Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 2,601 til 2,650 av 2,665

#	Notater	Linket til
2601	Ungkar Furuholmen	Mathis Eriksen (I1370)
2602	Ungkar Thorsten Johnsen født på Mingedalen værende paa Bjørneland (han naturlig kopper) og Pige Anne Olsdatter født på Mingedalen (hun vaksinered)	Familie: Tosten Johnsen Mingedalen / Anne Olsdatter Bjørnland (F639)
2603	Usikker på om dette er rett hustru?	Jonsen Lunde, Jon (I32)
2604	Usikker på stavemåten	Syversen, Henrik (I13570)
2605	Utflyttede fra Løten 1814-1891 År Nr. Attestdato Stilling Førenamn Farsnamn Gard Alder Reisemål Merknad 391 1833 03 11.02.1833 Peder Olsen 37 år Vang H, Virsrud 'født Heggind 1796' Digitalarkivet 2016. Rettar til databasen: Digitalarkivet. Versjon frå 11/12/2002. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=lotenutf&gardpostnr=391&merk=391#ovre	Olsen Heggen, Peder (I2508)
2606	Utvandret til Amerika en periode. Gjorde ikke noe særlig lykke der og kom hjem igjen. Jeg husker han bodde på "kammerset" til høyre i inngangen. Det er min Onkel Johan. han var noe mindre og rundere i ansiktet enn Onkel Berhard som var tynn og høy.	Johnsen Lunde, Johan Henrik JR (I321)
2607	Våle Agnar was King in Vestfold, Østfold and part of Jylland (Jutland, Denmark). Våle was also called "Volund smith". In German records he is called Willichin or Wilcke II. He was probably married to Bodvid, a daughter of King Hod Visbursson of Basbergs neighboring the farm Hassum and his wife Dana. Fra SHM nr. 3/96. Våle Agnar var konge i Vestfold, Østfold og deler av Jylland. Han ble også kalt Volund smed. I tyske tavler kalles han Willichin eller Wilcke II. Han var antagelig gift med Bodvid, datteren til kong Hod på Basbergs nabogård Hassum.	av Vendel, Våle (I12771)
2608	Valldar's wife was Hildis, a daughter of Hilderic, King of the Vandals, who was a descendant of Genseric, a Vandal who conquered much of Africa about 425-455.	Roarsson, Valldar (I12695)
2609	Var 17år til sjøs med kapt. Hcnrichsen på «Strædet» og losjerte 1801 på pl. Stranden, Utgård Ø. Han kvitterte 1800 og 1803 for morsarv, var matros og døde før 1821.	Olsen Utgård, Anders (I3604)
2610	var da prestens medhjelper og hadde vært gift i 38 år.	Andersen Viker, Stener (I628)
2611	Vår familie har direkte aner til Erik Torbjørnsen Øsaker igjennom begge hans døtre Marie Eriksdatter Stenbekk og Mette Eriksdatter Stenbekk. Begge knyttes til min bestefar Ole Hansen. Anders Buesen Raet giftet seg i 1770 med Marte Madsdatter. De bodde på Bjørnlandhytta, Tune. De var søskenbarn/tremenninger, og fikk gifte seg med kongens tillatelse. (jrh)	Torbjørnsen Øsaker, Erik (I2154)
2612	Var også husmenn på Ingerholmen i 1762	Christensen Holmen, Anders (I918)
2613	Var tidligere på husmann Løn under Nes. Fikk bygselseddel på Humlekjær Søndre av oberst Knut Gyldenstjerne Sehested 1 sep 1749.	Eriksen Humlekjær, Arve (I396)
2614	Var vannfør(funksjonshemmed) ifølge folketelling.	Olsen Gryte, Ole (I608)
2615	ved drukning sammen med sønnen Erik	Eriksen Brevik, Lars (I1987)
2616	Ved død er notert: Vaktkarlen Anders Hansson Slag 58 år.	Hansson, Brandvaktkarl Anders (I13767)
2617	Ved skifte etter sønnen Erik Børgesen Stabel er (Fredrikstad 3 sep 1677) er hans morbror, Peder Enersen, tilstede. Det sammer er for skifte etter sønnen Anders Børgesen Stabel. Peder Enersen brukte også navnet Peder Enersen Stabel på sine eldre dager (Peder Enersen, borger i Fredrikstad, nevnes fra 1670 årene som bruker av 5 lpd. i Gryte) Gryte i Varteig. (jrh)	Børgesen Stabel, Anders (I612)
2618	Ved skifte etter sønnen Erik Børgesen Stabel er (Fredrikstad 3 sep 1677) er hans morbror, Peder Enersen, tilstede. Det sammer er for skifte etter sønnen Anders Børgesen Stabel. Peder Enersen brukte også navnet Peder Enersen Stabel på sine eldre dager (Peder Enersen, borger i Fredrikstad, nevnes fra 1670 årene som bruker av 5 lpd. i Gryte) Gryte i Varteig. (jrh)	Børgesen Stabel, Erik (I2203)
2619	Ved skifte etter sønnen Erik Børgesen Stabel er (Fredrikstad 3 sep 1677) er hans morbror, Peder Enersen, tilstede. Det sammer er for skifte etter sønnen Anders Børgesen Stabel. Peder Enersen brukte også navnet Peder Enersen Stabel på sine eldre dager.	Bjørnestad Stabel, Sissel (I843)
2620	Ved skiftet etter Barthol og før avdøde hustru ble eiendommen i 1916 utlagt sønnen Bernhard Johnsen, som fremdeles sitter med gården. På Lunde bor også hans halvbror Johan (sønn av Johan Henrik Jonsen) og søsteren Jenny. En søster Helene ble gift til Tune.	Jonsen Lunde, Bernhard Julius (I42)
2621	Ved skiftet etter Barthol og før avdøde hustru ble eiendommen i 1916 utlagt sønnen Bernhard Johnsen, som fremdeles sitter med gården. På Lunde bor også hans halvbror Johan (sønn av Johan Henrik Jonsen) og søsteren Jenny. En søster Helene ble gift til Tune.	Jonsen Lunde, Jenny Frederikke (I43)
2622	Very thick book about many English Royalty, overlapping into Scandanvian Royalty at times.	Kilde (S502668)
2623	Very thick book about many English Royalty, overlapping into Scandanvian Royalty at times.	Kilde (S502687)
2624	Vestre Roppestad Gnr. 95 Hans Gulbrandsen (ca. 1666 - 1745, begravd 15. april). Sønn av Gulbrand Jensen Roppestad. Kanskje gift med Johanne (ca. 1670 - 1742, begravd 17. mars), som ofte opptrer som fadder i det aktuelle tidsrommet. Hans forekommer første gang i Tiendemanntallet 1699, og nevne som oppsitter sammen med Hans Asbjørnsen i 1723.	Guldbrandssen Roppestad, Hans (I773)
2625	Vestre Spydevold	Sebjørnsen Spydevold, Tord (I892)
2626	Vetle Jonsen, Rød S. Han fikk 1672 skjøte fra sin far på morens gård Rød S., hvor han bodde en tid. På Store Rød bodde han 1684 og senere og leverte 1709 til kgl. mag. 2 skpd. høy og 2 tn. havre, var kirkeverge 1710-12. Han hadde 1711 to tjenestepiker og betalte skatt av sko for 8 personer. Hvem han var gift med, vites ikke. Se side 552. H.B.B. I Jon Vetlesen, bruker av Store Rød, står fra 1661 som eier av hele gården m.b., 1670 av halvdelen. Han solgte 2.5.1672 sin hustrus jord i Rød S. med odel, bygsel og herlighet for 60 rd. til sønnen Vetle Jonsen som s.å. bor her og eier hele gården. Han bodde her til ca. 1684 og flyttet så til Store Rød. Se side 341 og 342. H.B.B. II Barn: 1. Haagen Vetlesen, d. før 1713, g. 5.0.1709 m. enke Mari Arnesdtr., g. 1) 1705 m. Christopher Halvorsen Vauer, g. 3) 1713 m. Ole Hansen Enhus, Kråkerøy. 2. Barbara bgr. 1. s.e.på. (6.4) 1684, 1 år og noen få mndr. gl. 3. Ole f. 1686. 4. Lauridts dpt. 17. tr. (22.9) 1689, se Ørdal. 5. Jackob dpt. 1.8.1691 i Fredrikstad, bgr. 1. adv. (27.11) 1718 i Hvaler. 6. Anders f. 1693. se Svanekil. 7. Datter, se Rød S. Se side 552. H.B.B. I	Jonsen Wetlesen, Vetle (I604)
2627	Vi skal så ta med litt om Peder Larsen Galteryggen, slik det kommer til uttrykk gjennom ulike kilder: Anton Kingsrød (f. 10/4 1872) forteller i et gammelt intervju: «Per Galteryggen spelte til dans i brylluper. Det var gjerne dans i bryllupene. Og bryllupene varte i en to-tre dager, og da var det dans på låven. Jeg tror ikke han fikk noen betaling for dette. Han var skredder, og han sydde brudgomsdressen. Så var han kjøgemester, - og spilte til dans på låven om kveldene. Han var en kløktig mann, han Per. Så var det i et bryllup til læreren nede på Gapestad. Der spella han til dans. - Da han kom hjem og fikk sovet av seg rusen, kom han ut i kjøkkenet med fela under armen og så sa han til kona si: «Nå slår jeg ho i støkker!» «Det bør du vel ikke gjøre,» sa ho. «Du kan jo selle ho og få noen skillinger.» «Nei, nå har jeg tjent Satan nok med ho,» sa han, og så slo han ho i stykker mot hjørnet på skorsteinsmuren. Sida så spelte han ikke. Etterpå der så drev han og hadde oppbyggelse. - Det var ikke snakk om å ha med seg fela og spelle på møtene. Fele, det var noe styggmakt, en kunne ikke ha det på kristelige møter den gang. Det var rene Satan, det.» J. Andersen Grinerød skriver i sitt 82. år i et brev til Olav Spydevold: «Peder Larsen Galteryggen utfoldet en vækkende religiøs virksomhet i Varteig mer i det stille.» - «Dans var gaaet af mode den gang jeg kom til Varteig. Det kom deraf at de fungerende spillemænd havde brændt op sine instrumenter som de havde faaet syn for var et farlig redskap i den ondes tjeneste.» Anton Kingsrød har fortalt om tiden etter at Peder hadde slått istykker fela si: «Marie var slem mot Peder den første tiden han var kristen, - likeledes sønnene. Det var få kristne i bygda, og ingen i den nære familie. Sønnene spilte trekkspill så snart de trodde de kunne plage ham ved det. Marie slo vann i støvlene hans når han skulle til kirken eller på møte. Foruten fiolin spilte Peder også klarinett. Han satt på åsen ved Galteryggen og spilte fløyte (klarinett?) så han kunne høres vidt omkring. Presten Schiørn sa om Peder at han var en inderlig sjel. Han sang, spilte og holdt møter. Han reiste også noe sammen med Per Nordsletten, som var en kjent predikant på den tiden. Senere kom begge sønnene hans med som kristne. Ole Christian ble aktiv i Frikirken.» Hos Oddvar Gimle i Halden finnes fortsatt enkelte gamle saker fra Galteryggen : - En gammel messingmorter med støter. De er datert 1840 og bærer initialene P.L.S. De skal ha tilhørt Peder Larsen Galteryggen. - En loddsats i messing = fire ulike lodd som sammensatt danner en pyramide. - To spisestuestoler, fortsatt i fin stand. Både loddsatsen og stolene skal være fra Galteryggen. De ble trolig kjøpt på auksjon etter Karen Pedersdtr. Galteryggen. - En gammel Bibel. I denne er skrevet følgende med sirlig skrift: «Denne Lutheri Postille tilhører Peder Larsen Galteryggen i Warthe Anno 1859 Galteryggen den 6te Mai 1859	Larsen Galteryggen, Peder (I5308)
2628	Vi skal til slutt se litt på hva vi har av opplysninger om slekten lenger bakover: lngemon og Hans på Lindemark var halvbrødre. De var fra Schie i Rakkestad. I Rakkestad prestegjeld kan vi fra år 1733 følge ætten bakover i omlag 180 år, til den eldste kjente, gårdbruker Klement Haug, som ble født i 1550. Rasmus Jonsen Eng fra Haug og Bovild Olsdatter fra Sønstegård var Hans Rasmussen Lindemark sine foreldre. - (Se LINDEMARK ovenfor). I el skiftebrev fra Schie i 1749 er det sitert et eldre skifte og et skjøte som gir en del opplysninger: 31. januar 1727 var det skifte på Schie etter Bovild Olsdtr. Hun hadde vært gift to ganger, første gang med Rasmus Joensen. De hadde tre sønner: - 1. Joen Rasmussen, død før sin mor, hadde etterlatt seg to sønner og tre døtre. - 2. Ole Rasmussen bodde på Julsrudplass i Degernes. - 3. Hans Rasmussen (som kjøpte Lindemark i 1733). Bovild giftet seg annen gang med Gulbrand Baardsen på Schie, og familien flyttet dit.· lngemon Gulbrandsen, som ble gift til Lindemark, var barn av dette ekteskapet. Bovild Olsdauer var født ca. 1613. Hun døde i 1727, 84 Ar gammel, notert i kirkeboka 23/2 s.å. i Rakkestad. Bovild sin far var fra Sønstegård, Ole Olsen født 1609, død 1667. Moren, Helle I versdatter, kom fra Nord-Dahlen (Møllegård). Hun var født ca.1600 - og overlevde ektemannen. Hennes far var Iver Haagensen Oalin (Nakkim), og hans far igjen var Haagen Iversen Mellegård, død ca. 1648. Rasmus Jonsen var født ca. 1634, (30 år gml. i 1664). Hans far var Jon Klementsen Haug, født 1586. Han levde ennå i 1664, 78 år gammel. (Jon sin far, Klement, var født ca. 1550.) Jon var gift med datter av Anders Olafsen Haug og hustru Sigrid Rasmusdatter Nordre Bodal. (Sigrid sin far, Rasmus, var født ca. 1570.) Anders og Sigrid ble gift i 1620.	Jonsen Eng, Rasmus (I3908)
2629	Vi vil i dette kapittelet se litt nærmere på Marie Nielsdatter sin slekt. Foreldrene hennes var bosatt på gården Nordby på Hafslundsøy i Tune: Niels Johnsen f. 8/8 1781 (Borge), død 13/12 1859 (Tune). Trolovet 3/ 4, gift 22/4 1803 (Borge} med Eli Larsdatter f. 25/12 1783 (Borge), død 17 /12 1863 (Tune). (Eli ble skrevet «Ellen» da hun giftet seg. Ulik skrivemåte av navn v I dåp, vielse og død var vanlig i eldre tid. Årsaken var at menigmann ikke kunne skrive, - derfor skrev presten etter «eget hode».} Niels var gårdbruker. Han og Eli ble boende på Aarum til 1818, da de flyttet til Tune. Der bosatte familien seg på Nordby gård, Hafslundsøy. De fikk etterhvert mange barn: Anne Sophie f. 1804 - død 1807, John f. 1806, Anne Sophie f. 1807, Anders f. 1810- død før 1818, Maren f. 1811, Lars f. 1814- død 1829, Mikkel f. 1816, Mari f. 1818, Rasmus f. 1821, Beate f. 1823 og Syver f. 1828. I 1835 var der besiktigelse på gården, og det ble da anmerket at den var i meget dårlig forfatning. I 1853 ble Niels sjøleier på Nordby, og gården ble delt mellom sønnene Syver, Mikkel og Rasmus. Da de ble gamle, tok Eli og Niels ut føderåd hos sønnen Syver som var bosatt på Neset, Rafs) undsøy, (hr. nr. 3 av Nordby). Her døde de i sin tid begge.	Larsdatter Årum, Ellen (I4671)
2630	Vigseldatum: 1734-04-15 Mannens titel: Dragon Mannens förnamn: Jakob Mannens efternamn: Padig Mannens adress: Långland Kvinnans titel: Pigan Kvinnans förnamn: Anna Kvinnans efternamn: Hansdotter	Familie: Jacob Stadig / Anna Hansdotter (F1248)
2631	Vigseldatum: 1850-12-13 Mannens titel: F.d. båtsman Mannens förnamn: Andreas Mannens efternamn: Finpå Mannens adress: Sörskogen Kvinnans titel: Änka Kvinnans förnamn: Catharina Kvinnans efternamn: Olsdotter	Familie: Båtsmann Andreas Andersson Finpå / Catharina Olsdotter (F1244)
2632	Vigselregister Skee-V6 (148602)	Familie: Olof Olsson Källviken / Maria Börjesdotter (F1320)
2633	Vigselregister Tanum-V5 (143572) https://register.slaktdata.org/regsearch?fnamn=Beata&enamn=Larsdotter&mfnamn=&fscbkod=143501%2C143507%2C143595%2C143599%2C143596%2C143503%2C143572%2C143571%2C143506%2C143505%2C143504%2C&fsg=Tanum+%28O%29&titel=&year=&cbsvis=v&adress=&ovr=&type%5B%5D=vreg&stype=metaphone&x=13&y=9	Johansson, Lars (I14522)
2634	Vikar. Konge i Agder og Rogaland på 680-tallet med sete på Tromøy. I følge Landnåmas (Landnamsbokens) håndskrifter fra Island var Vikar, konge av Agder og Rogaland, sønn av Harald som var konge på Agder. Folk fra Agdersiden (augandzi) nevnes første gang omkring år 530. "De lange" egdene som holdt til på Agder; i strøket mellom Gjernestangen (Rygjarbit) mot Grenland i øst og Åna Sira mot Rogaland i vest. Noe senere ble grensen satt til området omkring Lindesnes. Starkad Storvirksson eide Tromøy, og for flere hundre år siden ble det nedskrevet at han hadde hatt en skipsflåte i Alvekilen. Sagn er knyttet til Starkad, til hans fosterfar Harald Egdekonge og til Haralds sønn og ettermann, kong Vikar, som utenom Agder og Jæren la under seg Hordaland, Telemark og Opplandene, og som hver sommer lå i hærferd i Viken i Gautland.	Haraldsson, King of Agder, Torgils Vikar (I12686)
2635	Visbur received his inheritance after his father, Vanlande. He married the daughter to Aude the Rich, and her three large farms as dowry, and also a gold necklace. The had two sons, Gisl and Ondur, but Visbur took another wife. Saxo Grammaticus called the two sons Hodd and Athils. Fra Snorre. Visbur tok arv etter sin far Vanlande. Han fikk datter til Aude den rike, og henne 3 storgårder i brudegave, og dertil en halsring av gull. De fikk to sønner, Gisl (skistav) og Ondur (ski), men Visbur lot henne bli alene, og tok seg en annen kone, og Audes datter dro til sin far med sønnene. Saxo Grammaticus kaller de to sønnene for Hodd og Athisl. * NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Audesdatter, NN (I12786)
2636	Visbur was sent to Sweden by his mother, Driva, who sought for Vanlande to return to Finland. He became the next King of Sweden after the death of his father. He first took to wife the daughter Aude the Rich. This was probably the Danish/Norwegian King Geirrød Haddingsson or Rodungsson. They had two sons: Gisl and Ondur. The Visbur left her and got another wife (a daughter of Herleiv (Fridleif) Frodesson) who gave him a son called Domalde. Saxo Grammaticus called Gisl and Ondur, Atisle and Hother (or Hod). When Visbur's two older sons was twelve and thirteen winters old, they went to their father to demand their mother's dowry, but he would not give it to them. One son made some dark magic to have his father killed. The witch Huld made the sorcery and ever since manslaughter has been in the Ynglingene's family ever since. Then a mob of people came and unexpectedly in the night burnt down Visbur in his house. This occured about the year 135 and Visbur was about sixty years old. (Note the 2 century discrepency between some sources on the time of these near descendants of Odin.) Then soon after that son got his mother's dowry. Saxo called Visbur - "Hodbrodd Ragnarsson". He made a famous trip to Østerled to expand his wealth. He also said that Hodbrodd (Visbur) killed the Danske king Ro or Roar), but probably meant the Danish/Norwegian King Geirrød, his own father-in-law. ---- Fra SHM nr. 3796. Visbur tok arv etter sin far Vanlande. Han tok til hustru en datter av Aude den rike. Dette var antagelig den dansk - norske kongen Geirrød Haddingsson eller Rodungsson. De fikk de to sønnene Gisl og Ondur. Siden forlot Visbur henne og fikk en annen hustru som han fikk sønnen Domalde med. Domaldes stemor lot seide ulykke mot ham. Saxo Grammaticus kaller Gisl og Ondur for Atisle og Hother, det vil si Hod, som senere ble dyrket som en gud. Da Visburs to eldste sønner var 12 og 13 vintre gamle, dro de til sin far for å kreve morens medgift, men han ville ikke ut med den. Da spådde de at gullsmykket, som var en del av medgiften, skulle bli til bane for den beste mannn i hans ætt, og deretter dro de hjem. De lot da gjøre seid, og det ble seidet at de skulle kunne drepe sin far. Volven Huld tilbø å seide slik og likeså at ættedrap skulle bli vanlig i Ynglingenes ætt siden. Det samtykte de i. Deretter samlet de folk og kom uventet over Visbur om natten og brente ham inne. Dette kan ha skjedd omkring år 135 og Visbur kan da ha vært omkring 60 år gammel. Dette skjedde nok noen år etter at sønnene hadde krevd morens medgift. Saxo kaller Visbur for Hodbrodd Ragnarsson, og beretter bl.a. at han gjorde et berømt tokt til Østerled for å utvide sitt rike. Det heter også at Hodbrodd (Visbur) drepte den danske kong Ro, det vil si Roar, men antagelig er det et minne om at det var den dansk-norske konge Geirrød, sin egen svigerfar, han felte.	Vanlandeson av Uppsala, Visbur (I12793)
2637	Viscount of Angers. First real count of Anjou in 929.	Count of Anjou, Fulk I (Foulques) "le Roux" "the Red", (I12126)
2638	Vitner ed dåpen var Anders Halfwardsson, Eric Bengtsson, Anna Olofsdotter og Ingeborg Andersdotter alle i Mardal. Ble født og døde på båtsmannstorpet Budalen i roten for Mardalgårdene i Skee sn. i nordre Bohuslen..	Olsson, Olaus (I2079)
2639	Vitner ved dåpen Olof Zachareasson i Klåvarne, Aners Johansson og Maria Olsdotter i Budal, Maria Andersdotter i Skee Ble født og døde på båtsmannstorpet Budalen i roten for Mardalgårdene i Skee sn. i nordre Bohuslen.	Olsson, Olaus (I2080)
2640	Vitner ved dåpen var Anders Halfwardsson og Truma Olsdotter begge i Mardal Han vokste opp på båtsmannstorpet Budalen i roten for gårdene Mardal. Han var innhyst sammen med mor og søsken på torpet Svilldalen under gården Massleberg fra 1811-1813. Innen 1813 bodde han på Massleberg Millang. Gift den 15. sep. i 1815 og var da dreng på Massleberg Millan No 55 og hun pige på Massleberg Norre No 56. Sønnen Olaus ble født der og i 1817 flyttet han med familien og sin mor til Långedal i Lommeland fs.. I 1820 bodde han med familien på torpet Moen under gården Hesteskede i Skee sn.. I 1836 flyttet familien til det nybygde torpet Moen under gården Sør Buar. I 1851 flyttet han til Arkemyren under norr Buar som inhyst fattighjon med kone, datteren Sara Britta og barnebarna Oleana og Maja Britta. I 1857 flyttet han med sin kone til sønnen på torpet Långemyr under Norra Buar i Skee. Han flyttet til felles Rotejons bosted i 1863 Det ser ut til at han døde i rotehjon på Mardal Mellange og at han kom dit i 1866.	Olsson, Olof (I294)
2641	Vitner ved dåpen var Hans Olsson, Olof Halfwordsson, Gunnil Engelbregtsdotter og Catharina Olsdotter i Mardal Vokste opp på båtsmannstorpet Budalen i roten for gårdene Mardal i Skee sn. i nordre Bohuslen. Den fattiga gossen från Budalen. ble anført ved dødsfallet og farens navn var ikke nevnt.	Olsson, Anders (I2078)
2642	Vitner: Ole Borg Hans Amundsen xxxx	Familie: Asgier Olsen / Berthe Torstensdatter (F356)
2643	Vitner: Gårdsmann Torkild Rasmussen Holte Matros Ole Jørgensen	Familie: Rasmus Eriksen Eidet / Maren Lovise Jørgensdatter (F370)
2644	Was she married twice or is this a mixup? [IJL 2008] I belive this is a mixup. Sigurd d.e. Gauteson Hatteberg Galte was married to Ingebjørg /Gudtormsdatter Norheim/ (the sister of Sigrid Guttormsdatter who married Sigurd I Gudtormsson Galte på Torsnes. The two sisters married two men with the same given name and similar surnames. [IJL 2010] Sigrid Guttormsdatter Galte til Thorsnæs f. omk 1300. Sigurd Gauteson Galte f. omk 1290, Torsnes i Jondal, Sogn og Fjordane, g. Sigrid Guttormsdatter Galte til Thorsnæs, f. omk 1300. Sigurd døde ett 1350.	Guttormsdatter Torsnes, Sigrid (I12506)
2645	Was the concubine of Lothar II for a long time. She died as a nun. She probably belonged to the Alsacian family of the Etichonides.	of Alsace, Queen of Lorraine, Waldrada (Valtrude) (I12067)
2646	Went on a viking raid with his brother Frode to Scotland, Ireland and Breton (England). They took control of Dublin. Snorre says that Torgils was a King in Dublin for a long time, although footnote indicates there are no secondary Irish sources to confirm this.	Haraldsson, Torgils (I11995)
2647	Went with his brother Torgils on a viking raid to Scotland, Ireland, and Bretland (England). Took control of Dublin.	Haraldsson, Frode (I11991)
2648	When Trygve was killed in 963, his wife, Astrid had to escape from Gunhild (King's mother). She came to Randsforden, hid there and bore a son that would become the famous King Olav Trygvasson. Astrid escaped with him to Obrestad on Jæren (Rogaland) with Gunhild's men in steady pursuit. Fra VF: Da Trygve ble drept i 963 var Astrid fruksommelig og måtte flykte fra Gunhild Kongsmor ldsaget av sin fosterfar Toralf Luseskjegg. De kom til Randsforden, skjulte seg på en holme, og der fødte hun den senere kong Olav trygvasson. Astrid flyktet med ham til Obrestad på Jæren stadig forfulgt av Gunhilds menn. Hun greide å nå fram til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Estnerne solgte astrid som trellkvinne. Hun ble imidlertid gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmann Lodin fra Viken og giftet seg senere med ham.	Eiriksdatter, Astrid (I11792)
2649	Widukind, the Cheif of the Saxons, was something of a folk hero to the pagan Saxons. He managed to escape many times from Charlemagne, King of the Franks, until eventually they made a truce in which Widukind was baptized and submitted Saxony to the rule of the Franks. But Charlemagne began a rather harsh reign over the Saxons which made the Saxons very resentful and hateful of Frankish rule. (Widukind was also called the Duke of Westfalen.) ------ Fra VF. Widukind var den første hertug i Sachsen, og var sachsernes fører i deres kamper mot Karl den store. Etter slaget i 774 måtte han redde seg ved flukt. De samme måtte han etter oppstanden i 776. I år 777 flyktet han til danskene, og i år 782 tilføyde han den frankiske hær et stort nederlag ved Weser. I år 783 ble han overvunnet av Karl den store ved Hase. Ble døpt i 785. Falt år 807 i krig mot hertugen av Schwaben. Widukind ble i år 765 gift med Geva. Hun var enten datter av Ragnar Lodbrok eller av kong Siegfrid.	Chief of the Saxons, Widukind (Whitekind), (I11784)
2650	William was the Duke of Aquitaine, Count of Bourges anbd Macon, Lay Abbot of Brioude, founder of Cluny. Engleburge was the daughter of Boso II of Burgundy, Count of Vienne, shown elsewhere in this genealogy.	d'Aquitaine, Guillaume I (William) "le Pieux" (I12298)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater