Holmberg & Spydevold Slektsider
Notater
Treff 351 til 400 av 2,665
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 351 | Johan Adolph Ernst, d 1676, af en nurnbergsk Patricierslægt, blev 17 Marts 1652 Medlem af Kræmmerlauget i Kbhvn. og i 1659 en af Stadens 32 Mænd. Gift 1) m. N. N. 2) 1660 m. Helene Sophie Mercker, senere Bertel Stuves 2. Hustru, f 1715. (Koncept Skifter 1681, Raadstueark.).
1. Johan Henrik Ernst, begr. 8 April 1677 i Petri Kirke (eneste Barn af 1. Ægteskab). 2. Margrethe Ernst, f. 1661, d 1732, gift 1) m. Claus Byssing den ældre, Købmand, med hvem hun havde 3 Børn, 2) 1691 m. Niels Slange, f. 1655, d 1727, kgl. Historiograf, Konferentsraad *). 3. Johan Bartram Ernst, f. 1663, d 1722, Politimester, Etatsraad, (se D. biogr. Lex. IV, 574) gift med Vilhelmine Justine Dotzen, d i Berlin 1741 (Skifte ved Hof- og Borgretten 31 Dec. s. A.). Hun var tysk af Fødsel og havde tjent Dronning Charlotte Amalie. Hendes Fader, Just Dotzen, blev 1672 efter kgl. Befaling beskikket til Kommissarius „at opagte Kongens Tjeneste ved den berammede westphalske Kredsdag i Köln", men har •derimod ikke været bosat i Danmark (Supplikprot. 1741, jfr. 1732).
a. Christiane Sophie Ernst, døbt 15 Okt. 1706, d 1771, gift 3 Gange: 1) m. Kancelliraad Marcus Fogh til Brobygaard, f. 1699, d 1762. 2) 1764 m. Generalmajor Hans Frederik. Windtz til Sandagergaard, f. 1702, d 1765. (gift 4 Gange).3) 1769 m. Oberst Albrecht Christopher Schaffalitzky de Muckadell, f. 1720, d 1797, senere Lensgreve m. m. (gift 3 Gange). (Jvf. Personalh. Tidsskr. I, 305). b. Helene Justine Ernst, døbt 26 Apr. 1714, død ugift i Odense» hvor hun ved Testamente af 26 Novbr. 1781 stiftede et Legat paa 10,000 Rdlr. for 10 fattige Jomfruer eller Enker. (Hofman, anf. St.). 5. Ursula Cathrine Ernst, f. 1669 fik 26 Decbr. 1705 Bevilling at være egen Værge. 6. Helene Sophie Ernst, f. 1672, d 1760, indsatte ved Testamente af 30 April 1756 sin Broderdatter Frederikke Lovise til Universalarving. *) Saaledes ifølge Worms Lexikon, Hofmans Fund. og Giessings Jubillærere III, 1, 163. Ogsaa i Frue Kirkebog nævnes „Mad. Margrethe Ernst, Justitsraad Slanges Kjæreste". Derimod siges paa Stamt. til Giessing III, 1, 388, Margrethe Jacobsdatter Bruun at være g. m. 1) Cl. Byssing, 2) N. Slange. Dette er maaske Navnet paa Slanges 1. Hustru, thi i Kopskatten 1686 anføres han med 3 Børn, men uden Hustru. | Ernst, Kræmmer Johan Adolph (I14256)
|
| 352 | Johan Adolph Stuve, f. o. 1685 (opkaldt efter Moderens 1ste Mand), adlet Løvenstierne. Student, privat, 22 Juli 1701, Baccalaureus 23 Maj 1702. 16 Aar Hofskriver hos Enkedronningen (Supplikprot. 1734). 19 Juli 1711 Regiments57 kvartermester. 6 Marts 1714 faar han Bestalling som Kommerceraad og Agent i Rostock (Patenten) og 28 Novbr. s. A. Bevilling (Supplikprot. s. A.), saasom han maa gøre de traffiquerende Købmænd adskillige Tjenester paa mangehaande Maader, at maatte nyde det samme af de ankomne Skibe, som var bevilliget de kgl. Konsuler i Amsterdam, Bordeaux og London. I Slutningen af Aaret 1715 opholdt Løvenstierne sig i København, og, naar han i Aaret 1716 var kommen til Norge, var Grundenrimeligvis den, at hans Morbroder, Overkrigskommisair Frederik Mercker*), 1716 var død der, og at Løvenstierne har været med at forvalte Boet; det var nemlig af dettes Penge (Supplikprot. 1734), at han 3 Gange forstrakte Krigskassen med de Summer, som Thomle formener skulde stamme fra Konens Formue; 1720 søger Løvenstierne (Gratial Prot.) Borgermesterembedet i Christiania efter afg. Niels Roll og vedlægger Attest fra Vicestatholder, Baron Krag og Etatsraad Blixenerone „at han i adskillige Maader har været nidkær og villig til Hans Kgl. MayestætsTjeneste, og at han er et dygtigt og habilt Subjectum af god Gapacité og Retsindighed". 1. Marts s. A. søger han Præsidentembedet i Christiania efter afg. Justitsraad Peter Falck, hvorved han paaberaaber sig „den afg. Enkedronnings høje Interesse for Supplikanten" og anbefales af Etatsraad Ernst, „hvis Broder han er"**).
En Søn Frederik M. døde 1714 (Begr. Bevill. 7 Maj). Af Skiftet etter Overkrigskommissair M. findes kun en Extrakt, hvori nævnes blandt flere Personer, som havde Penge tilgode i Boet (men enten det var som Arv eller Gæld. kan ikke ses) Johanne Elisabeth Mercker, sal. Borgmester Sirrenbergs (Siedenborgs?) Enke — En Broder til Fred. M. var Overauditeur Johan Bartram M., gift med Maria Helene Schutzen, der have faaet flere Børn døbte i Holmens Kirke. Faderen til disse 2 Brødre var rimeligvis Herman Mercker, Købmand i København (Personalh. Tidsskr. I, 202), der 1645 ifl. Mandtal over Hovedskatten boede hos den bekendte Cort Henrik Mercker (om ham se Kbhvns Hist. IV, 241).
Anthon Lövenstierne, født 1754, „er fra Vestindien og nu ikke kan skaffe Fødselsdato", og Mons. Adolph Lövenstierne, født 7 Okt. 1751. (AdelsAarbogen for 1885 siger, at han er døbt 3 Okt.) | Løvenstierne, Commerceraad Johan Adolph (I14235)
|
| 353 | Johan Conrad Ernst, 16.6.1666-23.9.1750, arkitekt. Født i Kbh, død på Avnsøgård, begravet i Viskinde k.s kapel, senere på Viskinde kgd. E. blev 14.10.1693 udnævnt til kongelig bygmester og fungerede fra samme dato som søetatens bygmester og stadsbygmester i Kbh. Den 27 år gamle arkitekt havde da for egen regning uddannet sig i Europa, og et fjernere slægtskab med generalbygmester Lambert van Haven kan have været befordrende for ansættelsen. E. vogtede nidkært over sine rettigheder som stadsbygmester. Navigationsskolen i Hummergade (1696) blev opført for søetaten, men det var især som kongelig bygmester han kom til at yde sin indsats både før og efter udnævnelsen til generalbygmester 1716. Dette embede beholdt han til 1735. De første år var E. især virksom ved reparation af de kongelige slotte og bygninger, men foruden andre tidlige projekter udførte han 1695 et projekt til nye bygninger for Det ridderlige akademi. Arbejdet blev sat igang, men hurtigt standset. Efter de første års omfattende praksis rejste E. i foråret 1696 til Stockholm hvor han skulle sætte sig ind i den svenske arkitekt N. Tessins model til et nyt residensslot i Kbh. med henblik på en realisering af projektet på det sted hvor Amalienborg ligger i dag. Planerne stillede alle andre kongelige byggeaktiviteter i skyggen, men efter at de ved tronskiftet 1699 blev opgivet, måtte der skaffes plads til den hastigt voksende centraladministration på Slotsholmen. Under E.s energiske ledelse opførtes Løngangen ved Kbh.s slot 1701-03, staldbygninger 1701, og Holmens Kapel opførtes 1705 efter E.s tegninger, men med kongelige korrektioner. Endelig havde E. ansvaret for kollegiebygningen eller "den røde bygning" 1716-21. E. var tilknyttet byggeriet på Frederiksberg slot 1701-03, og det andet, nuværende slot opførtes 1707-09 efter hans tegninger, men med enkelte korrektioner af hans foresatte, overbygningsdirektør W. F. von Platen. Efter Bergens brand 1702 forestod E. genopbygningen og leverede bl.a. tegninger til så karakteristiske bygninger som stiftsgården (1704-05) og det samtidige manufakturhus. I Kbh. rejstes Elers kollegium efter E.s tegninger, på Stevns forestod han for prins Carl ombygningen af Vemmetofte (1715-21) og som generalbygmester efter von Platens afgang 1716 opførte E. barakker og stalde på Bregentved, Turebyholm og andre gårde under rytterdistriktet efter 1718. Sammen med overlandbygmester J. C. Krieger ledede E. ombygningen af Kbh.s slot 1724-27, han var virksom ved det indledende slotsbyggeri på Hirschholm slot (1729-32), og Kbh.s rådhus på Nytorv opførtes 1731-33 efter hans tegninger. Da var en ny generation arkitekter med L. Thurah og N. Eigtved i spidsen ved at gøre sig gældende. E. måtte forsvare rådhusbyggeriet og skriver i et brev til kongen: "... det siger jeg forud, at jeg er gammel og ikke begriber den nye Mode". – E. tiltrådte under van Haven og var i meget præget af denne arkitekt der som den første skulle skabe monumentale rammer omkring den danske enevælde. De første mange år stod den temperamentsfulde E. i skyggen af overbygningsdirektør von Platen der begunstigede bygmestre som E. Brandenburger og C. Marselis på E.s bekostning. I 1720erne skubbedes E. i baggrunden til fordel for Krieger. Alligevel er E.s indsats betydningsfuld og tildels undervurderet. Mange af de bygninger, han opførte, er blevet tilskrevet von Platen, og man (Ragnar Josephson) har været tilbøjelig til at se E. som elev af Tessin. Efter at E. er dokumenteret virksom ved to så samtidige og forskellige bygninger som Frederiksberg slot og kapellet ved Holmens kirke, er det vanskeligere at placere ham stilistisk. Mens der på Frederiksberg er arbejdet med vældige murflader efter romersk påvirkning, viser Holmens kapel et dekorationsskema med pilastre, kraftige vinduesindramninger og trekantsgavl som er beslægtet med samtidens hollandske byggeri. Der er så mange overensstemmelser mellem kapellet ved Holmens kirke og østre landsrets bygning i Fredericiagade, Kbh., at det er sandsynligt at E. også har opført den. – Der har hersket nogen usikkerhed omkring kompetenceforholdet mellem E. og von Platen. Sandsynligvis fungerede von Platen ikke som arkitekt, men som smagsdommer og interiørkunstner og skulle sikkert have ansvaret for interiørerne på Amalienborg, mens E. opførte slottet efter Tessins anvisninger. Dette byggeri var det centrale, da de blev udnævnt, og efter at det var opgivet, var det E. som med enkelte korrektioner opførte periodens monumentalbyggeri. Familie Forældre: kræmmer Johan Adolph E. (død 1676) og 2. hustru Helene Sophie Mercker (død 1715, gift 2. gang 1681 med kræmmer Barthold Stuve, ca. 1626-1702, gift 1. gang med Karen Hansdatter, død 1679, enke efter Isak Henriksen Choridtz, død 1661). Gift 1. gang 23.4.1703 i Kbh. (Frue) med Magdalene Foss, født 23.10.1675 i Slagelse, død 14.3.1718 i Kbh., d. af rektor, assessor i konsistoriet Peder F. (1631-98, gift 2. gang 1679 med Anna Gregersdatter) og Christiane From (død 1676). Gift 2. gang 6.7.1719 i Kbh. (Helligg.) med Margrethe Elisabeth Weinmann (gift 1. gang 1701 med borgmester, etatsråd Anders Jacobsen (Lindberg), ca. 1640-1717, gift 1. gang 1670 med Else Sørensdatter Hellekande, født 1643), født 17.5.1678 i Kbh. (Helligg.), død 21.8.1772 sst. (Helligg.), d. af købmand Ewert W. (1638-1715) og Margaretha Ludewig (død 1711).- Bror til Johan Bartram E. Kilde: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Arkitektur/Arkitekt/Johan_Conrad_Ernst | Ernst, Stadsbygmester i Kbh Johan Conrad (I14257)
|
| 354 | Johan Jørgensøn, fra 84 Indre Brennberg, 75 år ved M 1701, var bruker 1697‑1704, og enka fortsatte til 1711. G.m. Golla Ivarsd. fra Øverdal NR, f. ca 1643, d. 1720.
1. Jørgen, f. 1670, d. 1749, lagrettesmann, til Mo, gift med Abelone Andersdatter (1665-1740), 3 barn, 2. Jon, 20 år 1701 (her), 3. Lars, 17 år ‑01 (58 Svaleng bnr. 1). Dessuten kjennes fra to skifter: 4. Ivar ("ved MO"), gift med Karen Mikkelsdatter, 6 barn, 5. Malene (78 Brattland bnr. 2), og 6. Dorothea (Træna). | Familie: Johan Jørgensen / Golla IVARSDATTER (F1388)
|
| 355 | Johannes Jensen(1841-29.3.1931) fra Bjerklia pl. Indre Eidbukt, fikk skj. (Ekreneset, Sund) fra Lorentze Heltzen for kr. 2800 og kår, tl. 28.5.1886. G. 1875 m. Kristine Andreassen(1854-1931-) fra Osmo. Barn: 1.
2. Else Helene, f. 24.6.-77, 3. Edvard Johan, f. 5.1.-80, 4. og 5. tv. f. 22.4.-86: Ingeborg Maria (bnr. 15 her) og Jensine Henriette, 6. Ole Anker, f. 25.7.-91 (USA-12). | Familie: Johannes Jensen Eidbukt / Christine Marie Grønbek Andreassen (F1260)
|
| 356 | Johannes Jonsøn (1719‑1803) fra 88 Utland var bruker fra 1753. G.I. 1753 m. Berete Johannesd. (1723-54), datter av f.br. Hun døde ½ år etter ekteskapet. G.II. 1754 m. Malene Hansd. (1732‑1803) fra 59 Sætra.
1. Jon, f. 1757, d.s.å., 2. Berete, f.‑58 (78 Brattland bnr. 1), 3. Ane, f.‑61, hjemme ved farbror Mathias skifte 1811, 4. Johannes, f.‑63 (79 Kvitnes), 5. Jakob, f. -65, d. -79, 6. Hans, f. 24.4.‑66 (her), 6. Maren, f.‑70 (70 Dalosen bnr. 4), 7. Malene, f. 25.9.‑75 (84 I.Brennberg bnr. 2), 8. Jacob, f. 28.4.‑79, d.s.å. | Familie: Johannes Jonsen / Malene Hansdatter (F1385)
|
| 357 | Johannes Jonsøn (1763-12.1.1834) fra Steinhaugen fikk bbr. på 12 mark i Kvitneset og 12 mark i Ø.Brennberg, dat. 18.2., tl. 7.2.1802. G. 1792 m.Marit Sylvestersd.(1770-5.3.1866), datter av f.br.1798-1801 bodde fam. på Ø.Brennberg.
1. Jacob. f. 1792, d. 21.10.1830, 2. Karen, f. 10.7.-94, d. 1812, 3. Johannes, f.-96 (her), 4. Malene, f.-98 (Brattland bnr. 2), 5. Isaag, f. 1800 (Gjesbakken bnr. 2), 6. Bereth Martha, f.-02, d.-03, 7. Bereth Martha, f.-04 (Buvik), 8. Zacharina, f.-07, d.s.å., 9. Zacharina, f.-09 (Ø.Brennberg bnr. 1), 10. Ingebor Maria, f.-11 (Bjerkli pl. i Eidbukt), 11. Karen Andrea, f.-14. | Familie: Johannes Johannesen / Marit Sylvestersdatter (F1379)
|
| 358 | Jon Andersen f.1734 (bl.fadderne Hans Grønbech Nord Herrøe, Else Helenes far?, se K). Jon var skipper i Ind:Øxningen og ble g.22.6.1756 m.Barbroe Olsdatter Zahl fra Nordvika (f.1733, g.2. skipper Ole Jensen, Ane Ursins stesønn, og bror til Andreas, se J.2.). Jon døde i 1761 (skifte avsluttet 3.12. 1761. Boets brutto: 450rd-1-12, netto 169rd-4. Skiftet viser at Jon hadde overtatt halvparten i Indre Øksningan, mens mora brukte den andre halvparten. Jon eide 1/6 i farens tidligere jekt, samt hadde kjøpt 1 brorslodd hos mora). Ved skiftet etter Barbroe Olsdatter 22.11.1782 arvet hver av sønnene ca.166rd, og Barbroes gangklær var verdt vel 117rd! Iflg. Alstahaug Kanikgjeld var begge sønnene skippere.
1. Anders f.1756, død liten. 2. Anders f.1758 (g.1782 m.Elisabeth Jensdatter Zahl f.ca.1751 Leland, foreldre: skipper Jens Jørgensen og Milla Larsdatter. Hennes søster Martha g.m.Hans Olsen Nordvika, søstera Maren g.m.Peder Ellingsen, se D:b), fikk bygselkontrakt 4.11.1782 på Hanness i Nesna. I 1801 var Anders gårdbruker på Handnes (barn: Barbro Zahl 18, Jens Jørgen 15, Joen 13, Møller 10, Søren Kibsgaard 8, Ole Johan 6 og Anders Dass 3). 3. Ole f.1760. I 1782 bodde Ole i Nordvika (farbror Christopher Andersen Tenden var formynder), i 1785 var Ole tjener på Moe i Brønnøy. I I801 var Ole trolig ugift tjenestedreng hos enke Else Maria Angel Sømnes. | Andersen Øxningan, Jon (I14133)
|
| 359 | Jon Christophersen f.14.6.1773, faddere: Skipper Abel Mørk paa Hestad, Paul Larssen Husvæhr, Christen Grønbech af Tenden, Mad.Mørk paa Hestad og Elen Jacobsdatter Huusvæhr. Jon ble konf.1791, og bodde hjemme i 1801. Skiftet etter Thomas — Paulsen — Knappsodden 17.10.1802 viser at han var skyldig 22rd-3-5 til Jon Grønbech Tenden. 28.9.1804 fikk han bygsel på lpd 18mk i gården Schille i Brønnøy hos Aletha Catharina Sal.Hasses. Skiftet etter jekteskipper Jens Christian Hass sluttet 26.11.1804, viser at Jon hadde krav i boet på vel 104rd for utlagt lønn til styrmenn, utstyr til jekten «Fisken» og handlet til enka. Jon ble g.30.11.1804 m.skipperenke Aletha Catharina Christensdatter Skille i Brønnøy (f.1758d.1810). Jon var den siste jekteskipperen på Skille. Han døde 13.7.1807, og ved skiftet var boet på 2700rd, bl.a.2 jekter. Tidligere hadde han solgt ei jekt til svogeren Johannes Lund på Leland (g.m.Maria). Ingen felles barn. | Christophersen Grønbech, Jon (I14135)
|
| 360 | Jon Havtorsson av Sudreim til Borregaard. Jon Havtorsson var sønn av Havtore Jonsson til Sudreim og Agnes Håkonsdotter (som igjen var datter av Håkon Magnusson - konge av Norge 1299-1319. ). Jon Havtorsson av Sudreim til Borregaard var Riksråd. Født omkring 1312 på Sørum (Sudreim, Skedjuhof), Sørum (Akershus). Død omkring 1390. Han ble gift omkring 1332 med Birgitte Knutsdatter Lejon. (Hun døde 1395 på Huseby, Onsøy (Østfold). Vi kjenner 5 barn: 1)Ulf Jonsson Rose av Sudreim. Død 1414. 2) Håkon Jonsson til Sudreim. Riksråd. Død omkring 1391. 3) Cecilia Jonsdatter. Død 1411. 4)Ingeborg Jonsdatter. 5)Brynjulf Jonsson.Ridder. Død omkring 1420. Sitat fra NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON. Riksråd. Foreldre: Ridder og syslemann Havtore Jonsson (ca.1275–1319 el. 1320) og Agnes Håkonsdatter (nevnt 1302–12). Gift med Birgitta Knutsdatter (nevnt første gang 1322, død før 1395), datter av ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson (nevnt 1304–39) og Cecilia Röriksdatter (nevnt 1320–34). Dattersønn av kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319); bror av Sigurd Havtoresson (ca. 1315–ca. 1390); søskenbarn av Herdis Torvaldsdatter (ca. 1310–1363). Som sønner av Håkon 5s uekte datter Agnes og ridderen Havtore Jonsson av Sudrheimsætten (Sørumsætten), var Jon Havtoresson og broren Sigurd i sin tid Norges mest høyættede menn nest etter kongen. Brødrenes ættebakgrunn gav dem en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning under Magnus 7 og Håkon 6, men Jon var mindre i forgrunnen enn Sigurd. At ingen av brødrene ble drottsete, kan sammen med andre opplysninger indikere at forholdet mellom Sudrheimsætten og kongehuset ikke var uten friksjoner. I motsetning til mange av sine standsfeller etterlot Jon seg flere voksne barn, og sønnene Ulv og Brynjolv ble stamfedre til hver sin gren av den svenske adelsslekten Roos. Sudrheimsætten var trolig etterkommere av Bård Guttormsson på Rein – muligens også Harald Gille – og dermed i slekt med kongehuset. Det kan i så fall være én grunn til ættens fremtredende posisjon og til at Havtore Jonsson ektet Agnes. Både Havtore og faren, baronen Jon Ivarsson Raud, var sentrale blant Håkon 5s menn. Ætten var knyttet til Romerike med Sørum som hovedsete. At Jon som trolig den eldste valgte Skea som hovedgård på Romerike da han og Sigurd delte godset, peker imidlertid mot at Skea var ættens opprinnelige sete. Romeriksgodset, inkludert eiendommer i Solør og Odalen, var den ene hovedkomponenten i Jons godskompleks. Den andre lå i Østfold, med Borregård i Tune, skjenket av Håkon 5 til Havtore, og Huseby i Onsøy som hovedgårder. Sistnevnte var Jons fremste residens. I Østfold forpaktet han Rygge kirkes tiende. Jon hadde også eierpart i en bygård i Tønsberg. Ekteskapet med Birgitta, datter til den svenske ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson, gav ham tilgang til gods i Uppland, Södermanland, Västmanland, Närke, Östergötland, Småland og Värmland. Jon og Sigurd arvet også gods på Shetland etter søskenbarnet fru Herdis Torvaldsdatter, men det er neppe riktig at de arvet Ogmund Finnsson, sønn av deres søskenbarn fru Gudrun Sæbjørnsdatter, slik det har vært hevdet. Jon hadde minst tre sønner, Ulv, Håkon og Brynjolv, trolig også en fjerde, Ivar. Alle de tre første ble riksråder. Selv om all kjent politisk opptreden for Ulv og Brynjolv er knyttet til Norge, bandt deres svenske godsinteresser dem åpenbart såpass sterkt til Sverige at deres etterkommere etablerte seg der. Jons datter Cecilia ble gift med den svenskfødte ridder og riksråd Ulv Holmgeirsson. | Havtoresson, Jon av Sudreim til Borregaard (I10572)
|
| 361 | Jon Johansøn (ca 1680‑1758), sønn av f.br., var bruker av 4 pund 1712‑50 og seinere av 2 pund til sin død. G. 1713 m. Ane Mathiasd. (ca 1690‑25.3.1769) fra 90 Medstraum.
1. Beritte, f. 1714, d.‑95 (89 Straumbotn, seinere Laukberg NR), 2. Ane, f.‑16 (Kvarøy i Rødøy), gift med Lars Amundsen, 4 barn, 3. Dordi, f. ‑17 (92 Straumfors bnr. 2), 4. Johannes, f.‑19 (71 Steinhaugen), 5. Ivar, f.‑21, ikke nevnt i foreldrenes skifter 1758 og -69, 6. Ole, f.‑23 (her), 7. Goula, f.‑24 (95 Jamtjord bnr. 2), 8. Lars, f.‑25 (70 Dalosen bnr. 2), 9. Kirsten, f.‑27 (77 Storstrand bnr. 1), 10. Gjertrud, f.‑28 (74 Gjesbakken bnr. 2), 11. Malene, f.‑29 (Steinneset NR), gift 1757 med Nils Danielsen (1701-68), 2 barn, 12. Mathias, f.‑30 (her), 13. Jon, f.‑36 (Alterskjær bnr. 1 NR), gift 1771 med Gjertrud Hansdatter /1729-88) fra 98 Straumen, 3 barn. Ved skiftet etter Jon 1758, var boets brutto 167‑0‑6, avg. 13‑2‑13. Sølv for 6‑4‑0 (mrk.: MOSCAD‑IPS). Bøker: 1 gl. bibel, 1 gl. Brochmands postill. Husdyr: 1 hoppe, 12 kyr, 1 gl. kvige, 1 markkvige, 1 dalkvige, 1 dalokse, 2 kalver, 6 sauer, 2 jømmer, 2 værer, 2 geiter, 2 hanegeiter, 1 bukk, 2 kje, 1 svin. Jon hadde latt sønnen Ole overta bykselen på halvparten av garden 1750, det seinere bnr. 2. Enka satt med bykselen på den ene halvparten til 1758. | Familie: Jon Johansen / Ane Mathiasdatter (F1387)
|
| 362 | Jon Torbergsson Jon Torbergsson (Født 1153 død 1179) var lendmann og storbonde på Randaberg i Rogaland. Familieforhold Jon Torbergsson regnes som etterkommer av Erling Skjalgssons datter Ragnhild Erlingsdatter og hennes mann Torberg Arneson på Giske. Det er en runeinnskrift på Indre Bø på Randaberg med teksten: "Torberg Torsteinsson bar denne steinen" fra 1100-tallet. Det kan ha vært far til Jon.[1] Jon Torbergsson giftet seg med Ragnhild Erlingsdatter, datteren til Erling Skakke og Kristin Sigurdsdatter.[2] Ragnhild Erlingsdatter var søster til kong Magnus Erlingsson. Bosted og eiendommer Rundt 1100 slo representanter fra Arnungeætten på Giske seg ned på Randaberg-gården på Randabergfjellet. Jon var en meget rik man og eide nesten hele Randaberg og kanskje det meste av Hundvåg, han eide også flere jordeiendommer utenom dette. Politisk virke Jon var lendmann og støttet kongen militært. Han falt i slaget på Kalvskinnet i Trondheim mot birkebeinerne i 1179. Der gjorde han seg bemerket før slaget, da han advarte mot fyll og drukkenskap. Referanser
| Torbergson Randaberg, Jon (I10812)
|
| 363 | Juliana Margrethe f.13.5.1827. Ved skiftet etter faren fikk hun 645pd i hjemmegave. | Jensdatter Grønbech, Julianna Margrethe (I14125)
|
| 364 | Just Pedersen Saxe, f. ca. 1543 i Aarhus. Immatrikuleret ved Universitetet i Rostock i April 1565 under Navnet Jodocus Petrus Saxo, Gothus Arhusiensis. 8 Præst i Mørke og Hvilsager 1567, 1 Provst 1577; betaler i 1599 Jordskyld til Aarhusgaard, 7 død 1619; g. ca. 1576 m. Apelone Sørensdatter Pind, f. i Aarhus, død 3. Maj 1597. (Vist Datter af Søren Pind, som nævnes 1541, sejlede paa Liibeck og i 1562 ejede en Gaard paa Fiskergade i Aarhus). Baade Just Saxe og Apelone Pind er begravet i Mørke Kirke ret for Alteret. 1 Ifølge Hans Jensen Grønbechs Slægtsbog havde de seks Børn, idet den i 1601 nævnte Fadder for Jens Hansen Grønbech, som benævnes Barnets Morbroder Hr. Just Saxi, er medregnet. Det er selvfølgelig muligt, at en saadan Morbroder har eksisteret, men det kan ogsaa være en Skrivefejl i Slægtsbogen, saa at Morbroder skal være Morfader, hvis Navn jo netop er Hr. Just Saxi. Seks Børn | Pedersen Saxe, Præst Just (I14222)
|
| 365 | Kallasten I begynnelsen av 1650-åra ble Anders avløst av Ole Abrahamsen, som var leilending på Kallasten til slutten av 1670-åra. Ole var født ca. 1615, og i 1666 hadde han sønnene Ole f. ca. 1654 og Abraham f. ca. 1656. I 1655 måtte Ole møte i retten fordi han hadde dratt kniv mot Oluf Tollefsen på Agnalt og gitt ham «vedernavn». I 1669 var det fogden som reiste sak mot Ole. Ole, som var klokker i Varteig, hadde vært i slagsmål i et barsel hos Tomas Småberg. Sønnen Ole overtok bygsla i slutten av 1670-åra og brukte gården til ut på 1700- tallet. Hans overtok ei tid før 1720, men døde allerede i 1723. I 1720 fikk Hans en sønn Ole og i 1723 ei datter Else. Erik Toresensom i 1724 giftet seg med Siri Sjøllersdtr. f. 1678 d. 1768, overtok etter Hans.Barn: 1. Tore. 2. Gunhild. 3. Sønni. 4. Marte. Dattera Sønni giftet seg med Ole Larsen Brunsby, som bygslet gården til han døde i 1793 | Thoresen Kallasten, Erik (I3097)
|
| 366 | Kallasten I begynnelsen av 1650-åra ble Anders avløst av Ole Abrahamsen, som var leilending på Kallasten til slutten av 1670-åra. Ole var født ca. 1615, og i 1666 hadde han sønnene Ole f. ca. 1654 og Abraham f. ca. 1656. I 1655 måtte Ole møte i retten fordi han hadde dratt kniv mot Oluf Tollefsen på Agnalt og gitt ham «vedernavn». I 1669 var det fogden som reiste sak mot Ole. Ole, som var klokker i Varteig, hadde vært i slagsmål i et barsel hos Tomas Småberg. Sønnen Ole overtok bygsla i slutten av 1670-åra og brukte gården til ut på 1700- tallet. Hans overtok ei tid før 1720, men døde allerede i 1723. I 1720 fikk Hans en sønn Ole og i 1723 ei datter Else. Erik Toresen som i 1724 giftet seg med Siri Sjøllersdtrf. 1678 d. 1768, overtok etter Hans. | Skjøllersdatter Sæves, Siri (I3098)
|
| 367 | Kallasten Sønnen Eilertovertok bygsla etter faren, og brukte gården til han døde i 1830. Eilert Olsen f. 1759, var g.m. Inger Nilsdtr. Minge f. ca. 1758 d. 1822.Barn: 1. Erik f. ca. 1789. 2. Nils f. 1791 d. 1792. 3. Gunhild f. 1793. 4. Olaug f. 1796. 5. Anne f. 1798. Skifteregistreringen ble foretatt 17. mars, og det var da på gården 5 t. poteter, 6 t. havre, 1 t. letthavre, '/, t. bygg, 1 skpd. høy, 2 skpd. bygghalm og 2 skpd. havrehalm. Husdyra var kuene Vittua, Salvie og Blekke, 2 kviger, 1 oksekalv, 3 sauer, 4 lam, 3 gjess og 2 hester. Bruttoformuen var 134 rdl., netto 66 rdl. | Olsen Kallasten, Eilert (I2784)
|
| 368 | Karen Stuve, f. 1670, gift 1) med Bendix N. N. 2) o.1702 med Vincents Regelsen, f. o. 1677, død inden 8 Oktober 1731, Søn af Andreas Regelsen og Maren Jørgensdatter (Skifte 1693, Raadstueark.). Vincents Regelsen fik 19 Oktober 1701 Tilladelse til at nedsætte sig som Købmand i Helsingør, hvor han senere blev Raadmand. 7. Januar 1713 fik han Konfirmation paa sin afg. Stedsøn Martinus Benedixsøns Gave til de Fattige (Sæll. Reg.). Vincents Regelsen gik Fallit, og General Bohn havde ligeledes Penge tilgode i hans Bo. | Stuve, Karin (I14240)
|
| 369 | Ketil Kalv (født 995, død 1040) bodde på Ringnes gård i første halvdel av 1000-tallet,[1] og var en nær venn av Olav den hellige. Han var gift med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av kongsmor Åsta Gudbrandsdatter og småkongen Sigurd Syr (død 1018). Gunnhild var søster til kong Olav den hellige (995–1030) og halvsøster til Harald 3 Hardråde (1015–66).[2] Det var jo kongen som i praksis giftet halvsøsteren Gunnhild bort til Ketil i 1024. I gave fikk Ketil en 15-roms karv. Da de fem Opplandskongene samlet seg på Ringsaker for å legge opp råd mot kong Olav, som de syntes fór for fort frem, var også Ketil til stede. Han var uenig med de andre, og rodde med sin karv til Eidsvoll, der han møtte kongen. Da kongen fikk høre om Opplandskongenes råd, samlet han hæren og dro til Ringsaker, der han overrasket og fanget småkongene. 100 meter syd for gårdsplassen på Ringnes, ligger en haug som er kalt Ketilhaugen. ------------ | Kalv på Ringnes, Kjetil (I11886)
|
| 370 | Kilder Ragnar Lodbroks saga Sagaen omtaler Tora som ”den vakreste og mest høviske” kvinne på sin tid. Hun fikk navnet Borgarhjort ”fordi hennes skjønnhet var mye større enn alle andre kvinner, liksom hjorten er vakrere enn andre dyr.» Hennes far, jarl Herraud, elsket henne meget og fikk bygd et eget hus til henne. Hver dag sendte han henne en gave. En gang fikk hun en hoggorm som hun la i en eske med gull under. Ormen vokste seg så stor at den lå rundt hele huset, og den spiste en okse i hvert måltid. Kongssønnen Ragnar Lodbrok fikk høre om dette og femten år gammel drepte han ormen, men uten å gi seg til kjenne. Men spydspissen sto igjen i ormens sår og når den passer til det avbrukne skaftet på Ragnars spyd blir det kjent at han er ormens banemann. Han giftet seg så med Tora og elsket henne høyt. De fikk to sønner, Eirik og Agnar, men deretter dør Tora av sykdom. Tåtten om Ragnarssønnene Denne tåtten forteller på dette punkt den samme historien som Ragnar Lodbroks saga. Bosi og Herrauds saga Ifølge sagaen om Herraud var han sendt på et eventyr til Bjarmeland sammen sin fosterbror Bosi for å hente et gribbe-egg. Han fant egget, vant mye rikdom og reddet den vakre kvinnen Hleid, søster av kong Godmund fra «øst i Glæsivollene». Han giftet seg senere med Hleid og fikk datteren Tora. I gribbe-egget var det en gullfarget ormeyngel som Herraud ga sin datter i tannfe. Etter dette er historien den samme som i Ragnar Lodbroks saga. Krákumál Tora nevnes i første vers av dette diktet som av enkelte tillegges Toras ektemann Ragnar Lodbrok. Han skal ha skrevet dette diktet natten før han døde i ormegården: Svunge vi med Sværdet! Svandt ej mange Tider, Siden i Gotland vi ginge Til Grafvitners Bane; Thora til Brud vi toge, Tilnavn Kæmper mig gave Lodbrok, da jeg den lede Lyngaal gjennembored; Stak jeg til stærken Drage Staalets rungende Tunge.[1] Saxo Grammaticus: Gesta Danorum Saxo hevder at Tora (kong Herrøds datter) var Ragnar Lodbroks andre kone, etter «skjoldmøen» Ladgerd. Saxo gjenforteller noenlunde den samme historien om ormene som vokters Toras hus, og om Ragnar som overvant dem og fikk Tora til hustru. I Saxos versjon får Tora seks sønner med Ragnar: Raadbard, Dunvaat, Sivard, Bjørn, Agner og Ivar. De fleste av disse sønnene tillegges i de andre sagaene Ragnars senere hustru Åslaug Sigurdsdatter. Referanser 1. ^ Krákumál i dansk oversettelse av Carl Christian Rafn på nettstedet heimskringla no | Borgarhjort, Thora (I11875)
|
| 371 | KokkimAnders Amundsen(1752—1810) overtok farsgården etter foreldrene. Han ble gift 1779 med Guri Torstensdatter Buer. De hadde barna:Anne (f. 1780), gift 1811 med Cornelius Olsen Elvebråten, Amund (f. 1785) som fikk farsgården. Christen (f.1790) som overtok et annet bruk i Kokkim, samt Torsten og Ole. | Amundsen Kokkim, Anders (I13959)
|
| 372 | Kokkimbråten, bruksnummer 2.Christen Andersen(1790—1853), sønn av Anders Amundsen på østre Kokkim, overtok som nevnt 5/16 lpd. i vestre Kokkim som han står som eier av i 1838. Dette bruket ble kalt Kokkimbråten. Christen var gift to ganger, først 1813 med Anne Olsdatter (1792—1821) fra Rakkestad, så i 1822 med Else Enersdatter Brenne (1800—75).Barna var Anders (f.1816), gift 1837 med Helma Hansdatter fra Rakkestad, Andreas (f. 1823) som overtok Kokkimbråten, Ellen Karine (f. 1827) som ble gift med Andreas Jacobsen Gryte. og Petter (f. 1833) som likeledes bodde på Kokkimbråten. Andreas Christensen (f. 1823), foregåendes sønn, overtok farsgården og var eier både i 1887 (1o. 13 sk.) og i 1903 0,66 mark. Han var ugift. | Andersen Kokkim, Christer (I13953)
|
| 373 | Kolstad Da Ole døde i 1773, ble gården overtatt av sønnen Guttorm Olseng.m. a) Margrete Tostensdtr. Bjor f. 1747 d. 1796, b) Margrete Iversdtr. f. ca. 1751.Barn: 1. Ole f. 1779 d.s.å. 2. Kirsti f. 1780. 3. Ole f. 1783. 4. Anders f. 1785 d.s.å. 5. Anders f. 1786 d.s.å. | Olsen Kolstad, Guttorm (I13937)
|
| 374 | Kolstad Sjøleiere Sønnen Guttorm Andersen overtok bygsla i 1700, og i 1726 kjøpte han gården av kirkeeieren Jens Werenskiold for 225 rdl. Guttorm døde i 1741, og sønnen Ole Guttormsenovertok gården, som han brukte til han døde i 1773. Ole var g.m. Anne Johannesdtr. f. ca. 1720 d. 1779.Barn: 1. Anne f. 1750 d. 1759. 2. Eli. 3. Malene. 4. Guttorm f. 1754. 5. Anders f. 1756. 6. Johannes f. 1758 d. 1759. 7. Johannes f. 1760. 8. Anne f. 1762 d.s.å. 9. Peder f. 1764, Skivdal. 10. Anne f. 1766, g.m. Anders Andersen Øtne/Tømmerholt/Kolstad. Bruttoformuen ved skiftet i 1773 var 507 rdl., medregnet 12 hud i Kolstad verdsatt til 400 rdl. Nettoformuen var 250 rdl. | Guttormsen Kolstad, Ole (I3935)
|
| 375 | Kolvika på Asmaløy Skjøte 12.11.1909 for kr. 500 til Anton Olavesen (Olausson, Olsen) f. 22.4.1855 i Skee, Sverige, d. 24.5.1922. S. av Olaus Olsson, se 42.21. Han kom 1877 fra Skee og var stenarbeider på Dypedal, fra 1883 på Rød, sjømann, tømmermann, snekker og smed. Han har vel flyttet hit etter at John Andersen var reist 1877. I 1900 ble det foretatt eksekusjon hos ham for gjeld kr. 50 + utgifter, i alt kr. 60.20 til kapt. H. Schrader. Han kunne ikke betale og hadde bare løsøre til daglig bruk, deriblant 1 ku med høybeholdning, til underhold for seg og familie. Eiendommen ble taksert til kr. 1.500, men han hadde ingen hjemmel. - Gift 11.3.1883 med Abla f. 1863 i Sverige, d. før 1922. Dtr. av arb. Andreas Silven. Barn: 1. Olaf Arne f. 11.5 .1885, d. 30.8.1904. 2. Marie Kornelie f. 29.8.1886, b. i Fredrikstad Ø. 3. Ingrid Elisabeth f. 22.10.1887, utfl. 1906, g. 1906 m. Bernhard Andersen 25.54. 4. Sofie f. 30.6.1889, g. 1915 m. Sigfrid Nilsen, Kristiania. 5. Anna Bergliot f. 5.1.1891, d. 4.8.1916. B: Johan (John?) Johansen Kolvik (?) f. 16.6.1916. 6. Helene Fredrikke f. 2.12.1893, g.m. Lars Larsen, Brøttum. 7. Johan Anker Marentius f. 8.12.1895, styrmann 1922, se nf. 8. Ester Teodora f. 12.9.1897. 9. Anton Rudolf i. 9.11.1899, se nf. 10. Johan Erling f. 17.9.1901, b. i Fredrikstad. 11. Ella Debora f. 16.11.1903. 12. Alf Brynolf f. 29.1.1907, har antatt navnet Kolvik, 53.1. | Andreasdotter Silvén, Abela (I2808)
|
| 376 | Kommerceraad J. A. Løvenstiernes nærmeste Slægt. (Familierne Stuve og Ernst). Ved F. 0. Sommer. I den Skildring, som Arkivfuldmægtig E. A. Thomle i Tidsskriftets 2. Række V. Bind har givet af Kommerceraad J. A. Løvenstiernes Liv, har han med Hensyn til dennes Herkomst vel gjort opmærksom paa, at hans borgerlige Navn Stuve forekommer i Danmark i det 17. Aarhundrede, men dog samtidigt udtalt den Formodning, at Løvenstierne var Tysker af Fødsel. Jeg skal i det følgende gøre Rede for, at hans Slægt baade paa fædrene og mødrene Side tilhører den ,fornemme* københavnske Borgerstand, idet han ér Søn af den af Hr. Thomle anf. St, Side 132, nævnte Bertel el. Barthold (Hansen)*) Stuve, f. c. 1626, 31 Marts 1702 (bgr. i Nikolai Kirke 21 April). Denne blev 29 Decbr.1660 Medlem af Kræmmerlauget i København, 27 Jan. 1687 Viceformand og 8 Debr. 1695 Formand for Stadens 32 Mænd, Medlem af Kanaldirektionen, ved hvilken Lejlighed siges, at han er en dygtig og hos Borgerne vel anset Mand. 1693 Medlem af Kommissionen paa Raadstuen. 1668 nævnes han som Grundejer i Skovboderne og 1689 som Ejer af flere Ejendomme i Staden**). Gift 2 Gange, 1) med Karen Hansdatter, begr. i Nikolai Kirke 3 Jan. 1679, Enke e. Isak Henriksøn Choridtz***), d 1661, 2) 1681 med Helene Sophie Mercker, bgr. i Nikolai K. 8 Sept. 1715, Enke e. Johan Adolf Ernst, d 1676. Barthold Stuve havde 9 Børn af 1. og 3 af 2. Ægteskab.
**) Liste over Kræmmerlauget (Raadstueark.). O. Nielsen, Kbhvns Hist., V 20, 26. Kbhvns Diplom., II, III, VII og VIII, (Reg.) Medd. fra de Kgl. Ark. 1886—88, 112. ***) Eneste Barn af dette Ægteskab var Henrik Isaksen C,, f. c. 1661. | Hansen Stuve, Barthold (I14194)
|
| 377 | Kristin Sigurdsdatter Kongsdatter LEVETID - KOMMENTAR Fødselsår og fødested ukjent; Død 1178; ca. 1125–1178 Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41). Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft. Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn. Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre. Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre. Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme. Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170. Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises. Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor. Kilder og litteratur Orkneyinga saga Morkinskinna Fagrskinna Hkr. Isl.Ann. NFH, del 2–3, 1855–57 H. Koht, biografi i NBL1, bd. 8, 1938 K. Helle: “Erling Ormsson Skakke”, i NBL2, bd. 2, 2000 | Sigurdsdatter, Kristin (I1376)
|
| 378 | Kristin Sigurdsdatter FØDT 1125 DØD 1178 LEVETID - KOMMENTAR omtrentlig fødselsår Kristin Sigurdsdatter var en norsk kongedatter og kongsmor. Hun var datter av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid. I 1155 ble Kristin gift med lendmannen Erling Skakke og fikk med ham sønnen Magnus Erlingsson, som ble tatt til norsk konge av den flokken med stormenn som Erling ledet. Kristin skal i 1170 ha fått i stand et forlik mellom Erling Skakke og danske kong Valdemar 1, som var Kristins fetter. I likhet med flere tidligere danske konger, gjorde Valdemar krav på Viken, og avtalen var at Valdemar lovte å støtte Magnus' kongedømme dersom han fikk kontrollen over Viken. | Sigurdsdatter, Kristin (I1376)
|
| 379 | Kristoffer Larsen f. 13/4 1810 på Galteryggen i Varteig. Død 11/12 1892 på Nipeholmen. Gift 14/10 1834 (V) med Oleane Andersdtr. f. 1801, døpt 28/4 s.å. i Skjeberg. Død 20/111870 på Nipeholmen. (Datter av Kari Olsdatter og Anders Christophersen på Ise.) Oleane hadde tidligere vært gift med Ole Håkensen. Hun hadde tre barn med seg inn i ekteskapet med Kristoffer, Anders f. 1824, Hans f. 1830 og Haagen f. 1832. Den yngste var født etter farens død. Haagen bosatte seg senere i «Svingen» v/ Kampemyrsletta i Skjeberg. Enda idag huskes han av Kristoffer sin etterslekt som «farbror Svingen». Han døde ca. 1915. Ved giftermålet med Oleane overtok Kristoffer som forpakter av 1/2 østre Spydevold gård. Denne gården drev han i over 25 år, inntil den ble solgt sammen med den andre halvparten i 1860. I 1859 kjøpte han Nipeholmen, hvor han drev teglverk endel år. Kristoffer og Oleane hadde følgende barn: 1. Lovise f. 21/11 1834 2. Ole f. 26/10 1836 3. Ellen Maria f. 8/11 1838 4. Oliver f. 16/10 1840 5. Karen Elisabeth f. 14/10 1843 | Larsen Galteryggen, Christoffer (I3853)
|
| 380 | Langeneset.Borger Olsenomtales i 1855. Han var gift med Randi Larsdatter Galteryggen. Borger var fra 1831 til 1838 eier av Håkafoss sammen med Torbjørn Olsen Dammen. En datterLouise (f. 1835) ble gift 1863 med Arne Eilertsen Fjellet. I 1875 bodde Borger Olsen på Knatterødfjellet. | Olsen Langeneset, Borger (I3860)
|
| 381 | Langeneset. Denne plassen er første gang nevnt i 1790. Den ble visstnok revet omkring år 1900. Nils Christensen bodde her i 1790. Ole Gulbrandsen(1760—1820), sønn av Gulbrand Spydevold, nevnes her i 1801 og senere. Han ble gift 1797 med Helvig Gabrielsdatter Sikkelandsplass.Ole Hansen nevnes i 1825. Borger Olsenomtales i 1855. Han var gift med Randi Larsdatter Galteryggen. Borger var fra 1831 til 1838 eier av Håkafoss sammen med Torbjørn Olsen Dammen. En datterLouise (f. 1835) ble gift 1863 med Arne Eilertsen Fjellet. I 1875 bodde Borger Olsen på Knatterødfjellet. | Guldbransen Langeneset, Ole (I2688)
|
| 382 | Langvik under Torsø. Hans Langvik. Søknad om skattefrihet 1640. Gulbrand og Berthe Langvik nevnes i saken om stuten i 1654. Ole Langvik (1604). Nevnt i manntall fra 1664. Inger Langvik (ca 1643- 20. september 1739). Ole Monsen(- før 1762) var gift med Siri Larsdatter (ca 1694 - 18. oktober 1772). De var husmannsfolk på Langvik.Barn: 1. Antagelig Lars ( ca.1719 - 1796, begravd 26. juni). Antagelig var han gift med Christine. se nedenfor. 2. Anna (1724, døpt 1. oktober - antagelig 3. desember 1724). 3. Maren (1725, døpt 7. september 1725-1772, begravd 19. januar), gift med Lars Olsen tambur. Se Tamburen. 4. Anna (1728, døpt 26. september - des.1808), gift 1756 med enkemann Gustavus Eriksen Husoik. 5. Jens (1731, døpt 29. september), gift med Mari Syversdatter Heieren. Se nedenfor. 6. Inger (1734, døpt 28. mars), gift 18. mars 1772 med Peder Ingebretsen. Se Mjølnaren. 7. Mons (1739, døpt 6. september- 1806, begravd 21. desember), gift 17. desember 1776 med enke Anne Nilsdatter Kvernebauen. Se Kuemebauen. Torbjørn Jonsen og Inger Larsdatter. Se Tamburen. Lars Olsen (ca.1719-1796 på Langvik, begravd 26. juni). Skolemester Lars. Mulig sønn av Ole Monsen Langvik. Trolovet 30. juli 1752 med Christine Christensdatter (ca. 1703-1773 på Kvernebauen, begravd 4. april). Ekteskapet var antagelig barnløst. På Langvik i 1762, på Kverne bauen i 1773. Jens Olsen (1731, døpt 29. september), sønn av Siri Larsdatter og Ole Monsen Langvik. Gift 29. november 1768 med Mari Syversclatter Heieren. Antagelig utflyttet. | Monsen Langvik, Ole (I1836)
|
| 383 | Lars og Gunvor Brevik Barn: 1. Erik (ca. 1691), gift med Inger Jensdatter. De ble husmansfolk på Brevik 2. Anders ant.d.11. desember 1740 som ungkar. 3. Antagelig Siri, gift med Ole Monsen Langvik. 4. Antagelig Malene, gift med Halvor Andersen Myra. 5. Kanskje Berthe, gift med Fredrik Berthelsen Kvernebauen. | Erichsen Brevik, Lars (I709)
|
| 384 | Lnr. 75-76. Søndre Hauge. Var halvdelen av Hauge, med skyld 1 skpd. 7 17/24 lpd. tg. Skjøte 2.11.1736 på 1 h 3 sk. til Oluf (Ole) Nielsenf. 1701, bgr.(11.10) 1761. S. av Niels Torbjørnsen Hauge. Resten av skylden arvet han vel etter foreldrene. Han ble 27.8.1731 antatt som los, hadde ikke fart, ikke deltatt i krigen, var kjent fra sjøen til Larkollen, Fredrikstad og Halden. - Gift (10.7) 1729 (tro!. 1.5) med Elen Pedersdtr. Utgård N. I. 1707, bgr. 25.3.1761. -Barn: 1. Pernille Olsdatter dpt.(18.2) 1731, bgr.(4.3). 2. Oliana Olsdatter dpt. (15.6) 1732, bgr. 2.2.1738. 3. lngeborre Olsdatter dpt.(18.4) 1734, bgr.(5.10) 1738. 4. Christen Olsen dpt.(8.4) 1736, se nf 5. Niels Olsen dpt.(22.12) 1737, d. 1821, Strålsund, Kråkeray, G. 1) 1763 m. sin kusine Mari Bjørnsdtr. Huser (1736-98). De flyttet i okt. 1763 fra Hvaler til Strålsund. G. 2) 1798 m. Larine Hansdtr. Enhus, Kråkerøy. 6. Ole-Anna Olsdatter dpt.(22.5) 1740, tro!.(8. 7) 1759 i Hvaler m. soldat Peder Nielsen Glemmen. Hun kvitterte 1778 for arv etter foreldrene. 7. Petter Olsen dpt.(14.7) 1743, se nf. 8. Ingeborre Olsdatter dpt.(5.12) 1745, bgr.(8.2) 1761. 9. Katrine Olsdatterdpt.(6.1) 1749, bodde 1764 her hos broren, g.m. Johannes Larsen som i 1778 kvitterte for hennes arv etter foreldrene. 10. Torbjørn Olsen dpt.(31.1) 1751, bodde 1764 her hos broren og kvitterte 1778 for arv etter foreldrene. | Hauge, Ole Nilsen (I3488)
|
| 385 | Lorentse Christense f.10.9.1822-d.20.1.1911, g.1850 m.Christian Heltzen (f.1822-d.1876).
Iver Anker f.17.7.1851-d.26.6.1852, Jens Grønbek f.23.10.1853-d.5.4.1873, Iver Anker f.16.7.1856, Christian Anthon Anker f.6.10.1858 (d.straks), Frithjof Lauriths f.19.2.1861, Anthon Christian Bernthoff f.2.8.1864. | Jensdatter Grønbech, Lorentse Christina (I14122)
|
| 386 | Magnus 4 Sigurdsson Blinde KILDER OG LITTERATUR DØD 12. november 1139 DØDSSTED nåværende Strömstads kommun, Sverige LEVETID - KOMMENTAR Født omkring 1115; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Konge. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (ca. 1090–1130) og frillen Borghild Olavsdatter. Gift ca. 1133 med Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41), datter av dansk hertug Knud Lavard (ca. 1096–1131) og Ingeborg Mstislavsdatter (nevnt 1130). Magnus 4 var konge i Norge fra farens død, men måtte dele makten med sin halvonkel Harald Gille og ble avsatt av denne. Tilnavnet Blinde fikk han som følge av den behandling han ble utsatt for av Haralds treller. Etter Haralds død allierte Magnus seg med tronkreveren Sigurd Slembe, men led nederlag i slaget ved Holmengrå mot Harald Gilles sønner og ble drept. Magnus ble oppfostret hos lendmannen Vidkunn Jonsson på Bjarkøy. Han var hos faren, kong Sigurd, da denne døde i Oslo 1130 og ble straks tatt til konge. Faren hadde utsett ham til enekonge, men Magnus måtte dele kongedømmet med den gavmilde og medgjørlige irlenderen Gilchrist, kalt Harald Gille, som påstod at han var sønn av kong Magnus Berrføtt og ble kongehyllet på Haugating ved Tønsberg. Harald fikk så stor tilslutning at Magnus etter forhandlinger måtte godta ham som samkonge. 1131 ble Magnus trolovet med den danske hertugdatteren Kristin Knutsdatter, en sønnedatter av kong Erik Eiegod og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning Malmfrid; hennes far var nylig myrdet da forlovelsen ble inngått. Samtidig med trolovelsen ble enkedronning Malmfrid gift med Kristins farbror og formynder Erik Emune, som etter mordet på Knud hadde gjort opprør mot farbroren, kong Nils. Ekteskapet ble inngått først 1133 på grunn av Kristins lave alder. At Magnus ble involvert i dansk tronstrid, viser det faktum at da Erik Emune og Malmfrid måtte rømme fra Danmark, var det hos Magnus i Norge de søkte tilflukt. Senere ble de uvenner og rømte til Magnus' halvonkel og samkonge Harald Gille. Det skjedde etter at dronning Kristin hadde latt Erik Emune og Malmfrid få vite at Magnus ville svike dem. Etter dette sendte Magnus Kristin fra seg. Uvennskapet mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille brøt nå ut i åpent fiendskap. Hærene deres støtte sammen ved Fyrileiv (nå Färlev) i Ranrike (nå Bohuslän) 9. august 1134; Magnus' overmektige hær seiret over Haralds menn. Harald rømte til Erik Emune i Danmark, som nylig var blitt konge der. Kong Erik gav Harald en hær. Denne dansk-norske hæren drog mot Bergen, la til i Florvåg på Askøy og overfalt kong Magnus i Bergen i julen. Da Magnus' folk rømte fra ham, prøvde han å dra etter, men ble stanset av den jernlenken han hadde brukt til å sperre Vågen. Magnus ble tatt til fange 7. januar 1035, avsatt fra kongedømmet og stygt lemlestet av Harald Gilles treller for at han aldri mer skulle kunne bekle kongeembetet: Den ene foten ble hugd av, øynene stukket ut og han ble kastrert. Deretter ble Magnus plassert i Nidarholm kloster (Munkholmen) ved Nidaros. Han fikk sitt underhold av inntektene fra gården Hernes på Frosta. Etter at Sigurd Slembe gjorde opprør mot Harald og fikk ham drept 1136, tok han Magnus ut av klosteret tidlig i 1137. Sigurd måtte for en tid rømme til de norske øyene i Vesterhavet, men Magnus fikk på egen hånd samlet en hær på Opplandene. Den ble slått av kong Haralds hær ved Minne sommeren 1137. Magnus rømte til Gautland og derfra til Danmark. Her fikk han denne gang hjelp av Haralds tidligere hjelper, Erik Emune. Hærferden hans til Oslo endte med nederlag. Senere kom også Sigurd Slembe hjem og sluttet seg til Magnus. Kong Magnus utrustet en ny dansk-norsk hær i Danmark, men led nederlag mot Haralds sønner, kongene Inge (Krokrygg) og Sigurd (Munn), i et slag ved Holmengrå sør for Hvaler 12. november 1139 og ble drept da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville bære ham bort fra slagmarken. Han ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. Sigurd Slembe ble fanget og pint i hjel etter slaget. Magnus 4 beskrives i litteraturen om ham som en vakker og staut mann, men som pengekjær, stundom en begersvinger og hovmodig; han skal ha hatt en uvennlig fremferd. De siste fem årene av kongens liv var preget av kamp og utgjorde innledningen til den såkalte borgerkrigstiden i Norge. Sagaene lar ikke partilinjer skinne igjennom i striden mellom Magnus og Harald. Kilder og litteratur Magnus Blindes saga Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken, gjenfortalt av H. Stangerup, bd. 2, København 2000 H. Koht: biografi (Magnus Blinde) i NBL1, bd. 9, 1940 K. Helle: Norge blir en stat 1130–1319, bd. 3 i Handbok i Norges historie, 2. utg., 1974 | Sigurdsson Blinde, Magnus IV (I1378)
|
| 387 | Magnus Blinde Magnus IV Sigurdsson «Blinde» Tittel: Konge av Norge Regjeringstid: 1130–1139 Fødselsnavn: Magnus Sigurdsson Fødselsdato: ca. 1115 Bortgang: 12. november 1139 Dødssted: Båhuslen, ved Holmengrå nær Svinesund Foreldre: Sigurd Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter Ektefelle(r): Kristin Knutsdatter Barn: Sannsynligvis ingen Magnus Blinde, eller Magnus IV Sigurdsson, (født ca. 1115, død 12. november 1139 var konge av Norge fra 1130 til 1139. Han var borgerkrigstidas første konge. Magnus var sønn av kong Sigurd Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter. Det er usikkert når han ble født, men det var sannsynligvis omkring 1115. Han ble oppfostret hos lendmannen Vidkunn Jonsson på Bjarkøy. Magnus dro senest i 1130 til Oslo, ettersom han var der da faren døde. Sigurd Jorsalfares to brødre og medkonger, Øystein og Olav Magnussønner, døde barnløse før Sigurd. Det var derfor i utgangspunktet bare én åpenbar arving til tronen, sønnen Magnus. Men mot slutten av 1120-åra kom Harald Gille til Norge fra Irland, og hevdet at han var sønn av Magnus Berrføtt og dermed halvbror av Sigurd Jorsalfare. Harald bare jernbyrd, og lyktes med det, men avla også ed på at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus levde. Da Sigurd døde og Magnus ble hyllet som konge, gikk Harald Gille raskt tilbake på sin ed og lot seg hylle på Haugating ved Tunsberg. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, og fram til 1134 holdt de fred. I 1133 giftet Magnus seg med Kristin Knutsdotter, som var datter av den danske hertugen Knud Lavard og gjennom moren Ingeborg Mstislavsatter barnebarn av storfyrst Mstislav av Kijev-Novgorod, og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning Malmfrid Mstislavsdatter.Gjennom faren var hun sønnedatter av kong Erik Eiegod av Danmark. Faren Knud ble myrdet rett før de to ble trolovet, og enkedronning Malmfrid (for ordens skyld, hun var både Kristins tante og Magnus' stemor) hadde giftet seg på nytt Kristins farbror og formynder Erik Emune, senere konge av Danmark. Kristin var svært ung, så ektevigselen måtte vente til 1133. Det ble ikke et lykkelig ekteskap. Erik Emune og Malmfrid søkte tilflukt hos Magnus på grunn av Eriks opprør mot kong Nils, og mens de var der lot Kristin dem få vite at Magnus ville svike dem. De dro da videre til Magnus' samkonge Harald Gille. Magnus sendte på grunn av dette Kristin fra seg. I 1134 brøt det ut åpen strid mellom Magnus og Harald, og borgerkrigstida begynte. 9. august 1134 møttes flokkene i slaget ved Fyrileiv i Ranrike (nå Färlev i Bohuslän), der Magnus slo Haralds hær. Harald rømte til Erik Emune, som i mellomtiden hadde blitt konge i Danmark, og fikk en hær av ham. De overfalt Magnus ved Florvåg på Askøy utenfor Bergen i 1135. Magnus prøvde rømme, men ble stanset av den jernlenken selv hadde fått satt opp som sperring i Vågen. Den 7. januar 1035 ble han tatt til fange og avsatt. Haralds treller sørget for at han ble uegnet som konge. De stakk ut øyenene hans (og ga ham dermed tilnavnet «Blinde»), hugde av den ene foten og kastrerte ham. Han ble så satt i Nidarholm kloster ved Nidaros. Til sitt livsopphold fikk han inntektene fra gården Hernes på Frosta. Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, Sigurd Slembe. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I 1136 myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst fredløs som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner Sigurd og Inge Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I middelalderen var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i 1137 hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på Oplandene. Den led nederlag i slaget ved Minne sommeren 1137. Magnus måtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og angrep byen. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. Krigen mellom Sigurd Slembe og Magnus Blinde med en ny dansk-norsk hær på den ene siden og Haraldssønnene og deres flokk på den andre varte til 1139. Det ser ikke ut til å ha vært noen større slag inntil slutte, da krigen endte 12. november 1139 med slaget ved Holmengrå, som sto sør for Hvaler i det som nå er Strömstads kommun i Sverige. Magnus og Sigurd led et knusende nederlag. Magnus ble drept på stedet da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville være ham vekk fra slagmarken, mens Sigurd ble slept vekk og pint til døde. Magnus' legeme ble brakt til Oslo og gravlagt nær faren i Hallvardskatedralen. Kilder Magnus 4 Sigurdsson Blinde i Norsk biografisk leksikon | Sigurdsson Blinde, Magnus IV (I1378)
|
| 388 | Malmfrid Mstislavsdatter Malmfrid Mstislavsdatter (født ca. 1105, død etter 1137) var dronning av Norge og (fra ca. 1132) dronning av Danmark. I henhold til Snorre Sturlason giftet kong Sigurd Jorsalfare seg med Malmfred Haraldsdatter, datter av Harald Valdemarsson øst for Holmgard, men dette er et norrønt navn for Mstislav av Kiev, storfyrste av Kiev i årene 1125–1132. Riktigere eller mer praktisk navn på henne er da Malmfred Mstislavdatter. Hennes mor var Kristina Ingesdatter, datter av kong Inge Stenkilsson den eldre av Sverige. Storhertug Mstislavs foreldre var Vladimir II Monomakh og Gyda Haraldsdatter. Gyda var datter av den engelske kongen Harald Godwinsson, sønn av Godwin av Wessex og danske Gyda Torkelsdatter som nedstammet fra Styrbjørn Sterke. Malmfrid hadde med andre ord tette slektsbånd til Skandinavia, og antagelig forsto hun norrønt språk før hun kom til Norge. Hennes søster var Ingeborg som ble gift med Knut Lavard, sønn av danskekongen Erik Ejegod. Malmfrid og Sigurd ble gift en gang mellom 1116 og 1120 da Sigurd var midt i tyveårene og Malmfrid rundt ti år yngre. Egentlig var Sigurd allerede gift som barn med datteren til irskekongen Muircheartach Ua Briain, men når faren dør 1103 lar Sigurd sin barnebrud være igjen i vest. Store norske leksikon nevner at Sigurd «ikke ville vite av henne», men i henhold til Claus Krag i Norsk biografisk leksikon er det en oppdiktet historie som ikke en gang Snorre trodde på. De fikk uansett en datter sammen, Kristin Sigurdsdatter som ble gift med jarlen Erling Ormsson, mer kjent som Erling Skakke, og deres sønn Magnus Erlingsson ble konge av Norge da han var seks år gammel, og den første norske konge som ble salvet til vervet. Da Sigurd døde av sott rundt førti år gammel i 1130 ble hans sønn (med frillen Borghild Olavsdatter) Magnus Blinde konge av Norge. Sigurds enkedronning Malmfrid dro da videre til Danmark hvor hun kort tid etter ble gift med Erik Emune, halvbror til hennes svoger Knut Lavard. Hun sørget også for at stesønnen Magnus ble gift med niesen Kristin Knutsdatter, Knut Lavards datter. Norges dronning ble således etterhvert dronning av Danmark. Hun og kong Erik får derimot ingen barn, og som Claus Krag skriver i hennes korte biografi: «Etter dette hører vi ikke mer om henne». Hun døde en gang etter 1137 som er det året da Erik Emune ble drept på et tingmøte. Litteratur Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 29–30. ISBN 82-10034-58-8. | Mstislavsdatter, Dronning Malmfrid av Norge og Danmark (I11300)
|
| 389 | Maren Maria (Massi) f.1743, konf.1760 Øxningen. Trolovet onsdag 12.juli 1769 m.ungkar Anders Hanssen Tenden, husfolk på Rodal under Brønnøy gjeld, forlovere: Skipper Johan Brygman i Skagen og Elling Larssen i Tenden. Maren døde på Krognes, skifte 13.10.1770, boet eide da 2 kyr, 1 geit og 2 sauer på Tenna hos Christopher Anderssen. Anders Hansen synes å ha blitt boende på Krognes, skifte 14.7.1782-14.6. 1783 med en brutto på 23 Ird-1-1. Mestparten av boet ble solgt på auksjon, men en del ble beholdt: bl.a. 7 sølvskjeer, 1 sølvtomling og et par sølv skospenner. 27.5.1788 ble det publisert på tinget at Joen Christophersen Krognes var formynder for Anders Tobias” samlede arv (204rd-1-14), den ble utbetalt etter formynderens skifte i 1793.
Anders Tobias døpt 1770, faddere: presten Sommer, foged Jens Grønbech, Peder Grønbech, Jomfru Lovisa Angell, Christiana Paulsdatter Tenden. Anders var 3/4 år ved skiftet etter mora, og han arvet 78rd-2-2. Anders Andersen Tenden, 18 år, ble konf.1789, og det kan være ham. Anders fikk bøxelbrev av 24.9.1799 på lpd av gården Hielmset i Vik sogn (kjøpte i 1843 for 130 daler). Anders ble g.1799 m. Mille Jonasdatter fra Vik (f.1776-d.1853), og han døde 1854. Barn: Ingebrigt Manasse f.1800, Johan Andreas f.1810. | Andersdatter Øxningan, Maren Maria (I14132)
|
| 390 | Maria Christophersdatter døpt 1776, konf.1793. 1.feb.1801 var hun 24 år og tj.pike på Vevelstad hos Niels Winther. Der var også Johannes Bernt Lund, 29 år og ugift oppebørselsfulmægtig. S. Johannes Bernt Lund Wævelstad ble g.31.5.1802 m. Mademoiselle Maria Christoffersdatter Grønbech Tenden (over brudebordet i Tenden ble det innsamlet 3rd til de fattige). Johannes Bernt Lund fikk bygselkontrakt på 2pd i gården Leland i Leirfjorden, undertegnet 9.6.1803 av J.S.Hersleb Nord-Herøy. 22.5.1836 fikk han skjøte på 1wog Ipd i gården Bremoe, og denne ble brukt til makeskifte med de Angellske stiftelser mot 2pd i gården Leland (skjøte av 11.10.1839). Marie Grønbech Lund selger og skjøter 25.5.1840 til sin sønn og eneste arving, Hans Lund, disse 2pd i gdn.150 bnr.5 Leland for 300Spd. Johannes var skipper og handelsmann, og han døde 11.7.1837 i Lofoten av «vandforstoppelse», 65 år. Madam Lund Leland døde 6.2.1846 (70).
1. Hans døpt 29.5.1802, 3 uker, hj.døpt av Christopher Anderssen Tenden. Faddere: jeg Schnabel, Christopher Anderssen Tenden, Hans Andreas Grønbech Ytre Øxningen, Else Helene Grønbech Tenden, Mad. Karen Anna Be?oni Høyholm. Hans døde som kårmann på Leland 9.6.1875 (g.m.Martha Zahl,
Maria f.1832, Kaja f.1833, Johannes Bernt f.1834, Knudt Jæger f.1837, Hansine f.1838, Christine f.1841, Anna f.1842). | Christophersdatter Grønbech, Maria (I14136)
|
| 391 | Maria Stuve, f. 1674, død 1752, begr. 22 Decbr. i Nikolai Kirke. Gift 1) m. Jørgen Sørensen Gylding, Købmand i Nyhavn, f 7 Aug. 1717, Enkemand efter Anne Sørensdatter, med hvem 2 Børn (Skifte 13 Sept. 1720). 2) 1720 m. Peder Arvesen, f. o. 1677, f 1763, begr. 6. April i Nikolai Kirke. Islandsk Købmand 1722, Søn af Bødker Arved Pedersen og Johanne Lauridsdatter (Skifte 1706). En af de 32 Mænd 1730r Kgl. Kommitteret for de Fattiges Væsen, Værge ved Nikolai Kirke, 1749 Kommerceraad. | Stuve, Maria (I14242)
|
| 392 | Marthe Olsdatter Walles slekt: Ved manntallet for Extraskatten 1762 står Marthe Olsdatter oppført under gården Walle søndre i Rolvsøy (Tune) som barn over 12 år sammen med Anders Nielsen. Selveiergods med 2 brukere: Den ene er Niels Andersen og hustru Berthe Nielsdatter, hvor Marthe Olsdatter står oppført. Det fremgår nedenfor at Niels Andersen er Marthes stefar og som giftet seg igjen med Berthe Nielsdatter. Det fremgår av Tune sorenskriveris Realregister 1720-75 at Ole Olsen blir overdratt flere gårdparter i søndre Walle med skjøter i 1734 og 1735. Det ser ut til at han selv er fra denne gården og at han overtar medarvingers andel av gården. Etter Tune kirkebok: Marthe Olsdatters foreldre: Ole Olsen Walle ble trolovet 1738 og copulert samme år med pigen Olloug Michelsdatter. I dette ekteskap levde det opp 3 barn: 1 Eli (Elen) Olsdatter eldst, 2 Marthe Olsd., døpt 1744 og 3 Olov (Olou) Olsd., døpt 1747, hvilket fremgår nedenfor i et skifte på Kalnæs i Tune etter Olloug Michelsdatters halvsøster. Barnas far Ole Olsen Walle døde i 1747 av alder 39-49 eller 59 år (er utydelig). Barnas mor, enken Olloug Michelsdatter Walle giftet seg igjen i 1748 med Niels Andersen Saxegaard og ble gårdfolk på Walle søndre. I dette ekteskapet får Olloug 2 barn: 1 Anders Nielsen, døpt 1749 og 2 Michel Nielsen, døpt 1752. Men Olloug Michelsd. døde allerede i 1754 — 39 år gl. Altså født ca. 1715. Enkemannen Niels Andersen Walle giftet seg igjen 1755 med pigen Berthe Nielsdatter. Ovenfor nevnte Marthe Olsd. kan forveksles med Marthe Olsd. på Walle nordre. Begge er med i manntallet 1762 på hver sin gård. Men den andre Marthe Olsd. giftet seg i 1768 med Jens Olsen og døde 1794 som enke på Rolvsensund. At Marthe Olsd. fra Walle søndre, f. 1744 giftet seg til Brevik i Tune med Syver Andersen bevises nedenfor i et skifte i 1773 på Calnæs i Tune etter avdøde kone Marthe Olsdatter. Arvingene er hennes gjenlevende mann Jørgen Jørgensen. Ingen felles barn, men hennes søsken/halvsøsken er oppramset som arvinger: I. Hennes bror Ole Olsen, død og etterlatt seg 1 sønn og 1 datter. Christen Olsen Walle, myndig. Mari Olsd. gift med Syver Pedersen Walle. 2. Hennes søster Anne Olsd., gift med Ole Sørensen, Skinne i Skjeberg. 3. Hennes halvbror Søren Michelsen, boende i Ingedahl sogn. 4. Hennes halvsøster Olov Michelsdatter, død og etterlatt seg 2 sønner og 3 døtre: Anders Nielsen, 23 år, tjener hos lensmann Fahne. Michel Nielsen, 21 år, tjener hos enken Siri Raae. Eli (Elen) Olsd., gift med Christen Walle. Marthe Olsd., gift med Syver Brevig. Olov Olsd., 25 år, tjener på Lilleby, Glemminge. Marthe Olsd. gift til Brevik i Tune, hennes arvedel i skiftet ble bare 1 blaat Skiørt, verdi I ort. (Tune skifteprot. 1, fol. 91b.) Syver Andersen overtok bygselen av Brevik og siteres fra Tune sorenskr. pantebok 1: «Fr.stad 3. febr. 1777. Poul Rønn, Sognepræst i Fr.stad bygsler og fæster til den ærlige og mannhaftige Syver Andersen, Soldat ved herr Major Wærenschjolds Compagnie, det halve Skippd. Bygmeel i gården Brevig i Tune sogn, som hans foreldre forhen har hatt i bygsel, hvoraf hans Fader Anders Johnsen alt i året 1768 overdrog ham det en& 1/4 skippd. og den 1/4 skippd. som nu ved hand Moders død er bleven lovlig overdraget ham» osv. Syver Andersen og hustru Marthe Olsd. fikk 6 barn ifølge Tune kirkebok: 1. Ole Syversen, døpt 1767, døde etter 12 dager. 2. Even Syversen, døpt 1769. Han vokste opp og giftet seg. 3. Olloug Syversdatter, døpt 1772. Gift med Halvor Christensen og bodde hjemme på Brevik i 1801. 4. Maria Syversdatter, døpt 1779. Gift 1. g. med Tollef Bentsen og var bosatt på vestre Yven i Tune. 5. Anders Syversen, døpt 1782. Gift 2. g. 1805 med pigen Christiane Olsdatter, f. 1786 i Borge. Han ble den neste bruker på Brevik. Se nedenfor om dette. 6. Ole Syversen, døpt 1784. Han døde 4 år gl. Foreldre: Syver Andersen Brevig, døde 1812, var 72 år og hans enke Marthe Olsd., døde 1819, var 75 år, født 1744, hvilket stemmer med hennes dåpsinnføring. Neste generasjon som brukere på gården Brevik var sønnen Anders Syversen, f. 1782, gift 1. gang 1804 i Glemminge kirke med pigen Maria Clausdatter Nøchlebye. Fra Tune kirkebok: «Den 20. mai 1804 ble Moderen Maria Clausdatter Brevig forløst med en dødfødt datter. Jordmoderen Margrethe Olsd. Brevig, som og Faderen Anders Syversen Brevig gjorde følgende Forklaring, at Moderen under Forløsningen formedelst en langvarig Sygdom var meget Svag og døde neste dag.» Konen Maria Clausd. Brevig, 23 år gl. og hennes dødfødte pigebarn ble begravet 6. juni ved Tune. 2. ekteskap: Copulert 1805 i Tune: Enkemand Artillerist Anders Syversen Brevig og pige Christiana Olsdatter, Alvim, Tune. | Olsdatter Walle, Marthe (I1449)
|
| 393 | MELLEBYE-DEN SØRØSTRE FJERDEPARTEN (Lpnr. 66) Kilde Fra Tune Gårdshistorie D1 #574 https://www.nb.no/items/7fd24cf9459d3d7f8e2c0e09e53666ae?page=581 Da delene ble gått opp i 1831, ble dette bruket tillagt den østre delen av det søndre innjordet og de søndre husa, som besto av stue, kjøkken, lae, halve låven og et vedskur. Disse husa lå like sør for veien, der det sto hus til begynnelsen av 1930-åra. Av skogen skulle dette bruket ha det andre og fjerde stykket. Brukere: Jon Svensen brukte denne delen til 1796, da han inngikk føderådskontrakt med svogeren Nils Hansen f. ca. 1770, som nå overtok bygsla. Nils Hansen var g.m. Berte Jonsdtr. f. ca. 1766. Barn: 1. Anne f. 1798. 2. Hans f. 1802. 3. Elling f. 1805. 4. Gunder f. 1809. Nils Kristiansen, som tidligere var husmann på Ødegården, overtok bygsla ca. 1815. Nils var g.m. Edel Veiulfsdtr. Ramstad, som døde her i 1825. Barn: 1. Kristian f. 1803. 2. Veiulf f. 1807. I 1831 solgte eierne av Sanne og Solli bruket til Kristian og Veiulf Nilsen for 460 spdl., og de delte nå bruket likt mellom seg (lpnr. 66a og 66b). | Hansen Øtne, Niels (I14616)
|
| 394 | MINGE DET ØSTRE BRUKET SAMLET Ole Andersenbrukte hele dette østre bruket til 1916. Ole f. 1843 på Halvorsrød, var g.m. Elen Olsdtr.Barn: 1. Anders f. 1882. 2. Arne f. 1890. 3. Kristen f. 1895. 4. Karl f. 1896. I 1916 ble bruket overtatt av sønnen Anders Olsen for kr. 21 500. | Andersen Halvorsrød, Ole (I13889)
|
| 395 | Morten Chr. Gregussen f. 26. februar 1850. Var gårdbruker på Lund i Helgeland g. m. Anne Marie Olsd. f. 1851. | Familie: Morten Christian Gregussen / Ane Maria Olsdatter Hokstadval (F1255)
|
| 396 | Musangen Nordre i Råde Haagen Arnesen Husløs, fra Onsøy, og nevnes også Haagen Ørebekk, kjøpte 3/7-1794 hele gården for 901 rdl. og solgte samme dag det halve til Lars Jensen og resten 1797 til Gudmund Gudmundsen, se nedenfor. Gudmund Gudmundsen f. 1772, d. 1803, fra ø. Berg, kjøpte for 599 rdl. den 16/3-1797. G. 1803 m. Eli Andersdtr. Borge f. 1778. Barn: Gundro f. 1803, d. s. å. Hun g. 2) 1805 m. Nils Jensen som 15/1-1807 kjøpte en gårdpart av· sdr. Musangen, men kom visstnok senere til Ørmenneset. Lars Jensenf. ca. 1759, neppe i Råde, korporal, kjøpte 3/7-1794 3 bismpd. smør av Haagen Ørebekk for 565 rdl. og fikk auksjonsskjøte på resten for 764 rdl. Han eide 1808 hele gården. G. m. Marte Jacobsdtr. f. ca. 1751.Barn: Karen Maria f. ca. 1790, g. 1809 m. Anders Nilsen Ørmen, Dorthe f. 1794. Fra 1808 til 1815 var gården delt og skiftet ofte eiere. Torsten Andersen kjøpte 16/1-1808 3 bpd. av Lars Jensen for 1 200 rdl. Han solgte 10/3-1809 videre til kjøpm. Larsen, som 16/11-1810 solgte til Anders Nilsen Ørmen, som s. å. solgte til kjøpm. Ulrik Lourum, etter hvem Haagen Arnesen Ørebekk og sønner ble eiere i 1814. Anders Olsen Ørmen kjøpte 16/1-1808 den andre halve del 3 bpd. av Lars Jensen for 1 200 rdl. Han solgte 10/3-1809 til Lars Christensen, som 17/12-18.10 solgte til kjøpm. Ulrik Lowum, som da tilsm. eide 6 bpd., hele gården. | Jensen Musangen, Lars (I4066)
|
| 397 | NESSET Matr.skyld: gl. - 15/22 lisp.tg. ny - 12 skill. Bruket ble fradelt Nistua Ryen (41/2, 3) i 1838. Mathias Hansen Ryen solgte da Ryennesset til broren Anders. Parten ble skyldsatt til 1/22 av Ryenbruket (deleforr.11.7.1840), og den grenset opp til Ryennesset (40/4), som var fradelt nordre Ryen i 1840. I 1840 var Nesset «for en del oppryddet», og parten lå ned til Visterflo og grenset i nord og øst til Holtet. I 1848 kjøpte Mathias Ryen tilbake halvparten (6 skill.). Anders skulle ha rett til å «oppsanke den flis og andet rask til brende som inndrives på landet, så lenge han besitter sin tilbakehavende andel». Anders eide nå trolig bare litt jord rundt husa, og omkring midten av 1850-åra ble resten lagt til Nistua Ryen. Anders Hansen, f. 1805 på Ryen, var g.m. Kari Olsdtr. Hengedye, f. 1812 d. 1866.Barn: Olaves f. 1833 d.s.å. Anders f. 1834 Ellen Marie f. 1836 Hans Jakob f. 1839 Edvard f. 1841 Olaves f. 1842 Bernhard f. 1845 Karoline f. 1848 Iver f. 1851 Anton f. 1854 d. 1856 Anton f. 1858 d. 1859 Aleksander Ryen fortalte at Anders var den siste som bodde her. Han ble sagt opp på Nesset, fortalte Aleksander, men fikk lov til å sette opp ei stue ved Ryenholtet (se Spelemannsbakken). SPELEMANNSBAKKEN Aleksander Ryen fortalte at det var en felles teig mellom hans bruk og Ryenholtet. Johan Holtet brøt opp en del av denne steinete jorda og la det inntil sitt, og Aleksanders bestefar gjorde nå det samme. Sameia gikk videre nedover, og da Anders Hansen flyttet fra Nesset, fikk han lov til å sette opp ei stue nede i bakken, som var sameie til Øtne, Ryen og Børstad. Anders var spellemann, og bakken er siden kalt Spellemannsbakken. Stua er revet for lenge siden. | Hansen Ryen, Anders (I14007)
|
| 398 | Niels Huser som var lagr.m. 1686 og 1687 er nok Niels Michelsen fra Viker. Han druknet fredag natten til 22.11.1689, «en ærlig og fredsommelig dannemand», sammen med Laur. Koch begge av Hvaler, med 4 passasjerer straks utenfor Vikertangen på hjemreise fra Vesterfjorden på en fraktgang. Han var i 1664 20 år gl. og tjenestedreng på Li, hvor han også bodde 1670-82. Det siste året var han lagr. m. fra Li, 1686 og 1687 lagr.m. fra Huser. Etter sin svigerfar fikk han en part i Li. Bilde av et hus som Niels Michelsen skal ha bodd i, finnes hos Arne Johansen 37.6, og film av det i Fylkesmuseet, Sarpsborg. H. A. Veel, Roald Amundsen, Slekt og miljø, sier at Niels Michelsen i 1667 hadde plass på Huser N. og at han ble eier av Huser trolig i 1668 og fikk økonomisk støtte av svigerfaren da Huser ble kjøpt. Men Huser N. eides av adel og kirke til 1722. At Paul Nielsen på Huser S. skulle være Niels Michelsen's sønn, er lite trolig, da han kom til Hvaler i 1700. At Niels Michelsen skal være sønn av Michel Østerred i Bullaren, er ikke umulig. Gift 25.10.1668 (trol. 3. pinsed. 12.5) med Anne f. ca. 1642, bgr. 4.12.1701, 60 år+ 3 mndr. «Hun var et ret Guds barn», skriver presten. Datter av Stener Andersen Viker. Barn: 1. Johanne bgr. 30.8.1670 fra Li, 44 uker+ l dag. 2. Johannes f. 1671, se Utgård Ø. 3. Hans bgr. 2. adv. (10.12) 4 år og nesten 4 mndr. 4. Anne f. 1673, g. 1703 m. Ole Biørnsen. 5. Hans f. 24.5.1686 på Huser. Han kunne lese i bok, heter det i kirkeboken ved hans død. Etter morens død bodde han hos søsteren, som var g.m. Ole Biørnsen Huser, til sitt 20 år, da han gikk til sjøs til Spania. På en reise fra Calais druknet han og 7 folk med ham, mens skipperen ble reddet, ved Melløene på Viksiden 12.8.1708. Han ble funnet og bgr. 23.12, og likpreken over ham ble holdt 20.1.1709. | Michelsen Huser, Niels (I1262)
|
| 399 | Nils Ellingsen død ca. 1760, g.I. m. Olianne Simensd., f. ca. 1706, død 1737, g.II. 1737 m. Maren Madsd., f. ca. 1712, død 1784. · Barn: 1. ekteskap: Peder, Hans, se II b, Helvig, g. m. Nils Torbjørnsen Hauger, Hvaler. 2. ekteskap: Olianne, død ca. 1761, Maren, g. m. Hans Pedersen, bøkker i Forstaden, Elling, død ca. 1761, Kirsten, død som barn, Malene, g. m. John Stenersen, se bnr. 17. Nils Ellingsen solgte i 1730 halve gården til Jens Ellingsen, g. m. Johanne Olsd., men kjøpte den tilbake for 250 rd. i 1741. Han opptok da et lån på 150 rd. Noen år etter hans død giftet enken seg igjen, og gården ble nå delt mellom sønnen Hans og hans stefar. | Ellingsen Glemmen, Niels (I4166)
|
| 400 | NILS MATHISEN Tæsse Nils - (f. 1/3-1823, Holm i Torsnes - 1902, Bjørnvågstangen, Kråkerøy). Han var bror til Svend Mathisen Dammen (1837 - 1900), giftet seg med KRISTINE OLSDATTER(1818-1888) fra Onsøy. De fikk barna 1. Josefine Dorthea Nilsdatter(f. 1850), 2. Ole Nilsen (f.1865). Nils og Kristine giftet seg i 1859, og flyttet til Kråkerøy hvor de først bosatte seg i Sandbukta, Trolldalen. Deretter flyttet de ut til Bjørnvågstangen ytterst på Kråkerøy, med utsikt mot Arisholmen. Her bygde Nils en slags "Jordhytte" og gravde seg ned i bakkeskråningen. Hytta ble så dekket til med planker og bord. Deretter innredet de hytta, og her ble de boende i flere år. Hytta hadde et rom, men det var såpass rikelig med plass at de enkelte sommere lot tømmerflåtere fra Greåker som jobbet i området, bo hos seg. (Les om Nils og "Jordhytta" i Bygdeboken for Kråkerøy tra 1957, s. 540). Sent i livet oppførte Nils et hus på pynten like ved "Jordhytta» antagelig med hjelp av sin sønn Ole. Huset står der den dag i dag. Et oldebarn av Nils er Statslos Thor W. Nilsen Møllerodden. Folketelling 1865 for 0132L Fredrikstad prestegjeld, Glemmen sokn Sandbugten Beboere Niels Mathisen 43 Borge Husfader g Fisker Kirstine Olsdatter 49 Onsø Hans Kone g Josefine Nielsdatter 6 Gleminge Deres Datter ug Ole Nielsen 2 Gleminge Deres Søn ug Johan Larsen 24 Moss Logerende ug Skomager | Mathisen Holm, Nils (I5035)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.