3 skinn for 300 daler samt føderåd. Ved skiftet etter Asbjørn 12. mars 1850 eide boet 1 d. 2 o. og 3 sk. i Lunde, taksert til 875 daler. Gården ble overdratt til stervboenken som deretter ble sittende med den til hun døde et par år etter. Hun het Mari Torsdatter Ødegården (d. 1852) og var blitt gift med Asbjørn i 1834. De hadde flere barn, nemlig Ludvig (f. 1834), Berthe Marie (f. 1838), Ellen Tonne (f, 1840), Anne Marie (f. 1843) og Johan Theodor (f. 1847). Ludvig overtok garden, Johan ble Sjømann. Enken Mari Torsdatter ble gift igjen i 1851 med en svenske Carl Andersson fra Skredsvik i Bohuslan.	Larsen, Asbjørn (I569)
796	Åsebråten	Hansen, Harald Josef (I120)
797	Asgaut Raud Gudmundsson Stadheim ble født på Stadheim, en gård i Sunnylvenfjorden i Sunnmøre. Det virker som om han har bodd på gården Sylte i Valldal, Norddalsfjord. Navnet på hans hustru er ikke kjent.	Gudmundsson på Stadheim, Asgaut (I11661)
798	Ashley calls him Erik McDugal.	Dugalssen, Knight, Eirik Smid (I12556)
799	Astrid's brother, Olav Tryggvason, 968-1000, great grandson of Harald Fair-Hair, was a very famous Norwegian King. He grew up in Russia, took part in several viking-raids. Claimed twice tributes, "Dane-debt" from the English king. Was baptized in 995 and then came to Norway and made King in Trøndelag. He brought Christianity to parts of his kingdom, but met resistance in Trøndelag and Hålogaland. Olaf also had dangerous enemies abroad. The Danish king, who claimed Norway, the Swedish king, who wanted to rule Ranrike, and Earl Håkon's sons. Olav sought alliance with the vener-king Boleslav (Burisleiv of the sagas), who in the 990's had conquered the countries south of the Baltic sea. But in the battle at sea near Svolder, Olav was defeated and died.	Trygvesdatter, Astrid (I11768)
800	Astrid's brother, Olav Tryggvason, 968-1000, great grandson of Harald Fair-Hair, was a very famous Norwegian King. He grew up in Russia, took part in several viking-raids. Claimed twice tributes, "Dane-debt" from the English king. Was baptized in 995 and then came to Norway and made King in Trøndelag. He brought Christianity to parts of his kingdom, but met resistance in Trøndelag and Hålogaland. Olaf also had dangerous enemies abroad. The Danish king, who claimed Norway, the Swedish king, who wanted to rule Ranrike, and Earl Håkon's sons. Olav sought alliance with the vener-king Boleslav (Burisleiv of the sagas), who in the 990's had conquered the countries south of the Baltic sea. But in the battle at sea near Svolder, Olav was defeated and died.	Trygvesdatter, Astrid (I11768)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater