Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 601 til 650 av 2,665

      «Forrige «1 ... 9 10 11 12 13 14 15 16 17 ... 54» Neste»

 #   Notater   Linket til 
601

Niels Olsen

f. ca. 1722, bgr. 16.1.1791, 69 år. S. av Oluf (Ole) Andersen lnr. 61. Var lagr.m. 1756, 1761. Sammen med sin bror Peder Olsen (lnr. 61) kjøpte han 15.10.1766 av halvbroren Ole Olsen (Utgård Ø.) 1 bpd. 19153/160 bmk. sm. i Dypedal for 100 rd. I 1764 pantsatte de 2 h. i Dypedal til Hans Christophersen i Vaterland for 100 rd., som de betalte tilbake med en halvdel hver hhv. 1783 og 1778. Selv arvet de vel hver omtrent like mye. Hvordan dette ble fordelt på de senere lnr. 61 og 62, er det ikke noen dokumenter om. Men Niels Olsen etterlot seg 2 bpd. 23¼ bmk. sm. i Dypedal i flg. skjøte 15. 10.1766, se ovf., og skifte 29.11.1766 ( etter moren, se lnr. 61), taksert til 200 rd. Det ble utlagt med 1 bpd. 1 23/32 bmk. sm. for 75 rd. til enken, 5 45/48 bmk. for 16-2-16 til hver av sønnene Ole og Johannes, 17 13/16 bmk. for 50 rd. til sønnen Hans, 2 93/96 bmk. for 8-1-8 til datteren Helvig og like mye til dattersønnen Ole Bertelsen, og 8 29/32 bmk. for 25 rd. til datteren Anne. Boets brutto var 267-3-18, netto 184-1-8. Ved skifte etter enken 1793 var hennes gårdpart solgt til sønnen Hans ved skjøte 4.10.1791. Boets brutto var 101 rd. 16 sk., netto 68-2-8.
Gift 10.12.1751 med Boel, bgr. 3.1.1793, 68 år. Dtr. av Jon Baardsen lnr. 59.
Barn:
1. Helvig dpt. A. H. (1.11) 1753, g. 1787 m. Ole Michelsen Bebakke, Bankerød, pl. Trygstad, Skjetsbu,
2. Ole dpt. inv. (16.2) 1755, kf. 74, d. 10.7.1830 i Halden, los. G.m. Ellichen Wilhelmsdtr. Wulf. De bodde tidligere på Sagbanken, i 1801 i Strandgaten, Halden. B: a. Anne Marie f. 16.12.1787, d. spe. b. Dødf. dtr. 19.12.1789. c. Anna Maria f. 30.3.1791, g. 20.10.1820 i Halden m. matros Rasmus Nielsen, da 25 år.
3. Hans dpt. 3. adv. (13.12) 1756, kf. 75, se nf.
4. Ragnil dpt. 1.1.1760, g. 1787 m. em. Bertel Gødesen Langekil-Bankerød.
5. Ane dpt. skjærtorsd, (8.4) 1762, bgr. 3. s.e.på. (2.5), 5 uker gl.
6. Ane dpt. 20. tr. (16.10) 1763, kf. 80, tjente 1801 Ole Baarsen lnr. 59. G. 1803 m. Christen Hansen f. 1778, se lnr. 61 og Håbu, Skipstad.
7. Johannes dpt. sexag. (22.2) 1767, kf. 83, bgr. sexag. (8.2) 1801. Ved skifte etter ham på pl. Trygstad, Skjetsbu, ble løsøre solgt ved auksjon for 47-2-13, svogeren Ole Michelsen skyldte 29 rd. Boets inntekt var 76-2-13, netto 64-3-8, som ble delt mellom hans to brødre, to søstre og en søstersønn.
8. Anders d. 3 dager gl., bgr. 9.5.1771.  
Olsen Dypedal, Niels (I1217)
 
602

Niels Olufsen (Niels Olsen)

Niels Olufsen kom til Hvaler med pass fra soknepresten i Nåsinge, dat. 20.9.1680.
Hans far var antakelig Ole Nielsen fra Viksiden som var flyttet til sine barn på Vesterøy og druknet 2. cp. ( 17.1) 1697. bgr. 24.1. Niels nevnes som bruker på Dypedal 1690-1717, enken fra 1718. Lagr.m. 1696, 1698, 1711, 1712. Betalte 1711 skatt for sko til 5 personer og hadde ingen tjenestefolk.
Gift 23.11.1680 med Helvig Ol(uf)sdtr., bgr. exaud. (12.5) 1725.
Barn:
1. Johanne Nielsdatter g. 1) 1716 m. Oluf (Ole) Andersen, se lnr. 61 (bnr. 19). G. 2) 1729 m. Ole Johannessen, se lnr. 60 og 61.
2. Oleanna Nielsdatter d. 1772, 91 år, g. 1714 m. Jon Jonsen Sande N., som 1741 kvitterer for 5 rd. han har fått for 21 mk. sm. i Dypedal.
3. Torbiørn Nielsen f. 1689 (uleselig dato etter påske), solgte 1728 sitt odelsgods i Dypedal til søsteren Johanne.
4. Hans Nielsen se nf.
5. og 6. To barn døde vinteren 1692, likpreken 20.5.1692 over dem og Mari Dypedals sønn,.

Dypedal, dvs. kongsparten, av sk , 4 bpd. 6 mk. smør, var øde og ubrukt fra 1692 og ble i 1695 utbudt til bruk for bygsel og landskyld eller kongelige skatter, men ingen kunne på grunn av den høye skyld. Imidlertid tilbød Niels Spjær seg å svare 10 rd. for dette året om han fikk høye der, og det fikk han. Også i 1696 ble gården frembudt, og da tilbød Niels Spjær og Niels Dypedal 10 rd. for høyet. Gården er ringe på avlingen, både aker og eng, heter det. I 1697 ble gården oppbudt for bygsel, men ingen meldte seg, heller ikke for skatter og landskyld eller for skattene alene. Det ble tilkjennegitt at den står i så høy skyld at nå ingen kan anta den for noen av disse utgifter, særlig da gården var kommet i så stor vanmakt fordi skogen for nesten 5 år siden var brent av vådeild. Ingen kan anta og bebo den slik den er. Den må bli besiktiget og satt for en lavere skyld, noterer amtmannen. Heller ikke i 1698 ville noen bygsle gården på grunn av den høye skyldenhet og slette tilstand. Fogden bevilget da Svend Olsen å bruke kongsparten uten å svare bygsel eller landskyld, da han skulle bygge opp og forbedre gården, og hans bygselbrev ble tgl. 4.7.1698. Også i 1700 ble gården forgjeves oppbudt til bruk.
Niels Olsen og Svend Olsen står som brukere 1707-12 og leverte 1709 til kgl. mag. 2 skpd. høy og 2 tn. havre. Hans Nielsen bygslet 12.11.1712 1/4 i Dypedal, av sk. 2 bpd. 23 1/4 mk. sm., mot avgift 9 rd. 89 sk. Del var nå en tid 2 brukere, senere 3-5 brukere, inntil kongsparten ble solgt 1727 til brukerne, og hele gården ble bondegods. I 1723 var brukerne Hovel Pedersen (lnr. 60), Hans Erichsen (lnr. 60), Jon Baardsen (lnr. 59) og Svend Olsens enke Else Simensdtr. og Ole Andersen (lnr. 61 + 62). 
Olufsen, Niels (I3546)
 
603

Niels Syversen

f. 1692, - død i 1775, og begravet 22. okt. s.å. (Skjeberg) - 83 år 2 mnd. 3 ug. 3 dg. gml.
Niels giftet seg i okt. 1725 (lngedal, Skj) med Erica Clausdatter. Erica og Niels var bosatt på Søndre Klavestad i Skjeberg. 
Syversen Klavestad, Nils (I3929)
 
604

Niels Torbjørnsen

f. 1666, druknet 18.1.1708 i Vauerkilen, 41 år 10 mnd. 2u. 6d. gl., sammen med Christopher Vauer, da han ville følge denne over med sin hest og slede. Isen var svak og de gikk igjennom isen straks ved land. De hadde vært på Akerøy i Niels Torbjørnsens båt for å be faddere til Christophers barn. Begge ble funnet og bgr. 29.1, og likpreken over dem ble holdt fra prekestolen.
Niels Torbjørnsen ps. 16.12.1700 (ti. 14.7.1723) 1 bmk. sm. i Hauge for 26 rd. til borgermester Jens Solgård i Fredrikstad, som 11.7.1701 (ti. 14.7.1723) kjøpte ½ bpd. sm. i gården av Otte Larsen Grav.
Gift 1. 12.1.1696 (trol. 15.9.1695) med Ragnild Olsdtr. Hun drev (halve?) gården etter mannens død og leverte 1709 1 skpd. høy og 1 tn. 4 skp. havre, 1710 260 pd. høy til kgl. mag. I 1711 hadde hun en tjenestedreng med årlig lønn l rd. 48 sk. og betalte skatt for sko til 4 personer. G. 2) 1711 m. Botolph Jonsen
Barn:
1. Martha dpt. 23. tr. (7.11) 1697, g. 1728 m. Biørn Olsen Huser N.
2. Oluf dpt , 24.6.170 l, se nf. og lnr. 75-76 (bnr. 10).
3. Tordbiern dpt. 21.1.1703, se nf., lnr. 73-74. 
Tordbiørnsen Hauge, Niels (I4174)
 
605

Niels Tordbiørnsen

f. 1.11.1731, d. 16.9.1778 ved en ulykke under overmåte hardt vær på sjøen. Lagr.m. 1759. I 1762 hadde han vært utkommandert matros og ble fritatt for ekstraskatt. Ved arv etter foreldrene og bror Ole og kjøp av søsteren Karis arv ble han eier av 10 sk. 3 41/48 skl. i Hauge og andel bygsel av 2 h 9 sk., taksert 1778 til 300 rd. I 1776 hadde han kjøpt Siljeholmen av Bankerød, takst 40 rd. Løsøre ble taksert til 298 rd. 3 mk. Videre inntekt var en obl. på 80 rd. fra Peder Arnesen Utgård og en på 60 rd. fra Hans Pedersen Dypedal, i rede penger 50 rd. Asbiørn Holte på Kråkerøy skyldte 9 rd. og Engebret Bankerød 6 rd. Enken fikk utlagt noe over 5 sk. i Hauge, foruten Siljeholmen, sønnene Torbiørn og Niels fikk noe over 2 sk. hver og datteren Oliana noe over 1 sk.
G. 1) 23.10.1757 (trol. 18.9) med Helvig (i kb. 1757 står feilaktig Inger) Nielsdtr. Langekil. Dtr. av Niels Ellingsen Ø. Glemmen og 1.h. Oleanna Simonsdtr. f. 1706 i Hvaler, dtr. av Simon Olsen og Helvig Helgesdtr. Langekil.
G. 2) 17.6.1787 i Hvaler med em. Joen Larsen??, d. før 1788 i Fredrikstad forstad.
G. 3) 1.6.1789 i Glemmen med em. Niels Stillovsen?? Lahelle, d. 1798.
Hans bror Ole ble g.m. Oliana Nielsdtr., se nf, og broren Andreas var g.m. Berte Kjøstolfsdtr., søster av Nic. K. Holst, Ørdal. Etter sin mor og stefar arvet Torbiørn Nielsen og Oliana Nielsdtr. plassen La helle søndre i Glemmen og solgte den for den i flg. kontrakt 29. 9.1798 pliktige sum 199 rd. til Niels Stillovsens dtr. i I. ekte, Marthe. -
Barn:
1. Torbiørn dpt. 4.3.1759, kf. 76, se nf.
2. Ole dpt. 29.3.1761, kf. 1776, d. før faren.
3. Petter dpt. 24.4.1764, bgr. 2.2.1766.
4. Oliana dpt. 9.11.1766, bgr. 26.12.
5. Niels dpt. 29.5.1768, kf. 85, d. på sjøen mellom Larvik og Drøbak ca. 2 mndr. før skifte ble holdt 22.10.1788. Han eide 2 sk. 35/40 ski. i Hauge, takst 60 rd., som ble utlagt broren Torbiørn og søsteren Oliana for 40 rd. Boets brutto var 158 rd., netto 149-2-16.
6. Oliana dpt. 13.1.1771, bodde (1788) hos sin mor i Fredrikstad forstad, g. 1790 m. Ole Stillovsen Lahelle f. 1750, d. 1809, bror av hennes stefar. Han kvitterte 10.8.1791 for hennes arv etter far og bror Niels, i alt med kapital og renter 85-1-13. Deres sønn Stillau Olsen Lahelle f. 1805, d. 1857, var g. 1) 1828 m. Oliana Wittusdtr. fra 48.9, se der.  
Torbjørnsen Hauge, Nils (I4170)
 
606

Nils Eriksen

f. 1798, ble husm. etter faren. G. 1827 m. Helle Sofie Olsdtr. f. 1798, dtr. av Ole Hovelsen, husm. u. Tomb og Inger Olsdtr.
Barn: Oline f. 1827, g. 1851 m. Svend Anderson, Bekkhus, Inger f. 12/5-1832, g. 1858 m. Johannes Anderson, bror av Svend. 
Erichsen, Niels (I13281)
 
607

Nils Halvorsen

f. ca. 1650
Gift med Marte Svendsdatter fra Bøen i Høland
Barn:
Knut f. ca. 1672
Kristen er nevnt som medbruker i 1680. I 1690 eide Kristen 1 fjerding i gården, Klaus Rasmussen eide 2 fjerdinger og Hans 1 fjerding.
Det var flere brukere her i siste halvdel av 1600-tallet, og gården ble trolig delt i en østre og en vestre halvpart omkring århundreskiftet. I skoskattelisten fra 1711 er Erik, Claus og Johannes oppført som brukere på Tårnby Erik brukte Østre Tårnby, Klaus var på Vestre Tårnby og Johannes var kanskje sammen med Klaus.  
Halvorsen Tårnby, Nils (I13475)
 
608

Nils Pedersen

f. ca. 1659, d. 1736, brukte fra omkr. 1690 halve m. Strømnes etter svigerfaren og ble selveier 1727, jfr. første halvbruk. G. m. Kirsti Rasmusdtr. Strømnes f. ca. 1666, d. 1737. Det opplyses i kirkeboken at hun var mor til 10 barn, enke i 8 mndr., alder: 70 år og 8 mndr. Barn: som kjennes, Berthe f. ca. 1700, g. m. Jens Hansen Ringsrød, Marie, g. 1721 m. Torsten Olsen Haugan, Peder, se nedenfor, Kirsten f. 1710, Sigurd f. 1713, d. s. b., Sigvard f. 1715. 
Pedersen Strømnes, Nils (I13296)
 
609

Ole Baardsen (Søndre Dypedal)

f. 1760, d. 28.4.1827. Fisker og gårdbruker. Han hadde før 1801 overtatt halvparten av farsgården. Etter foreldrene arvet han 17 13/26 bmk. sm., takst 75 rd. og fikk 16.1.1805 skjøte fra brødrene Jens og Arne Baardsen og svogrene Andreas Halvorsen og Hans Jonsen på deres arvedeler, 20 2/5 bmk. sm. for 300 rd., iberegnet hans egen arvedel. Av sin svoger Petter Hendrichsen kjøpte han 15.3.1796 en part (av lnr. 61? 60?) på 8 21/30 bmk. for 50 rd., som vel er den ikke skyldsatte del i Dypedal som i 1805 ble taksert til 60 rd. og formodentlig er den parsell av sk. 10 sk., ny 19 øre, som i matrikkelfortegnelsen var oppført som tilhørende Baar Olsens enke og fikk bnr. 2. Løsøre ble 1805 taksert til 80-2-18. Boets inntekt var 263-2-18, netto arv 241-3-9. 1 1784 fikk han pant for 150 rd., bet. 1802, i en part i Lunde på Kråkerøy, som hans moster Dorthe Ulrichsdtr. eide og i 1789 overdro til hans bror Jens Baardsen, som i 1805 skyldte Ole 48 rd.
Ole Baardsen eide hele denne gårdpart, men adkomsten er uklar, og solgte 29.3.1826 halvdelen, med halvdelen i uthusbygningen, av sk. 9 43/4s lpd. tg. for 250 spd. til sønnen Baar Olsen, som ved skifte 1827 etter Ole Baardsen skyldte 127 spd. av kjøpesummen. Resten av gården ble taksert til 250 spd., stuebygningen til 35 spd., men da den var gammel, ble taksten satt ned til 20 spd., hvorav halvparten ble utlagt til boets eiende del av gården. Løsøre ble taksert til 78-4-20, derav hhv. 7, lO og 8 spd. for 3 kyr, 3 spd. 3 mk. for 3 sauer med lam, 1 spd. for en vær og 25 spd. for en hoppe. Ole Baardsen hadde 18.4.1827 erklært som sin siste vilje at enken som godtgjørelse for at hun ikke etter skikk og bruk kunne få en måtelig seng, skulle beholde hoppen. Sønnen Baar fant det rimelig at hun fikk den forlodds, hun hadde ved sin strevsomhet og arbeidsomhet under avdødes sykdom fullt ut fortjent denne godtgjørelse, sa han. Døtrene Inger Maria, Ellen og Berte hadde av faren fått hver sin enkle kledeskiste, men ikke Helene og Marteeller sønnen, så de fikk forlodds 2 spd. hver. Boets formue var 455-4-20, arv 418-4-20. Enken hadde ved kontrakt 29.3.1826 av stesønnen Baar Olsen fått rett til å bruke den andel - 1 bpd. 115/s mk. - som han ifølge farens bestemmelse skulle overta etter hans død for 250 spd., så lenge hun var ugift. Ved skiftet etter Ole Baardsen ble gårdparten 28.6.1827 overdradd enken for 250 spd., men da hun året etter giftet seg igjen, ble den overdradd sønnen Baar Olsen, se nf

Gift

I) 27.10.1793 med Berthe f. 1774, bgr. 27.10.1805. Dtr. av Hendrich Halvorsen Skjelsbu fra lnr. 60. Hennes farsarv 35 rd. med renter kvitterte Ole Baardsen for 8.7.1796.
II) 6.11.1806 med Malene f. 1781, d. 24.1.1878 på 35.l,2, hvor hun (1875) hadde føderåd hos datteren Berte. Dtr. av Hendrich Pedersen Bolt, Li og Skjelsbu. G. 2) 1828 m. Johannes Andersen 38.3.

Barn:

I 1. Baar dpt. 2. pinsed. (5.6) 1797, kf. 1813, senf
2. Anne dpt. 21.3.1799, bgr. 5.5.
3. Inger Maria dpt. 30.7.1800, kf. 1817, flyttet 1831 til Fredrikstad for å tjene, g. 1832 m. Adolf Hansen lnr. 59 aa (bnr. 3).
4. Heilina (Helene) f. 22.11.1802, kf. 1818 fra Skjelsbu, flyttet 1828 til Glemmen, g. 11.1.1828 med sin fetter Jon Hansen Lunde, Kråkerøy f. 1890, s. av Hans Jonsen og Anna Baardsdr., se ovf.
5. Ellen f. 28.8.1804, kf. 21 fra Skjelsbu, flyttet 1831 til Fredrikstad for å tjene, g. 1836 m. Ole Jonsen, se bnr. 7. Li
II 6. Marte Helene dpt. 29.11.1807, kf. 24, s. 1836 m. Knud Christiansen 19.9.13.
7. Berte f. 25.11.1810, kf. 29, g. 1847 m. Gøede Arnesen 35.1, 2, 7.
8. Christine f. 27.11.1815, d. 28.12.1818.
9. Oliana Maria f. 15 .12.1822, d. 19.3.1824.
I 1801 hadde familien tjenestepiken Anne Nielsdtr. f. 1763, dtr. av Niels Olsen lnr.62.
 
Baardsen Dypedal, Ole (I457)
 
610

Ole Baardsen

var bosatt på Aarum i Borge. I 1723 var han en av de to daværende bygselbønder på gårdsnr. 28, Aarum, som «Christian Paulsens arvinger» eide. Hans hustru var Ingeborg Guttormsdatter fra Lilledal V. (Begby 1781).

Barn

1 Baard Olsen f. ca. 1722, · død 78 år gml. i 1801, begr. 17/6 s.å, (Borge, nr.12). (I folketellingen 1801, kort før han døde, er alderen oppgitt til 80 år. Slike unøyaktigheter var vanlig i den tiden. Folk holdt ikke så nøye regning med alder og år.) Han var bosatt på Mellom Aarum i Borge. Baard giftet se i 1747 (Borge, nr.4) med Elen Christophersdatter f. ca. 1726, · død 54 år gml. i 1780, begr. 1/3 s.å (Borge). 
Baardsen Aarum, Ole (I3846)
 
611

Ole Christensen

(1771 på Gansrød, døpt 21. juli — 3. juni 1845). Sønn av Marte Jonsdatter og Christen Olsen. Gift i januar 1801 med Helene Christiansdatter Wiik (1777, døpt 20. januar i Fredrikstad — 27. desember 1844), datter av Christian Hansen Wiig og Edel Marie von Gedde.
Ole hadde en eiendomspart i Gansrød (se bind 9), men fikk skjøte på 16 lispund 1 15/192 remål i Kjølstad av svigermoren 12. september 1800. Svogeren Hans Christiansen fikk skjøte på 13 lispund 3 15/192 remål samtidig. Den 11.august 1803 inngikk de to et makeskifte, der Ole overtok 18 3/4 lispund samt odelsandel på 16 lispund 15/384 remål i søndre Kjølstad. Hans fikk 1 skippund tunge i Gansrød med underliggende «Franseplass».
Ole Christensen opptrådte stadig for forlikskommisjonen. En del av sakene han reiste eller ble innkalt for var gjeldssaker, som var ganske vanlige på den tiden. Men noen av sakene tyder også på at han hadde et litt heftig gemytt. Hendelsene var øyensynlig ganske harmløse, men ble like fullt gjenstand for rettslig behandling. I 1812 hadde Ole en kontrovers med rolysingen Hans Andersen Omberg. I forbindelse med en taksasjonsforretning hadde Ole kalt ham for en skjelm. Foran forlikskommisjonen tilsto Ole sin brøde, og ble straffet med en bot på 25 riksdaler til Rolsvøy sogns fattigkasse. Ved et annet tilfelle hadde Ole Christensen blitt korporlig overfor Hans Nilsen Brevik. Ole hadde støtt ham for brystet og tatt fra ham hatten hans. Denne saken stoppet ikke i forlikskommisjonen, men ble henvist til retten. Man kan mistenke at hendelsen hadde funnet sted mens herrene var lett forfrisket, men man var følsom for personlige fornærmelser. Man var også ansvarlig for hva egne husdyr måtte finne på av streker.
I 1823 halte kaptein Roepstorff på Sandem Ole Christensen for forlikskommisjonen. Foranledningen var at en av Oles hester hadde forårsaket at en fole tilhørende kapteinen hadde fått høyre forben avslått, slik at den straks måtte avlives. Også denne saken ble henvist til retten.
Barn:
1. Christen (1801, døpt 5. juli — 16. februar 1867 på Kjølberg).
2. Marte (1802 på Kjølstad, døpt 3. oktober — 1809, begravd i mai).
3. Christian (1804, døpt 9. desember — 1808).
4. Hans Johan (1807, døpt 8. februar — 1808).
5. Christian (1808, døpt 11. desember — 1809).
6. Marte Kirstine (28. juli 1810 — 13. april 1882). Gift med Lars Pedersen.
7. Kristina (1. november 1812 — 17. september 1893 på Balterød). Gift med Lars Andersen Balterød.
8. Christiana Lovisa (23. mai 1816). Gift med Christian Augustinussen Moum.
9. Inger Maria (31. januar 1819). Gift 5. januar 1843 med Gunder Hansen (ca. 1813 i Berg), sønn av Hans Olsen. De hadde Fosby nedre og øvre Berg i Berg. Barn: Anne Kirstine (3. februar 1843), Helene (ca. 1844), Hanna (ca. 1846), Hans (ca. 1848), Oleanne (ca. 1850), Ole (ca. 1852), Julie (ca. 1855), Otter (ca. 1856), Johan (ca. 1861). 
Christensen Kjølstad, Ole (I13015)
 
612

Ole Christian Pedersen

f. 4/3 1857 (V), død 22/9 1921 (Sarp). Gift 29/10 1890 (Frikrk. Halden og hos byfogden) med Hilma Josefine Andersen f. 10/2 1863, død på slutten av 1930- tallet (Os, Halden). Hun var fra Sverige, konfirmert (1878?) på Brake, Nasinge Sokn. Hilma Josefine og Ole Christian Pedersen var bosatt i Sarpsborg og hadde åtte

barn

1. Martha Pedersen f. 5/9 1891
2. Arnt Pedersen f. 7 /9 1892
3. Aagoth Pedersen f. 15/9 1894
4. Charlis Pedersen f. 16/10 1896
5. Konrad Pedersen f. 8/3 1898
6. Bjarne Pedersen f. 23/10 1899
7. Lydia Pedersen f. 31/12 1900
8. Ester Pedersen f. 19/10 1902  
Pedersen Galteryggen, Ole Christian (I6311)
 
613

Ole Christiansen

(1795, døpt 1. mai). Sønn av Nille Johannesdatter og Christian Jonsen, Haugsten. Gift 20. juni 1817 med Karen Olsdatter (ca. 1788).
De var inderster under Haugsten i 1817, husmannsfolk under Lilleby i 1823, og finnes på Pernes fra midten av 1820-årene til 1837 da familien flyttet til Fredrikstad.
Barn:
1. Kristine (17 august 1817 på Haugsten — 21. september 1817 på Haugsten).
2. Christian (6. februar 1819 på Begbyplass). Konfirmert 19. oktober 1834. Nr. 11. God kristen- domskunnskap og sedelig.
3. Oliane (4. oktober 1821 på Begby). Gift 5. desember 1845 med Daniel Olsen (ca. 1821) fra Hole, Ringerike. Kjente barn: Caroline Dorothea (6. mars 1846), Gustav (23. april 1847).
4. Nille (23. juli 1825 på Ulfeng — 25. juli 1825 av slag).
5. Nils (30. desember 1826 på Ulfengplass — 23. januar 1827).
6. Anne (28. februar 1828 på Ulfengplass).
7. Christine (1. desember 1830 på Pernes — 7. februar 1831). 
Christiansen, Ole (I2498)
 
614

Ole Christoffersen

(1700-60), foregåendes sønn, bygslet fra 1733 hele Brenne eller 11/2 hud av Jens Werenskiold som da var eier av Varteig kirke og dermed også av Brenne. Fra 1746 ble. imidlertid gården delt i to.
(Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager) 
Christophersen Brenne, Ole (I888)
 
615

Ole Christoffersen

født ca. 1700, død 60 år gammel i 1760, begr. 3/2 s.å. I panteregisteret fra den tid finner vi under gården Brenne: «Bøxelseddel fra Jens Wørnschiold til Ole Christophersen 11/2 hud udi Brende» datert 13/7, publ. 9/11 1733. - Retur «bøxelseddel» fra O.Chr. til J. W. samme dag.
Faren trakk seg tilbake og sønnen overtok bruket i forbindelse med at han giftet seg: «Trolovet 15/9, copulert 1/10 1733: Soldat Ole Christopherson - af Warthei og utrolovet - med Ingeborg Evensdatter Ihlebech. Cautsjonister: Peder Bøen af Warthei annex og Gunder (Gautes tad?) (Rakkestad kirke).
Denne Ingeborg Evensdatter var visstnok datter av Even Grimstad i Rakkestad.
Hun var født ca. 1708 og døde 96 år gammel i 1804·, begr. 12/2 s.å.
Ole Christoffersen var den siste som brukte hele Brenne samlet. I 1746 ble gården delt i to, og heretter bygslet Ole bare halve gården (9 skinn).
I 1782 kjøpte sønnen, Even Olsen, foreldrenes gårdsbruk. Vi skal imidlertid følge slekten videre gjennom Ole og Ingeborg sin datter, Mari.
Mari Olsdauer ble født i 1739, og ifølge et notat i en meget gammel familiebibel ble hun døpt «i Varteig av døbefader Kragelund 18/1 1739». (Dette er ikke innskrevet i kirkeboka.) Hun giftet seg i 1768 med Rasmus Hansen.
Etter at Ole Christoffersen var død, giftet Ingeborg seg (18/10 1761, med Ole Hansen. Han drev bruket til stesønnen kjøpte det i 1782.  
Christophersen Brenne, Ole (I888)
 
616

Ole Christoffersen

Jelsnes ble født 22 Jun 1830, Jelsnes, Tune, ble døpt 22 Aug 1830, Tune. (sønn av Christoffer Olsen Ørka og Anne Olsdatter Kolstad); og døde 22 Jun 1905, Opstadmo, Tune,; ble begravet 25 Jun 1905, Tune kirke.
Ole giftet seg med Ane Sophie Hansdatter Stanghuset 19 Okt 1855, Tune. Ane (datter av Hans Arnesen Suteren og Maren Eriksdatter Stanghuset) ble født 29 Apr 1827, Tune; ble døpt 13 Mai 1827, Tune Kirke. og døde 6 Jul 1903, Opstadmo, Tune; ble begravet 12 Jul 1903, Tune kirke, Sarpsborg.
Barn:
Anton Olsen Vister ble født 17 Des 1855, Vister, Tune; og døde Ja, ukjent dato.
Ellen Martha Olsdatter Vister ble født 9 Feb 1858; og døde Ja, ukjent dato.
Grethe Marie Olsdatter Opstadmo ble født 20 Apr 1860, og døde Ja, ukjent dato.
Christian Olsen Opstadmo ble født 3 Mar 1863, Opstadmo, Tune, Østfold, og døde Ja, ukjent dato.
Hans Olsen Opstadmo ble født 8 Jan 1865, Opstadmo, Tune, og døde 1945, Kallera, Kråkerøy, Østfold; ble begravet 25 Aug 1945, Kråkerøy kirke.
Gustav Olsen Opstadmo ble født 23 Feb 1868, og døde 7 Jul 1871.
Ole Arnt Olsen Opstadmo ble født 2 Jan 1871, og døde 1 Feb 1874, Tune.
Gustava Kristine Olsdatter Opstadmo ble født 10 Jun 1873, og døde Ja, ukjent dato. (jrh) 
Christophersen Jelsnes, Ole (I93)
 
617

Ole Gjermundsen

(ca. 1757-1805, begravd 7. juli 1805). Gift 2. desember 1790 med Mari Andersdatter (ca. 1758-1805, begravd 14. juli), datter av Ingeborg Halvorsdatter og Anders Olsen.
Mari og Ole fikk skjøte på plassen Hellene samt en tomt til bebyggelse nord for gården av svogeren Halvor Andersen 5. september 1799. Skjøtet inneholder en påtegning om at enken Marie Christensdatter skal ha stuebygningen på plassen sin levetid. Ole fikk så skjøte fra Halvor Andersen på 30 lispund i Begby 6. januar 1800. Dette var altså hele gården som Halvors far og Oles svigerfar hadde eid. Ole solgte imidlertid gården til Nils Pedersen ifølge skjøte av samme dato, og han og familien bodde fortsatt på Hellene i 1801. Han kalles da husmann med jord og tømmermann. Den 28. september 1801 kjøpte Halvor Andersen tilbake plassen Hellene, av skyld 1 1/2 skinn. Ole Gjermundsen kjøpte året etter 15 lispund av gårdparten han hadde solgt til Nils Pedersen i 1800. Den 5. oktober året etter solgte han halvparten av denne igjen til Lars Gundersen. Denne parten ble altså senere overdratt Magnus Olsen, bruksnummer 5.
Ole Gjermundsen satt altså med en eiendomspart på 7 1/2 lispund da han døde.
Ingen av arvingene ønsket eller kunne overta gården på det tidspunkt, og den ble solgt på auksjon.

Barn:
1. Ole (26. mars 1782). Tok ut lysning med Malene Christiansdatter Haugsten 8. juni 1800. Forlovelsen ble imidlertid hevet, da foreldrene ikke samtykket. De fikk imidlertid sønnen Gjermund (1800 på en plass under Haugsten, døpt 28. september — 1800, begravd 7. november).
Malene giftet seg senere med Nils Eriksen. Ole solgte odelsretten sin i gården til faren 11. september 1804, men ønsket likevel å ta tilbake gården på odel etter at Lars Larsen hadde kjøpt den. Ved et forlik 2. april 1811 kom de til enighet om at Lars skulle ha gården i 5 år, og deretter la seg kjøpe ut av Ole for 2000 riksdaler. Etter alt å dømme døde Ole før de fem årene hadde gått. I 1813 fikk nemlig hans to søstre skjøte på hver sin halvpart, 3 3/4 lispund, i gårdparten.
2. Gjermund (6. november 1790-1790, begravd 7. november).
3. Ellen Maria Gift med Jørgen Eriksen.
4. Ingeborg. Gift med skredder Jon Arnesen. De bodde i Christiania. Hun fikk skjøte på halve gårsparten etter faren 26. april 1813, og Jon solgte den til Ingeborgs onkel, Halvor Andersen, 21. desember 1820.
5. Gjermund (1799-1800, begravd 20. juli 1800). 
Gjermundsen Hellene, Ole (I571)
 
618

OLE JOHANNESSEN (1696-1754)

Utgård og Dypedal.
Han var født 1696 og ble døpt 17. oktober samme år. Treogtretti år gammel giftet han seg med enken Johanne Nielsdatter på Dypedal, Spjærøy. Hun var femten år eldre enn han, idet hun var født i 1681. Ved ekteskapets inngåelse var hun nærmere femti år, men fikk allikevel to barn med Ole Johannessen. Først en Ole født 1731 og død som sped. Den annen sønn fikk hun i begynnelsen av 1733, da hun angivelig var nær toogfemti år gammel. Denne sønn fikk også navnet Ole, og han levde til 1796.
Ole Johannessen fikk med sin kone gården nordre Dypedal hvor han bosatte seg. I sitt tidligere ekteskap med Ole Andersen hadde Johanne flere barn, så det var sannelig folksomt på Dypedal den gang.
Ved skiftet etter sin mor i 1740 fikk Ole Johannessen også Øvre Utgård, som hans sønn igjen fikk skjøte på i 1755. Dypedal var krongods, og ifølge matrikkelen var gården assignert kaptein Diderich de Friis, en av de mange adelige offiserer som hadde innkomster ved disposisjon av gårder. I den tid hørte også nordre Dypedal og Ødegården på den annen side av Skjelsbosundet til eiendommen.
Kronen lot i 1727 skjøte bort eiendommen i fem like store parter til oppsitterne. En av disse var nevnte Ole Andersen, og med hans enke fikk Ole Johannessen 2/5 parter i Dypedal. Senere kjøpte han til mer. Han døde i 17 54, to år før sin kone. Ved skifte etter henne i 1766 overlot sønnen Ole gården Dypedal til sine halvbrødre Niels og Peder Olsen. Deres slekt fortsatte på Dypedal. Ole Olsen var selv eier av Utgård.  
Johannessen Dypedal, Ole (I3807)
 
619

Ole Larsen Buer

(1663 - 1738) var fra Buer søndre i Skjeberg. Buer var den gangen 2 bruk og Ole drev gården Buer søndre, gnr 70 i Skjeberg i 1719 og 1723. Underlagt gården var plassene Trettebråten og Bakken. På Trettebråten bodde Lars Andersen og på Bakken bodde Ole Andersen.
Ole Larsen Buer ble født 1663, Buer, Skjeberg; og døde 1738, Buer, Skjeberg; ble begravet 23 Jul 1738, Skjeberg, Østfold.
Ole ble gift med Eli Olsdatter Buer. Eli ble født 1673, Buer, Skjeberg; og døde 1751, Buer, Skjeberg.
Barn:
1. Anne Olsdatter Buer ble født 1694, Buer, Skjeberg; og døde 1751, Jørstad, Skjeberg; ble begravet 21 Feb 1751, Skjeberg, Østfold.
2. Ole Olsen Buer ble født 1703, Buer, Skjeberg; og døde 1763, Skjeberg. Overtok farsgården.
3. Else Olsdatter Buer ble født 1704, Buer, Skjeberg; og døde 1761, Skjeberg.
4. Kari Olsdatter Buer ble født 1706, Buer, Skjeberg; og døde 1741, Skjeberg.
5. Eli Olsdatter Buer ble født 1707, Buer, Skjeberg; og døde 1707, Buer, Skjeberg.
6. Kirsti Olsdatter Buer ble født 1709, Buer, Skjeberg.
7. Berthe Olsdatter Buer ble født 1713, Buer, Skjeberg; og døde 1763, Skjeberg.
8. Christense Olsdatter Buer ble født 1714, Buer, Skjeberg; og døde 1761, Skjeberg.
9. Hågen Olsen Buer ble født 1720, Buer, Skjeberg. 
Larsen Buer, Ole (I13179)
 
620

Ole Larsen

(d. 1784) eide ved sin død 9 7/12 skinn i gården som han hadde arvet etter sine foreldre.
I 1761 sees Ole å ha gjentatt odelslysning på gården.
Ole var gift med Dorthe Ulrichsdatter (1730-1809), visstnok fra Hvaler. Den eneste og nærmeste arving sies i 1784 å være en uekte halvsøsters barn, Ragnhild Hansdatter, gift med Anders Kjølstad, vognmann i Fredrikstad.
Dorthe Ulrichsdatter solgte i 1789 gården til sin søstersønn Jens Bårdsen, hvis slekt senere har sittet med den. 
Larsen Lunde, Ole (I4084)
 
621

Ole Marenius SVENDSEN

sønn av Svend MATHISEN DAMMEN og Charlotta OLSDOTTER WASSDALEN, ble født den 16 Apr 1870 i Torpumhaugen, Berg, ble døpt den 17 Jul 1870 i Berg kirke, Halden , Østfold, døde den 30 Apr 1944 i Møllerodden, Kråkerøy, 74 år gammel, og ble begravet den 6 Mai 1944 i Kråkerøy kirke.
Dåpsnotater:
Fra kirkebok
Faddere:
Charlotte Haugen
Elinor Hurødtr
Carl Olsen Haugen
Lars Hurød
Hendelser i hans liv:
1. Bopel,: 13 Nov 1886,i Stensrøddalen, Berg.
2. Han ble konfirmert den 18 Okt 1885 i Berg kirke.
3. Bolig: 1900,i Møllerodden, Kråkerøy.
4. Han finnes i folketellingen i 1910 i Møllerodden, Kråkerøy.
5. Bopel,: 31 Okt 1894,i Lahellemoen, Glemmen.
6. Han arbeidet som Sjømann, Patent.nr. 1151, Halden Mønstringskontor mellom 13 Nov 1886 og 1 Jan 1892.
7. Han arbeidet som Sjømann. Patent nr. 2435 Fr.stad Mønstringskontor. Mellom 31 Okt 1894 og 31 Aug 1896.
8. Han arbeidet som Sjømann, Patent nr. 1287, Halden Mønstringskontor. Overført til Fredrikstad Mønstringskontor, Patent nr. 2435 Mellom 4 Jan 1893 og 31 Okt 1894.
Ole giftet seg med Anne Kirstine ANDREASDATTER, datter av Andreas GUNDERSEN LERE og Inger JOHANSDATTER KILE, den 3 Feb 1893 i Borge, Fredrikstad.
Ekteskapsnotater:
Ektefelle: Ole Marenius Svendsen
Barn i dette ekteskapet var:
i. Martha Johanne SVENDSEN ble født den 5 Aug 1893 i Kile, Torsnes, ble døpt den 3 Sep 1893 i Kile, Torsnes, døde den 30 Mar 1955 i Oslo, 61 år gammel, og ble begravet i Oslo, Norway.
ii. Arnt Sigvart SVENDSEN ble født den 27 Mai 1897 i Glemmen, Fredrikstad, Østfold, døde den 28 Aug 1908 i Møllerodden, Kråkerøy, Østfold, Norge 11 år gammel, og ble begravet i Kråkerøy kirke.
iii. Ingrid Charlotte SVENDSEN ble født den 7 Feb 1899 i Glemmen, Fredrikstad, Østfold, døde den 5 Feb 1964 i Kråkerøy, Østfold, Norge 64 år gammel, og ble begravet i Kråkerøy kirke.
iv. Olaf Johannes SVENDSEN ble født den 12 Jan 1901 i Møllerodden, Kråkerøy, ble døpt den 3 Mar 1901 i Glemmen nye kirke , Fredrikstad , Østfold, døde den 30 Des 1988 i Gressvik, Fredrikstad, 87 år gammel, og ble begravet den 7 Apr 1989 i Glemmen nye kirke , Fredrikstad .
v. Ole Kristian SVENDSEN ble født den 15 Mai 1903 i Kråkerøy, Østfold, Norge og døde den 6 Okt 1988 i Bjørkelangen 85 år gammel.
vi. Karl Sigurd SVENDSEN ble født den 11 Okt 1905 i Møllerodden, Kråkerøy, Østfold, Norge og døde den 28 Aug 1994 i Florida 88 år gammel.
vii. Asta Sofie SVENDSEN ble født den 10 Jan 1909 i Møllerodden, Kråkerøy, ble døpt i Kråkerøy kirke, Østfold, døde i 2009 i Møllerodden, Kråkerøy, 100 år gammel, og ble begravet i Kråkerøy kirke.
Ole giftet seg deretter med Emilie SVENDSEN i 1932 i Lenningrad. 
Svendsen, Ole Marenius (I52)
 
622

Ole Olsen Moum nordre

( — 1733, begravd 31. mai). Hans første kone er ikke kjent.
Han giftet seg 2. gang med Giøran Svendsdatter (ca. 1691 — 1743, begravd 7. april). Giøran giftet seg 2. gang ca. 1734 med Lars Didriksen.
Ole var oppsitter på Moum nordre i 1723. Han er eier av 2 skippund og 1/2 skinn sammen med barna. Det må bety at det er skiftet etter hans første kone. Etter det vi kan lese ut av panteregisteret, må barna være de som er oppgitt her. Dersom vi bryter ned skylden til en bror og 5 søsterlotter, ser vi at den går nøyaktig opp. Brorlotten er på 11 3/7 lispund, og søsterlottene er på 5 5/7 lispund.
Det heter forøvrig om gården I 1723 at den var «Soel Lie, tungvindt».
Det siste henspiller på jordsmonnets beskaffenhet. Det fantes ingen skog, kun «Lidt Riis til Brænde». Utsæden var 6 tønner blandkorn, 16 1/2 tønne havre. På Roche-plassen ble det sådd en kvarter rug, 1 skippund erter og 1 skippund lin og hamp. Det ble tatt inn 40 lass høy, og dyrebesetningen var på 4 hester, 13 kreaturer og 10 sauer.
31. mars 1735 ble det utstedt skjøte fra Ole Olsen til Giøran Svendsdatter på halve nordre Moum.
Ole Olsens barn i 1. ekteskap:
1. Ole. Se nedenfor.
2. Boel. Gift med Lars Hansen. Barn: Hans (1724, døpt 9. april). Gift med Else Marcussen (1726 på Ulfeng, døpt 29. oktober), datter av Torborg Asbjørnsdatter og Marcus Gjermundsen. Deres barn: Bodil (1752, døpt 9. april), Lars (1755 på Viskop, døpt 26. oktober).
3. Inger ( — 1762, begravd 18. september). Gift med Henrik Svendsen. Se side 103, Moum vestre.
4. Mari (ca. 1692 — 1770 på Tofteberg). Gift med Christen Amundsen. Se Tofteberg.
5. Ellen (ca. 1710 — 1791 på Nøkleby i Glemmen, begravd 7. august). Gift 27. november 1735 med Nils Jensen. Barn: Marthe (10. mars 1737 på Nøkleby), Maren (12. april 1739 på Nøkleby).
6. Marte. Trolovet 30. juni 1724 med Marcus Andersen. Barn: Nils (1724, døpt 10. september), Maren (1727 på Vesten, døpt 26, Januar), Maria (1729, døpt 6. februar). En pike (1731 på Vesten, døpt 27. mai).
Gjøran Svendsdatter og Ole Olsens barn:
1. Maren (1723, døpt 25. juli — 1723, begravd 8. august).
2. Berte (1724, døpt 5. november). Gift med Henrik Andersen. Se bind I side 29f,
3. Anders (1727, døpt 6. april — 17. juli 1799). Gift 1. gang med Ingeborg Halvorsdatter, 2. gang med Margareta Kristina Henriksdatter . Se bind 10 side 105, Begby.
4. Mari (1730, døpt 4. juni — 1781 på Svarteberg under Ulfeng, begravd 31. januar).
Se bind 9 side 413, Ulfeng. 
Olsen Moum, Ole (I13321)
 
623

OLE OLSEN UTGÅRD (1733-1796)

Han ble født i 1733 i sin mors toogfemtiende år. Han hadde fått skjøte på Øvre Utgård da han var toogtyve år gammel.
Men før han slo seg ned der, giftet han seg med en enke og bodde noen år på gården Viker, Asmaløy. Hun het Annichen Nielsdatter og var født i november 1727 på Gjurød. Annichen ble gift i 1748 med Amund Evensen fra Brenne, som kjøpte Viker. En dag på foråret 1755 druknet han under garnsetting. De hadde to sønner som begge døde spede.
Da sørgeåret var omme, giftet hun seg med Ole Olsen som flyttet til Viker. Der ble de fire eldste barn født. De hadde i alt syv sønner og en datter.
Den eldste sønnen kom til verden i januar og ble døpt 2. februar 1757. Han fikk navnet Amund etter sin mors første mann.
Amunds etterslekt har tatt navnet Amundsen.
Den annen sønn ved navn Johannes ble født 1758, men døde knapt et år gammel.
To år etter fødtes Asbjørn. Han døde i skolealderen.
I 1762 fødtes Ole og i
januar 1763 igjen en Johannes som var det siste av barna som ble født på Viker. (Denne Johannes har tallrik etterslekt på Hvaler og andre steder.) Aret etter flyttet familien til Utgård, hvor
Inger kom til verden i 1765,
Niels i 1767 og
Anders i 1772.
Alle ble gift og har etterslekt.
Likesom sin far Ole Johannessen var også Ole Utgård litt av en materialist. Bunnhederlig var han, men det å samle seg gods sto for ham so111 et av de gode bud. Dypedal hadde han solgt til sine halvbrødre i 1766, og Viker solgte han året etter til en Ole Erichsen. I stedet for disse gårder kjøpte han også Østre Utgård og fikk således en ganske stor og samlet eiendom ved Utgårdskilen. Her er det nå en kjent og sikker havn for en stor del av fiskerflåten på Hvaler.
Ole Olsen var, slik som sin far, mest interessert i landbruksyrket.
Etter et arbeidsomt liv hadde han samlet seg en solid eiendom og en del formue. I februar 1796 døde han, og skifte ble holdt den 21. mars samme år. Hans hustru døde i april 1801 og var da vel treogsytti år gammel.
 
Olsen Utgård, Ole (I44)
 
624

Ole Siversen

f. 1655, som overtok bruket etter faren. Ole var gift med Anne Torstensdtr. f 1656, d. 1720. I 1681 ble Ole Siversen, sammen med Torbjørn Åmot, Gulbrand Bliksrud, Halvor Torbjørnsen Sæter, Peder Torbjørnsen, Mads Torstensen Nes, Anders Gukil og Bård Bårdsen, tiltalt og bøtelagt med Jrdl. for å ha «confererit» med fienden i krigstid. Grense- «inspecteuren» krevde erstatning for de mange reiser og bekostninger som dette hadde forårsaket for han. Ole Siversen hadde nok ikke problemer med å betale for seg. Han satt meget godt i det, og var en holden mann.
I 1698 kjøpte han 1 skpd. 1 lpd. tge. i Salstroken for 130 rdl. Samtidig lånte han Are Børgersen Lier i Trøgstad 10 rdl., mot pant i7 lpd. u.b. i Salstroken. I 1715 delte han Saltroken mellom sine fire døtre, mens sønnen Siver fikk Graverholt, en skogeiendom som da ble verdsatt til 400 rdl.
Barn:
Anfrid gm. Brynte Andersen Haukenes på Rømskog
Kirstine, d. 1739 på Bjerknes, gm. Lars Kristoffersen Søndre Bjerknes
Siver f. 1681, neste bruker
Marte gm. Even Torersen Løvstad i Båstad
Klare f. 1695, d. 1737, gm. Nils Torkildsen Grepperud 
Sivertsen Graverholt, Ole (I13424)
 
625

Ole Tostensen

overtok etter Hans Eriksen i 1784, ettersom han ikke lenger klarte å betale og holde husa i stand. Ole skulle istandsette hus og gjerder, og han slapp å betale førstebygsel p.g.a. gårdens slette tilstand. Ole f. ca. 1751 d. 1809, var husmann på Kallasten før han flyttet til Harahjellen. Han var g.m. Berte Olsdtr. Kallasten f. 1755 d. 1827.
Barn:
1. Tosten f. ca. 1780.
2. Anne f. ca. 1782.
3. Else f. 1788.
4. Erik f. 1788 d.s.å.
5. Hans f. 1791.
6. Johanne f. 1791 d. 1809.
7. Olea f. 1795.
8. Erik f. 1798.
Bruttoformuen ved skiftet etter Ole i 1809 var 278 rdl., netto 219 rdl.
Sønnen Tosten Olsen overtok bygsla i 1823 (bs. 25/2 1823). Han skulle betale en årlig avgift på 16 spdl., og han var ellers forpliktet til å utrette det arbeidet han ble satt til på gården, ved sagbruket eller i skogen. Tosten var g.m. Anne Andersdtr. d.1838. Barn: 1. Maria f. 1813. 2. Ole f. 1815 d. 1840. 3. Tosten f. ca. 1816. 4. Anders f. ca. 1818. 5. Erik f. ca. 1821. 6. Anne f. 1824.
Husdyra ved skiftet i 1838 var en blakk fole, ei hoppe, kuene Dagros, Rødside og Drople, en okse, en kvigekalv, tre sauer, en vær og fire lam. Bruttoformuen var 147 spdl., netto 114 spdl. 1 1839 inngikk Tosten ny kontrakt med Sollibruket, og den årlige avgiften ble nå satt til 12 spdl.
Sønnen Erik Tostensen overtok bygsla i 1861 (bs. 25/4 1861). Han var g.m. Olea Hansdtr. f. 1856 på Agnalt. Barn: 1. Andrine f. 1853. 2. Ole f. 1856. 3. Julie f. 1859. 4. Torvald f. 1865. 5. Anton f. 1868. 6. Edvard f. 1873. 
Torstensen Harahjellen, Ole (I2788)
 
626

Oline Maria Pedersdatter

f. 13/2 1843 (V), død 9/12 1925 (V). Gift 15/12 1871 (V) med Johannes Olsen Bergerud, gårdbruker f. 14/2 1842 (V), død 11/9 1920 (V). (Sønn av gårdbruker Ole Andersen f. 6/11 1791 på Strømnes (V), død 7/11 1879 (V) og Maria Andersdatter f. 4/1 1801 på Bergerud (V), død 31/12 1884 (V). De giftet seg 10/3 1822 (V) og var bosatt på Bergerud i Varteig.)
Johannes var gårdbruker på Bergerud, og familien tok senere «Bergerud» som slektsnavn. Oline Marie og Johannes Bergerud var bosatt på Bergerud og hadde sju

barn

1. Ole Peder Bergerud f. 14/3 1879
2. Mathilde Magdalene Bergerud f. 9/7 1880
3. Johan Arnt Bergerud f. 2/5 1882
4. Olga Josefine Bergerud f. 3/2 1884
5. Lorentz Oskar Bergerud f. 16/3 1886
6. Joakim Bergerud f. 2/3 1888
7. Olaf Marrinius Bergerud f. 24/7 1891 
Pedersdatter Galteryggen, Oline Marie (I6301)
 
627

Oluf (Ole) Henrichsen Dypedal

f. 1611-16 (48 år 1664, 50/1666), druknet 24.3.1673, 62 år gl., ble funnet 13/7 og bgr. 17, «ærlig dannemand og lagretternand». Det er vel han som 1645 betaler skatt for 3 personer.
I hvert fall fra 1651 eide han 1 sk. i Spjær V.,
var kirkeverge 1648-50,
lagr.m. 1653-55, 1659, 1661, 1664 m. segl mrk. OH.
Han drev (1664) hele Dypedal og hadde d.å. tjenestedrengene Hans Amundsen, 20 år og soldat, og Amund Stenersen 16 år, se Sandø. Året etter hadde han ingen tjenestedrenger, men 2.5.1677 ble Oluf Eriksen bgr., 22 år gl., etter å ha tjent her (hos enken) 1 år og noen uker.
Han var født på Korsnas, Tjarnø. - Gift 1647 («i 26 år») med Johanne Torstensdtr. bgr. (30.6) 1689, (70 år).
Barn:
1. Maren bgr. 12.11.1724 fra Dypedal N. som er Gift I) 4.10.1674 (trol. 5.4) m. skomaker Anders Haagensen som kom til Hvaler ca. 1658 fra Fargelanda og ernærte seg av sitt håndverk, var 26 år 1664 og bodde på Dypedal da han druknet 19.2.1675 sammen med Torbiørn Giestsen fra Huser N., bgr. 28.2.1675, ca. 40 år gl. II) 24.6.1678 m. em. Asbiørn Børgesen f. ca. 1633-40 i Nasinge, kom til Hvaler 1660, tjente siden på Prestegården og brukte fra 1664 en part i Langekil, bodde vel etter 1678 på Dypedal. Han ble drept i båten på hjemreise fra Svinesund, idet sprydstaken sprang løs og slo ham for brystet så han døde av det. Hans 12 år gamle sønn var alene med ham og fikk båten inn i Røsnestangen, og ved hjelp av andre fikk han faren i hus og siden hjem, bgr. 1. ep. (11.1) 1691, 58 år gl. (24 år 1664). Var lagr.m. 1678-82. G. l) 16. tr. (25.9) 1664 m. Rønnov bgr. 4. adv. (24. 12) 1676, 36 år. Otr. av Halvor Olufsen Langekil. Barn: 1.I.a. Børge Asbiørnsen bgr. 18.9.1665, 8 dager gl. fra Langekil. 1.I.b. Anne bgr. 1. ep. (11.1) 1674, 7 år 3 mnd. 2 d. gl. fra Langekil. 1.I.c. Siri tro!. I 9.2. I 69 I m. Lauridtz Svendsen fra Idd, med pass fra soknepresten i Halden. Hun sies født i Hvaler, og Asbiørn Børgesen var den eneste Asbiørn her som hadde barn på denne tid. 1.II.d. Sønn f. ca. 1679-80, 12 år 1691, se ovf, er vel den sønn av Mari Dypedal som ble bgr. vinteren 1692, likpreken 20.5.1692 over ham og Niels Dypedals to barn. 1.II.e. Anders f. ca. 1684, bgr. 3. adv. (13.12) 1696, 12 år gl., fra Langekil.
2. Helvig (Olsdtr .) g. 1680 m. Niels Olufsen, se nf.
3. Kirstin druknet 19.2.1675, 22 år -6 uker, ble funnet 3.6, og 6.6 «til Sit Soff ve kammer i Herrens Ager befordrett».
4. Ragnild bgr. 17.10.1676, ca. 19 år gl.?
5. Svend, se nf?
6. Elen bgr. 3. ep. (25.1) 1711 fra Dypedal N. 
Henrichsen Dypedal, Oluf (I643)
 
628

Oluf Andersen Dypedal (1688-1728)

Dypedal Nordre Lnr. 61, senere bnr. 19. Dypedal Nordre. Var 1/4 av Dypedal med skyld 2 bpd. 23 1/4 bmk. smør, eller l9 19/24 lpd. tg., ny 1-1-4. Oluf (Ole) Andersen f. 1688 og kalt Oluf etter sin farfar, bgr. 3. tr. (13.6) 1728 fra Dypedal N. S. av Anders Olufsen Botne. Han bygslet 20.4.1722 1 bpd. 12 mk. sm. i Dypedal og kjøpte 28.6.1727 2/5 av krongodset m.b., 1 bpd. 16 4/5 bmk. og bygsel over 21 3/5 bmk. som han selv eide, og over 1 bpd. 19 1/5 bmk. som Torbiørn Nielsen eide, og over 8 2/5 bmk. som Erik Pedersen (svigersønn?) eide. Han eide nå 2 bpd. 14 2/5 bmk. m.b. og dessuten bygsel over 2 bpd. 3 3/5 bmk. Dette originalskjøte er bevart. Enken kjøpte 10.10.1728 sin bror Torbiørn Nielsens odelsgods (1 bpd. 19 1/5 bmk.), og hennes arvinger ble utlagt 2 bpd. 37/160 bmk. sm. i Dypedal.
Oluf Andersen var lagr.m. fra Dypedal 1722 og 1727.
Han var ugift i pinsen 1707, men har muligens giftet seg ikke lenge etter, men ikke i Hvaler, med Elen Olsdtr. bgr. 3. ep. (25.1) 1711 fra Dypedal N. Hun kan imidlertid også tenkes å være datter av Oluf Henrichsen og altså moster til Oluf (Ole) Andersens hustru. - Gift 21. tr. ( 1.11) 1716 (trol. 13.9) med Johanne f. ca. 1681, bgr. 25.4.1766, 85 år (for høyt angitt alder). dtr. av Niels Olufsen Dypedal. Hun bodde 1764 på Dypedal N. og var fattig. G. 2) 1729 m. Ole Johannessen.
Barn:?
1. Anne f. 1716, d. 1791, 75 år, Bakken. Anne Olsdtr. Brekke (kan også være datter av Ole Svendsen Brekke) g. 9.3.1749 m. Erik Pedersen, mon han som eide 8 2/5 bmk. i Dypedal som Ole Andersen brukte, se ovf. Ellers ukjent i Hvaler.
2. Hans kf. 1738, fadder 1741 for søsteren Helvigs barn.
3. Helvig f. ca. 1718, g. 1739 m. Anders Pedersen Utgård Ø., Rød S.
4. Anders bgr. vis. Mar. (2.7) 1725 som barn.
5. Niels f. ca. 1722, kf. 43, lnr. 62 (bnr. 22).
6. Peder f. ca. 1725, kf. 43,
7. Kirsti f. 1728, kf. 44, bgr. 17. Lr. (24.9) 1747, 19 år 6 mndr. gl.
Arvingene solgte 1767 1 h 10 sk. i Utgård Ø. til halvbroren Ole Olsen, og denne hadde 1766 solgt sin arvepart i Dypedal til halvbrødrene. 
Andersen Dypedal, Ole (I3480)
 
629

Oluf Dypedal

nevnes 1580 i Kirkestolen, da han sammen med Rasmus Ørdal og soknepresten Christen Olufsen beskrev Hvaler kirkes ornamenter.
Det var vel også han som i 1591 var blant almuens representanter ved Christian IVs hylling 1591.
var eier av 2h 8sk. i Dypedal og 1h i Dypedal N.
var lagr.m. 1616 og i 1617.
som odelsbonde fikk krigsutstyr, en muskett med tilbehør.
Oluf nevnes til 1628. Han hadde muligens en søster som var g.m. Knut Li.

Barn:

1. Henrich og
2. Rasmus.

 
Dypedal, Oluf (I645)
 
630

Peder Larsen

f. 18/2 1815 på Galteryggen i Varteig. Død 26/2 1883. Gift I. 17/10 1838 med Karen Torstensdtr. f. 22/6 1812, døpt 28/6 s.å. i Rakkestad. Død 16/2 1840. (Datter av Sidsel Torersdatter og Torsten Andersen Oustorp i Rakkestad.) Ved dette giftermå1et overtok Peder på Galteryggen etter sin bror. Ingen barn ble født i dette ekteskapet, men Peder ble stefar til sin brordatter, Hellene. Hun var odelsjente på gården, men gjorde aldri bruk av retten sin.
Peder ble gift II 2/4 1841 med Marie Nilsdatter f. 2/10 1818 (Tune), død 3/1898. (Datter av Niels Johnsen og Eli Larsdtr. på Nordby i Tune).
Peder var gårdbruker og drev Galteryggen så lenge han levde. Han var også en flink skredder. Han sydde brudgomsdresser til mange, men hadde ingen opplæring i å sy. Dessuten var han glad i musikk og spilte selv flere instrumenter. Som kristen ble han en ivrig predikant.
Marie og Peder hadde følgende

barn

1. Maren Oline f. 15/10 1841
2. Oline Maria f. 13/2 1843
3. Laurits f. 8/3 1845
4. Karen Emelie f. 4/2 1847
5. Julie Sofie f. 22/10 1849
6. Anne Magdalene f. 3/4 1852
7. Hellene f. 18/7 1854
8. Ole Christian f. 1/3 1857
9. Ellen Maria f. 11/6 1859 
Larsen Galteryggen, Peder (I5308)
 
631

Peder Ludvik Kolstad

var landbrukslærer og politiker.
Statsminister 12. mai 1931-5. mars 1932, også sjef for Finansdepartementet.
Født på Kjølstad i Borge i Smaalenene (Østfold) 28. november 1878, sønn av gårdbruker Olaus Pedersen Kolstad (1839-1911) og Anne Kristine Petersen Lille-Borge (1851-1940).
Gift 16. november 1905 med Ingrid Mathiesen (1879-1954), datter av verkseier Henrik Mathiesen (f. 1850) og Anne Kristine Jensen (f. 1858).
Svigerfar (post mortem) til senere statsråd Eva Kolstad (1918-1999).
Død i Oslo 5. mars 1932. Gravlagt på Tune kirkegård i Østfold.
Etter oppvekst på gården i Borge, tok Peder Kolstad landbruksutdannelse først ved Kalnes landbruksskole i Tune i 1899 og så ved Den høiere landbruksskole på Ås i 1902. Samme år ble han lærer på Bjørnetrø landbruksskole i Nedenes, og i 1904 på Holtsmarks landbruksskole på Sem i Asker. I 1905 kom han tilbake til Kalnes som lærer, og fra 1912 som styrer for skolen.
Kolstad kom tidlig med i organisasjonsarbeid i landbruket, og hadde en rekke verv i samvirkeorganisasjonene. Han var en av pådriverne bak vedtaket i 1920 om å gjøre Norsk Landmandsforbund til et politisk parti, og var aktiv i omorganiseringen i 1922 – da Landmandsforbundet ble delt i to, i Bondepartiet og Norges Bondelag. I 1920-årene var han leder av Østfold Bondelag og i mange år medlem av landsstyret i Bondelaget.
Kolstad var i flere år medlem av herredsstyret og formannskapet i Tune. I 1921 ble han valgt inn på Stortinget, og var representant – og fra 1931 odelstingspresident - fram til han ble statsminister i 1931. I hele perioden var han Bondepartiets gruppesekretær. Han var medlem av finanskomiteen, og formann der i 1928.
Kolstad ble regnet som en moderat politiker, opprinnelig plassert i partiets konservative østlandsfløy. Mot slutten av 1920-årene kom han mer på linje med den noe mer radikale vestlandsfløyen, som ønsket sterkere offentlige tiltak mot problemene i jordbruksnæringen. Han var partiets finanspolitiske talsmann, og var sentral i utformingen av gjeldspolitikken fra slutten av 1920-årene.
Kolstad hadde ingen formelle verv i Bondepartiet, men ble likevel utpekt som partiets statsministerkandidat ved regjeringskrisen våren 1931. Han hadde lang fartstid bak seg på Stortinget, var en dyktig administrator og hadde vært med i en rekke departementale og parlamentariske kommisjoner. Han hadde også vært varamedlem i Norges delegasjon til Folkeforbundet. Hans egenskaper som en moderat og samarbeidsinnstilt politiker spilte også inn.
Kolstads korte statsministerperiode ble preget av en rekke vanskelige saker. Regjeringen hadde bare 25 av de 150 stortingsrepresentantene bak seg, og den økonomiske krisen gjorde arbeidsmulighetene enda vanskeligere. Kolstad valgte å kombinere statsministerposten med posten som finansminister. Det styrket hans posisjon som regjeringssjef, men var samtidig krevende. Kolstad la vekt på å møte de økonomiske problemene med en hard sparepolitikk, noe som gjorde det vanskelig å innfri de forventingene som ble stilt til regjeringen.
Konfliktene i arbeidslivet preget også denne regjeringsperioden, og det toppet seg i ”Menstad-slaget”, da regjeringen i juni 1931 brukte militære styrker for å beskytte kontraktsarbeidere under en lockout ved Norsk Hydros anlegg på Menstad ved Skien. Konflikten forsterket kritikken mot forsvarsminister Vidkun Quisling, som for øvrig spilte en passiv rolle i denne saken.
Kort etter utnevnelsen måtte regjeringen også ta stilling til den private norske okkupasjonen av Øst-Grønland. På grunn av press fra partiet, Bondelaget og andre hold, valgte regjeringen, mot Kolstads egen vilje, å støtte okkupasjonen.
Blant reformene som regjeringen Kolstad fikk gjennom, var utvidelse av kjøpsloven, lov om smørinnblanding i margarin og høyere kornpriser. Da Storbritannia forlot gullstandarden høsten 1931, fulgte den norske regjeringen etter. Samtidig ble kronen devaluert, noe som gavnet norsk eksport.
De mange problemene tærte på Kolstads helse. I midten av januar 1932 ble han syk og innlagt på sykehus. Han døde av blodpropp 5. mars. 14. mars ble regjeringen omdannet, under Jens Hundseids ledelse. 
Kolstad, Peder Ludvik (I13569)
 
632

Peder Nilsen Strømnes

f. ca. 1707, d. 1768, tok over 1736 etter sin far. G. 1740 m. Birthe Hansdtr. Rosnes f. ca. 1711, d. 1784. Hun eide en del av Rosnes etter skiftebrev av 1712 og 1717.
Barn: Nils, Eli f. 1743, g. 1768 m. enkem. Lars Olsen Roe, Kirsti f. 1746, g. 1776 m. Jon Olsen Vold, Anne f. 1748, g. 1771 m. Jørgen Guttormsen Grimstad, Gjertrud f. 1751. g. 1775 m. Ole Jonsen Røstad på v. Berg, Hans, 1754-68 
Nilsen Strømnes, Peder (I13294)
 
633

Peder Olsen

f. 1725, se ovf., bgr. 16.8.1787, 62 år. Var lagr.m. 1756, 1767, 1771.
Ved skifte etter hans 2. hustru 1775 ble gården av sk. l h 3 sk. taksert for 150 rd. Her var l hest, 4 kyr, 1 sau og lam, 2 geiter og 1 bukk, videre bl.a. 1 eke og l båt med seil. Boets brutto var 199-1-19, netto 106-1-14. Ved skifte 1787 etter Peder Olsen ble gården av sk. l bpd. 6½ mk. taksert for 100 rd. Arven til barn av 2. ekteskap var 5¼ bmk. sm. På grunn av stor gjeld - i alt 80-2-2 - ba enken om at løsøre og gård måtte bli solgt ved auksjon, men ombestemte seg senere. En gammel geit, taksert til 3 mk., ba hun om å få forlodds for å slakte til mat i huset. Her var sædekorn 1 tn. havre, takst 2 rd., Vi tn. bygg, 1 rd. 1 mk., Y2 sett. hvete, 12 sk. og ½ sett. erter, 12 sk., men avdøde hadde lånt både dette og mere. Boets brutto var 144-1-22, netto 63-3-20.
Gift 1) 26.10.1749 (tro I. 28.9 i flg. kongebrev) med Olianna f. ca. 1727, bgr. 28.11.1751, 24 år 6 uker 6 d. gl. dtr. av Ole Larsen Spjær V., som i 1724 bygslet ¼ av Dypedal.
Gift 2) 2.9.1753 (tro!. 15.4) med Berette (Berte) f. 1729, bgr. 30.4.1775, 49 år. dtr. av Erich Thorsen Spjærholmen.
Gift 3) 27.8.1780 (tro!. 15.5) med enke Elen (Eli) Larsdtr. Herføl f. 1732, bgr. 9.1.1814, legdslem, Seiløy. Dtr. av Laur. Vetlesen Ørdal, Store Rød. G. 1) 1753 m. Jonas Christophersen pl. Holm, Ørdal. Hun flyttet til sønnen i 1. ekteskap Anders Jonassen på pl. Belingshavn, Ørdal, hvor hun bodde i 1801, senere til sønnen Jacob Jonassen på Seiløy, hvor hun døde.
Barn:
I1. Kirsten Pedersdatter dpt. 21. tr. (18.10) 1750, bgr. 27.12, lO uker gl.
2. Kirsti Pedersdatter f.1751 (ikke dpt. i Hvaler), var 11 år 1772, 60 år 1811, g. 1786 m. Johs. Larsen Botn, Hauge.
II 3. Hans Pedersen dpt. 4. adv. (23.12) 1753, se nf.
4. Ole Pedersen dpt. 13. tr. {12.9) 1756, bodde i Amsterdam 1787.
5. Olianna Pedersdatter dpt. 4. adv. (23.12) 1759, kf. 76, tjente 1787 hos skipper Ole Ørdal, g. 1790 m. Simen Gutormsen Veum, pl. Belingshavn, Ørdal.
6. Live Pedersdatter dpt. 24. tr. (21.11) 1762, kf. 1780 fra Lammenes, tjente 1787 hos Anders Bøbakke, Store Rød og hadde tjent 11 år hos Christen Pedersen Lammenes som døde 1789. Hun hadde 4 barn utenfor ekteskap og bodde påpl. Bakken, Store Rød, se der.
7. Povel Pedersen dpt. 2. s.e. på. (13.4) 1766, kf. 1783, hjv. 1787, senere ukjent.
8. Johanne Pedersdatter dpt. 3. tr. (11.6) 1769, kf. 1786, tjente 1787 på Hauge, d. 26.3.1847 hos sønnen i Storengkilen. Med gev. grenader Jon Amundsen fikk hun sønnen Olle (Ole) f. i Putte-Kasa, Ørdal, dpt. 15. 7--: 1804, kf. 1820 fra Bankerød, se bnr. 7. Peder Olsen solgte 13.7.1778 halvdelen av gården og halvdelen i løsøre, hester og fe, gårdsavl og redskap m. v. for 60 rd. til eldste sønnen, som overtok resten ved skifte etter faren. 
Olsen Dypedal, Peder (I4188)
 
634

Peder Torsen

(1664 1750) nevnes 1712-50 som bruker av den vestre halvdel i store Bø. I 1750 solgte han 14¼ lpd. i gården til svigersønnen Iver Eriksen. Peder Toresen var gift to ganger, for da den første hustru, hvis navn for øvrig ikke kjennes, døde i 1727, giftet ban seg igjen samme år med Anne Hansdatter Jelsnes.
Hans barn fra første ekteskap var visstnok Berthe Christine, gift 1724 med Henrik Olsen Selid, Kari, gift 1729 med Iver Eriksen Jelsnes og fra annet ekteskap Mari, gift 1747 med Peder Ingemundsen Bø. Iver Eriksen som kjøpte gården i 1750 brukte den visstnok ikke selv, men bygslet den bort til svogeren Peder Ingemundsen som senere ble eier av gården. 
Torsen Bø, Peder (I4139)
 
635

Peter Christian Corneliussen


f. 1844, d. 5.1. 1885 ved ulykke på sjøen under fiske, sammen med brorsønnen Olaf H. Olavussen Lauer.
De ble begge bgr. 14.1. Ingen så ulykken, årer og tofte ble funnet flytende og snekken oppfisket.
Peter Chr. Corneliussen var jungmann 1865, fisker 1872, bodde i 1875 med sin familie her sammen med faren og var hummerfisker.
Sammen med broren Olavus kjøpte han 1876 bnr. 3. Hans enke fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo, men lot det skifte 1890. Boets halvdeler av bnr. 1 og bnr. 3 ble utlagt til enken for kr. 3.905.
Gift 13.12.1872 med Amanda f. 5.3.1850 på N. Koster, d. 17.10.1920 på Lauer. Dtr. av los Henrik Andersson og Cari Jonasdtr. Koster. Hun ble g. 2) 1890 m. Martinius Nilsen.
Av hennes etterlevende 8 barn fikk 7 hver sin tomt på Lauer, mens den yngste datter i 2. ekteskap bodde i 2. etasje hos foreldrene, og hennes sønn overtok etter besteforeldrenes død.
Barn:
1. Conrad Jalmar f. 26.8.1873, kf. 87, bnr. JO.
2. Petra Alfride f. 27.4.1875, kf. 89, g. 1899 m. Johan Emil Jansen, bnr. 4.
3. JohanArnholdt f. 16.7.1876, kf. 90. Drev fiske sammen med stefaren. Dro senere til sjøs og omkom _11.9.1895 ved «Clodianns totalforlis i Østersjøen.
4. Hulda Karine f. 14.9.1878, kf. 93, g.m. Hans Em. Johansen, bnr. 8.
5. Jørgine f. 30.1.1880, d. 1.9 s.å.
6. Anna f. 14.3.1881, d. 13.2.1882.
7. Aksel Olaves f. 19.4.1882, kf. 96, bnr. 7.
8. Jakob Kornelius f. 4.5.1884, kf. 98, bnr. 9. 
Corneliusen Lauer, Peder Kristian (I3596)
 
636

Rasmus Andersen

(1754-1832), foregåendes svigersønn, var fra Skår i Skiptvedt, men fikk Kongsrød (10 lpd.) i 1811 ved skjøte fra svogeren Ole Andersen Skofteby, som da hadde hatt den en tid. Rasmus var som foran nevnt gift med Gunvor Andersdatter Kongerød ( 1778- 1835). Hun delte i 1834 som enke Kongsrød mellom sønnene Ole og Syver.
Barna var
Inger (f. 1801), gift 1821 med Nils Hansen Skaen i Skjeberg,
Anders (f. 1800), som kom til Berg i Skiptvedt,
Syver (f. 1803) som overtok hovedbølet på Kongerød,
Ole (f. 1806) som fikk bruket Ørka under farsgården,
Erik (f. 1808) som kom til Skofteby, Arne (f. 1810) som kom til Øby i Skjeberg, Mathis (f. 1812), gift 1836 med Mari Sandersdatter Hasle, og
Christen (f. 1818) som kom til Furuholmen og ble stamfar for slekten der.
 
Andersen Skar, Rasmus (I2599)
 
637

Rasmus Eriksen

(1811—85) het den siste husmannen på Eidet. Han fikk bygselseddel på Eidet med Oksetangen 26. april 1847 mot årlig avgift 14 daler samt 8 arbeidsdager. Han ble gift 1848 med Maren Jørgensdatter (f. 1823) fra Eidet. De hadde ved folketellingen i 1865 en pleiesønn Anton Iversen (f. 1850). Han reiste visstnok senere til Christiania.
Rasmus var noe av en original, og det fortelles mange historier om ham. Han synes å ha hatt evner utover det vanlige og var viden kjent for å være synsk, likesom han også var bygdedoktor og gjorde ved for vri o. lign. Enken Maren Jørgensdatter døde på Bekkhus i 1888. På Eidet holdtes i 1965 2 kyr og 4 sauer. 
Eriksen Eidet, Rasmus (I1323)
 
638

Rasmus Hansen Lindemark

f. 8/10 1734 (V,nr.21), død 1788 og begr. 27 /4 s.å. (V). Han giftet seg 2/7 1768 (V) med Mari Olsdauer Brenne f. 1739, død 3/7 1812 (V).· (Ang. hennes slekt: Se BRENNE ovenfor.)
I 1762 bygslet Rasmus gården av stefaren, Jens Jensen. Han fikk skjøte på den i 1770, og ble da selveier.
På Lindemark hersket bakover i tiden en streng huslig, kristelig justis. Den er særlig kjent fra Rasmus Hansen sin tid. Han var prestens medhjelper, og det er sagt om ham at han var den eneste i Varteig den gang som eide bibelen. Bibelen kostet 5 daler, og det var et ganske respektabelt beløp den tid.
Etter en tildragelse under prekenen i Varteig kirke en søndag i 1785, ble denne Rasmus senere kalt «Llndemarkspresten«: Det fortelles at han fant at presten ikke talte som han burde og skulle. Han fikk da med den andre medhjelperen, gikk opp på prekestolen og leide presten ned.
En av sønnene til Mari og Rasmus het Hans, senere kjent under navnet Hans Førisdal i Rakkestad. Allerede som smågutt hjemme på Lindemark henledet han oppmerksomheten på seg ved sin usedvanlige kristendomskunnskap og sitt levesett. Senere kom han til vekkelse og full sinnsforandring ved Hauge. Han ble en vel kjent og fremragende legpredikant i sin tid. Ved hans virksomhet kom også søstersønnen, Peder Larsen Galteryggen til sinnsforandring. Hans Rasmussen Førisdal døde plutselig 1ste juledags morgen 1857. ldet han gikk inn i døden utbrøt han: «Jeg ser en vogn med gloende heste komme for at hente meg.»
De gamle Lindemarksgravene lå like inn til den gamle kirkens østvegg. Da denne kirken ble revet i 1858 for å gi plass for den nåværende, ble den nye kirken betydelig utvidet også mot øst. Derved kom Lindemarksgravene, som vel også flere andre, inn under kirken. De ligger· forsåvidt vel bevarer, nå under kirkens kor og alter. 
Hansen Lindemark, Rasmus (I1023)
 
639

Rasmus Hansen

(1734 88), Nils Iversens stesønn, bygslet i 1762 gården av stefaren, men fikk i 1770-71 skjøte på den. Han ble gift 1768 med Mari Olsdatter Brenne (1739-1812) og hadde

Barna

Ole (f. 1773), omtalt nedenfor,
Maria (f. 1776) i gift 1802 med Lars Toresen Galteryggen,
Ingeborg (f. 1779), gift 1814 med Mathis Christoffersen Saugen, og
Hans (f. 1779), som kom til Førisdal i Rakkestad.  
Hansen Lindemark, Rasmus (I1023)
 
640

Rasmus Stensen

fikk bygselseddel på denne tredjeparten av Trosterud i 1759. Rasmus hadde trolig brukt denne delen i flere år før han fikk bygselseddel. Rasmus Stensen f. ca. 1703 på Trosterud d. 1782 Far Sten Knutsen Trosterud Gift i 1728 med Anne Eriksdatter Tårnby
Barn:
1. Jøran f. 1732, gift med Nils Andersen, bodde på Trosterud i 1777
2. Et barn f. 1735
3. Marte, gift med Gullik Hemmingsen på Ulfsby i Rødenes
4. Kari f. 1738
5. Kristen f. 1738 d. 1740
6. Kristen f. 1742, brukte Trosterud
7. Berte ca. 1745 d. 1777
8. Gudmund f. 1747 d. før 1771
9. Sten f. 1746 d. før 1771
10. Siri f. 1749 d. før 1771
Det ble skiftet etter Rasmus og Anne i 1771, «da de begge som gamle og skrøpelige folk» ikke lenger klarte å befatte seg med noe gårdsbruk. De ønsket derfor å inngi seg til en av barna og oppgi boet til kreditorers betaling, og deretter dele resten mellom barn og arvinger.
Husdyr 2 kviger, 1 sort geit, to hvite og en liten blå. 1 liten bukk og en liten vær.
Av gårdsredskapene kan nevnes en gammel plog, et plogjern, ei harv, ei kjerre med beslåtte hjul, to gamle høysleder, en gammel vedslede, en gammel ferdingsslede, to møkksleder og en gammel slipestein med jernvind.
Videre kan nevnes et malt roskap med lås og et malt framskap med lås og en tredjepart i en gammel bekkekvern. Boet hadde også til gode 2 rdl hos Ole Halvorsen Rommenäs i Sverige, og boets samlede inntekt var vel 33 rdl.
Boets gjeld
Anders Pedersen Bøhn i Sverige 1 rdl 3 ort Brynild Nes 2 rdl 1 ort
Even Johannesen Nes 20 skilling
Johannes Johannesen 1 ort 4 skilling
Anne Sundsrud 3 ort
Anders Jonsen Svendsby i Sverige 1 rdl
Anders Bentsen Joskov i Sverige 1 rdl 8 skilling
Nils Nilsen Rommenäs i Sverige 4 rdl 16 skilling
Rasmus fortalte også at han hadde gitt hver av sine barn ei ku, en sau og ei geit i hjemmegifte. Dette ble verdsatt til 4 rdl 1 ort 16 skilling. De to ugifte døtrene Kari og Berte skulle nå få samme sum av boet. Når skifteomkostningene til fogd, sorenskriver, vurderingsmenn og lensmann var dekket, ble det bare 4 rdl 3 ort og 4 skilling til deling mellom arvingene.
Rasmus foreslo at de to ugifte døtrene skulle dele dette, siden han hadde bekostet bryllup til sine gifte barn. De andre arvingene samtykket i dette. Dattera Berte døde ugift i 1777, og det ble skiftet etter henne samme år. Hun etterlot seg sin foreldrearv på 6 rdl 3 ort og 6 skilling, og hennes gangklær ble taksert til 1 rdl 68 Trosterud 2 ort 12 skilling. Vi hører nå at broren Kristen og svoger Nils Andersen hadde «utlagt til hennes underholdning i en langvarig svaghed», og betalt for hennes begravelse 9 rdl 20 skilling etter regning. De fikk derfor hennes «efterlatenskaper», og det ble intet å arve for de andre søsknene
Sønnen Kristen Rasmussen bodde her til han døde i 1786, og han brukte trolig denne parten av Trosterud.
Kristen Rasmussen f. 1742 på Trosterud d. 1786. Gift med Mari Halvorsdatter d. 1785.
Barn:
1. Ingeborg f. 1771
2. Anne f. 1773 d. 1777
3. Halvor f. 1776 d. før 1785
4. Rasmus f. 1776 d. 1777
5. Berte f. 1778
6. Erik f. 1782
Mari Halvorsdatter døde i 1785, og skifteregistrering ble foretatt på Trosterud 17. november. Boets inntekt var vel 21 rdl. Husdyr 1 rød hest, 1 rødsidet ku, 1 rød og hvit ku, 1 kvige, 2 voksne sauer, 2 lam, 2 voksne geiter og 2 geitunger
Kristen opplyste at han skyldte sine landherrer i Fredrikshald Thomas Stang og Niels Tank «en temmelig del og meget mer enn hans forestående ringe bo formår å betale». Hvor stor denne summen var, visste han ikke. Men han var sikker på at landherrene ville gi ham henstand inntil han med arbeid eller på annen måte kunne gjøre opp for seg. Boet hadde ikke annen gjeld, og da skifteomkostningene var trukket fra, kunne vel 18 riksdaler overføres til Tank og Stang i Fredrikshald. Men de hadde mer til gode, så skifteretten bestemte derfor at det ikke ble noe til de umyndige arvingene.
Det ble skiftet etter enkemann Kristen Rasmussen 17. desember 1787. Løsøret ble solgt på auksjon for 130 rdl. Vi hører at Rasmus Andersen på Rommenäs, som var Kristens svoger, skyldte boet 2 rdl 2 ort 8 skilling. Rasmus tilsto at dette var riktig. Men Rasmus la samtidig fram en regning fra 1756 på et lerretslaken, en lerretsskjorte, spiker og arbeidslønn, og penger utlagt ved tingsretten i Sverige for en prosess «i henseende hans søsken»
Videre forteller Rasmus at han hadde tatt til seg den umyndige sønnen Erik Kristensen, og at han ville beholde ham «inntil han oppnår den alder og ferdighet at han kan fortjene sitt brød». Rasmus ble enig med skifteforvalteren at han skulle ha 15 rdl av boet.
Nils Andersen Ramberg fortalte skiftretten at han hadde tatt til seg den yngste datter Berte Kristensdatter, som han ville beholde til oppfostring og oppdragelse inntil hun oppnådde den aldrer at hun kunne fortjene sitt brød. For dette ble Nils tillagt 15 rdl.
Eldste datter Ingeborg hadde bodd hos Gulbrand Flaten. Hun var såvidt til års at hun kunne fortjene sitt brød, slik at Gulbrand Flaten bare fikk 2 rdl, mens Ingeborg selv fikk 13 rdl, slik at hun fikk samme sum som sine søsken.
Det var også flere andre som hadde krav overfor boet:
Anne Halvordatter, Høgboda i Sverige 2 ort 14 skilling
Kari Jerpset 4 rdl
Jon Rommenes 12 skilling
Sogneprest Sommer 3 rdl 2 ort 8 skilling.
Anders Olsen Rommenäs og Nils Andersen forklarte på skifteforvalterens forespørsel at boet ikke hadde noen gjeld til landeierne Tank og Stang. Det var heller ikke kommet noe krav fra dem til boet, og Anders og Nils kunne bekrefte at Stener Torsen, som overtok bruket etter avdøde Kristen, hadde påtatt seg å betale all gjeld, dersom det var noen.
Da skifteomkostningene var betalt, var det vel 48 rdl igjen til deling mellom barna. Sønnen Erik fikk vel 24 rdl, mens Ingeborg og Berte fikk det halve hver. 
Stensen Trosterud, Rasmus (I13499)
 
641

Roald Amundsen

1872 - 1928
Polfarer, oppdager, forsker og flypionér
Roald Amundsen ble født i Borge ved Sarpsborg. Han begynte å studere medisin, men da begge foreldrene hans døde, avbrøt han studiene tvert for å vie seg til polarforskningen. Hans første ferd gikk som styrmann under Gerlache’s belgiske Antarktis-ekspedisjon i 1897-99.
Første gjennomseiling av Nordvestpassasjen
Sommeren 1903 seilte Amundsen fra Oslo med Gjøa. Ekspedisjonen hadde to mål: Hovedmålet var jordmagnetiske målinger, observasjoner ved den magnetiske nordpol og lokalisering av denne. Det andre målet var å finne Nordvestpassasjen som engelskmennene hadde lett etter i 400 år. Første del av programmet ble gjennomført under et 23-måneders opphold i Gjøahavn på King William Island. Her studerte Amundsen inuitenes levesett, og et stort etnografisk materiale ble samlet inn. Våren 1905 dro Gjøa videre og kom gjennom passasjen i august 1906.
Nordpolekspedisjon blir sørpolekspedisjon
Amundsen begynte opprustning til en ekspedisjon til Nordpolen, men da både Frederick A. Cook og Robert E. Peary hevdet å ha nådd denne i henholdsvis 1908 og 1909, valgte Amundsen i all hemmelighet å legge om sine planer, og ferden gikk sørover til Antarktis i kappløp med Scott mot Sørpolen. Amundsen nådde Sørpolen 14. des. 1911, 5 uker før Scott, som omkom på returen. De vitenskapelige resultater var ikke store, det var erobringen av Sørpolen som var det viktigste målet.
Maudekspedisjonen og vitenskapelig arbeid
I 1918 satte Amundsen endelig kurs for Nordpolen. Ekspedisjonen ble utrustet med apparater for oseanografisk, meteorologisk og jordmagnetisk forskning, og var den største og best utrustede geofysiske polarekspedisjon som til da var utsendt. Maud kom ikke nordover inn i polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer. Etter nødvendige reparasjoner fortsatte ekspedisjonen i enda tre år. Ekspedisjonen nådde således ikke sitt geografiske mål, men de geofysiske data som ble samlet og bearbeidet, først og fremst av H. U. Sverdrup, har gitt Maud-ekspedisjonen ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom alle tider.
Luftpionér
Amundsen hadde tidlig interessert seg for fly som hjelpemiddel i polarforskningen og mente at utforskning av de ukjente områder i Arktis måtte skje ved luftfartøyers hjelp.
Amundsen hadde satset alle sine midler på Maudekspedisjonen og flykjøpene. En amerikansk millionær, Lincoln Ellsworth, ga han økonomisk støtte.
Med to Dornier-Wal flybåter, N 24 og N 25, fløy Amundsen og Ellsworth nordover fra Ny-Ålesund på Svalbard den 21. mai 1925. Neste dag gikk de ned i en isfri renne på 87°44’ N, ett av flyene ble skadet og isen lukket igjen råken. De brukte tre uker på å lage en 500 m lang rullebane og kom seg tilbake til sivilisasjonen.
11. mai 1926 startet luftskipet Norge på sin transpolare flukt over Arktis. Luftskipet var konstruert av ingeniør Umberto Nobile, oberst i det italienske flyvåpen. Luftskipet nådde Nordpolen etter vel 16 timer og landet ved Teller i Alaska den 14. mai etter en flukt på 72 timer. Kursen var lagt tvers gjennom den ennå ukjente del av Arktis og Amundsen kunne dermed fastslå at det ikke fantes noe større landområde der. Den siste store uoppdagede flekken på verdenskartet var fjernet.
Finansielle vanskeligheter, kritikk og ulykke
I Amundsens siste år ble han , tross triumfene, utsatt for kritikk som falt ham tungt for brystet. Han var også i store finansielle vanskeligheter, etter og ha hadde satset alt han eide på ekspedisjonene. Han følte seg isolert fra og sviktet av både familie, venner - inkludert Nobile. Men da Nobiles luftskipsekspedisjon med Italia forulykket nord for Svalbard, meldte Amundsen seg straks til å delta i ettersøkningen. 18. juni 1928 drog han med det franske fly Latham fra Tromsø. Tre timer senere hørtes de siste signaler fra flyet, som antagelig styrtet i havet og de seks om bord omkom.
Amundsens hovedverker er:
Nordvestpassagen (1907), Sydpolen (1912), Nordostpassagen (1921), Gjennem luften til 88 ° nord (1925) og Mitt liv som polarforsker (1927). Sammen med Ellsworth skrev han beretningen om Norge-ferden, Den første flukt over Polhavet (1926).
Litteratur:
Roald Amundsen (Tor Bomann-Larsen)
Roald Amundsen : tidenes polfarer /Susan Barr)
De fire store : og hvordan de ledet sine menn (Ragnar Kvam jr)
Den hvite ørnen : himmelseileren Roald Amundsen (Olav Gynnild)
Polarårboken 1942 (Samlede minneord om Roald Amundsen, Etografen Amundsen)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1928-29 (Minneord av Nansen)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1928-29 (R.A. som geografisk oppdager, O.J. Skattum)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1936-37 (Minneord av Oscar Wisting) 
Amundsen, Roald Engelbregt Gravning (I3894)
 
642

Siver Larsen (Lauritsen) Kinnestad

f. 1626, kan ha vært den som ryddet Graverholt. Han var skattlagt som husmann her fra 1655. I manntallet 1664 er han oppført som husmann under Kinnestad, men i 1666 som oppsitter på plassen Graverholt. Antagelig var Siver Larsen en av sønnene til Lars, eller Laurits, Kinnestad, eieren av Kinnestad i 1638.
Siver Larsen hadde tre sønner som er kjent:
Knut f. 1647, som i 1664 var tjenestedreng på Bunes på Setskog, og var fortsatt i live i 1670,
Ole f. 1655, neste bruker, og
Tollef f. 1660.
I 1670 ble Siver Graverholt, sammen med flere setskoginger stevnet for 7 rdl. av enken Jøran Hønsi i Sørum. Sønnen Knut møtte i retten for faren, og forklarte at tobakken som Siver i 1659 fikk for å selge videre, hadde den svenske fienden røvet sammen med all den øvrige formue i samme år, 1659. Siver ble dermed frikjent for gjeldskravet.  
Larsen Graverholt, Siver (I13426)
 
643

Siver Olsen

f. ca. 1681, giftet seg før 1714 med Ragnhild Andersdtr. f ca. 1693, d. 1735 på Graverholt, og overtok Graverholt i 1715.
Ragnhild døde i 1735, 42 år gammel, og skiftet etter henne viser at hun og hennes mann var svært velstående. De hadde rett før hun døde kjøpt de to gårdene Holt og Dyngen (Dynjan) i Eidsberg, og boets bruttoformue var på 1240 rdl. I 1736 giftet Siver seg med Ingeborg Eriksdtr. f ca. 1711 i Aurskog. De fikk ingen barn, og i 1748 oppga de boet, etter å ha tatt av til livøre for seg. Eldste sønnen Ole overtok Dyngen, og sønnen Anders d.e. overtok Holt. Det var sønnen Anders den yngre som overtok Graverholt.
Barn i 1. ekteskap:
Ole f. 1715 gm. Anne Helgesdtr. Mustorpi Eidsberg
Anders f. 1717, gift 1741 med Karen Steffensdtr. Kinnestad M.
Anders f ca. 1720, neste bruker
Brynild f. 1723
Anne f. 1726, d. 1793 på Kinnestad, gift 1752 på Graverholt med Halvor Steffensen Kinmestad, se Kinnestad, gur. 154 
Olsen Graverholt, Siver (I13428)
 
644

Sivert (Syver) Andersen fra Løkkeberg

f. 1760, d. 26.10.1841 hos datteren på Li. Ved skjøte 1788, fra Christen Olsens arvinger og Petter Olsens datter eide han med sin hustrus arvepart 1 h 3 sk. Sin odelsrett til Løkkeberg solgte han 1796 til sin bror Ole. I l813 flyttet han til plassen Løkkevik. - Gift 3l.10.l784 (trol.3.10) med Eli Christensdtr., se ovf., f. 1763, bgr. 1.2.1814. Ved skifte etter henne 1814 ble løsøre taksert til 168 rbd. 56 sk. Boet hadde tilgode 450 rbd. fra hver av sønnene Christen og Andreas. Boets netto arv var 931-87.
Barn:
1. Christen Syversen dpt. 27. l l .1785, kf. 1803, lnr. 75, (bnr. JO).
2. Elen Maria Syversdatter dpt. 9.9.1787, bgr. 30.9.
3. Ole Peter Syversen dpt. 28.9.1788, kf. 1805, Skjelsbu.
4. Andreas Syversen dpt. 21.4.1791, kf. 1807, lnr. 76 (bnr. 15).
5. Peder Syversen dpt. 17.3.1793, kf. 1808, 46.7.
6. Elen Maria Syversdatter dpt. 30.11.1794, kf. 1812, g. 24.11.1822 m. Jon Nilsen Puterød, Femdal, Glernmen, da 31 år.
7. Anne Kistine Syversdatter dpt. 26.2.1797, kf. 1813, flyttet 1822 til Fredrikstad for å tjene, g. 1822 m. Jørgen Carlsen, pl. løkkevik, Hauge.
8. Bærtel Syveren dpt. 23.1.1799, kf. 1813, Gjuered.
9. Bærte Syversdatter dpt. 25.5.1802, kf. 1818, g. 1826 m. Jonas Johnsen Løkkevik og 41.6.
10. Niels Syveren dpt. 25.12.1804, kf. 21, d. 10.4.1830. Han fikk et slag av landtauet ombord i skipet Brevig, mens det lå i Fredrikstad, og døde av det noen dager senere.
I 1813 delte Sivert Andersen gården mellom sønnene Christen som fikk lnr. 75 og Andreas som fikk lnr. 76 (bnr. 15), hver med en halvpart i husene på gården. I 1826 ble grensene mellom de to bruk gått opp. Ved kontrakt 13.5.1813 forbeholdt Sivert Andersen seg og hustru fri rådighet over plassen Løkkevik, se der. 
Andersen Løkkeberg, Sivert (Syver) (I3503)
 
645

Skjælvor Sæves

bruker av gården, finnes i skattelister 1615-1630, tre barn
1. Berte Skjælvorsdtr - e 1672, g 1g Jon Jonsen Ås, Tenol i Eidsberg, g 2g Erik Halvorsen Søpler, kilde tingbok 1672.
2. Gundbjørg Skjælvorsdtr - 1669, g 1g Tore ?, g 2g Amund Gulbrandsen, g 3g lensmann Jakob Nilsen Buer/Berg, kilde skifte 1669
3. Torsten Skjælvorsen 1616- 1699?, bruker Sæves sikkert 1647 - 1689, kanskje før, kilder skattelister, tingbøker og kompanirulle, f.år - kilde 1647-matrikkel. Datter Anne? g Ole Svendsen Krosby i hans første ekteskap, kilde Elise Eng. En usikker sønn Halvor, 1723-matrikkel. En sikker sønn Skjøller Tostensen f 1644, soldat 1664, bruker Sæves 1689. 
Sæves, Skjælvor (I3109)
 
646

Skjøller Tostensen

f 1644, soldat 1664, bruker Sæves 1689, skatteliste, tre barn
1. Jørgen Skjøllersen, bruker av Sæves 1699 - 1711, skattelister, rettssak 1709 mot Morten Andersen om gården. En sønn på Sæves: Ole Jørgensen 1723-matrikkel
2. Siri Skjøllersdtr, Kallesten i Tune 1723-matr, g 2g Tune 1724 Tore Eriksen fra Svinndal
3. Erik Skjøllersen f ca 1670, 1711 på Jelsnes i Tune, skatteliste, kirkebøker, g 1704 Anne Arnesdtr fra Kongsrud i Varteig, stor etterslekt, Erik dør 1751 Jelsnes-ødegården. 
Torstensen Sæves, Skjøller (I3101)
 
647

Sophie Nielsdatter

f. i nov. 1735 (Skj, nr.64), - død 68 år gml. 28/12 1803 (Borge). Hun giftet seg 7 /12 1774 (Skj) med John Andersen.
I 1801 har Sophie «bøxel» på Hafslund. Hun var da enke.  
Nilsdatter Klavestad, Sophie (I3926)
 
648

Strålsund G.Nr.28

Som de fleste andre av bygdas gårder var også Strålsund samlet i ett bruk på 1600-tallet, men fra begynnelsen av 1700-årene ble den delt i to. Disse brukene var jevnstore. På begynnelsen av 1800-tallet ble gården ytterligere oppdelt, og i dag består gården av 3 gårdsbruk (samt en del som brukes under Vennersberg). Jon Strålsund nevnes fra 1592 til ut på 1600-tallet et stykke. I 1613 nevnes Liv Strålsund. Hun sies i 1615 å være enke, sikkert etter forannevnte Jon. — Liv må ha vært en meget velstående kvinne, i 1615 eide hun således foruten jord i sin påboende gård Strålsund også 2 1/2 hud i Krossby i Marker og 1 skippund mel i Elgetun i Eidsberg. Tilsammen eide hun 6 1/2 hud og 1 skippund mel. Ved siden av henne var Ole Rød den største jordeier på øya, han eide i alt 13 huder. Om Jon og Liv har hatt barn sammen vites ikke, men noen år etter nevnes i hvert fall nok en Jon på Strålsund, hva enten han nå er den foregåendes sønn eller er blitt gift med enken på gården. I 1616 sies gården å skylde 4 tønner malt til Niels Skinnerøya i Råde, likeledes i 1624. Hans sønn Gudmund Nielsen Skinnerøya solgte i 1668 1 hud og 1 1/2 skinn i Strålsund til oberst Schade. 
Strålsund, Liv (I2381)
 
649

Strålsund G.Nr.28

Jon nevnes fra 1618. I 1629 eide han foruten part i Elgetun i Eidsberg dessuten en del i Slevik i Onsøy og 1 hud 2 skinn og ½ t. malt i Lunde. - Jon forekommer i skattelistene fremover til 1640-årene. - I 1632 nevnes han på Strålsund sammen med Knut. I 1629 nevnes denne Knut sammen med Borill. Hvorledes familieforholdene har vært, er det ikke lett å finne ut av, men mulig er det at Jon har vært fra Lunde ettersom han eide jord der i gården. Han var i så fall giftingsmann til Strålsund, og Knut var kan hende en stesønn. Knut Strålsund nevnes som sagt i 1629, da sammen med Borill. I 1632 nevnes han derimot sammen med Jon. Knut har ikke brukt gården lenge, for i 1647 nevnes han for siste gang. 
Lunde, Jon Den eldre (I232)
 
650

Sønni Eriksdatter

giftet seg med Ole Larsen Brunsby, som bygslet gården (Kallasten) til han døde i 1793, 72 år gammel.
Barn:
1. Lars f. 1751, Holen.
2. Tore f. 1753, Minge.
3. Berte f. 1755.
4. Helge f. 1758.
5. Eilert f. 1759.
6. Else f. 1763 d. 1765.
7. Else f. 1766.
8. Anne f. 1769.
Husdyra ved skiftet i 1793 var ei brun hoppe på 16 år, kuene Blomstre og Plomme på 12 og 14 år, en kalv og to sauer med lam. Enka gjorde oppmerksom på at den ugifte dattera Else før utlodningen måtte få ei ku og en kalv, som de andre hadde fått i hjemmegifte. Hun skulle også ha 10 rdl. til bryllupsutstyr. Bruttoformuen ved skiftet etter Ole var 52 rdl., netto 35 rdl. 
Eriksdatter Kallasten, Sønni (I2776)
 

      «Forrige «1 ... 9 10 11 12 13 14 15 16 17 ... 54» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.