Holmberg & Spydevold Slektsider
Notater
Treff 2,401 til 2,450 av 2,665
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2401 | Skredder og bodde i Fredrikstad | Andersen Roppestad, Ole (I2333)
|
| 2402 | Skredder. Han var på Kile i 1875, men i 1900 var han ugift skredder bosatt på Smertu på Kråkerøy. I sine erindringer skriver Klara Pedersens på vestre Myra at de brukte Lars Kile som skredder. | Johansen Kile, Lars (I781)
|
| 2403 | Skule Tostensson Kongsfostre was born in 1052 in England. He was chief od the body guards of King Olav Kyrre Haraldsson. Skule Tostensson Kongsfostre obtained properties from king Olav Kyrre Haraldsson at Konghelle, Oslo, Tunsberg, Bergen and Nidaros, plus property at Rein in Fosen, where he later built a convent. From King Olav Kyrre Haraldsson he also obtained Gudrun Nevsteinsdatter as his wife. Gudrun Nevsteinsdatters mother was Ingrid Sigurdsdatter, daughter of Sigurd Syr Halvdansson, the last Under King "småkongen" in Norway. Skule Tostensson Kongsfostre is ancestor to the Rein family in Trøndelag. | Tostesson, Jarl Skule (I12033)
|
| 2404 | Släkten Sylvén härstammar från Långeskogen i Händene. Gården ligger bara någon mil väster om Knorren, hemvist för Knösarna. Namnet Sylvén kommer från det latinserade namnet på Långeskogen ”Sylva longa”. Därifrån kom bondsonen Magnus Sylvén (1692–1759) som blev präst och slutligen predikant i sin hemförsamling Händene. Efter honom har många av Sylvénarna gjort tjänst som präster i Skara stift. Den siste av dessa var prosten Johan Benedikt Haqvin Sylvén (1833-1909) som från 1879 var kyrkoherde i Hassle. Hans bror prosten Axel Olof Elias Sylvén (1839–1902) var kyrkoherde i Gökhem. Deras far prosten Anders Magnus Sylvén (1785-1858) var kyrkoherde i Bitterna När han blev kyrkoherde där 1828 blev han förman för sin son komminis- tern Haqvin Sylvén (1783-1831). En annan känd medlem av släkten var prosten Olof Gabriel Sylvén i Järpås (1791-1875). Sylvénarna blev också ingifta i flera prästsläkter i Skara stift, bl. a. i släkterna Sandzén och Carlson. http://www.skarastiftshistoriska.nu/wp-content/uploads/2013/05/Medlemsblad1501.pdf | Sylvén, Sven (I2811)
|
| 2405 | Slekt til Hans Edvard Martinius Olsen? | Olsen, Agnes Emilie (I1325)
|
| 2406 | Slektning til Hans Edvard Marentius Olsen? | Olsen, Betty Mathilde (I1324)
|
| 2407 | SLEKTSHISTORIE VÅRE FORFEDRES HISTORIE GJENNOM TIDENE DEL 35 FRA TROMØY VED ARENDAL TIL SKARPEID I SØGNE | Kilde (S502679)
|
| 2408 | Slikt fremstilles det i Tune. Gårdshistorie. 1: Tollef Kjøstolfsen, som var gift med Maria Halvorsdatter, bruke Kattekross i 1770-80-åra. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 319.) Fremstillingen i boka er feil. Det fantes 2 "Tollef-er". En Tollef Madsen og en Tollef Kjøstolfsen som levde samtidig i Tune, og begge bodde i perioder på Kattekross. I boka er dessuten barna til begge to blandet sammen og oppgitt som Tollef Kjøstolfsen sine. Tollef Kjøstolfsen, som var gift med Maria Halvorsdatter, bodde på Kattekross fra ca. 1767 til ca. 1771. Alle barna i denne perioden var født her. I 1773 har han flyttet til Sanderød, da datteren Marthe fødes her. I 1775 ble datteren Anna Cathrina født på Viste, Tune. Dette stemmer fordi han i 1773 kjøpte halve Nord-Viste, noe som faktisk er beskrevet i Tune. Gårdshistorie. 2. s. 130. Han bodde på Nord-Viste til ca. 1783, da har han flyttet til Yven. I 1788 bodde han på Radet, Tune. Her døde han som legdslem i 1793, 60 år gammel. Tollef Madsen bodde mang år på Stinta under Stenerød, Tune. Alle barna i perioden 1758 til 1772, ble født her. I 1788 døde kona Anne Helgesdatter på Kattekross, Tune, så en gang mellom 1772 og 1788 må han ha flyttet hit. Sønnen hans, Syver Tollfsen (han er i Tune. Gårdshistorie. 1 feilaktig oppgitt som Tollef Kjøstolfsens sønn), overtok dessuten Kattekross etter ham. Tollef Madsen giftet i 1789 seg med Johanne Jakobsdatter fra Vestre Agnalt, Tune, og flyttet hit. Her døde han i 1794. I 1757 får Tollef Madsen en uekte sønn Erik med Juditha Svendsdatter. Erik døpes 12.12-1757. Gift 1. gang 21.03-1758 med Anne Helgesdatter. De bodde på Stinta og Kattekross, Tune. Anne Helgesdatter dør 1788. Gift 2. gang 12.02-1789 med Johanne Jakobsdatter Vestre Agnalt, Tune. Forlovet 07.04-1788. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 319 og 442.) I kirkeboken ved giftemål har de byttet om etternavnet og fornavnet hans og han kalles Mads Tolfsen. Ekteskap til sønn Syver Tolfsen til Mari Olsdatter. Syver bor da på Kattekross: Kildeinformasjon: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 2 (1758-1781), Ekteviede 1781, Trolovede 1781, side 159-160. Nr. 8. Ekteskap til datter Mette Tolfsdatter til Christian Hansen. Mette bor da på Kattekross: Kildeinformasjon: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 3 (1781-1796), Ekteviede 1785, Trolovede 1784, side 166-167. Nr. 12 og 19. Kildehenvisninger Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 1 (1720-1758), Kronologisk liste 1732-1734, Annen liste 1732-1734, side 38-39. Nr. 43. Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 1 (1720-1758), Kronologisk liste 1757-1758, side 110-111. Nr. 6. Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 3 (1781-1796), Ekteviede 1789, Trolovede 1789, side 178-179. Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 3 (1781-1796), Trolovede 1789, Ekteviede 1789, side 180-181. Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 3 (1781-1796), Døde og begravede 1795, side 240-241. Kilde: Tune. Gårdshistorie. 1. Side: 319 og 442 Kilde: Tune. Gårdshistorie. 2. (fra MyHeritage) | Madsen Yven, Tollef (I791)
|
| 2409 | Smed på Thorsø | Pettersen Egholm, Carl (I724)
|
| 2410 | Snorre names "Simon Skalp, a son of Halkel Huk" when recording his marriage. m ([1155]) MARIA Haraldsdatter, illegitimate daughter of HARALD "Gille" King of Norway & his mistress ---. Snorre names "Harald Gille's second daughter…Maria who was married to Simon Skalp, a son of Halkel Huk". | Hallkjellsson, Simon Skalp (I11670)
|
| 2411 | Snorre names Nikolas as son of "Simon Skalp, a son of Halkel Huk" & his wife. Snorre records that "Simon Skalp's son, the son of a daughter of King Harald Gille" was proposed as king in 1161 | Simonson, Nikolas (I11735)
|
| 2412 | Snorre records that King Olav gave Skule "his female relative, Gudrun, the daughter of Nefstein…and Ingerid" in marriage. m SKULI Tostesson, son of [TOSTIG Godwinsson & his wife Judith de Flandre]. | Nevsteinsdatter, Gudrun (I12008)
|
| 2413 | Snorre relates in the Heimskringla that Dyggve's mother was Drott and was a daughter of king Danp, whose father, Rig, was the first called king. Dyggve was also the first in its family to be called king, while earlier they were actually called "drotner". Dyggve married a daughter of Våle av Vendel. Fra SHM nr. 4/1996. Det er usikkert hva Dyggves virkelige navn var. Han har nok båret et trakisk eller persisk navn som var uforståelig for våre forfedre. Snorre beretter i Heimskringla at Dyggves mor het Drott og var datter av kong Danp, hvis far, Rig, var den første som kaltes konge. Dyggve skulle også være den første i sin ætt som kaltes konge, mens de tidligere ble kalt drotner. Dette kan være en indikasjon på at det fra omkring år 164 foregikk en forandring i navnebruken fra de uforståelige norrøne navn som vi kjenner idag. Det heter at Dyggves mar, Drott, var søster av kong Dan, og dermed skulle hun i tilfelle være datter av kong Rig, alias Hodd, Balders banemann, og kongen ved Dnjepr i Russland var hennes morfar og ikke far. | Domarsson, Dyggve (I12747)
|
| 2414 | So many sources confuse him with Egbert's son of the same name, it is unlikely that Æthelwulf actually had a son called Athelstan. | Athelstan (I11862)
|
| 2415 | So many sources confuse him with Egbert's son of the same name, it is unlikely that Æthelwulf actually had a son called Athelstan. | Athelstan (I12259)
|
| 2416 | Sognepræst i Vitten-Haldum-Hadsten | Blichfeldt, Frants Henriksen (I49607)
|
| 2417 | Solberg | Mathisson Björk, Olaus (I399)
|
| 2418 | Solberg | Andersdotter, Cajsa (I400)
|
| 2419 | Solberg | Olsson, Mattis (I416)
|
| 2420 | Solberg | Jonsdatter, Maria (I417)
|
| 2421 | Soldat Mellom 1713 og 1723 | Bjørn, Petter Persson (I1502)
|
| 2422 | Soldat även för Somneryd. | Björn, Per Olofsson (I2035)
|
| 2423 | Soldat i generalmajor Eimhaus 1. smålenske nasjonalregiment i 1762 og var i Holstein som grensevakt. Kom tilbake i 1762. | Arvesen, Bent (I1043)
|
| 2424 | soldat Ole Marcusen Bjørnstad - Anna Nielsd. Bjørnland Caut: Knud Toskenes, Jon Bjørnstad | Familie: Ole Marcusen Bjørnstad / Anne Nilsdatter Toskenes (F1076)
|
| 2425 | Soldat vid Westgiöta .Regmt. Corporal vid Västgötha Kongl. Regemente och Wartofta Compagnie No 72 | Nilsson Lindeløf, Sven (I448)
|
| 2426 | Solveig og Øyvind Amundsen finn ikke egne barn. | Familie: Øyvind Amundsen / Solveig Pettersen (F34)
|
| 2427 | Som fadder var Sverre Holmberg, maskinist BIRT: RIN MH:IF40 DEAT: RIN MH:IF41 RIN MH:SC21 NOTE: PRIN MH:I500024 | Andersen, Ragnar Willy (I289)
|
| 2428 | Som så mange andre husmannsplasser, ser det ut til at «Rogndalen» under gården Store Bøe ble ryddet på begynnelsen av 1700-tallet. Den første av vår slekt som vi kjenner til her, var: Niels Christoffersen, født ca. 1714 og død i 1782 ca. 68 år gammel, begr. 3/11 s.å,. Han var sønn av Christoffer Brenne f. ca. 1658, død 85 år gammel i 1743. Niels kom til Rogndalen som husmann omkring 1740. Han giftet seg 16/4 1741 med Live Hansdatter fra Bøe. (Ført under «Trolovede huusfolk» i kirkeboka.) - Live Hansdtr. var født ca. 1708 og døde i 1788, begr. 21/12 s.å. Live var da legdslem. Hun døde på Spydevoll ca. 80 år gammel. (Samme dag ble Live Olsdtr. Spydevoll begravet, 40 år gml. Farsnavnet på disse to har i kirkeboka blitt forvekslet, men et skifte etter Live Olsdatter gir korrekte opplysninger.) Live og Niels sine etterkommere fortsatte å bo på husmannsplassen Rogndalen i flere generasjoner. Men vår slekt går gjennom datteren Pernille Nielsdatter, (også skrevet «Pedemille«), født i 1742 og døpt 12/8 s.å. Hun giftet seg med Torer Larsen Lena. | Christophersen Brenne, Niels (I2662)
|
| 2429 | Som tidligere nevnt delte Hans Jonsens enke Marthe Olsdatter i 1768 sin gård (halve Lunde) mellom sine sønner Asbjørn og Jon. Asbjørn fikk det bruk som senere ble matrikulert som nr. 1, mens Jons bruk ble nr. 4. | Olsdatter Lunde, Marthe (I31)
|
| 2430 | Som vanlig i den tiden måtte Natalie tidlig ut å tjene som Pige. Vi vet at hun flyttet fra Aremark til Sverige i 1904. Hvor hun tjenestgjorde før det vites ikke. Etterhvert flyttet hun til Torpet Skulten under gården Stene i Sverige. Stene var eid av Blomsholm hvor hun arbeidet. Axel Oskar som var sønn i huset, far til Eris og John. Eris er født der 6 feb 1906. De ble gift 25 mars 1906, dessverre døde Axel Oscar 15 nov 1906 av lungebetennelse. Hun og Eris meldte flytting til Hogdal i Sverige 16 jan 1907. Nathalie flyttet til gården Lankas ved Svinesund i Norge hvor hun arbeidet husholderske. John er født i mars samme år i Berg. Hun flytter etterhvert til Leirhytta (Gård). Hennes mor flyttet til sin sønn Ole Svendsen på Kråkerøy. En gang mellom 1910 og 1916 flyttet også Nathalie til Kråkerøy/Kjøkøy og fikk jobb som Husstyrerinde på Kjøkøy. Her traff hun Ole Hansen som hun giftet seg med. | Mathisen, Alma Nathalie (I9)
|
| 2431 | Some sources show her dying in 955. She is often confused with St. Osburga who founded Coventry Abbey. | Oslacdatter of Isle of Wight, Osburga (I11844)
|
| 2432 | Some uncertaintity on this man and uncertain that Judith was his mother. | Tostesson, Olav (I12403)
|
| 2433 | Somerled var Lord av Cantyre og Hebridene. Senere ble han konge over Hebridene. Somerled's origins are masked in obscurity and myth. Although no contemporary pedigree exists that outlines his ancestry,[8] there are over a dozen later medieval, early modern, and modern sources that purport to outline Somerled's patrilineal descent.[9] The names that these sources give for his father (GilleBride) and paternal-grandfather (GilleAdamnan) appear to be corroborated in patronymic forms recorded in the Annals of Tigernach and Annals of Ulster.[10][note 3] The names in preceding generations, however, become more unusual, and the more authoritative sources begin to contradict each other. In consequence, two or three generations may be furthest that Somerled's patrilineal lineage can be traced with any degree of accuracy.[13][note 4] Be that as it may, Somerled was almost certainly of Norse-Gaelic ancestry,[15] partly evidenced by the Gaelic names borne by his father and grandfather, and by the Norse personal name borne by he himself.[16] Nothing is known of Somerled's early life.[17] The History of the MacDonalds and the Book of Clanranald, relate that his immediate ancestors were prominent in Argyll before being unjustly ejected by Scandinavians and Scots. Although these specific claims concerning his ancestors cannot be corroborated,[18] Somerled's eventual marriage to a daughter of the King of the Isles, and the marriage of his sister to a son of the King of Scotland, suggest that Somerled belonged to a family of considerable status.[19] [Wikipedia] | MacGillabride of the South Isles, Somerled "the Yeoman" (I12487)
|
| 2434 | Son of Waltheof, Earl of Northumberland. | Earl of Northumbria, Uchtred, (I12066)
|
| 2435 | Sorgenfri | Johansen, Jenny Mariane (I14487)
|
| 2436 | spelled this way Olof is usually a female - also spelled Alof - but source does not indicate gender | Yngvarsdatter, Olof (I12449)
|
| 2437 | srodenbough shows an intervening generation with Godefroi as son of Roricon II and marrying Godehilde. [IJL 2015] | Count of Maine, Roricon III (I12344)
|
| 2438 | St. Josef Hospiltal | Hansen, Anna (I103)
|
| 2439 | Stadig er dragonnavnet | Stadig, Jacob (I13803)
|
| 2440 | Stasjonert i land fra 9 mai til 29 mai. På Kanonbåten HMS Frithjof (1895) fra 29 mai til 2 sep. 1999. | Lindeløff, Skipsfører Hagmar Anselm (I16)
|
| 2441 | Stenhugger | Hansen, Karl Johan (I519)
|
| 2442 | Stenhugger Gustav Arvid Carlson (1882) og H. Gerda Justine Gundersen (1879) Kasa Faddere: Mek. Arb. Hans Olsen Stenhugger Teodor Simensen Kone Beda Olsen Kone Hulda Simensen Egte | Karlsen Kasa, Knut Asbjørn (I3175)
|
| 2443 | Strålsund Gro Jonsdatter nevnes som bruker og eier på Strålsund (4 huder) i 1648-49. Hennes søsken var sikkert Ingeborg Jonsdatter Holte og Olaug Jonsdatter. Også Borill Strålsund - nevnt 1646, senere gift til Alshus, var en søster. Videre nevnes i 1652-53 Sidsel Jonsdntter som eiende 1 pund og 9 mark smør i Strålsund, og hun må etter alt å dømme også ha tilhørt søskenflokken. Barna på Strålsund (etter Jon og Liv) har altså vært Ingeborg, gift med Asbjørn Holte, Borill, gift med Harald Alshus, samt Sidsel, Olaug og Gro (Guri). Videre kan altså forannevnte Knut og Niels ha vært deres brødre. - Slektskapsforholdet er ikke sikkert fastsatt, men alt tyder på at det er arvingene etter Jon og Liv som har eid og drevet Strålsund på denne tiden. Brukerne veksler til stadighet, men at de har tilhørt samme kompleks av arvinger, må vi nok kunne gå ut fra. De synes for øvrig a være identisk med folkene på Lunde. Imidlertid er som nevnt både slektskaps- og eiendomsforholdene på gården høyst uklare ved disse tider, slik at de gjengitte opplysninger herom må tas med alt mulig forbehold. | Lunde, Jon Den eldre (I232)
|
| 2444 | Strømnes, bruksnr. 5 Peder Gulbrandsen (1744-1822) heter neste eier. Han kjøpte i 1776 5 lpd. av Jens Hansen og i 1787-90 ytterligere 5 Ipd, av samme. Han var gift med Hagnhild Eriksdatter(1745-1825) og hadde sønnen Gulbrand og døtrene Olea (f. 1778), gift i 1803 med Lars Torstensen Kull torp, Kirsti (f. 1781), gift 1806 med Johan Andersen Skjøren i Tune, og Inger (f. 1789), gift 1817 med Ole Jonsen Vestgård. Peder var visstnok den siste som eide denne del av Strømnes udelt. Etter ham ble nemlig gården delt mellom svigersønnene Lars Torstensen og Ole Jonsen, som så i sin tur delte sin parter ytterligere opp (bnr. 6-16). | Guldbrandsen Snopestad, Peder (I2132)
|
| 2445 | Stuart shows this Hugh as the father of Tertulle. Other sources show Torquat (Tortulfe) /de Rennes/ as Tertulle's father. I have (probably incorrectly) made Hugh the father of Torquat, grandfather of Tertulle. | Count of Bourges, Auxerre, Nevers, Hugh, (I12310)
|
| 2446 | Stuert ved vielsen og med bosted til Onsøy BIRT: RIN MH:IF42 RIN MH:SC22 NOTE: PRIN MH:I500025 | Larsen, Olger Ludvig (I290)
|
| 2447 | Subtitled: "The Hidden Lineage of Jesus Revealed". Lots of detailed genealogy charts, some of lines around Jesus Christ are very questionable - legendary. | Kilde (S502577)
|
| 2448 | Subtitled: "The Hidden Lineage of Jesus Revealed". Lots of detailed genealogy charts, some of lines around Jesus Christ are very questionable - legendary. | Kilde (S502670)
|
| 2449 | Svend Andersen (1745, døpt 14. februar), sønn av Anders Olsen og Karen Hansdatter Roppestad. Han giftet seg 11. januar 1769 med Barbro Eriksdatter (1744 på Heieren, døpt 21. november), datter av Erik Chistensen og Kirsten Andersdatter Heieren. De bygslet 1,5 skippund 2 skinn i Heieren av generalinne Eimhaus 2. oktober 1774, men de var på Heieren også før den tid. De hadde vel gården sammen med Barbro Eriksdatters far, og overtok bygselen etter at han døde. En gang mellom 1777 og 1780 flyttet familien til Fredrikstad, der vi finner Svend Andersen som tollbetjent i Fredrikstad forstad 1801. I 1807 bor de som inderster hos Hans Jacobsen Trara (leier bolig). Svend Andersen og Barbro Eriksdatters barn: 1. Kirsti (1769 på Heieren, døpt 9. mars). 2. Anders (1771 på Heieren, døpt 17. november - 1773 på Heieren, begravd 12. september). 3. Anders (1774 på Heieren, døpt 31. mars). 4. Inger (1777 på Heieren, døpt 20. juli - 1777 på Heieren, begravd 24. august). 5. Erik (1780 i Fredrikstad, døpt 19. september). Var tollbetjent i 1801. Nevnes som sjømann i 1807. Bodde da hos foreldrene. 6. Fredrikke (1784 i Fredrikstad, døpt 18. september): Var tjener hos agent Schioldborg i Fredrikstad 1807. Bodde hos foreldrene. 7. Knud August (1786 i Fredrikstad, døpt 19. oktober). Sjømann. Bodde hos foreldrene i 1807. 8. Fredrik Christian (1790 i Fredrikstad, døpt 3. desember). | Andersen Roppestad, Svend (I2318)
|
| 2450 | Svend Olsen, se ovf, bgr. 20. tr. (25.10) 1716 fra Dypedal var sannsynligvis sønn av Oluf Henrichsen Dypedal. Han fikk 1698-bygselbrev på kongsparten og skulle forbedre gården, som nevnt ovenfor. Han stod som bruker til sin død, deretter hans enke. I 1711 hadde han en tjenestepike med årlig lønn 3 rd. og betalte skatt for sko til 7 personer. Gift (ikke i Hvaler) med Else Simensdtr. bgr. septuag.(29.l) 1741, 72 år. Hun stod som bruker av 1 bpd. 11 1/4 bmk. Barn: 1. Oleanna dpt. 25.3.1699, g. 1720 m. Jon Baardsen, lnr. 59. 2. Mari dpt. 1. ep. (8.1) 1702, bgr. 29.3. 3. Ole dpt. 4.3.1703, bgr. 18.3. 4. Sønn hj .dpt. 2.10.1705, d. 1 dag gl. 5. Ole bgr. 4. ep. (30.1) 1707, d. litt etter at han var døpt. ? 6. Siri d. 1778, 71 år, g.m. Helge Simensen Langekil. ? 7. Anders d. 1773, 69 år, Skjærhalden, men han kan også være fra Holte. ? 8. Kirsten Svendsdtr. Spjær var 1730 fadder for Oleanna Dypedals barn, se ovf. | Olsen Dypedal, Svend (I617)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.