Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 701 til 750 av 2,665

#	Notater	Linket til
701	Mari Eriksdatter og Ingvald Torsen eide nå Langemyråsen. Men allerede i 1758 fikk de kontrakt på plassen Myrvold av Rasmus Halvorsen på Østre Tårnby. For 3 rdl i året skulle de få bruke Myrvold på livstid. Men Mari og Ingvald ble boende på Langemyråsen til 1764, da Ingvald Torsen, med velbetenkt hug og sinn og med sin kjære hustru Mari Eriksdatters råd og samtykke, solgte Langemyråsen til Rasmus Jørgensen og hustru Berte Jansdatter på Østre Tårnby. Rasmus betalte 88 rdl, som Ingvald brukte til å betale sin «salige formands gjeld». Ingvald og Mari ble nå husmenn på Myrvold. Mer om familien under Myrvold.	Eriksdatter Tårnby, Mari (I13396)
702	Nylenna Erik Andersen bodd her i 1799 og til 1830. Før Erik kom til Nylenna, bodde han på Myrvold under Tårnby til 1779, da han flyttet til Struten. Han bodde på Engen 1779-95 og på Dal under Haukenes før han kom til Nylenna i 1799.	Andersen Myrvold, Erik (I13390)
703	Rød S Halduor (Halvor) som nevnes fra 1626 til jordeboken 1642-43, var skysskaffer 1632, 1639, nevnes aldri med farsnavn og kan eventuelt ha vært enkens sønn av tidligere ekte. Fra 1636 nevnes Halvor og Oluf, som fra 1640 nevnes som bruker alene. Det var svigersønnen Oluf Andersen f. ca. 1604, druknet 21.9.1665 sammen med sønnen Christopher, Christopher Halvorsen Li, en soldat Bård Jonsen som tjente på Rød S. og Hans, en dreng fra Huser, ingen ble funnet. Oluf Rød betalte 1645 koppskatt for 2 personer (over 15 år). 1647-60 står Oluf Sundby i Skjeberg som eier av 3 hi Rød m.b., som Oluf Rød bruker, 1653-54 eier Michel Rå i Tune 2 hi Rød, foruten I h 9 sk. i Evenrød i Tune. 1658-59 ble det bare betalt halv skatt av Rød. I 1660 hadde Ole Andersen Rød S. og Ole Rasmussen Rød N. funnet og berget et lik og fikk I mk. 8 sk. i bergelønn. Fra 1661 brukte sønnen Christopher gården sammen med ham. og de betalte 1661 2% rd. i skatt. Etter deres død brukte enken Ragnhild gården. Hun er sannsynligvis den Ragnild Christophersdtr. som ble g. 1670 m. Knut Andersen Høkeli. Oluf Andersen og Ragnild Christophersdtr.s barn: 1, Christopher f. ca. 1641, druknet 1665 sammen med faren. ? 2. datter g.m. Jon Vetlesen Store Rød. 3. Iver Olufsen. 4. Karen Olufsdtr. fra Skjeberg ble trol. 16. tr. 1660 i Hvaler, g. i Skee, Viken, med Anund Olufsen fra Skee. Hennes bror Iver Olufsen og svoger Jon Vetlesen Store Rød var forlovere. Nr. 2, 3 og 4 kan også tenkes å være barn av Oluf Sundby i Skjeberg, som evt. kan være en sønn i 1. ekte av Chrf. Kieldsens hustru. Tolle(f) Olufsen flyttet 1666 fra Skipstad til Rød S., som han brukte 1666-72, men flyttet senere tilbake til Skipstad. Han var g.m. Thore Christoffersdtr., som nok var dtr. av Chrf. Kieldsen, Jon Vetlesen, bruker av Store Rød, står fra 1661 som eier av hele gården m.b., 1670 av halvdelen. Han solgte 2.5.1672 sin hustrus jord i Rød S. med odel, bygsel og herlighet for 60 rd. til sønnen Vetle Jonsen som s.å. bor her og eier hele gården. Han bodde her til ca. 1684 og flyttet så til Store Rød.	Andersen Rød, Oluf (I621)
704	Rød S Halduor (Halvor) som nevnes fra 1626 til jordeboken 1642-43, var skysskaffer 1632, 1639, nevnes aldri med farsnavn og kan eventuelt ha vært enkens sønn av tidligere ekte. Fra 1636 nevnes Halvor og Oluf, som fra 1640 nevnes som bruker alene. Det var svigersønnen Oluf Andersen f. ca. 1604, druknet 21.9.1665 sammen med sønnen Christopher, Christopher Halvorsen Li, en soldat Bård Jonsen som tjente på Rød S. og Hans, en dreng fra Huser, ingen ble funnet. Oluf Rød betalte 1645 koppskatt for 2 personer (over 15 år). 1647-60 står Oluf Sundby i Skjeberg som eier av 3 hi Rød m.b., som Oluf Rød bruker, 1653-54 eier Michel Rå i Tune 2 hi Rød, foruten I h 9 sk. i Evenrød i Tune. 1658-59 ble det bare betalt halv skatt av Rød. I 1660 hadde Ole Andersen Rød S. og Ole Rasmussen Rød N. funnet og berget et lik og fikk I mk. 8 sk. i bergelønn. Fra 1661 brukte sønnen Christopher gården sammen med ham. og de betalte 1661 2% rd. i skatt. Etter deres død brukte enken Ragnhild gården. Hun er sannsynligvis den Ragnild Christophersdtr. som ble g. 1670 m. Knut Andersen Høkeli. Oluf Andersen og Ragnild Christophersdtr.s barn: 1, Christopher f. ca. 1641, druknet 1665 sammen med faren. ? 2. datter g.m. Jon Vetlesen Store Rød. (Boel? jrh) 3. Iver Olufsen. 4. Karen Olufsdtr. fra Skjeberg ble trol. 16. tr. 1660 i Hvaler, g. i Skee, Viken, med Anund Olufsen fra Skee. Hennes bror Iver Olufsen og svoger Jon Vetlesen Store Rød var forlovere. Nr. 2, 3 og 4 kan også tenkes å være barn av Oluf Sundby i Skjeberg, som evt. kan være en sønn i 1. ekte av Chrf. Kieldsens hustru. Tolle(f) Olufsen flyttet 1666 fra Skipstad til Rød S., som han brukte 1666-72, men flyttet senere tilbake til Skipstad. Han var g.m. Thore Christoffersdtr., som nok var dtr. av Chrf. Kieldsen, Jon Vetlesen, bruker av Store Rød, står fra 1661 som eier av hele gården m.b., 1670 av halvdelen. Han solgte 2.5.1672 sin hustrus jord i Rød S. med odel, bygsel og herlighet for 60 rd. til sønnen Vetle Jonsen som s.å. bor her og eier hele gården. Han bodde her til ca. 1684 og flyttet så til Store Rød. (Hvaler bygdebok. B. 2 : Gårder og slekter - side 341) Kommentar: De som druknet den 21.9.1665 var: Oluf Andersen og sønnen Christoffer Olufsen begge fra Rød S (Gard nr 45) og Christoffer Halvorsen, soldat Bård Jonson, og tjenestedreng Hans Olufsen, alle tre fra Li (Gard nr. 43) (Nedre Borgesyssel prosti, Prestemanntall 1 (RA/EA-4070/J/Ja/Jab/L0001), 1664-1666, side 173) I 1664 var det 2 stk soldater med navn Baal Jonsøn (Bård Jonson), en på Li som druknet og vår ane som med stor sannsynlighet var på Rød S hos Oluf Andersen. (Nedre Borgesyssel prosti, Prestemanntall 1 (RA/EA-4070/J/Ja/Jab/L0001), 1664-1666, side 161) Bygdeboka er noe unøyaktig her og Bård Jonsen som druknet kom fra Li og ikke Rød S.	Wetlesen Storerød, Jon (I2073)
705	Store Rød på Kirkeøya Bygslet gården for 17 riksdaler årlig Jon Vetlesen var 53 år 1664, nevnes som bruker til 1691 og døde før 5.12.1700. Han var iflg. Hvaler Bygdebok I sønn av Vetle Jonsen Wetlesen f. ca. 1550. gårdbruker pà Hvaler 1573. men av denne siste er ikke funnet spor i kildene fra Hvaler. Sammen med ﬂere andre fikk Jon Vetlesen 1660 bot for ikke å ha møtt pà tingstuen. 1 1664 ble han og Hans Ørdal stevnet av gårdenes eier Chr. Jensen for ulovlig skogshugst, se Ørdal. Jon Vetlesen hadde gitt sogneprest Ole Krog og Hans Ørdal lov til à hugge i Store Røds skog, og han hadde «innbygd» en husmann uten Chr. Jensens vitende eller vilje, hadde solgt et lite hus fra Store Rød og bygd en ny lade der som han hadde hugd tommer til i gårdens skog. Saken ble utsatt og er senere ikke nevnt. Samme året ble Jon tilsatt a være gjestgiver på Hvaler. Han skulle holde øl og mat for den reisende, samt føringskap og natteherberge for betaling etter takst. Gift før 1644 (?] med en datter av Oluf Andersen (fra Sundby i Skjeberg?) som eide Rød S, Denne sin hustrus arv solgte Jon Vetlesen 1672 til sønnen Vetle.(Hvaler bygdebok. B. 1 : Gårder og slekter - side 552) Kommentar: Det er usikkert hvem som var faren til Jon og hvor han kom fra. Østfoldarv XII side 204 forteller at han far er Vetle Vestby fra Näsinge, den gang norsk. Velger å følgen denne retningen. ( Østfoldarv XII, Slekten Stabel - Stabell : ca. 1200 til 1950 side 204) Barn:? 1. Baard f. ca. 1644, bodde på Rød S. 1664, hos sin morfar?. d. 1714 på Spjær V. lnr: 66. Jon Vetlesens døtre Karen og Birgitte var faddere for hans barn. 2. Vetle. 3. Karen g. 1667 m. Niels Arnesen Spjær Ø. 4. Martha trol. 24. tr. (17.11) 1672 i Hvaler, gift 9.2.16l3 i Skjeberg m. Erich Olufsen fra Skjeberg. 5. Anna, g. 2.11.1681 m. skipper Christen Pedersen fra Strømstad, borger í Halden, bror av Anders Pedersen Buvik. Nedgården. De to brødre bodde 1681 på N. Sandø og hadde bygd en skute som de eide i sammen. Skuten het St. Johannes, var bygd 1676 pà Hvaler og var pà 22 lester. 1 1693 eide Christen Pedersen og Lauridtz Christensen skuten, i 1696 bare sistnevnte. 6. Oluf, 8 år 1666, ant. han som ble g. 1688 m. Anna Hansdtr. Ørdal, se Ørddl. 7. Birgitte, d. 1699, 38 år, var fadder 1690 og 1696 for Baard Jonsen Spjærs barn, se ovf., g. 1686 m. Halvor Christophersen Li. (Hvaler bygdebok. B. 1 : Gårder og slekter - side 552)	Wetlesen Storerød, Jon (I2073)
706	Struten under Haukenes i Rømskog Erik Andersen etterfulgte Ingebret som husmann på Struten og er nevnt her fra 1779 til 1792. Han kom senere til Engen, Dalen og Nylenna. Erik Andersen f. 1756 på Myrvold d. 1830. Foreldre Anders Rasmussen og Mari Eriksdatter Gift 1. gang i 1778 med Marte Knutsdatter Bøen Gift 2. gang i 1799 med enke Ragnhild Olsdatter f.1749 Barn: 1. Anne f. 1779 2. Tor f. 1782 3. Jørgen f. 1785 4. Kristian f. 1789 d. 1800 5. Mari f. 1793	Eriksen Struten, Jørgen (I2391)
707	Struten under Haukenes i Rømskog Erik Andersen etterfulgte Ingebret som husmann på Struten og er nevnt her fra 1779 til 1792. Han kom senere til Engen, Dalen og Nylenna. Erik Andersen f. 1756 på Myrvold d. 1830. Foreldre Anders Rasmussen og Mari Eriksdatter Gift 1. gang i 1778 med Marte Knutsdatter Bøen Gift 2. gang i 1799 med enke Ragnhild Olsdatter f.1749 Barn: 1. Anne f. 1779 2. Tor f. 1782 3. Jørgen f. 1785 4. Kristian f. 1789 d. 1800 5. Mari f. 1793	Andersen Myrvold, Erik (I13390)
708	Vestre Tukun Det meste ble solgt til god pris sammenlignet med prisvurderingen ved registreringen av boet. Gården, som var taksert til 800 rdl, ble solgt til svogeren Halvor Jørgensen Trandem for hele 1300 rdl, «efter adskillige bud og overbud». Samme Halvor hadde til gode 258 rdl i boet. I tillegg dekket Halvor kjøpsomkostninger på 100 rdl, slik at han betalte hele 1400 rdl for gården. Løsøret ble solgt for 255 rdl, og når aksjonsomkostninger, gjeld og utgifter var trukket fra, var det 769 rdl igjen til deling mellom enken og barna. Av dette skulle enken ha det halve, sønnen Kristoffer fikk 109 rdl og søstrene halv broderlodd, altså vel 54 rdl. Da skiftet etter Rasmus Kristoffersen kom til endelig slutning 3. september 1773, var enken Berte Rasmusdatter gift med Ole Knutsen. De bodde fortsatt på Tukun, som Halvor Jørgensen overtok. Halvor Jørgensen f. ca 1730 d. 1797 Foreldre Jørgen Bergersen Trandem og Kirsti Brynildsdatter Gift i 1755 med Ingeborg Kristoffersdatter Tukun, odelsjente på Tukun og søster til Rasmus Kristoffersen. Barn: 1. Jøran f. 1755 2. Christense f. 1757 3. Siri f. 1759 d. 1759 4. Ragnhild f. 1760 d. 1763 5. Marte f. 1763 6. Ragnhild f. 1766 7. Jørgen f. 1768 8. Rasmus f. 1772 9. Torkild f. 1776 I 1797 overdrar Halvor Jørgensen gården til sønnen Rasmus Halvorsen for 799 rdl, skyld 10 lispund tunge med odel og bygsel, samt besittelsesrett over 3 skinn.	Jørgensen Trandem, Halvor (I13518)
709	? 874	of Bernice, of Meophan, Ælfleda (I12056)
710	? 927	of Bernice, of Meophan, Ælfleda (I12056)
711	? aft 893	Familie: Baldwin (Balduin) II "den Skallede" "the Bald", Count of Flanders / Elfrida (Elftrude) Alfredsdatter of England (F179844)
712	?1005	Duke of Lower Lorraine, GotheloI (Gozelo) I, (I12141)
713	??	Madsen Yven, Johannes (I2229)
714	?bef 849	Duke d'Arles, Herbert (Hubert), (I12309)
715	A British King who led other kings in Britain against the Angles. The British entrapped the Angles (English, Bernicians) near Lindisfarne and nearly annihiliated them. Urien was slain in the battle by a man on his own side, probably in jealousy. The armies lost their strength and departed, even on the edge of victory. The battle was continued by his son Owain. Urien was very famous in his days and he was compared to King Arthur. Like Arthur, his kingdom was always one of plenty and some have even suggested that he was the legendary King Arthur. But even in the Arthurian legend, Urien appears as the husband of Morgan Le Fay.	ap Cynvarch, King of Rheged & Goure, Urien (I12709)
716	A fairy (fey or fae; collectively wee folk, good folk, people of peace and other euphemisms)[1] is a spirit or supernatural being, based on the fae of medieval Western European (Old French) folklore and romance, often identified with related beings of other mythologies, see list of beings referred to as fairies. Even in folkore that uses the term "fairy", there are many definitions of what constitutes a fairy. Sometimes the term is used to describe any magical creature, including goblins or gnomes, and at other times only to describe a specific type of more ethereal creature.	le Fay, Morgan (Morgaine) (I12710)
717	A Norwegian Knight that ruled in the Upplands. King of Vestfold & Roumarike. Øistein was also called Gøte (meaning from Gotland in Sweden) and in the Orkneyingasaga "the Swede", since he was probably fostered in Sweden. In those days often a foster father (even in another country) raised a child. Øistein was king over greater part of Norway south of Dovre. He was buried in Borre. Øistein ble også kalt Gøte og i Orkneyingasaga Sveide (svenske). Trolig ble han oppfostret i Sverige. Han var konge over størstedelen av Norge sør for Dovre. Han ble gravlagt i Borre.	Halvdansson, Øistein (I11806)
718	a. Maren Justdatter Saxe, f. 9. Okt. 1577 i Mørke, død 29. Nov. 1627, begravet i Viborg Graabrødre Kirke; g. 1° 9. Okt. 1597 i Aarhus m. Jens Smed, Kæmner i Aarhus 1589, død 28. Maj 1599, begravet i Frue Kirke; - g. 2° 29. Juli 1600 i Aarhus m. Hans Hansen Grønbæk, født i Flensborg, Skriver paa Aarhusgaard i 1600, tager Borgerskab i Aarhus 22. Okt. 1601, Raadmand 1607-13, Borgmester 1618-24, død 14.Aug. 1624 og begravet i Domkirken; - g. 3° Sept. 1627 m. Peder Pedersen Bering, Borgmester i Viborg 1632—55, begravet i Viborg Graabrødre Kirke. I 1. Ægteskab en Søn, som bar Navnet Saxe: 1. To Sønner i 2. Ægteskab	Justsdatter Saxe, Maren (I14218)
719	Aage Flood Henriksen, født 14. november 1896 i Østre Fredrikstad og som døde ? Han seilte i utenriksfart i flere ti år. Han mønstret av for godt i 1939. Giftet seg relativt gammel, ingen barn.	Henriksen, Aage Flood (I2946)
720	Aasta Gudbrandsdatter Kula f. 0967, Kvam i Nord Fron, Gudbrandsdalen, døpt: CA. 0998, g. (1) Harald Gudrødson Grenske, f. 0952, d. 995, g. (2) 0995, Sigurd Halvdanson Syr av Romerike, f. omk 960, yrke: konge på Romerike, d. omk 1018. Aasta døde CA.1020.	Gudbrandsdatter, Åsta (I11580)
721	Abla Andreasdotter Silvén er hennes halvsøster som flyttet fra Sverige til Hvaler og giftet seg der. Hun var fadder til Cora Susanne Lindeløv sammen med Andreas Nilsson Sylvén. (jrh)	Andreasdotter Silvén, Fredrika (I50)
722	About Bengta Jönsdotter Bodde i Övre Trätte Långelanda sn. KÄLLA: Jöns Gullbrandsson Bondekrönika från Orust och Tjörn sid 117 (Tabell 30) About Bengta Jönsdotter (svenska) mt Haplogrupp X2d2 Död: Löpnummer: 2200 Dödsdatum: 1712-04-22 Kön: K Förnamn: Bengta Efternamn: Jonsdotter Adress: Öfre Trätte Adress, normaliserad: Trätte Dödsålder: 66 år Bodde i Övre Trätte Långelanda sn. KÄLLA: Jöns Gullbrandsson Bondekrönika från Orust och Tjörn sid 117 (Tabell 30)	Jonsdotter, Bengta (I13723)
723	About Jöns Gullbrandsson Omnämns 1627 som boende i Livetorp,Tegneby. År 1639 övertog han arrendet av Vräland som var Långelandas förnämsta kronogård. KÄLLA: Folke Almegius: Länsmän och bönder från Orust,släkten Åkerströms historia. Folke Almegius: Jöns Gullbrandsson i Vräland,en bondekrönika från Orust och Tjörn. Källa: Rolf Berlin, http://www.morlanda.se/ Jöns Gullbrandsson i Vräland var bror till Olof Gullbrandsson i Livetorp i Tegneby sn A 1544. Deras föräldrar var Gullbrand i Livetorp, död ca 1629, och hans hustru Helga Olsdotter ca 1570-1650. Endera makarna räknade enligt db 1669 släktskap med de tidigare ägarna till gården Kungsviken i Morlanda sn. Not 21 Tusen anor från Orust Tjörn och Inland 2:a upplagan/Folke Almegius	Gullbrandsson, Jöns (I13724)
724	About Olof Larsson Y-DNA Haplogroup I-A8581 Olof Larsson i Övre Trätte var enligt db 1689 yngre bror till Reer Larsson i Sandbacka i Ucklums sn. Not 15 Tusen anor från Orust Tjörn och Inland 2:a upplagan/Folke Almegius	Larsson, Olof (I13740)
725	About Olof Persson Y-DNA Haplogroup I-A8581 Född omkr 1680. Olof Persson var från Trätte. Han var i många år kyrkvärd i Tegneby församling. Han var svåger med Anders Ahlroth som var länsman i Orust Västra och kusin med Lars Simonsson som var länsman i Orust Östra härad. Han blev med tiden en förmögen man. Enligt "småprotokollen" 13 februari 1735 har Torger Jonsson i Hogen lånat av Olof Persson i Hoga med pant i 1/2 Hoga. Då Torger ej betalt begär Olof uppbud första gången på gården. Enligt ett annat tingsrättsprotokoll den 18 februari 1741 har Olof och hans hustru Ingeborg dels ärvt efter Olofs föräldrar och dels löst ut syskonen från tre delar och köpt av kronan den fjärde delen av 1/3 Övre Trätte i Långelanda socken. De överlåter till sonen Jon i Edshult mot att Jon inte ställer krav på övriga hemman Olof äger. Död 1748 i Hoga Stora, Tegneby (O). Son till Per Olsson 1644-1716 & Bengta Jönsdotter 1646-1712 Inte till Per Olsson 1640-1709 & Kierstin Jönsdotter 1638-1718 !!!	Persson, Olof (I13699)
726	According to the Heimskringla, Gautrek's father was Gaut, not Bodvar. Gautrek Gautesson was King of Gøtaland. His real name was probably Bjørn. Fra SHM 7/95. 'Gautrek Gautesson' var konge i Gøtaland. Hans virkelige navn var antagelig Bjørn. Man regner da med at det var denne slekten Øyving Austmann kom fra.	Gautesson, Gautrek "den Gavmilde" "the Mild" (I12417)
727	Adils' brother who is only mentioned in Beowulf.	Ottarson, Eanmund (I12448)
728	After her brother, Sverre, had won the throne of Norway, she left her husband (Folkvid) and travelled to Sverre in Norway, claiming she had been wedded to Folkvid against her will. The archbishop annulled her marriage to Folkvid, and Sverre gave her to his trusted follower Bård Guttormsson in marriage. Inge was Bård and Cecilia’s only son.	Sigurdsdatter, Cecilia (I11701)
729	After his father's death, Ingjald made a high feast at the Seven Kings Hall, where he invited all the kings, earls and men of consequence throughout Sweden to attend. As was the custom he took the Brage-beaker to drink as part of his coronation, but as in those days the kings really only ruled smaller areas, he made a vow to enlarge his domains by a half. He emptied the beaker in a single draught. After the guest had gotten drunk, Ingjald and his sons left the hall and set fire to the hall, killing the other six kings and all their men, thus taking possession of all their lands. Any that tried to escape the flames were killed. Thus he earned the nickname "Illråde" meaning "Evilheart". He ended up meeting the same fate himself when he Ivar Vidfamne came to war against him and Ingjald ended up burning himself down in his own palace. Ingjald var sønn av Anund. I hans tid som konge kom Uppsala ut av slekten. Hans navn ble også skrevet Yngve og angis å være basis for betegnelsen 'Ynglinger'.	Ingjald Illråde "the Bad" "Evilheart" (I12408)
730	Agne became king after his father. Once he was pillaging Finland. He subdued it and took the King Froste's daughter to wife. Her name was Skjalv. After they had left Finalnd, she begged Agne to make a burial feast for her husband, during which he got drunk. Skjalv's men helped her hang Agne, after which they escaped and returned to Finland. Markhus says that Agne's son, Alrek was the son of Gunhild, the daughter of Hugleik Dansson. Wikipedia shows Skjalf as the mother of both Alrek and Erik. Agne ble også kalt Skelfir fra Voss. Han ble stamfar for Skelfingene i Uppsala, også kalt Ynglinger.	Dagsson, Agne (I12743)
731	Aka Alfgigu, Aelfraed, Elfride of Gunnarsson. She had 13 children with Athelred.	av Northumbria, Ælfgidu Dronning (I12057)
732	Aka Algitha (Algithe) of Hungary. Widow of Sigeferth, (son of Earngrim).	Queen of England, Ealdgyth (Algitha, Edith), (I12045)
733	aka Hildebrand	de Vermandois, Cunigunde (I12269)
734	aka Sprota	of Brittany, Adele (Espriota, Sporte) (I12249)
735	Albert I, the Pious, b. ca. 920, d. 987/8, Count de Vermandois; m.Gerberga of Lorraine, dau. of Giselbert, Duke of Lorraine and Gerberga, dau. of henry I, "the Fowler", of Saxony.	Count of Vermandois, Albert I "the Pious", (I12093)
736	ALEXANDER JONSEN fikk Goen ved skylddeling på Lunde i 1867. Hans bror Johan Henrik beholdt det gjenværende av hovedbølet Lunde. Goens skyld ble satt til 4 ort 17 sk. Til eiendommen skulle også høre et skogstykke ved Kjøkøysundet, Sameieskogen. Alexanders far, Jon Hansen Lunde, hadde selv eid en del av Goen. Det øvrige hadde han kjøpt av Ludvig Asbjørnsen for 500 daler 13. februar 1858. I 1867 overlot han så bruket til sønnen Alexander ( f. 1830), hvis etterkommere senere har eid det. Alexander var skipstømmermann og seilte gjerne til sjøs om sommeren. Han var gift med Mathilde Jonsdatter (f. ca. 1840), en svensk kvinne. Ved skiftet etter Alexander i 1901 ble gården utlagt enken for kr. 5 000. Fra henne gikk gården i 1913 over til sønnen Anton Alexandersen. Fra hans dødsbo gikk gården i 1935 over til den nåværende eier Johan Olsen. En datter av Alexander var Julie Marie (f. 1875) som ble gift 1899 med stenhugger Anders Magnus Olsson fra Dals-Ed i Sverige. Den nåværende eier Johan Olsen er deres sønn. Videre hadde Alexander en datter Alvilde som døde ugift og to sønner Johan og Theodor som begge utvandret til Amerika.	Jonsen Lunde, Alexsander (I37)
737	Alfred, succeeded his brother Æthelred as King of Wessex in April 871. Both he and his brother were sons of King Æthelwulf. The only English King called "The Great," Alfred is renowned both for his ability as a war leader and for his love of learning. He can be counted with Charlemagne, as one of the two most outstanding rulers of the 9th century. Alfred was crowned king at Winchester, 871; founded the British Navy, organized the militia, compiled a code of laws, built schools and monasteries, and invited scholars to live at his court. He was a good scholar and translated many books. Alfred was the first English monarch to plan systematically for the defense of his realm against the Danes, with whom he was almost constantly at war from 876 until the end of his life. He was also the first monarch of an English Kingdom to become a symbol and focus of national unity. Although effective ruler only of Wessex and English Mercia, he was regarded as the protector of all the English living under Danish rule. At that time, the Vikings, or Danes, who had invaded England in 793, were pushing to take Wessex. They had already defeated East Anglia, Northumbria and Mercia. However, Alfred was successful in his bid to defeat the Vikings at the battle of Edington, and Wessex did not fall under Danish rule. He prevented the Danish conquest of England, defeating them at Edington (878) after a campaign of guerrilla warfare. After his victory he allowed the Danes to keep their conquests in Mercia and East Anglia provided that Guthrum, their King, was converted to Christianity. Alfred built a navy of Warships to defend the south coast against further Danish invasions (885-86 ;892-96) and protected Wessex with a chain of fortifications. He took London (886), this gaining control of all England except the Danish areas. This led to general English recognition of his leadership. After his death, however, Wessex and Mercia were still unable to expel the Danes from England. A learned layman, Alfred tried to ensure that his country men had the opportunity to become literate. To that end, he relied upon the bishops of the Anglo-Saxon church both to teach and to seek out students. Alfred himself translated into Anglo-Saxon the Pastoral Care of Pope Gregory I, Orosius' Seven Books of History against the Pagans, Boethius' Consolation of Philosophy, (possibly) the Ecclesiastical History of the Venerable Bede, and part of St. Augustine of Hippo's Soliloquies. To each of these except the fourth he added his own commentary. Alfred's military victories saved English culture and national identity from destruction, and his intellectual activities began the education of his people in the Latin heritage.Ref: Academic American Encyclopedia RASC 1-15. (ASC 853,871,891,894,897,901;DNB, I 153-162; Asser:Life of Alfred). During his reign, Alfred bettered his kingdom and the lives of his subjects. He originated the system of burhs which emerged in England: fortified towns were located such that no one lived more than 20 miles from one, meaning that they could reach safety in a day's marching. Thirty burhs existed during the time, and many of them still survive today. A total of 27,000 men were required to defend the burhs, and the fact that they did defend them is a testament to Alfred's organizational and military skills. The army was also revamped under him, and Alfred had new ships built in order to meet the Danes at sea. One of Alfred's greatest contributions to his people was his interest in educating them. To this end he issued a law-code, he brought scholars to Wessex, he translated books, himself, from Latin to (Old) English, and he likely ordered the writing of the Anglo-Saxon Chronicle, a history of the Anglo-Saxons which would be updated each year. One of Alfred's laws reads as follows: "If anyone ties up an innocent ceorl, he is to pay him 10 shillings compensation. If anyone whips him he is to pay him 20 shillings compensation. If he places him in the stocks, he is to pay him 30 shillings compensation."	King of England, Alfred "the Great", (I11796)
738	Almuens representanter ved Christian IVs hylling 1591	Dypedal, Oluf (I645)
739	Alof Arbot "Season-bettering" Haraldsdottir	Haraldsdottir, Ålov Årbot (I11956)
740	Alrekstad er Årstad ved Bergen.	av Alrekstad, Eirik II (I12674)
741	Also called "Onund the Land-Clearer" or "Onund the Roadmaker" because he cleared land for farming and roads throughout Sweden for his subjects.	Yngvarson, Anund Braut (Onund) (I12415)
742	Also called Arnold I the Old, Count of Flanders and Artois. His wife, Adelaide was a daughter of Herbert II, Count of Vermandois, shown elsewhere in this genealogy Arnulf inherited Flanders from his father and ruled for more than 40 years (918-965). He claimed descent from both Alfred the Great of England and Charlemagne. His first wife is not known. His second wife was Adela, a daughter of Heribert II of Vermandois, a county between Flanders and Normandy. Arnulf was greedy for power. When brother, Adolf, died he took over Ternois and Boulonnais. He appropriated other lands by conquest or occupying them once their rulers passed away. He became celebrated as one of the richest men in France. His successors also expanded Flanders, but they were always vassals of the French King. One of his main rivals was William Longspear (son of Rollo and also ancestors of Frida Rage). Arnulf had William assassinated. .	Balduinsson, Count of Flanders, Arnulf I "the Great" (I11961)
743	Also called Boniface II of Tuscany. Hunroch's wife, Engeltron was the daughter of Beggen (Begu, Bego), Count of Paris.	Margrave de Friuli, Count of Ternois, Hunroch II, (I12313)
744	Also called Halfdan the Old or Halfdan the Generous. He was quite old when he died in 802. Halfdan's wife, Liv, was a daughter of Dag, King of Westmare. The Orkneyinga Saga says that the father of Halfdan the old was Sveidi. (p 26) Halvdan bodde på Holtan gård i Borre. Folket hans fikk lite og dårlig kost og han ble derfor kalt matille. Han ble også kalt gavmilde da folket fikk like mange gullpenger som andre konger ga i sølvpenger. Halvdan ble gammel og døde i 802. Fra hans sønn Gudrød gjeve stammet de senere norske ynglinge-kongene, Halvdan svarte, Harald Hårfagre etc.	Øysteinsson, Halvdan (I11815)
745	Also called Ivar Oplaendinge, Jarl of Uplanders of Norway. Ivar had his seat in the eastern Norway. He was married with a woman from Norway's early asekongehus (King's family). Ivar hadde sete i det østlige Norge. Han var gift med en kvinne fra Norges tidligere asekongehus, som levde videre i en jarlelinje i Hålogaland og Trøndelag, kalt Håløygætten, de senere Ladejarler.	Halvdansson of the Upplands, Jarl of Norway, Ivar (I11805)
746	Also called Olof "Mitkg" Edmundsson. His father was Bjorn and son Styrbiorn. Around 936 a man named Ring was King in Sweden (not necessarily "of" Sweden). He had two sons: King Emund and King Erik. Erik was father of King Emund Erikson (ca 980), who probably had the fathered Olaf (Europaeische Stammtafeln lists this parentage as unproven). Olav's wife, Ingelberg was a daughter of Thraud, Jarl of Sula.	Bjørnsson, Olav (I11967)
747	Also known as Boniface III of Tuscany. Count of Oscheret, became Margrave of Ivrea 888. Went to Italy with Gui of Spoleto against Berenger I in 879-881.	Margrave d'Yvree, Anchier I (Anscar) "the Burgundian", (I12257)
748	Also spelled: Herleve; Herleve was the mistress of Robert and William I, the Conqueror was therefore illegitimate (a bastard). aka Harlette of Falaise, aka Arlette Fulbert.	de Falaise of Normandy, Herleva (Harlette) (I12061)
749	An Anglo-Danish noble, he rose to power under Canute, after whose death Godwin supported the acession of Edward the Confessor and became a dominant figure in royal government. In 1045 his daughter Edith married Edward. He was overthrown in 1051 but regained his position by force in 1052. He was suceeded by his son Harold. Died of Apoplexy. Fra VF. Godwin jarl var angelsaksisk stormann, og ble allerede i 1018 nevnt som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark. Han kom imidlertid i åpen strid mot Knud i 1051. Dette endte med at han ble dømt til landflyktighet, men allerede 1052 vendte han tilbake og tiltvang seg igjen sine jarledømmer. Han døde ved slagtilfelle i 1053 ved kongens bord.	Wulfnothsson, Earl of Wessex, Earl of Kent, Godwin (I12038)
750	Ancestor is Genseric, a Vandal who conquered much of Africa about 425-455.	King of the Vandals, Hilderic, (I12720)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Oluf Andersen

Oluf Andersen

Jon Vetlesen

Halvor Jørgensen Trandem