Thomas Haraldsen

Torbjørn Rasmussen

Torer Larsen

Torkild Bergersen

Torsten Olsen

Torsten Skjælvorsen

Torvald Hallvardsen

Trugels Thomassen

Vincents Jørgensen

Hendrich Halvorsen

Gift

Barn:

Christen Grønbech

Barn:
Jochum, eldste sønn, døde i 1716, 16 år gammel.
Hans, som 16.11.1729 pantsatte Askvoll kirke, som han og broren hadde arvet etter faren.
Jens, nevnt 1731 og døde på Sør-Herø 12.04.1791 som avgått fogd i Helgeland, trolig ugift.
Sophie Magdalena (trolig Karen Sophie?) gift 3. pinsedag 1755 i Kinn. Hun døde i 1781 på Breim i Nordfjord som enke etter major Adam Bech.
Malene Kathrine gift med Dominicus Berntsen Nagel, sokneprest til Skjold.
Elisabeth Marie, nevnt i 1735.
Sidsele, nevnt i 1734.
Helene, gift 09.01.1726 med Claus Hagen fra Rostock.
Chistens enke bodde i 1731 på presteenkegården i Salbu i Åfjorden (Solund/Hyllestad).
Sokneprest Grønbech brukte i 1707 prestegården og et bruk av prestebordsgården Olset til 1715. I 1723 ble alle kirkene i prestegjeldet solgt på auksjon. Grønbech fikk tilslaget og kjøpte alle for 295 riksdaler. Han ble den første private eier av kirkene i Askvoll prestegjeld ved skjøte fra kong Fredrik 7. august 1724.

HANS ANDREAS GRØNBECH OG INGEBORG KIERSTINA JACOBSDATTER

Barn:
1. Ingeborg Anna døpt 1807.
2. Jon Grønbech døpt 1808-d.14 dager gl.
3. Jacob Herman, døpt 1810, konf 1826 i Tjøtta kirke. Han ble g.1835 m.pike Karen Munch Olsdatter, 24 år (foreldre: Ole Jørgen Hanssen, Moe i Vefsen (£30.9.1782 — Hellesvik-d.1843) og Ellen Gyth (f.1782-d.6.6.1838). De overtok gården, se II.
4. Lorents Olai døpt 1813. Han ble konf. 1832, og var ungkar da han døde i Lofoten 20.4.1836.

HANS ANDREAS GRØNBECH OG MALENE SØRENSDATTER DAHL

Barn:
1. Christen f.20.11. 1781 (g.28.12.1814 m.Hermichen Jacobsdatter, se Seljeholmen: IV).
2. Niels f.1784 (konf.1800, mottok farsarv 11.12.1802).
3. Søren f.18.8.1786 (styrmann, bygslet Iw i Ytt. Øxningen 1.8.1817, g.m. Marta Johanna Andersdatter, han døde av slag 7.10.1829 Seløy).
4. Jens døpt 27.10.1788 (g.m.Elen Jonasdatter fra Andøy, bodde Tenna 1818, senere Seløy. Døde 12.11.1852 som fattiglem).
5. Peter Juul døpt 24.6.1792 (konf.Tenden 1809, utb.arv 21.11.1810, g.1814 m.Christense Jacobsdatter f.1789 Mossem, foreldre: Jacob Lorentsen og Martha Sørensdatter. Peter bodde på Mossem i 1829, senere Nedre Malm i Brønnøy).

JACOB HERMAN GRØNBECH OG KAREN MUNCH OLSDATTER GYTH

Jeg underskrevne Hans Grønbech Tenden erkjender herved at have solgt og afhendet ligesom jeg herved sælger og skjøder og owerdrager til min søn Jacob Herman Grønbech halwedelen af den mig ifølgeskjøde af 204* September 1805 og 11'*November 1811, tinglæst 3 Marts 1806 og 11 November 1811 min ejende andpart igaarden Tennen Matr. No I i AlstahaugThinglaug af skyld 2wog lpd 6 8/15mk fiskes leie altsaa 1wog 15 4/15mk fiskes leie som den imellem os mindlig owfornevnte skjøte summa 100Spd - og som kjøberen bemeldte min søn har betalt mig disse Eet huundrede Spesiedaler saa wedstaaer jeg herwed for mig og arwinger ingen widere Ret har etter Dette at have til denne afhænde gaardepart af skjøte som anført, men at samme, med følgende paastaaende huse bygninger nemlig, den østre stue med kjøkken 1/2 parten i et wexelbrugt nøst, halwdelen i en fjøs og Ligeledes halwdelen i een laawe, tilligemed øwrige retter witterlig tilstaaer skal wære og forbliwe kjøberens rette og lowlige Eiendom, for hvilket salg jeg er og forbliwer hans hjemmelsmand dog at jeg afskriver mig herefter saawidt muligt at oplyse Aarsagen til at min fader manglede hjemmel paa 4 9/15mk i den til mig solgte skyld 2wog Ipd 6 8/15mk.
Tingstedet Søewigen den 20 September 1834 Hans Grønbech Som Skriver Forsberg

Barn:
1. Helene Antonette Grønbech f2.2.1836, konf.1851. Hun ble g3.7.1873 m.ungkar Skipper Knud Nilsen Nord-Herø, f.Røldal 1841 (foreldre: Nils Bellindsen? og Brita Knudsdatter). I 1875 var de inderster hos Karen Munch, og Knud var skipper og noteier. De flyttet senere til Ormsøy.
Knuds bror, Nils, ble g.m.Helenes søster Jensine (se a.2). Helene døde før 1892, enkemannen ble g.6.1.1892 mi.pike Jensine Katrine Ditlefsdatter (£.1862, far: Ditlef Simonsen). I 1900 var Knud Nilsen gbr. og selveier på Ormsøy (gnr.56, bnr.1) og g.m. Jensine £.1863.
2. Lovise Johanna f.9.4.1838. Hun ble g.1861 m.Evert Mathias Johanessen (£.1826 Østbøe, foreldre: Johannes Evensen og Hanna Pedersdatter). Se Tennesset: IV.A (bnr.4).
3. Karen Maria f.1.3.1840, konf.1856.
Hun ble g.1865 m. enkemann og styrmann Jørgen Bang Isaksen, Sennesvik (f.1834 Lurøy, foreldre: Isak Cold Anderssen og Johanna Olsdatter). Se bnr. Hi I.
4. Hermina — Ellerine — f.15.5.1842, konf.1858. Hun ble g.1870 m.ungkar og selvfostring Peter Angel Nilssen (£.16.5.1842, foreldre: Nils Chr. Larssen og Else K. Pedersdatter, bnr.2: II).
De fikk festekontrakt hos hans far, se bnr.2: b, flyttet senere til Dragneset.
Hermine døde 28.7.1897.
5. Jørgen f.8.7.1844, konf.1860. Jørgen var ungkar og selvfostring da han ble gift i 1869 m.pike Johanna Zahl Petersdatter (f.1845 Vefsen, foreldre: Peter Gyth Olsen og Ranni Josefsdatter). Jørgen og Johanna Zahl var søskenbarn, og de overtok bnr.6, se IV.
6. Jensine Kathrine f.29.1.1847, konf.1863. Hun ble g.1885 m.Styrmand Nils Nilssen Tenden (f.Røldal 1853, foreldre: Nils Belleinsen? og Brita Knudsdatter). Nils var bror til Knud g-m.Helene. De bodde i kårhuset sammen m.Karen Munch i 1900, se a.2.
7. Hans Antoni Mørk f.14.9.1849, konf.1865. Han var ungkar og skipper da han ble g.1872 m.pike Ane Katrine Lorentsdatter (f.1849, foreldre: Lorents Kristensen og Ane Lydia Arentsdatter, Seljeholmen: V). Hans og Ane var tremenninger, og de slo seg ned på Seljeholmen, se bnr.$: VI.
8. Else Elisabeth f.17.3.1852, konf. 1867.
Hun ble g.9.11. 1882 m.Skipper Peder Falk Ørfeldt Pettersen, Nord-Sandvær (£.1852, foreldre: Petter L.Andreassen og Anne Jensdatter). De var først inderster på Tenna (kan ha bodd i gammelhuset), men flyttet i 1891 til Nordhus på Sør-Herøy. I 1900 bodde de på bnr.10 Nordhus, og Per var gårdbruker og selveier. Per Falk døde i 1935, mens Elisabeth døde i 1949.

Barn:1. Arne f.15.9.1886, konf.1901 Nordhus. Flyttet til Oslo. g.m.Ingeborg fra Brønnøy. ingen barn.
2. Jensine Helene f.1.12.1890, konf.1905 Nordhus. Jensine var ugift, bodde det siste på gammelhjemmet, død 2.12.1981.
9. Dødfødt 14.1.1857.

Jens Grønbech og Hedvig M. Biering

Jens Grønbek og Stinchen Ursin

John Andreassen og Else Grønbech

Jon Hansen Lunde og Helene Olsdatter Dypedal

Tenden den 20.September 1805

Gårdene Torpum og Vik er nabogårder i Berg og Svend og Charlotte har nok møtt hverandre der. Charlottes foreldre var husmenn på Torpumhaugen. Den gangen var det mange kyr på Vik og Svend arbeidet der som kvegrøkter.
De bodde på forskjellige plasser i Berg (Viig vestre, Torpumhaugen søndre, Stensrøddalen). Svend var kjent for sin sangstemme og spesielt for "Tyrolen". Når han tok den, fulgte alltid oksen stille og rolig etter. Svend var også kjent for sitt hissige temperament. Titt og ofte inviterte han kameratene hjem på kortkvelder. Dette var Charlotte lite begeistret for, og en kveld "fløt begeret over» Mitt under spillets gang grep hun plutselig tak i kortleken, og hev den på peisen, slik at den gikk opp i røyk. Det var ingen som skjønte at hun våget å gjøre dette i og med at Svend var en slik hissigpropp.
Svend og Charlotte bodde i 3 år på Verket u. Thorsø før de flyttet tilbake til Stensrøddalen. i 1897 flyttet de til Dyne i Sverige hvor Svend døde i 1900. Han ble ikke begravd i Sverige fordi de ikke hadde meldt utflytting til Sverige, formelt bodde han i Norge.
Etter Svend døde flyttet Charlotte til Sponviken hvor hun bodde fram til 1907 Det var i 1905 grensevaktene skrev diktene til Charlotte og Kristiane. I 1907 flyttet hun til sin sønn Ole på Møllerodden. 

Bleke menn
I gamle dager var det ofte forlis ute i skjærgården. Særlig når høststormene satte inn og sjøen gikk svær, kunne en se seilskuter duve avsted med fillete seil og ødelagt rigg for til slutt å bli knust til pinneved mot larmende brott og brenninger.
Noen forliste langt til havs, andre ble slått i stykker mot fjellene på Akerøya eller Søster, men enkelte drev helt inn i skjærene før de gikk under. Således hendte det engang at en stor skute forliste i sjøen like utenfor Kråkerøy et steds. Da det forrykende været omsider ga seg, var det mest ikke en flis tilbake av vraket, men vrakgods av alle slag var drevet i land både på skjær og holmer utenfor øya.
Som skikk og bruk var etter slike hendelser, var en mengde folk dratt ut på «vraking» for å berge seilfiller, skipskister, verktøy og annet sånt som kunne brukes. Blant dem som var ute og berget var et også en kar inne fra Trolldalen. Alle de vrakrestene som ble funnet, ble tatt vare på og bragt opp på den vesle låven hans. Der ble nå sakene liggende en stund ut over, og ingen tenkte i grunnen noe mere over det.
Men så var det en natt da månen var full at det plutselig ble liv på gården. Mens det gnikset og skrek i hengslene, gled låvedøra sakte opp, og ut kom en underlig flokk av bleke menn i oljehyre og sydvest. Mellom seg bar de årer og seil og kister mens tang og tare hang i lange floker ned over skuldrene. Fra ansiktene dryppet det vann, og fra øynene lyste det med en glans av en annen verden. Langsomt gikk følget ned over mot stranda der de med ett ble borte. Det grøsset i folkene som så på, men de forsto snart at det var de døde sjøfolkene som hadde vært på låven og hentet redskapen fra skuta. Og i måneklare netter kunne en ofte se den døde skipsbesetningen gjøre turen fra låven til stranda i Trolldalen. 

Edvine Marie vokste opp på Lunde gård som yngste av gårdbruker Jon Hansen Lundes 6 barn. 25 år gammel giftet hun seg med Hans Edvard Marentius Olsen som bodde på Eidet, så det var ikke langt å gå for å treffe hverandre. Like etter giftemålet fikk de kjøpt Øgaarden fra Grete Femdal. Ole Martin Femdal var gift med Edvines søster Johanne, så dette var på en måte innen slekten.
Hans Edvard og Edvine Marie fikk mange barn, men alle barna bortsett fra Anna Marie døde unge av tæring. Hans var gårdbruker og fisker, de bodde bra og satt relativt godt i det, men hun opplevde å begrave nesten alle sine kjære. Hun hadde sine søstre og brødre like i nærheten, så noen trøst måtte det være. På sine gamle dager flyttet hun til Lundelia hos Anna Marie og Hagmar.

Finnstad gård
Enka etter en av oppsitterne satt med gården i 1710, og Erik bodde her i begynnelsen av 1720-åra. Barn: 1. Sven f. 1720 d. 1721. 2. Guttorm f. 1722. I 1723 var den overtatt av løytnant, seinere kaptein Grønvold, som bodde her til ca. 1730. Han var g.m. Justina Chatharina Rachvin. Barn: 1. Else Katrine f. 1724. 2. Katrine Elisabet f. 1724. 3. Berent Jørgen f. 1727.
Omkring 1730 ble bygsla overtatt av Helge Pedersen f. ca. 1692 d. 1764. Barn: 1. Lars f. 1730 d.s.å.2. Peder f. 1732. 3. Ole f.1741. 4. Hans f. 1742 d. 1743. Hans Nilsen fikk bygselkontrakt på hele gården i 1757, og i 1762 ble bygsla overtatt av Iver Eriksen fra Jelsnes-Ødegården, som døde her i 1787, 81 år gammel.
Sønnen Arne Iversen brukte gården fra ca. 1770. 

Gunder Hansen ( d. 1827) var født på Ambjørnred i Glemmen, men fikk skjøte på Lunde for 1 000 daler 23. juli 1810. Han hadde flere barn, således Hans Gundersen Lunde og Jon Gundersen Femdal. (Gunder Hansen Lunde er grandonkel til Kirstine Marthine Olsdatter, som er oldefars/mors søster til Edna (Tutta) Lindeløff. jrh)

Hans Gundersen Lunde (1793-1874) kjøpte 16. august 1825 sin fars sjettedel i Lunde (2 sett. korn og 72/3 skinn) for 200 daler samt føderåd for faren. Hans var gift med Jøran Knutsdatter(1802-68), en utenbygds kvinne. De hadde ett eneste barn, sønnen Gunder. I 1865 holdt Hans 2 hester, 3 kyr og 3 sauer på gården.

Gunder Hansen(1833-1889) overtok gården etter sine foreldre. Han var gift med Severine Olsdatter (f.ca.1841) fra Hvaler. De hadde i 1865 to barn, døtrene
Julie (4 år)
Helga (1 år)
Ved skiftet etter Gunder i 1889 ble gården utlagt enken for kr. 6 000. Hun giftet seg senere med Hans Martin Gundersen, som i 1893 makeskiftet gården til Jørgen Andersen mot vederlag i bl.a. et hus på Fuglevik. Allerede året etter solgtes gården på nytt, denne gang til skipper Bernt Henriksen fra Strålsundengen, som i 1905 overdro den til Ole Olsen for kr. 11 000. Fra ham kom så gården i 1906 i P.V.A. Scheens eie.

Jelsnes Nordre halvdel
Hans Pedersen brukte trolig denne delen til midten av 1730-åra, da bygsla ble overtatt av Iver Eriksen, g.m. Anbjør Hansdtr.
Barn:
1. Jon Iversen f. 1738.
2. Mattis Iversen f. 1740.
3. Mari Iversdatter f. 1743.
4. Anne Katrine Iversdatter f. 1749 d. 1750.
5. Margrete Iversdatter f. 1749 d. 1750.
6. Margrete Iversdatter f. 1751.
Mattis Iversen overtok bygsla etter faren. 

Lundejentene
Langt sør på Kråkerøy ligger gården Lunde. I gamle dager var den mye større enn den nå er og eide mest hele den ytre delen av øya. På gården var det flere oppsittere, men det fantes bare en eneste låvebygning, og den brukte da bøndene i sammen. Den var bygd av kjempesvært tømmer og forsynt med en høyglugge for hver oppsitter, og ennå i dag står den på det nærmeste sånn som den gang den ble oppført for flere hundre år siden.
Der ute bodde det en gang i tiden to unggjenter. Hva navn de hadde, er det ingen som husker lenger, så styggelig lenge er det siden, men sagnet om Lundegjentene som ble bergtatt, er det mange som har hørt gjete.
Det hendte seg en kveld da gårdsarbeidet var over at de to gikk seg en tur bort gjennom jordene. Ikke sa de sjøl hvor de eslet seg hen, og ikke var det visst noen som spurte heller, men da de ikke var kommet tilbake den neste morgen, ble folkene på Lunde redd og tok til å lete etter dem.
Men ikke var de å finne noe sted. Ettersom tiden gikk og gjentene fremdeles ikke var kommet til rette, mente gamle folk at de var tatt inn i Bjønnevaugfjellet, en bratt fjellhammer lengst sør i jordene. De vill nå ha det til at det bodde en bergmann der. Så var det ikke annen råd tilbake enn å skikke bud til Tunepresten og få han til å ringe med kirkeklokkene. Tune kirke var nemlig lovekirke i gamle dager. Gjorde en et fromt løfte til presten, så kunne en få et øn ske oppfyllt. Og som sagt var, så ble det også gjort, og for løfter og gode ord fikk de presten til å ringe både lenge og vel. Hva enten det hjalp eller ei, er ikke godt å si, men sikkert er det, at da sju år var gått, kom den ene av gjentene til gårds igjen. Men da var hun blitt så rent tullete, at det mest ikke var et skikkelig ord å få fra henne. Den andre så en aldri mere til. Men enda i flere hundre år deretter svarte Lundegårdene smørskatt til Tune prestebol som takk for klokkeringingen da gjentene ble bergtatt. 

Oluf(Ole)Johannessen f. 1696, bgr. Maria beb. (25.3) 1761. S. av Johannes Nielsen Utgård Ø. Han var lagr.m, 1740, 1741, 1746, 1749. I 1735 kjøpte han 1 bpd. 4 1/2 bmk. sm. i Dypedal av Hans Erichsen lnr. 60, g.m. enken etter (svogeren) Hans Nielsen Dypedal. I 1744 eide han 80 rd. i jord og var fattig, og i 1747 kjøpte han 2 sk. ( = 8 mk. sm.) i Dypedal av sin søsters mann Ole Andersen Kjempe, se Akerey, En arvepart i Utgård Ø. solgte han og hans mor 1739 til hustruens svigersønn Anders Pedersen g.m. hans stedtr. Helvig. I 1755 solgte han 6 sk. i Utgård Ø. m. odel og åsetesrett over hele gården til sønn Ole Olsen.
Gift 16. tr. (2.10) 1729 (trol, 3. 7) med enken Johanne Nielsdtr.
Barn:
1. Ole dpt. ep. (6.1) 1731, bgr. cant. (11.5) 1732.
2. Ole dpt. skjærtorsd. (2.4) 1733, se Viker og Utgård Ø. Han solgte 15.10.1766 sin arvepart i d.e., 1 bpd. 19 153/160 bmk. sm. for 100 rd. til sine halvbrødre Niels Olsen lnr. 62 og Peder Olsen.

Dikt av grensevaktene A. Nilsen og Jørgen Dypset i 1905.

Dikt av grensevaktene A. Nilsen og Jørgen Dypset i 1905.

Dikt av grensevaktene A. Nilsen og Jørgen Dypset i 1905.

Kaldera Dampsag.

Svendsene

Utgård øvre

Gunder Hansen (f. 1825), foregåendes svigersønn, var født på Lunde, men ble gift med Eline Svendsdatter Kasa (1831—91), som tidligere hadde vært gift med Johan Stenersen, med hvem hun hadde sønnen Severin. — Gunder fikk skjøte på Kasa av sin svigerfar for 233 daler 27. januar 1868. Sønnen Harald Gundersen fikk så skjøte i 1903. Ved skiftet etter ham ble eiendommen utlagt enken Gerda Gundersen, som senere giftet seg med Gustav Arvid Carlsen. Denne er fremdeles eier og bruker av gården. — På Kasa holdtes i 1865 2 kyr og 2 sauer. Gunder Hansen (f. 1825), foregåendes svigersønn, var født på Lunde, men B.nr. 7 har nå skyld 35 øre.

I 1801 bodde hun hos sin datter Berte Olsdatter på Harehjellen. Hun er da 85 år gammel og enke etter første ekteskap. Ifølge kirkeboken var hun enke når hun giftet seg med Ole. Jeg antar at hun er enke for andre gang i 1801. Ole døde i i 1793. 

I matrikkelen 1723 er Siri Sjøllersdatter eneste oppesitter på Kallasten, og hun var enke når hun trolovet seg med Thore Ericksen fra fra Svindal. Presten har muligens skrevet feil og navnet skal være Erik Thoresen. Videre kan hennes første ekteskap være med Ole Olsen Kallasten som døde ca 1723.  

Jørgen Eriksen

Berger Stensen

Peder Andersen Kolstad

Laurits (eller Lars) Kinnestad

Erik Bjørnsen

Anders Rasmussen

Anders Rasmussen