Holmberg & Spydevold Slektsider

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 551 til 600 av 2,665

      «Forrige «1 ... 8 9 10 11 12 13 14 15 16 ... 54» Neste»

 #   Notater   Linket til 
551

Hans Rasmussen

var født ca. 1676, og døde 60 år gammel i 1736, begr. 27 /10 s.å. (V,nr.36). Han giftet seg 9/12 1731 i Rakkestad kirke med Johanne Henrichsdatter i, ca. 1689, død 78 år gammel i 1767, begr. 15/11 s.å, (V). Hennes far var Henrich Pilhaug i Rakkestad, f. ca. 1650.
Hans og Johanne kjøpte Lindemark i 1733. Gården lå idyllisk til, lunt inne mellom åsene og med et åpent drag mot sør. I eldre dager var dette et område hvor både ulv og bjørn holdt til: For snart 350 år siden· i året 1655 - var det tvist om en erstatning i anledning en leieku som bjørnen hadde revet ihjel på nabogården Knatterud. Og i året 1812 skjøt Jens Larsen Sikkeland en bjørn her inne på skogen. Han var da bare 14 år gammel.
Nissen likte seg også her. Gården har fått sin plass i en omtalt nisseseksjon som man har ment strakte seg over gårdene Knatterud, Lindemark, Toreby og Askersby. I dalstrøkene mellom disse gårdene kunne en i vårknipa se nisseslagsmål i månelyse netter når nissene kom bærende med sine høyfang. Under slike slagsmål kunne en se hvordan høyet stod himmelhøyt til værs. Men når folk neste morgen gikk ut for å se nærmere etter, fant de ikke så mye som et strå tilbake etter dem. Slik fortelles det. Nissen holdt til i hus og uthus på gårdene her, og ham måtte en stelle pent med, så han ikke flyttet fra stedet!
Som enke giftet Johanne seg med Jens Jensen. Senere flyttet de til Knatterød. Johanne og Hans hadde flere barn. 		Rasmussen Lindemark, Hans (I2692)
 
552

Hans Simonsen

f. 1739, d. 1809 på Sand, Dypedal, bgr. 26.3. Fhv. skoleholder. Han fikk 1769 skjøre fra sin far på halvparten av d.e. Sammen med søsteren Cathrine og hennes mann solgte han 1777 3/4 av bruket for 120 rd. til Ole Erichsen Viker Østre. Hans Simonsen hadde da i mange år vært fattig og husarm, og husene her var aldeles forfalne og nesten ubeboelige. Han solgte sin halvpart i Viker (eller odelsretten til den?) 16.10.1778 for 65 rd. til brorsønnen Andreas Jacobsen, som var odelsmann og solgte 7.3.1781 for 99 rd. til Ole Erichsen, som dermed ble eier av hele gården.
Hans Simonsen, var skoleholder i Vestre Hvaler krets. Han bodde på Dypedal S. 1784, var 1801 skoleholder og husmann uten jord - feilaktig plassert - under Li. I 1805 var han som skoleholder ganske udugelig på grunn av alder etc. Både han og hans hustru døde på Sand, Dypedal. - Gift l.12.1769 med Anne Ulrichsdtr. f. ant. i Skjeberg (og søster av Inger g.m. Baard Jonsen Dypedal), d. 20.8.1833, 100 år gl., som fattig legdslem på Sand, Dypedal.
Barn:
1. Johanne dpt. 4. ep. (28.1) 1770, kf. 88, tjente 1801 på Langekil, g. 1806 m. Lars Amundsen, Sand, Dypedal.
2. Simen dpt. 9.8.1772, d. ung.
3. Aniken dpt. 10.9.1775, kf. 94 fra Skjelsbu, tjente 1801 på Singløy, var på Sand, Dypedal 1844, ugift og Iauigunderstøttet, d. etter lang tids skrøpelighet 26.10.1852 som legdslem på Kjølholt.
4. Anne dpt. 8.11.1778, tjente 1801 på Spjær Ø., d. før 1843. Hun hadde to sønner utenfor ekteskap. Med matrosen Ole i Halden fikk hun sønnen Ole Gundersen f. 17 .10.1804 og kf. 21 i Hvaler. Han forlot Hvaler ca. 1830 og rørnte fra et norsk fartøy i London, hvoretter en ikke hørte noe mer fra ham. I 1868 ble hans arv eller halvbroren, netto 26 spd. 26 sk., delt mellom hans mormors søster Inger Ulrichsdatters barn og barnebarn. Hun var g.m. Baard Jonsen Dypedal S. lnr. 59. Med soldat Anders Torgersen fikk hun sønnen Magnus Andreassen(!) f. 24.3.1812 i Halden, kf. 27 i Hvaler, se plassen Sand, Dypedal.
5. Ole dpt. 30.4.1784, matros 1801 og bodde hos foreldrene, senere ukjent. 		Simonsen Viker, Hans (I12958)
 
553

Haukenes i Rømskog


Rasmus Andersen er nevnt på Haukenes fra 1720-åra og til ut i 1740-åra Vi vet ikke hvor stor del av Haukenes han brukte.
Rasmus Andersen f. ca. 1693 d. 1766
Gift i 1723 med Anne Bergersdatter Trandem
Barn:
1. Anne f. 1724
2. Anders f. 1725, gift med Mari Eriksdatter
3. Jøran f. 1728
4. Halvor f. 1733
5. Bjørn f. 1737
6. Siri f. 1740 d. 1750
7. Kari f.1746 		Andersen Haukenes, Rasmus (I13393)
 
554

Helge Bergsen

var født 1721 og døpt 28/4 s.å., død 1773 og begr. 22/8 s.å. Han giftet seg 11/9 1744 (nr.15 under «gårdfolk«) med Kari Erichsdatter. Hun var født i 1722 og døde i 1769, begr. 19/6 s.å. sammen med sin nyfødte datter, Karen -1 dag gml. Hennes foreldre var Erich Skjælvorsen fra Sæves og Anne Arnesdatter fra Jelsnes. De var bosatt på Jelsnes Ødegård.
Helge arvet nok endel etler sin far, men han må trolig ha vært en drivende kar. I årene etter hans overtagelse vokste det selveiende bruk på nordre Strømnes jevnt og trutt. Vi tar med utdrag fra Panteregisteret:
12/6 ting!. 6/11 1747: «Peder Olsen Småberg selger til Helge Bergsen 1 11/14 lispund tunge udi Nordre Strømnes for 17 rd. 3 m. 10 sk., - likeledes Kjøstel Corneliison Kampenæs sælger til bemeldte Helge Bergsen 5/7 lp. tunge udi bemeldte gaard Strømnes for 7 rd. 13 sk.»
19/2 ting!. 1/3 1754: «Anders Kjøstelsen Kampenes med de fleres skiøde til Helge Bergsen Strømnes paa 2 1/2 lp. tunge med odel og bøxel udi nordre Strømnes for den summa 24 rd. 3 m. 22 sk.»
4/2 tingl. 1/3 1769: «Peder Enersen Grytes skiøde til Helge Bergsen paa 1 3/7 lp. tunge under bemeldte gaard for 14 rd. 1 m. 2 sk.»
I 1766 ble trolig en grenseregulering mellom Nordre og Søndre Strømnes foretatt. Det ble ihvertfall det året opprettet en delingskontrakt mellom Helge Bergsen og Jens Hansen, som på den tid var bruker på Søndre Bergerud. (25/2, ting!. 11/7)
Da Helge Bergsen døde, ble det foretatt skifte. Det ble påbegyndt 26/8 1773 og sluttet 13/12 samme år, tingl. 11/7 1774. Han var da en forholdsvis formuende mann og etterlot seg 359 daler til deling.
Nordre Strømes hadde vokset til en gård på 10 lispund Lunge skyld. Helge hadde fire sønner,
1. Berg 28 år,
2. Anders 14 år,
3. Sander 11 år og
4. Mathis 9 år.
De arvet nå hver sin gårdpart på 2 1/2 lpd. tunge.
Den første tiden ble det Berg Helgesen som drev gården videre. Han var gift med Giertrud Olsdatter. I 1784 solgte han «med sin kiære hustrues vidende og samtykke» sin gårdpart til broren Anders for 80 rdl. Selv slo Berg seg til som husmann på en plass under farsgården.
To år senere solgte Sander og Mathis Helgesønner sine gårdparter «med velberåd huu og sind - til vores broder, den velagte dannemand Anders Helgesen» for tilsammen 125 rdl.

Således var gården atter samlet under en eier, nemlig:
Anders Helgesen født 1756 og døpt 27/5 s.å., død 21/1 1809. Han giftet seg 20/1 1782 med Marthe Olsdauer fra «Prestegården». Marthe var født i 1759 og døde 23/2 1841 (V). - (Se under gården BERGERUD nedenfor.)
Vi vet endel om hvorledes våningshuset på gården så ul på denne tiden. Trolig var del Anders som bygget seg nytt hus:
På nordre Strømnes stod del like til sommeren 1954 et gammelt hus, formodentlig fra slutten av 1700 årene. Det var omtrent kvadratisk, nemlig 6,75 x 6,75. På den ene siden gikk en svalgang, hvorfra der var en trapp opp til 2. etasje samt en dør inn til kjøkkenet. Vest for kjøkkenet lå el ganske lite kammers, mens resten av gulvplassen nede var opptatt av en stor stue som gikk tvers over huset.· Det var Johan Nes som kjøpte Strørnnes-huset i 1954. Han nyttet det til Hafslundsøy.  		Borgersen Strømnes, Helge (I3861)
 
555

Helge Didriksen

f. ca. 1635, var 29 år 1664, 31 år 1666 og bodde da på Allerød, Kråkerøy, som han brukte halvdelen av. Han kjøpte 1.2.1671 3 sk i Allerød av sin bror Hans, og s.d. makeskiftet han til seg 3 sk i Allerød mot 3 sk i Svanekil til broren Ole. 7.3 s.å. makeskiftet han til seg og broren Lars 1 h i Allerød mot 1 h 2 sk i Svanekil som ble overlatt deres farbror Knut Larsens barn. Den 14.2 s.å. var det sak angående åsetesretten til Allerød mellom Knut og Didriks barn, og det opplyses da at Knut var eldste bror. Helge måtte flytte fra Allerød, og i hvert fall fra 1672 bodde han på Svanekil og døde her 1713, bgr 26.3. Han var lagr.m. 1697, 1699. I 1709 leverte han og Ole Didriksen til kgl. mag. 1 skpd høy og 2 tn havre, i 1710 30 pd høy. Helge betalte 1711 skoskatt for 4 personer.
Gift 30.11.1662 (trol. 8.6) med Maren Olufsdtr. Botne (i sitt 29. år ved vielsen), bgr. l. adv. (30.11) 1710. Otr. av Ole (Oluf) Andersen Botne?
Barn (antall og rekkefølge ukjent):
l. Sigvard Helgesen (Sivert) Helgesen Løkkeberg, d. 1761, 101 år, som nok er for høy alder.
2. Maren Helgesdatter f. 1663, g. 1688 m. Anders Stenersen.
3. Bodil Helgesdatter f. 1676, g. 1712 m. Anders Olufsen Svanekil Nordre.
4. Dødf. sønn bgr. 21.6. 1678, tvilling med
5. Hans Helgesen bgr. 23.6.1678, 3 d. gl.
6. Bergitte Helgesdatter (Berte) g. 1702 m. Biørn Olsen, Lammenes, Vauer.
7. Martha Helgesdatter Hun og Mads Skjærhalden var 1702 faddere for hennes søster Bergittes barn, og 14.1.1708 fikk Marthe Svanekil et dødf. barn med Mads Skjærhalden som da var ektemann. Mon det er hun som døde 1716 på Gjuerød?
8. ? Ragnhild, fadder 1712 på Lammenes.
9. Anne Helgesdatter g. 1707 m. Anders Rasmussen, Bøbakke, Store Rød.
10. Anne Helgesdatter fadder 1707 sammen med den gifte søsteren Anne og var ugift 1714. Disse to søstre av samme navn døde begge på Bøbakke, en ble bgr. 14.1.1725, og en 11.1.1726.
11. Hans Helgesen
I 1717-20 nevnes enken Berte istedenfor Hans Helgesen, og hun var forarmet.
Det er vel hans søster som var g.m. Biørn Olsen Lammenes.
Hans Helgesen kjøpte 1720 av sine medarvinger 1 h og nesten 4 sk m.b. i Svanekil. Med sin egen arvedel eide han nå halve Svanekil, som han 1724 solgte til sin svoger Anders Stenersen. Samme år bygslet han en fjerdepart i Utgård N., Stranden, og flyttet dit.  		Didriksen Allerød, Helge (I3957)
 
556

Helge Didriksen

var født om lag 1635. Han brukte halve gården (Allerød) fra omkring 1660. Helge fikk 1. februar 1671 tinglyst kjøpebrev på 3 skinn i Allerød utstedt av Hans Didriksen Svanekil. Samtidig ble det gjort et makeskifte mellom Helge og hans bror Ole om 3 skinn i Svanekil, hvorimot Helge fikk 3 skinn i Allerød tilbake. Dessuten synes det som om Helge har brukt den jord som Knuts enke eide i gården. I 1671 bestred imidlertid Knuts arvinger at hun hadde rett til på denne måten å råde over gården til deres forfang, idet hun bare var giftingskvinne til gården. Dermed kom det til prosess om bruksretten. Tore Knutsdatter og hennes arvinger mente seg bedre berettiget til odel og åsete i Allerød enn Helge, og det endte med at Helge måtte oppgi åsetet og fortrekke fra gården, antagelig til Hvaler. Helge Didriksen ble gift i Hvaler i 1662 med Mari Olsdatter Botne. 		Didriksen Allerød, Helge (I3957)
 
557

Henrik Mathisen

f. 29.1. 1850, døpt 21.6.s.å. i Fredrikstad, d.3.4.1933. Gift med Anne Kristine Jensdatter Borge, f. 17.7. 1858 i Borge, d. 3.4. 1933. På folkemunne ble hun kalt for ”Dronningen på Sellebakk”.
Det kan nevnes at Henrik Mathisen, anla Borge og Co. Teglverk sammen med sine to svogere, med Henrik som disponent. Det sies at disponent Henrik Mathisen, var en mann av den gamle skolen, og at det hersket et patriarkalsk forhold mellom han og arbeiderne. På våren pleide han selv å reise over til Sverige for å verve folk. Det går mange historier om ”Patronen” Mathisen og hans svenske arbeidere. Han hadde et par murstein på kontoret som han hadde funnet og som det var risset inn et par setninger på før steinen ble brent. Når han var i godt humør, kunne han enkelte ganger vise fram steinene med bemerkningen: Her skal du få se attestene mine.” På den ene sto det: Mathisen er en tjuv”, og på den andre: Mathisen er en kjeltring” 		Mathisen, Henrik (I2953)
 
558

Herlik Mattissen

f. ca. 1624, er også nevnt på Haukenes i 1680.
Barn:
1. Hochen? f. ca. 1656
2. Anders f. 1661 død etter 1715, leilending på Haukenes i 1711
3. Ingebret f. 1664 d. 1732, gift med Jøran Olsdatter Gåsevika d. 1726. Barn: Anne gift med Lars Jakobsen Sundsrud f. 1691 d. 1741 og Kari gift med Tore Ingvaldsen. 		Mattissen Haukenes, Herlik (I13406)
 
559

Ingemon Gulbrandsen

ble da gift med datter på Lindemark, Mari Olsdatter. Delte ekteskapet var trolig barnløst. Da Mari ble enke, solgte hun 3. mars 1733 Lindemark til sin avdøde manns halvbror, Hans Rasmussen. Dette salg og kjøp ble tinglyst 27 /3 året etter. 		Gulbrandsen, lngemon (I3916)
 
560

Iver Eriksen 1706-87

gx1 20.04.1729 Karen Pedersdatter Bø i Varteig
Forlovere Peder Bø og Søren Jelsnes
gx2 06.09 1736 p. Ambiør Hansdatter Jelsnes
Forlovere Peder Bø og Søren Jelsnes
1730 midten overtok Nordre Jelsnes ½ delen
1755 kjøpte Varteig kirke av Kanselirråd Wærenskiold
1762 overtok bygsla Finstad til Jelsnes Ødegård
1762 til Finstad i Tune. 		Erichsen Jelsnesødegården, Iver (I3115)
 
561

Jens Bårdsen

(1765-1852) var fra Dypedal på Spjærøy og var sønn av Bård Jonsen og Inger Ulrichsdatter. Han kjøpte 23. februar 1789 2 sett. korn og 7 2/3 skinn i Lunde av Dorthe Ulrichsdatter for 150 daler. Han var dermed blitt eier av en sjettepart i gården.
Jens var gift 1787 med Olia Olsdatter (1764-1824). Ved skiftet etter henne ble boets sjettepart i Lunde taksert for 500 daler. I alt utgjorde nettoformuen vel 600 daler til deling mellom 6 barn.
Barna var
Ole (f. 1787),
Maren (f. 1790),
Fredrik (f. 1792),
Berthe (f. 1797),
Jon (f. 1800) og
Ulrich (f. 1808).
Maren ble gift med Cornelius Audensen Femdal og Berthe med Truls Toresen Torp i Glemmen. Av guttene overtok Jon farsgården, mens broren Ole ble sjømann og bosatte seg som inderst på farsgården. Han døde i 1825 og etterlot seg da konen Olia Marie Olsdatter (fra Kallera) og barna Jens (4 år) og Ole Martin (1). Fredrik og Ulrich bosatte seg visstnok utenfor bygda. Fredrik Jensen døde i 1840 som fattiglem på Bjørndalen i Glemmen.  		Baardsen Dypedal, Jens (I473)
 
562

Jens Eriksen

(ca 1584 - ca 1667). Han gjenfinnes i kildene mellom 1633 og 1666. Ifølge kvegskatten 1657 hadde han 3 hester, 12 kuer, 2 griser og 4 sauer. Det er sannsynlig at han innledningsvis bygslet halve gården, det vil si 2 skippund 10 lispund, men så må han de siste årene ha delt bygselen med sønnen Erik.
Barn:
Erik Jensen (ca 1634- ca 1699).  		Eriksen Holm, Jens (I1429)
 
563

JOHANNES NIELSEN (1671-1738)

Hvalers første losoldermann.
Johannes Nielsen var nest eldste sønn til Niels og Anne Huser og født 1671. Da han var vel 24 år gammel, giftet han seg med Anne Olufsdatter fra øvre Utgård på Vesterøy. Hun var syv år eldre enn han. Johannes var født og vokst opp på Huser, men etter giftemålet bosatte han seg på Utgård hvor han ble eier av halve gården. Den annen halvpart kjøpte han av sin kones søster, Pernille, i 1723.
Øvre Utgård var omtrent på størrelse med Viker på Asmaløy, etter Hvaler-forhold en ganske stor gård, med skog nok til brenneved. Fra nå av ble denne gård det egentlige familiesete for slekten Amundsens stamfedre, idet de hadde tilknytning til dette sted i over hundre år gjennem fire slektsledd.
Johannes Nielsen var først sjømann, men etter en del år holdt han seg til de hjemlige trakter. Han drev sitt gårdsbruk, fisket en del og loset fartøyer så vel i fredelige tider som i krigstid. Han var godt kjent med skipsløpene og skjærgården, og han var alltid heldig i den vanskelige og ansvarsfulle stilling som los. Han skjøttet sin stilling så bra at valget falt på ham da den første losoldermann ble ansatt på Hvaler. Det var overlosen for det sønnenfjelske distrikt, kapteinløytnant Gabriel Christiansen, som satte ham inn i stillingen. Dermed var et ledd i realiseringen av Tordenskjolds gamle tanke om ordnede losforhold i Norge brakt i orden for Hvalers vedkommende.
Tradisjonen forteller at Johannes Utgård deltok som los under krigen i 1716. Han hadde ansvaret for at flere av Tordenskjolds skip kom vel fram i skjærgården. Etter slaget i Dynekilen loset han en konvoi til Fredrikstad. Kapteinløytnant Gabriel Christiansen var en av Tordenskjolds betrodde menn og en nær venn av Johannes Utgård. Denne var ifølge tradisjonen også med sommeren 1718 på flere losturer i Iddefjorden. Han skal også ha vært med i «sjøslaget» mellem norske og svenske orlogsfartøyer innerst i denne fjord. Nordmennene hadde ført flere fartøyer over land fra Røsneskilen i Berg til Knivsø ved Iddefjorden for å understøtte Halden i kampene mot svenskene. Det er mulig at Johannes Utgård var med ved disse transporter.
Johannes Utgård døde i 1738. To år etter ble hans kone begravd. De hadde syv barn i sitt ekteskap. Flere av disse har etterkommere på Hvaler. Men den her omhandlede slekt ble ført videre fra den eldste sønn Ole ( døpt Oluf). 		Nielsen Li, Johannes (I3810)
 
564

John Andersen

f. i juni 1750 (Borge), død 18/5 1800 (Borge).
John var gårdbruker. Han var gift med Sophie Nielsdatter. Sophie og John var bosatt på Nordre Aarum. John bygslet her plassen Bilet. I 1801 satt Sophie fortsatt i «høgsel under Hafslund på Bilet plads».
Sønnen Niels Johnsen ble født på N. Aarum i 1781. Han bodde fortsatt ugift hjemme sammen med moren i 1801. I 1803 giftet han seg med Eli (Ellen) Larsdatter fra Mellom Aarum. 		Andersen Aarum, Jon (I3925)
 
565

Jon Baardsen Dypedal søndre.

Lnr. 59, senere bnr. 1. Dypedal Søndre. Var 1/4 av Dypedal, av skyld 2 bpd. 23 1/4 bmk. smør, eller 19 19/24 lpd. tg., ny 1-1-4. Jon Baardsen f. ca. 1696?, bgr. 21. tr. (11.10) 1761, 65 år. S. av Baard Jonsen Spjær V. Han bygslet 6.6.1720 1/4 av Dypedal av sk. 2 bpd. 23 1/4 bmk. sm. og kjøpte 28.6.1727 1/5 av kongsparten, 20 2/5 bmk. sm.
Han var lagr .m. 1722 m. segl mrk. IB over et anker, i 1727 og 1729 med et annet segl mrk. ICS, som vel ikke var hans eget.

Gift

(17.11) 1720 (tro 18.8) med Oleanna f. 1699, bgr. 26.12.1773. Dtr. av Svend Olsen Dypedal.

Barn:

1. Svend kf. 1739, senere ukjent.
2. Baard f. ca. 1725, ikke kf. i Hvaler, se nf.
3. Olauv, et pikebarn fra Søndre Dypedal ble bgr. 21.5.1725.
4. Boel f. ca. 1725, kf. 44, g. 1752 m. Niels Olsen lnr. 62.
5. Ole dpt. 4. tr. (2.7) 1730, bgr. mis. (24.2) 1735.
6. Mari dpt. 2.2.1733, kf. 53, mon hun som tjente på Kjølhalt 1764? Tvilling med
7. Gurri kf. 53, som i 1764 tjente hos broren Baard, g.1767 m. em. Anders Pedersen Rød S.
8. Ole dpt. 24.6.1736,, senere ukjent.
9. Frederick dpt. jub. (19.4) 1739, senere ukjent. [3]
 		Baardsen Spjær, Jon (I479)
 
566

Jon Enersen

var kommet med attest fra Mag. Seebye, var antakelig sjømann og nevnes ikke etter 1716.
Gift 7. tr. (18.7) 1706 (trol. 14.2) med Elline (Eli) Trugelsdtr., d. på Kjenvik, bgr. ex. (19.3) 1738, 59 år 11 mndr. 5 d. gl. —
Barn:
1. Else-Sophia dpt. 5. ep. (6.2) 1707, g. 1725 m. Jørgen L. Brandt, Kjenvik.
2. Truels dpt. A.H. (1.11) 1716, senere ukjent. 		Enersen, Jon (I7900)
 
567

JON HANSEN

(1733-1809) var den eldste av brødrene. Han fikk 10. februar 1768 skjøte av sin mor på 4 1/6 skinn i farsgården. Jon var gift med Mari Larsdatter, enke etter en Hans Jensen etter hvem det ble skiftet 1762, og med hvem hun hadde en sønn Jon Hansen som døde ugift i 1782, da han etterlot seg 2 3/4 skinn i Lunde.
Jon og Mari overdro i 1794 gården til sønnen Hans da alderdommens skrøpeligheter gjorde dem «uskikket til længere med nogen fordeel og nytte at bruge noget jordegods».
Jon og Mari hadde foruten nevnte sønn Hans (f.1767) også en datter Berthe (f.1772), gift 1793 med Lars Asbjørnsen Lunde. 		Hansen Lunde, Jon (I28)
 
568

Jon Jonsen

, var 40 år 1664, bgr. 10.7.1667, nær 44 år gl., gift i 16 år. Han skulle 1653 være skysskaffer på Kirkeøy, men «sitter av veien» og skal leie Niels og Oluf Kjølholt og betale dem 4 rd. for ett år. Han fikk 30.1.1650 av sin far, se ovf., pant for 40 rd. i 1 h 1/2 bpd. sm. i Sandø, som enken 29.3.1669 oppbød til odelsarvingene, ellers ville hun selv beholde det, men svogeren Salomon løste 1672 inn halvdelen for 20 rd. 11661 eide Jon 1 h 2 sk. l 1/2 skl. og var forarmet, sannsynligvis plyndret av svenskene.
Gift ca. 1651 med Marte Svendsdtr. som lever 1672.
Barn: (Ved Jons begravelse står at han hadde 3 sønner og 3 døtre, om dette inkluderer datteren som døde et par uker før ham, er ikke klart, i motsatt fall kan Martha Gravningen tenkes å være hans datter.)
1. Ingeborg g. 1680 m. Amund Stenersen, se Søndre bruk, lnr. 37.
2. Elline g. 1) 1678 m. Herman Knudsen Skjærhalden, g. 2) 1682 m. Hans Christensen Brun, Skjærhalden og Ødegården, Nedgården.
3. Jon f. ca. 1656, se Nordre bruk, lnr. 38.
4. Jørgen f. ca. 1659, eide 1695-99 6 sk. i Sandø som ble solgt 1742-43, mon død 1716? (fra Sponviken).
5. Anna f. i mars 1665, bgr. 24.6.1667, 2 år 15 uker l dag gl.?
6. Marthe, bgr. 4 adv. (19.12) 1762, 96 år fra Gravningen. Martha Gravningen var fadder 1715 for Jon Jonsen Sandøs barn. Hun kan tenkes å være datter her.?
Torbiør Jonsdtr. g. 24. tr. (25.11) 1688 (trol. 24.10) med Jens Povelsen fra Viksiden kan også tenkes å være dtr. av Jon Jonsen. Datteren Maren dpt. 3. påskedag (3.4) 1689 hadde faddere Anna (Guddesdtr .) Buvik, Christence Sandø, Maren Rød, Stillov Gravningen og Amund Sandø. Denne familie flyttet fra Hvaler. Hvem Jon Jonsens 3. sønn er, vites ikke. 		Jonsen Sandø N, Jon (I4074)
 
569

Jon Olsen

(ca. 1710-1771 på Slettevold, Begby, begravd 24. februar). Sønn av Berte Guttormsdatter (ca. 1683-1743) og Ole Haraldsen, Slettevold.
Gift 1. desember 1743 med Gjertrud Vincentsdatter (ca. 1721). Datter av Vincents Jørgensen, Nybøle (ca. 1669-1741).
Jon og Gjertrud bodde på Slettevold under Begby til sist i 1840-årene. Fra 1750 nevnes han på Lilleby og fra 1752 på Haugsten. Vi finner dem på en plass under Sundby på Byens marker i 1769.
Barn:
Guttorm (1744 på Slettevold, døpt 1. januar 1745); Christian (1747 på Slettevold, døpt 24. september).
Berte (1752, døpt 12. november).
Malene (1755, døpt 31. august).
Ole (ca. 1758-1783 på Slettevold; begravd 2. november).
Berte (1759, døpt 5. juni - 1764, begravd 11. juni).
Engebret (1762 på Haugen, Begby, døpt 7. februar).
Jørgen (1762 på Haugen, Begby), døpt 7. februar). 		Olsen Slettevold, Jon (I13635)
 
570

Jon Torbjørnsen

kom dermed inn på gården (Allerød). Han var nemlig gift med foran nevnte Tore Knutsdatter og gjorde på hennes vegne krav på gården. Jon var sikkert utenbygds fra, for mannsnavnet Torbjørn kan ikke sees å ha vært i bruk på Kråkerøy. I 1679 sees han å være bruker av 2 huder eller hele gården. Det var imidlertid hans barn som stod som eiere, så Tore var vel død på denne tiden. - Jon var født om lag 1631 og døde i 1711. Skifte holdtes på Allerød 7. april. Jon hadde tre barn, Knut, Olaug og Guri. Guri døde ugift i 1741, mens Olaug ble gift med Simen Hansen Allerød. Jon var den siste som eide hele Allerød udelt. Etter ham ble nemlig gården stykket opp i to bruk, slik at sønnen Knut fikk det ene og svigersønnen Simen det andre. 		Torbjørnsen Allerød, Jon (I3972)
 
571

Jon Vettlesson

født på Vestby i Näsinge. Nevnt siste gang på Storrød(Hvaler)i 1691. Hamns far var Vettle Vestby, og døde omkring 1630 på Vestby i Näsinge. Jon's mor var Boel, død omkring 1668 på Vestby i Näsinge.
http://aforum.genealogi.se/discus/messages/1063/20371.html?1058557488 		Wetlesen Storerød, Jon (I2073)
 
572

Jørgen Bergersen

overtok gården i 1739, året etter at moren Siri døde. Faren Berger bodde på gården til han døde i 1765. I 1739 fikk Jørgen skjøte på 10 lisp i Trandem og 2 remål og 6 bismermerker i Trandemsætra av brødrene Kristen og Amund og søstrene Anne og Kari, ved deres ektefeller Rasmus Haukenes og Rasmus Halvorsen Tørneby. Jørgen betalte 400 rdl. Samme år inngikk Jørgen en kontrakt med sin yngre bror Torkild om bruk av plassen Trandemsætra. Torkild eide bare en liten part i plassen, mens Jørgen hadde overtatt hovedparten. Torkild og hans hustru skulle for sin livstid bruke åker og eng på Trandemsætra, samt et stykke av Trandemskogen. Jørgen skulle få bruke Torkilds arvepart (2 1 ⁄2 lisp tg) i Trandem uten å svare noen avgifter for dette, mens Torkild påtok seg å svare for en sjettedel av skattene på Trandem.
Jørgen Bergersen f. 1702 d. 1742- Gift i 1730 med Kirsti Brynildsdatter
Barn:
1. Halvor f. 1730, overtok Trandemsætra/Trandem
2. Rasmus f. 1734 d. 1804, gift i 1761 med Berte Jansdatter Tørnby.
3. Gudmund f. 1738, gift i 1767 med Ragnhild Rasmusdatter Tørnby
4. Torkild f. 1733 d. 1761
5. Siri f. 1740, gift med Henrik Kristensen, Jovall i Rødenes
Jørgen døde i 1742, 40 år gammel. Kirsti Brynildsdatter giftet seg i 1743 med Mikkel Ingvaldsen. De bodde på Trandem til 1761. Mikkel Ingvaldsen f. 1714 d. 1761 Foreldre ukjente. Faren var farbror til Ingvald Torsen Myrvold Gift i 1743 med enke Kirsti Brynildsdatter 		Bergersen Trandem, Jørgen (I13440)
 
573

Jørgen Eriksen

nevnes på Eidet i 1814 da han ble gift med Elen Marie Olsdatter Putten. De synes alt kort tid etter å ha flyttet vekk fra bygda, men noen av barna kom tilbake hit, således Ole (f. 1816) som ble gift med Johanne Olsdatter og kom til Kjøkøya sammen med sin bror Anders (f. ca. 1820) som ble gift med Oline Larsdatter Goen. Videre var det en sønn Elias (f. 1826) som bodde i Trolldalen, samt døtrene Maren (f. 1823), gift med nedennevnte Rasmus Eriksen, og Karen Lovise, gift 1848 med snekker Iver Larsen som egentlig var fra en plass under Gjølstad i Rakkestad, men senere slo seg ned på Kjøkøya.
På sine eldre dager kom Jørgen Eriksen og kone tilbake til Kråkerøy og bodde da i Trolldalen. 		Eriksen Struten, Jørgen (I2391)
 
574

Jørgen Eriksen

, først på Eidet, bodde i Trolldalen en tid. Han var gift med Ellen Olsdatter. Datteren Karen Louise (1824) ble gift 1848 med snekker Iver Larsen på Kjøkøya. Videre hadde de sønnene Ole (f. 1816) og Anders (f. 1820) som bosatte seg på Kjøkøya og Elias (f. 1826) som bodde i Trolldalen. De hadde også flere barn, men nærmere omtale finnes under Eidet. 		Eriksen Struten, Jørgen (I2391)
 
575

Karen Emelie Pedersdatter

f. 4/2 1847 (V), død 1933, begr. 21/9 s.11. (V). Gift 12/10 1886 (V) med Nils Aasmundsen f. 12/7 1845 (V),død 4/l 1919 (V). (Sønn av selveier Aasmund Andersen f. 21/9 1809 (V), død 11 /3 1855 (V) og Inger Maria Christoffersdtr. f. 28/8 1818 (V), død 27 /7 1873 (V). De giftet seg 17 /6 1842 (V) og var bosatt på Brusevolddalen. Karen Emelie og Nils Aasmundsen var bosatt på Galleryggen. De hadde ingen barn. 		Pedersdatter, Karen Emelie (I6306)
 
576

Kield Jonsen

f. 1615-18, se ovf., brukte Sandø I 640-ca. I 657, senere Makø, og eide 2 sk. 1 1/2 skl. 2 1/2 bmk. sm. i Sandø. Brødrene Salomon og Jon Jonsen overtok deretter gårdsbruket. Salom on Jonsen var 53 år 1664, bgr. 22. tr. (20.10) 1695, 88 år og hadde vært blind i 28 år. Han bodde før 1657 på Korshavn, eide 1657-61 5 sk. 3 1/2 skl. 5 bmk. sm. i N. Sandø og brukte (1664) halvparten av Sandø. Hans hustru betalte 1655 på hans vegne et beløp til Clemet Reenersens stebarn, se ovf Han ble 24.3.1656 stevnet for gjeld 4 rd. 2 mk. 6 sk. til avdøde sogneprest Niels Bruun. I 1668 var han lgr.m. med segl mrk. SJS. I 1672 innløste han halvparten av pantet i 1 h 1/2 bpd. sm. som faren hadde gitt broren Jon, se ovf Hans hustrus navn kjennes ikke.
Barn:
1. Oluf 17 år 1664.
2. Ragnild bgr. 23. tr. (29.10) 1676, 24 år, «en fin, ærlig pige».
3. Michel 12 år 1666.  		Jonsen Sandø N, Kield (I4073)
 
577

Knut Bryntesen

overtok bygsla etter faren og var trolig leilending på Bøen 1759-1777.
Knut Bryntesen Gift i 1735 med Kirsti Olsdatter
Barn:
1. Amfri f. 1736, gift med Kristoffer Amundsen, leilending på Bøen 1777-1780
2. Olof f. 1738
3. Brynte f. 1740 d. før 1742
4. Brynte f. 1742
5. Anders f. 1744 d. 1744
6. Anders f. 1745
7. Marte f. 1747 d. 1748
8. Anders f. 1752
9. Marte f. 1754
10. Knut f. 1756 		Bryntesen Bøen, Knut (I13401)
 
578

Knut Larsen

eide 12 skinn i Allerød i 1650-årene. Han synes også å være død i 1659, altså samtidig med broren. Hans enke ga deretter sin manns brorsønn Helge Didriksen «nogen aarstid at forbliffue paa Alderød indtil hand kunde forhøre sig nogen leylighed». Knut hadde barn:
1 Christen
2 Jacob (sjømann i 1671)
3 Bent
4 Anne
4 Tore, var gift med Jon Torbjørnsen. 		Larsen Allerød, Knut (I3961)
 
579

Lambret Larsen

nevnes sammen med sin far så tidlig som i 1622, men først fra om lag 1650 synes han å ha overtatt bruken av gården alene. I 1653 eide han 3 skinn i Svanekil, i 1649 eide han dessuten sammen med sine medarvinger jord i Slevik. Ved sin død i 1659 - skifte 5.juli - eide han 8 skinn i Allerød. Resten eide vel hans medarvinger. Lambret var formodentlig barnløs, sønner kan han i hvert fall ikke sees å ha hatt. 		Larsen Allerød, Lambret (I3960)
 
580

Lars Baardsen

f. 1758 (Borge, nr.1), - død 66 år gml. 14/1 1824 (B). Han døde av brystskader han pådro seg da han kjørte velte med et lass plank. Lars giftet seg 22/41778 (Tune) med Maria Jensdatter. Han var gårdbruker og bordkjører på gårdsnr. 35, Mellom Aarum i Borge. Maria og Lars på M.Aarum var foreldre til Eli Larsdatter.  		Baardsen Aarum, Lars (I4431)
 
581

Lars Bjørnsen

f. ca. 1680 d. ca. 1758 Gift 1. gang med ? Gift 2. gang i 1735 med Pernille Klausdatter Bolstad.
Barn:
1. Karen f. 1722
2. Ole f. 1725, brukte Bøen
3. Jøran f. 1728
4. Amund f.1731 		Bjørnsen Bøen, Lars (I13468)
 
582

Lars Christensen

(1791, døpt 6. mars - 2. mars 1874). Sønn av Mari Larsdatter og Christen Christensen Brevik. Gift l. gang l. desember 1816 med Elen Fredriksdatter (1795, døpt 22. februar - 14. januar 1836), datter av Sigri Sørensdatter og Fredrik Augensen Kvernebauen. Gift 2. gang med Pernille Olsdatter (1800, døpt 31. mai - 7. mars 1875), datter av Inger Hansdatter og Ole Jensen (se Verket).
Han kom fra Bø i Berg da han giftet seg og ble husmann på Munken. I 1857 kommer Lars opp i trøbbel med godseieren. Han har tatt seg den frihet å hugge trær, «tjenlige til Sangtømmer», i Thorsøskogen, og må undertegne et dokument der han vedgår dette. For fremtiden skal han kun ta kvist og selvtørrede trær til brensel. Dersom han bryter overenskomsten, mister han. bruksretten til plassen. For forseelsen måtte han også betale en bot på 1 spesiedaler til Torsnes fattigkasse. 		Christensen Brevik, Lars (I2134)
 
583

Lars Eriksen

(1725, døpt 7.januar -10.juni 1791 ved drukning), sønn av Inger Jensdatter og Erik Larsen Brevik. Trolovet 14. juli 1754 med Thore Fredriksdatter (1726, døpt 1. desember- 1803, begravd 14. februar), datter av Berte Larsdatter og Fredrik Berthelsen Kvernebauen. Da Lars døde, fikk Thorø, som hun kalles, husmannskontrakt på Brevik.
Kontrakten er bevart, men datoen forsvunnet. Antagelig skriver den seg fra tiden like etter at Lars døde. Kontrakten er utstedt av Schnitler. Også skiftet etter Lars Eriksen er bevart. Det ble påbegynt 20. august 1791.
Verdien av innbo, løsøre og dyr ble satt til 173 riksdaler. Dette var en pen sum, og ettersom gjelden var relativt beskjeden, ble det hele 144 daler igjen til deling mellom arvingene. Innbofortegnelsen forteller også om relativt høyt nivå til husmannsstue å være. Dette kan forklares med at Brevik var en stor plass, som tilmed hadde vært egen gård en gang i tiden. Dette ga kanskje grunnlag for noe høyere levestandard enn i de fleste andre stuene.
Barn:
1. Fredrik (1755, døpt 8. juni - 9. oktober 1763).
2. Inger (1758, døpt 28. januar - 19. april 1835), gift med Nils Tornrnesen Roppestad:
3. Erik (1760, døpt 7. desember= Hl.juni 1791). Druknet sammen med faren.
4. Berthe (1764, døpt 18. mars - 5. juni 1833 av brystsvakhet). Gift rned Halvor Sørensen Munch. Se Skjellebekli.
5. Fredrikke (1767, døpt 8. februar-25. september 1774).
6. Anders (1770, døpt 26. august - 23. august 1821). Gift med Grethe Sørensdatter Munch. Se under Brevik øvre.
Thores særkullsbarn:
Christen Christensen (ca.1752-1805, begravd 14. mars), gift med Mari Larsdatter, Se nedenfor

Axel Coldevin forteller i sin bok Norske Storgårder 1, om et forhold mellom den yngste datteren til generalløytnant Knud Gyldenstjerne von Sehested som eide både Nes og Thorse på 1700-tallet, og en underoffiser som resulterte i en liten gutt. Datteren het Magdalene Sibylle, som i tradisjonen kalles Adeline. I 1858 bie hun gift med Nils Werenschiold til Sanne og Kjølberg. Hun ble begravet den 26. august 1759. Thore Fredriksdatter Kvernebauen skal iflg. tradisjonen ha fått en stor pengesum for å ta seg av gutten. Hun giftet seg i 1754 med Lars Brevik og flyttet dit. Christen vokste opp der, giftet seg og overtok Brevik etter sin «mor». (Etter Ottar Stordahls artikkel i Runar 1993).  		Eriksen Brevik, Lars (I1987)
 
584

Lars Knutsen

het bonden på Allerød i 1592. Han må da ha vært temmelig ung, for senere forekommer han i regnskapene helt fremover til henimot 1650. Lars eide hele gården alene. I 1617 eier Lars Knutsen også 1 hud i Svanekil på Hvaler. I 1632 sees han dessuten å være eiende 1 1/2 pund i Slevik i Onsøy. Han må således ha vært en ganske velstillet mann.
Lars hadde tre sønner,
1 Lambret
2 Knut
3 Didrik 		Knutsen Allerød, Lars (I3959)
 
585

Lars Olsen

var født ca. 1713. Han giftet seg i 1744 med Kari Olsdatter fra Mastekollen.
Etter at de var gift, ble Lars og Kari boende på Mastekollen.
I 1756 tok de over Lena sammen med Lars sin bror, Hans. Men det ser ikke ut til at noen av dem bodde der, ihvertfall ikke lenge. Foreldrene ble boende på plassen til de døde. Hans giftet seg med Anne Amundsdatter og ble bruker på gården Gryte i Varteig. Lars fortsatte som husmann på plassen Mastekollen under gården Lille Bøe.
Lars og Hans hadde «stubberødningsret til en plass under søndre Bøes skyld». I 1767 solgte de denne retten til gårdeieren Arne Pedersen og hans medeiere på Bøe, - tinglyst 10/7 1767.
Det ble sønnesønnen, Torer, som overtok etter Ole og Gunhild på Lena. 		Olsen Lena, Lars (I876)
 
586

Laurits Pedersen

f. 8/3 1845 (V), død 28/9 1929 (Hafslund). Gift 20/3 1874 (V) med Oline Marie Andersdatter f. 11/11 1848 (Tune), død 28/12 1934 (Borge). Datter av gårdbruker Anders Olsen f. 3/5 1818 på Mellom Bodahl (Rakkestad), død 6/3 1887 (Tune) og Pernille Andersdatter f. 20/10 1808 (T), død 26/5 1896 (T). De giftet seg 21/10 1846 (T) og var bosatt på Åserød i Tune. Oline Marie og Laurits Pedersen var bosatt på Skadalen i Skjeberg og fikk 10

barn

1. Peder Alfred Pedersen f. 20/9 1874
2. Arnt Ludvig Pedersen f. 17 /6 1877
3. Pauline Marie Pedersen f. 4/6 1879
4. Lorntz Oskar Pedersen f. 7 /6 1880
5. Helga Josephine Pedersen f. 29/10 1882
6. Olaf Marentius Pedersen f. 3/7 1885
7. Helga Marie Pedersen f. 11/9 1886
8. Anne Pauline Pedersen f. 5/5 1888
9. Oscar Ludvig Pedersen f. 4/5 1890
10. Arnt Peder Pedersen f. 22/2 1895  		Pedersen Galteryggen, Laurits (I6303)
 
587

Lauritz Knutsen

Allerød, Kråkerøy. Han var bonde på Allerød i 1592. Han må da ha vært temmelig ung, for senere forekommer han i regnskapene helt fremover til henimot 1650. Lauritz eide hele gården alene. Det nevnes at en tid på 1600-tallet var Allerødætten blant de mest velstående i bygda Kråkerøy og eide andel i flere gårder rundt om. Gården har vært i slekten i uminnelige tider.
I 1617 eier Lauritz også 1 hud i Svanekil på Hvaler. I 1635 sees han dessuten å være eiende av 1 1/2 pund i Slevik i Onsøy. Han må således ha vært en ganske velstilt mann. Hans kone kjenner vi ikke, men han hadde 3 sønner:
1. Lambret Lauritzen, død 1559, nevnes sammen med sin far så tidlig som i 1622, men først fra omlag 1650 synes han å ha overtatt bruken av gården alene. I 1653 eide han 3 skinn i Svanekil, i 1649 eide han dessuten sammen med sine medarvinger jord i Slevik. Ved sin død i 1659, skifte 5. juli, eide han 8 skinn i Allerød. Lambret var formodentlig barnløs, sønner kan han i hvert fall i sees å ha hatt.
2. Knut Lauritzen, død 1659, eide 12 skinn i Allerød i 1650-årene. Hans enke ga sin manns brorsønn Helge Didriksen “nogen aarstid at forbliffue paa Alderød indtil hand kunde forhøre sig nogen leylighed”. Knut hadde barna Christen, Jacob (sjømann i 1671), Bent, Anne og Tore. Sistnevnte var gift med Jon Torbjørnsen.
3. Didrik Lauritzen 		Knutsen Allerød, Lars (I3959)
 
588

Lunde- G.Nr.32 og Bjørnvågen G.Nr.31

Simen hadde en sønn Erik. Erik Simensen nevnes i 1615 sammen med Erik Torsen. Om begge brukt selve Lunde, kan vel være tvilsomt.Det er meget mulig at Erik Simensen rydde Bjørnevågen under farsgården og slo seg ned der. Navnelikheten tyder på at han er farfar til den Erik Simensen som i 1664-66 bor på Bjørnevågen. Erik Lunde nevnes ellers fra 1604 til 1629. Det er imidlertid ikke mulig å si om det er Erik Simensen eller Erik Torsen det siktes til. Muligens har disse to vært svogere, idet Erik Torsen kan ha vært gift med den annens søster. Erik Lunde har hatt to døtre, nemlig Siri, gift med Ole Utgård på Vesterøy, og Olaug, gift med Simen Hansen Rød 		Torsen Lunde, Erik (I251)
 
589

Lunde- G.Nr.32 og Bjørnvågen G.Nr.31

Simen hadde en sønn Erik. Erik Simensen nevnes i 1615 sammen med Erik Torsen. Om begge brukt selve Lunde, kan vel være tvilsomt.Det er meget mulig at Erik Simensen rydde Bjørnevågen under farsgården og slo seg ned der. Navnelikheten tyder på at han er farfar til den Erik Simensen som i 1664-66 bor på Bjørnevågen. Erik Lunde nevnes ellers fra 1604 til 1629. Det er imidlertid ikke mulig å si om det er Erik Simensen eller Erik Torsen det siktes til. Muligens har disse to vært svogere, idet Erik Torsen kan ha vært gift med den annens søster. Erik Lunde har hatt to døtre, nemlig Siri, gift med Ole Utgård på Vesterøy, og Olaug, gift med Simen Hansen Rød 		Simensen Lunde, Erik den eldre (I2379)
 
590

Lunde- G.Nr.32 og Strålsund G.Nr.28

Jon Lunde forekommer som nevnt fra 1645 og noen år utover. Allerede i 1653 omtales han imidlertid som død, og han har da neppe vært noen gammel mann. Han hadde flere døtre, nemlig Sidsel som kom til Evenrød i Glemmen, Gro som kom til Alshus, Ingeborg som kom til Holte, samt Borild og Olaug som synes å ha bodd dels på Alshus, dels på Strålsund. Jons og Eriks arvinger var i 1653 stevnet av Ellef Femdal for å bevise sin rett til Goen Ødegård, som allerede i 1506 sies å ha ligget under Lunde. Jon og Knut Lunde må etter alt å dømme være identiske med oppsitterne av samme navn på Strålsund. Jon synes først å ha bodd på Strålsund, men har så fra 1640-årene flyttet til Lunde. Også Jon eide gods i Lunde i Varteig (1/2 t. korn og 3 skinn). For øvrig kan henvises til hva som er skrevet om eiendoms- og slektskapsforholdene på Strålsund på samme tid. At det har vært en viss forbindelse mellom folkene på Strålsund og Lunde, er visstnok på det rene selv om det nok kan være problematisk å finne rede på sammenhengen. 		Lunde, Jon Den eldre (I232)
 
591

Lunde- G.Nr.32

SIMEN heter den første bonden vi møter på Lunde. Han nevnes fra 1592. Flere brukere nevnes ikke på gården det året, så det ser ut som om eiendommen dengang enda var samlet i ett bruk. Simen hadde en sønn Erik. 		Lunde, Simen (I262)
 
592

Mathias Henriksen

ble født 17. 10. 1822 i Borge. Døpt 3.11.1822. Birthe Marie Christophersdtr. ble født 30. 8. 1823 og døpt 5. oktober s.å. i Borge. De giftet seg 31. 10. 1847. Mathias var en driftig mann, som svingte seg opp til en viktig posisjon i samfunnet. I folketellingen 1865 står Mattis Henriksen, 41 år og teglverksformann, oppført sammen med hustru Berthe Kristoffersen 42 år. De har barna Severine 18, Henrik 16, Christian 13, Alette 11, Sophie 9, Martinius 7, Betsy 4 og Berger 1 år. Bosted løkke 265.
I folketellingen 1875, står Mathias oppført som formann, bostedet er Løkke 54 Nabbetorp. Han er da formann på Nabbetorp Verksted.
Det fortelles at Matias hver vår over til Sverige for å hente arbeidere. På en slik tur traff han ei dame, som han fikk et forhold til og en datter med. Hun ble gift med en svenske og paret flyttet til Borge. Her startet svensken en transportforretning og gjorde det ganske bra.
Resultatet av Mathisas sitt sidesprang var en godt bevart hemmelighet. Kone, barn og folk for øvrig visste ingen ting. Det har lekket ut i senere år. Mathias påtok seg farskapet og hjalp datteren økonomisk da hun flyttet til Borge. Her følger Birthe og Mathias sine barn:  		Henriksen, Mathias (I2447)
 
593

Mathias Trulsen

(ca. 1792 — 26. januar 1849 på Huseby). Sønn av Anna Elisabeth Henriksdatter og Truls Trulsen, Holt, Ullerøy. Gift 30. oktober 1822 med Marte Christiansdatter (1801, døpt 2. april — 24. mai 1841). Datter av Elisabeth Eriksdatter og Christian Jonsen, Haugsten.
Mathias bodde på Haugstenplassen ved forlovelsen og nevnes siden som husmann og fra 1838 som selveier på Haugsten. Flyttet til Fredrikstad 19.februar 1847. Han var gårdmann på «Huseby eller Søby» da han døde.
Barn:
1. Anne Lisbeth (15. januar 1823). Gift med Christopher Kjøstelsen. De ble gårdbrukere på Løkken på Byens Marker. Barn: Carl Marentius (1853 i Fredrikstad). Hos foreldrene på Løkken i 1885.
2. Christiane (26. januar 1825). Flyttet til Fredrikstad i 1847.
3. Lene (28. mai 1827). Gift med slaktermester Hans Thoresen (ca. 1829 i Fredrikstad). De bodde på Byens Marker. Kjente barn: Malla (1853); Oline Sophie (ca. 1858); Theodor (17. februar 1861 i Fredrikstad). Gift med Helga Emilie Andreasdatter Ulfeng (22. november 1862). De var gårdbrukere på Byens marker. Deres barn: Harald Adolf (1882), Harriet (1887), Berta (1890), Laura (1892), Hans (1894), Anders (1896, Marianne (1898); Severin Marentesjus (ca. 1863).
4. Tollef (7. april 1830). Gift med Sofie Christiansdatter (21. august 1835 på Grårød). Datter av Marte Marcusdatter og Christian Simensen, Grårød. De ble gårdbrukere på Søby på Byens Marker. Kjente barn: Mathea (ca.1860), Marie (Majen) (ca. 1862), Emilie (ca. 1864), Karoline (1867), Margrethe (1873), Theodor (1879). De tre yngste brukte etternavnet Tollefsen Søby. Datteren Majen var gift med Syver Olsen og bodde på Tyrihjellen.
5. Christian (27. juni 1833).
6. Inger Marie (18. februar 1836).
7. Peder (26. august 1838). Gift 17. januar 1868 i østre Fredrikstad med Karen Sophie Andersdatter (7. april 1843 på haugstenplass). Datter av Berte Maria Christiansdatter og Anders Larsen. Losjerende hos broren Tollef på Løkken, Byens marker i 1865.
8. Otto (3. mai 1841). Gift med Elise Sevrine Jensdatter (26. januar 1854 i Glemmen). Otto var først sjømann, siden verftsarbeider. Familien bodde i Vaterland. Kjente barn: Inga Marie (1875); Ole (1876); Margit Lagertha (1880); Anna Julie (1882); Emma (1885); Einar Otto Reinholdt (1891).
9. Elisabeth (3. mai 1841 — 9. august 1841). 		Trulsen Haugsten, Mathias (I4272)
 
594

Mattis Iversen

overtok bygsla etter faren. Mattis f. 1740 d. 1789, var g.m. Helvig Olsdtr. f. ca. 1747 d. 1811.
Barn:
1. Erik Mattisen f. 1773.
2. Paul Mattisen f. 1774 d. 1775.
3. Hans Mattisen f. 1775.
4. Mari Mattisdatter f. 1777.
5. Katarina Mattisdatter f. 1780 d.s.å.
6. Paul Mattisen f. 1781 d. 1782.
7. Paul Mattisen f. 1783.
8. Syver Mattisen f. 1787.
9. Mattias Mattisen f. 1789 d.s.å.
Helvig giftet seg igjen med Nils Lagesen på Prestegården f. 1759 d. 1817. Barn: 1. Mattis f. 1790. 2. Oliana f. 1796 d. 1801.
Husdyra ved skiftet etter Mattis i 1789 var ei rød og ei brun hoppe, kuene Svangeros, Hvitelin og Rødlin, en kvigekalv, 4 sauer og 1 gris. Vi vet ikke noe om de gamle husa på nordre Jelsnes. Vi skal derfor se på inventaret slik det ble registrert i 1789. 		Iversen Jelsnes, Mattis (I13097)
 
595

Michael Henriksen

f. 1837, død 1919, g. m. Maren Lovise Johnsen, f. 1840, datter av klokker Martin Johnsen på Lisleby.
Barn:
Berthe Marie, g. m. Hartvig Emil Halvorsen fra Allerød,
Henrik Sofus, flyttet til Trøgstad,
Magnus Hjalmar, flyttet til Trøgstad,
Jens Peder, død som barn,
Salmar Simon,
Jens Peder, se Skårød,
Morten Lodin, se nedenfor,
Johanne Mayn, g. m. Jonas Halvorsen Jørnerød.
Michael Henriksen var ordfører i Glemmen 1876-79 og hadde også adskillige andre tillitsverv. Han ryddet og dyrket opp et stort areal skogmark. I 1882 kjøpte han for kr. 1 200 det skogstykke av Evenrød som hadde tilhørt onkelen Syver Mikkelsen Kirkeleie. Han fikk tillatelse til å innrette privat gravsted på gården. I 1916 solgte han gården for kr. 38 000 til sønnen Morten Lodin Henrichsen Evenrød. 		Henrichsen Evenrød, Michael (I5386)
 
596

Mikkel Henriksen

f. ca. 1760, død 1820, g. 1787 m. Guri Syversd. Leie, datter av Syver Kjøstelsen (Kirkerleie, f. ca. 1757, død 1820.
Barn:
Henrik, se nedenfor,
Syver, se Kirkeleie,
Jens, senere på Omberg,
Simen, se N. Veum.
Dessuten 3 gutter som døde som barn.
På Evenrød finnes endel privatbrev skrevet til Mikkel Henriksen, bl. a. av Hans Nielsen Hauges bror. Brevene gir inntrykk av at han var en ansett, rettskaffen og gudfryktig mann. Der er også et brev skrevet av Guri Syversd. tre måneder før deres giftemål. Hun «skylder Ham stor Taksigelse for al den store godhed som ieg haver opbaaret af min Kiæreste i mange ting», forteller videre at hun har «et god helsende og sundbed som er Gud derfor at takke først og sist og ieg ønsker at ieg kunde spørge det samme igien fra Ham, da var det mig fornøyelig». Hun avslutter med å skrive «Min Egen, Haver ieg at anmode Ham om det ikke skulde Ham mishage at ieg beder hand Mind Kiæreste at hand vilde komme ti1 os om lever-dagen heller søndagen nu [ørsrkornmend om Hand haver ikke neger andet som hindrer Ham, adiø og fornøjet igind stedse og altid, det ønsker ieg. Hans underdanige rienerinde stedse og altid. Leye d. 10 Julius 1787 GSdatter.
 		Henrichesen Evenrød, Michel (I4438)
 
597

Morten Torvardsen

f. ca. 1620 d. 1700 Far Torvard Halvorsen Østtukun
Barn:
1. Kristoffer f. ca. 1663, bruker på Tørnby
2. Amund f. ca. 1664
Bestefar Halvor Tørnby
Morten hadde disse brødrene:
1. Halvor f. ca. 1617, Steinby ca. 1617-1675,
sønn Ole f. ca. 1665
2. Jakob f. ca. 1629
3. Anders f. ca. 1639, Østtukun 1639-1718
Kristoffer Mortensen overtok trolig halve gården og det «nedre bruket» etter faren omkring 1700 og brukte denne delen til ca. 1723.
I 1711 bodde Kristoffer her med hustru og to barn. Ungkar Torvald og en kvinne «til husvær» er også nevnt på Tørnby i skoskattelisten fra 1711.  		Torvaldsen Tørnby, Morten (I13461)
 
598

Niels Johnsen

f. 8/8 1781 (Borge), død 13/12 1859 (Tune). Trolovet 3/ 4, gift 22/4 1803 (Borge) med Eli Larsdatter f. 25/12 1783 (Borge), død 17 /12 1863 (Tune). Eli ble skrevet «Ellen» da hun giftet seg. Ulik skrivemåte av navn ved dåp, vielse og død var vanlig i eldre tid. Årsaken var at menigmann ikke kunne skrive, - derfor skrev presten etter «eget hode».
Niels var gårdbruker. Han og Eli ble boende på Aarum til 1818, da de flyttet til Tune. Der bosatte familien seg på Nordby gård, Hafslundsøy. De fikk etterhvert mange

barn

Anne Sophie f. 1804 - død 1807,
John f. 1806,
Anne Sophie f. 1807,
Anders f. 1810- død før 1818,
Maren f. 1811,
Lars f. 1814- død 1829,
Mikkel f. 1816,
Mari f. 1818,
Rasmus f. 1821,
Beate f. 1823 og
Syver f. 1828.
I 1835 var der besiktigelse på gården, og det ble da anmerket at den var i meget dårlig forfatning.
I 1853 ble Niels sjøleier på Nordby, og gården ble delt mellom sønnene Syver, Mikkel og Rasmus.
Da de ble gamle, tok Eli og Niels ut føderåd hos sønnen Syver som var bosatt på Neset, Hafslundsøy, (br.nr. 3 av Nordby). Her døde de i sin tid begge. 		Jonsen Årum, Nils (I4672)
 
599

Niels Larsen

bgr. 8. tr. (22.7) 1736, 51 år 4 mndr. 2 u., 4 d. gl. S. av Lars (Lauritz) Hansen Skipstad. Han var tidligere sjømann, lensmann fra 1721 til sin død og brukte et segl mrk. NLSS over et anker. I 1722 fikk han pant i 9 sk. i Edholmen for 96 rd. Fikk 10.1.1730 skjøte på 6 sk., halvparten av kirkegodset i Spjær, og eide en part av bondegodset, som var hans hustrus arv.
I 1734 berget han og Ole Baardsen Bankerød fra lnr. 66 et vrak ved Hvaler.
Gift 18.8.1709 med Birte (Birgitte) Trugelsdtr., bgr. 1.1.1758, 81 år. Hun solgte 15.4.1739 3 sk. i d.e. til sin søsterdatters mann Jørgen L. Brandt, Kjenvik, som i 1743 ps. 1 hi Spjær V. og 11.11.1745 solgte 3 sk. m.b. og b. over 9 sk. i Spjær V. for 80 rd. til Jens Vittusen Huser, d. 1747. Denne part ble solgt 1775 til Simon Olsen. — Ingen barn. 		Larsen Skipstad, Niels (I13560)
 
600

Niels Michelsen Huser

Niels Michelsøn ble eier av Huser trolig i 1668, samme år han som trolovet møtte hos sogneprest Ole N. Krog i prestegården på Kirkøy, sammen med sin svigerfar, Stener Andersøn Viker Niels hadde ingen presteattest med fra sitt hjemsted i Bohuslen, derfor måtte svigerfaren gå god for ham hos presten ved å sette sitt segl i kirkeboken, der presten blant annet har skrevet: «men eftersom Karlen eller Festemanden værer aff Wigen, da haffuer Pigens Fader, Den Dannemand Stener Wiger loffett for hannem, Sig at vilde holde mig, Herrens Ringe Tienere, skadisløs, om saa er, at nogen tiltale som dog icke formodit, her offer kunde foraarsagis.
Steners datter het Anne, og hun var tre år eldre enn Niels. De ble ektevidd og bosatte seg på Huser, nabogården til Viker. Svigerfaren som synes å ha hatt meget til overs for Niels, gav økonomisk støtte da Huser ble kjøpt. Stener Andersøn var en av Asmaløys mest ansette menn, bra eiendom og mange dyr.
Niels Michelsen, som fra nu av kaltes Niels Huser, var en arbeidsom og bra kar. Med sitt fredsommelige sinn og ærlige opptreden vant han alles hjerter og ble til stor glede både for sin egen familie, for den familie han hadde giftet seg inn i, og for sine mange venner. Utenom gårdsdriften gav han seg også senere ut på fiske. Han drev en del fraktfart med gods og passasjerer. Til det bruk hadde han en litt større båt. Ofte fraktet han folk til steder på den annen side av fjorden. Især til og fra Tønsberg.
En fredagsnatt, den 22. november 1689, kom Niels Huser fra vestsiden av fjorden med frakt og fire passasjerer. En av disse het Lars Koch. De ble overrasket av storm med høy sjø, og uværet tiltok i styrke. Navigasjonen måtte gå på lykke og fromme i den belgmørke novembernatt. Fyrlamper eller lys på land som kunne veilede de sjøfarende, var det ikke dengang. Det uunngåelige skjedde.
Helt ved Vesterøy, en knapp halvtime fra hjemstedet, totalforliste båten utenfor Vaugertangen, og alle druknet. Slik endte Niels Michelsøns dager. Et kort og fredsommelig liv med en voldsom slutt. En «ærlig og god Dannemand» var gått ut av tiden og fikk sin grav i havet, dette uberegnelige element som også tok en av hans sønner, og hvor hans berømte etterkommer, Roald Amundsen, forsvant syv generasjoner senere.
 		Michelsen Huser, Niels (I1262)
 

      «Forrige «1 ... 8 9 10 11 12 13 14 15 16 ... 54» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.