Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 2,351 til 2,400 av 2,665

#	Notater	Linket til
2351	SAO, Folketelling 1920 for 0133 Kråkerøy herred, 1920, s. 4702 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761733318489	Lindeløff, Skipsfører Hagmar Anselm (I16)
2352	SAO, Folketelling 1920 for 0133 Kråkerøy herred, 1920, s. 5972 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761733319437 https://media.digitalarkivet.no/view/73663/5972	Svendsen, Ole Marenius (I52)
2353	SAO, Tune sorenskriveri, H, 1772-1799, s. 491 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216062210341	Familie: Jørgen Leghsen / Anne Jørgensdatter Gretteland (F1474)
2354	SAO, Tune sorenskriveri, H, 1772-1799, s. 650 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11216062300651 1 Christopher Hansen Lunde 17 år 2 Inger Christine Hansdatter Lunde 20 år 3 Gunnil Maria Hansdatter Lunde 11 år 4 Anne Hansdatter Lunde 8 år ------- 5 Helene Pedersdatter Lunde 1,5 år	Mikkelsdatter Lunde, Lisbeth (I4081)
2355	Sara (1768, døpt 27. desember - 20. januar 1782 på Kjelsås)	Knudsdatter Kvernebauen, Sara (I1004)
2356	Se bind 1 side 309 Holm	Arvesen, Erik (I1047)
2357	Se bind 1 side 309 Holm [2]	Andersdatter Holmen, Inger (I988)
2358	se bind 1 side 73, Grimstad	Hansen, Anders (I1046)
2359	se bind 2 side 357	Albrektsdatter Gangestad, Kirsti (I823)
2360	Se bind 2 side 395	Johansen Kile, Hans (I782)
2361	se bind 3 side 255 Veel	Jensdatter Roppestad, Ellen (I1439)
2362	Se bind 5, Kloppa u. Nes	Jensen Kloppa, Ole (I957)
2363	Se bind3 side 125	Jacobsen Grimstad, Nils (I2264)
2364	Se hans datter.	Rasmusen Grimsøe, Joen (I13140)
2365	Se Myra under Laverød	Olsen, Johannes (I947)
2366	Se tilknyttede kilder...	Pedersen, Johan Severin (I2497)
2367	Se tusen anor. Jöns gullbrandsson var broder till Olof Gullbrandsson i Livetorp i Tegneby.Deras föräldrar var Gullbrand i Livetorp,död omkr 1626,och hans hustru Helga Olsdotter (ung. 1570).Endera makarna räknade enligt dombok 1669 släktskap med de tidigare ägarna till gården Kungsviken i Morlanda socken. Jöns Gullbransson i Vräland, Jöns Gullbrandsson och dennes hustru Ingeborg, jöns var son till Gullbrand Olsson i Livetorp Tegneby socken. Jöns omnämns 1627 som boende i Livetorp. Denna gård synes han lämnat före år 1630. År 1639 övertog han arendet av Vräland, som var Långelanda sockens förnämsta kronogård. Han blev snart förmögen och ökade sin rikedom genom utlåning till fattiga bönder mot god ränta och säkerhet. Mot sina låntagare var han stundtals hänsynslös. År 1669 trängde han in i börje Aslagsson gård i Mulltorp i långlanda och tog hans boskap i beslag för förfallen skuld. För detta hemfridsbrott blev Jöns dock ej åtalad, ty strax därefter häktades han för trolldom. Bondeledare i onåd: Anledningen till att Jöns Gullbransson häktades för trolldom var uppenbarligen den, att han hamnat i onåd hos fogden anders larsson. Jöns gullbrandsson hade vid tinget i Ottestala 1664 å Orustböndernas vägnar sammanställt en klagoskrift över fogdens förmenta övergrepp vid skatteindrvningen. Klagoskriftennådde ända upp till förmyndarregeringen i Stockholm, som lät utreda förhållandena. Visserligen friades fogden men kände sig kränkt över att ha misstänkliggorts. År 1665 Stämnde han Jöns i Vräland för att få honom dömd som uppviglare och löngnare. Häradsrätten ansåg sig ej behörig att döma i denna sak (en nämndeman var bl,a, med bland undertecknarna till klagoskriften). Fogden ansåg det utsiktslöst att pröva saken i högre instans, varför Jöns avgick med segern. DEnna seger blev dock ödesdiger för Jöns. När regeringen några år senare initierade häxprocesserna, och befallde att allt misstänkt trollfolk skulle häktas och rannsakas, slog Anders Larsson till. I mitten av Juli 1669 fängslades Jöns Gullbrandsson. Det hjälpte ej att kyrkoherden i Myckleby pastorat,Anders Helgesson Bruhn, i två atteser intygade att Jöns "aldrig befunnits med trolldom", och att sex betrodda bönder erbjöd sig gå i borgen för hans person. Anders Larsson släppte ej sin fånge. Rannsakningen av Jöns Gullbrandsson inför häxkommissionen vid tinget i övre Trätte på hösten 1669 är flerstädes redovisad i annan littertur och skall här ej vidare kommenteras. Jön Gullbrandsson erkände självfallet ej någon "beblandelse" med Djävulen och hans anhang. När Jöns Gullbrandsson fängslades var han en gammal man. Han levde den 15/2 1671, då han nämnes i en lista över häktade och misstänkta trollfolk. Men den 6/4 samma år uppdrog landshövdingen Harald Stake åt kyrkoherden Anders Bruhn i Myckleby att begrava Jöns. Villkoret var dock att ingen "förargelse" bland allmogen uppstod. Läs vidare sid 24 i Länsmän och bonder i Orust, författare Folke Almegius. --Other Fields RESI: PLACE: Vräland., Långelanda.	Gullbrandsson, Jöns (I13724)
2368	Selveiere Even på Østtukun var hyldningsmann i 1591. Even eide gården, ifølge skatteliste i 1615. Tarvald Hallvardsen bodde trolig på Østtukun fra tidlig på 1600-tallet og til han døde i 1666. Tarvald Hallvardsen f. ca. 1580 d. 1666 Faren Hallvard bodde på Tørnby i 1591 Barn: 1. Halvor f. ca. 1617, brukte Steinby 2. Morten f. ca. 1620, brukte Tørnby 3. Jacob f. ca. 1629 4. Anders f. ca. 1639, bodde på Østtukun Sønnen Anders Tarvaldsen overtok gården, som han brukte til 1718. Anders eide Torp i Baastad, Grorud i Høland og trolig Steinby	Hallvardsen Østtukun, Tarvald (I13459)
2369	Sersjant, gift med Ingeborg Gødesdatter.Bodde på Koksrød i Berg. 8 barn 7 piker og 1 gutt	Rasmussen Melleby, Jørgen (I13167)
2370	shannon_budi@yahoo.com	Kilde (S502650)
2371	She became a nun at widowhood and a saint after death.	Ethelredsdatter of Gaini, Ealhswith (Alswitha) (I11979)
2372	She is the Wulfing[1] queen of the Danes. She is married to Hroðgar, the Danish king and is the mother of sons Hreðric and Hroðmund and also of daughter Freawaru. The meaning of her name is disputed. One possible translation is "foreign slave" (Hill, 1990). In her marriage to Hroðgar she is described as friðusibb folca (l. 1168), 'the kindred pledge of peace between peoples', signifying the Wulfing and Scylding interdynastic allegiance. Hence she is termed both 'Lady of the Helmings' (l. 620) (by descent, of the Wulfing clan of Helm) and 'Lady of the Scyldings' (l. 1168) (by marriage and maternity). Two northern sources associate the wife of Hroðgar with England. The Skjöldunga saga, in Arngrímur Jónsson's abstract, chapter 3, tells that Hroðgar (Roas) married the daughter of an English king. The Hrolfs saga kraka, chapter 5, tells that Hroðgar (Hróarr) married Ögn who was the daughter of a king of Northumbria (Norðhymbraland) called Norðri. The argument was advanced in 1897[2] that the Wulfing name may have been synonymous with the East Anglian Wuffing dynasty, and the family name Helmingas with the place-names 'Helmingham' in Norfolk and Suffolk, both of which lie in areas of 5th-6th century migrant occupation. Although the theory was not favoured by some,[3] it has more recently resurfaced in a discussion of the identity of Hroðmund.[4]	of Northumberland, Wealhtheow (Ogne, Ögn) (I12441)
2373	She was a sister to Hygelac (Old Norse Hugleikr) who died in 516 A.D. Hygelac was the King of the Geats (Goths in Southern Sweden) mentioned in the famous Old English poem "Beowulf", who was her son. Ecgþeow married King Hreðel's only daughter. * NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.	Hrethelsdatter, NN (I12425)
2374	Side 200 i Østfoldarv XII konluderer Langekiehl at Iver Kamps hustru eller mor er en Stabel med bakrunn i mange indirekte bevis. For meg synes det rett og jeg mener hustru er mest sannsynlig pga av alder.	Bjørnestad Stabel, Fru Iver (I1077)
2375	Sigrid Håkonsdatter Bolt g. (1) Hallstein Thorleivson, f. omk 1272, Isle of Man, England, yrke: fogd, d. omk 1345, Egge i Steinkjer, Nord-Trøndelag, g. (2) Anders Guttormson.	Håkonsdatter Bolt, Sigrid (I12478)
2376	Sigrid or also called Gudrun.	Tordsdatter, Gudrun (I11709)
2377	Sigrid was a very beautiful woman and many men were after her, not just for her beauty but also for her lands and wealth. After a while, Erik got tired of her and they went their seperate ways, but she rejected many suitors, thus her nickname "the Haughty". Tompsett web site says: Married to Bjornsson, Eric VI the Victorious, King of Sweden Child 1: Skötkonung, Olaf of Sweden, King of Sweden Child 2: Ericsdottir, Holmfrid Married ABT 996 to Haraldsson, Sveyn I Forkbeard, King of Denmark Child 3: , Svantoslava Child 4: , Estrith (Margaret) of Denmark, b. ABT 967 Associated with , Vissavald of Kiev	Sigrid Storråde "the Haughty" (I12025)
2378	Sigurd (Old Norse: Sigurðr) is a legendary hero of Norse mythology, as well as the central character in the Völsunga saga. The earliest extant representations for his legend come in pictorial form from seven runestones in Sweden[1] and most notably the Ramsund carving (c. 1000) and the Gök Runestone (11th century). As Siegfried, he is one of the heroes in the German Nibelungenlied, and Richard Wagner's operas Siegfried and Götterdämmerung. As Sivard Snarensven(d) he was the hero of several medieval Scandinavian ballads. The name Sigurðr is not the same name as the German Siegfried. The Old Norse form would have been Sigruþr, a form which appears in the Ramsund carving that depicts the legend. Sivard is another variant name of Sigurðr; these name forms all share the first element Sig-, which means victory. [Wikipedia]	Sigmundsson Wolsung, Sigurd "Fåvnesbane" (I12681)
2379	Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare Konge FØDT 1089 DØD 26. mars 1130 DØDSSTED Oslo, begr. i Hallvardskirken LEVETID - KOMMENTAR (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent); hodeskallen gjenfunnet på 1600-tallet, nå begr. i veggen vis-à-vis Det kgl. mausoleum på Akershus slott Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare og kong Balduin rir fra Jerusalem til Jordan. Illustrasjon av Gerhard Munthe til Snorres kongesagaer, utført i årene 1896-99. Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare av Gerhard Munthe/?. Gjengitt med tillatelse Konge. Foreldre: Kong Magnus 3 Olavsson Berrføtt (1073–1103) og Tora. Gift ca. 1116–1120 med Malmfrid Mstislavsdatter (ca. 1100–ca. 1140). Halvbror av kongene Øystein 1 Magnusson (ca. 1088–1123), Olav Magnusson (1098–115) og Harald 4 Gille (ca. 1102–1136) og av Sigurd Slembe (død 1139); far til kong Magnus 4 Sigurdsson Blinde (ca. 1115–1139) og Kristin Sigurdsdatter (ca. 1125–1178); svigerfar til Erling Skakke (død 1179); morfar til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84). Sigurd Jorsalfare var konge i en overgangstid. Faren var på mange måter den siste vikingkongen i Norge, og Sigurds korstog til Det hellige land kan i en viss forstand sees på som en vikingferd. Samtidig var de første tre tiårene av 1100-tallet en viktig konsoliderings- og utbyggingsperiode for den norske kirken og det norske kongedømmet. Sigurd var også den siste kongen i den lange fredsperioden før borgerkrigene. Sigurd var sønn av Magnus Berrføtt og en kvinne ved navn Tora, som vi ellers ikke vet noe om. Som 12–13-åring var han med på farens annet vesterhavstog 1101/02–03. Irske årbøker opplyser at Sigurd da, som ledd i en avtale, ble gift med Biadmuin, datter av den irske kongen Muirkertach. Ekteskapet ble etter alt å dømme aldri fullbyrdet, og Magnus' fall og nordmennenes nederlag 1103 skapte en helt ny situasjon som gjorde at det heller ikke ble mer tale om det. Hjemme i Norge ble Sigurd konge etter faren, sammen med halvbrødrene Øystein og Olav. Samkongedømmet med Øystein varte til Øysteins død 1123, mens Olav ikke levde lenger enn til 1115. Et samkongedømme som dette var ikke uvanlig og betydde at man unngikk opprivende tronstridigheter. Samkongedømmet førte ikke til noen regulær riksdeling. Prinsippet var at det var en felles myndighet som ble delt, ikke landet. Men Sigurd skal i de følgende årene ha oppholdt seg mest på Østlandet. Sagaene forteller at de tre kongene – antakelig idet de overtok regjeringen – for godt avskaffet forskjellige slags avgifter til kongen (blant dem en rekke såkalte “gaver”), som hovedsakelig stammet fra det danske styret i Norge 1030–35. Avskaffelsen bekreftes av en retterbot (“rettsforbedring”) som er gjengitt i Frostatingsloven. Noen av sagaene sier at hensikten var å skape velvilje blant folk for det korstoget Sigurd tidlig begynte å planlegge, og som han forberedte gjennom flere år før det ble gjennomført. Flere kilder kaster lys over Sigurds jorsalferd (Jorsal, norrønt for Jerusalem), ikke bare norrøne (av dem er det både sagaer og skaldekvad), men også europeiske. Sigurd var for øvrig den første europeiske konge som drog på korstog. Flåten som seilte ut 1108, skal ifølge sagaene ha bestått av 60 skip. Tallet bekreftes av en samtidig fransk forfatter, Fulcher av Chartres. Den samlede mannskapsstyrken kan ha vært på ca. 5000 mann. Den første vinteren ute oppholdt nordmennene seg i England. Derfra gikk ferden til det kristne Galicia (Nord-Spania) og videre langs den mauriskkontrollerte vestkysten av Den iberiske halvøy, gjennom Gibraltarstredet (sagaenes Norvasund) og inn i Middelhavet. Å dømme etter skaldenes skildringer artet toget seg som de tidligere vikingferdene: “Den kampglade konge” og hans “hengivne mannskap” lovprises for en rekke seirer – de regnes opp med nummer – over motstandere som omtales som “hedenske skarer”, “djevelens tjenere” o.l. Fiendene, hvis blod fløt i strie strømmer, fant nordmennene dels på land (bl.a. ved Lisboa og på øyene Formentera, Ibiza og Menorca), dels på sarasenske skip, som man kom i kamp med ute på havet. Også formidable festningsanlegg ble inntatt. August 1110 nådde Sigurd og mennene hans målet for reisen. Da de landet, antakelig ved Jaffa, ble de ærefullt mottatt av Balduin, den første kongen i korsfarerriket Jerusalem. Han ledsaget dem inn i landet til Jerusalem og elven Jordan. Skalden Einar Skulesson fremhever at “den gavmilde fyrste [Sigurd] – som en lovprist handling – badet i Jordanelvens rene vann”. Etter oppholdet i Jerusalem drog de ut til kysten igjen, og nordmennene hjalp Balduin med å ta byen Sidon (Saida). Tilbakereisen fra Det hellige land la Sigurd og mennene hans over Konstantinopel og videre over land. De kom hjem 1111. Jorsalferden og glansen som stod av den, utnyttet de senere sagaforfatterne til å kontrastere Sigurd og broren Øystein: på den ene siden krigerkongen, som fikk et stort navn ute, på den andre siden den fredelige kongen, som hadde sittet hjemme og bygd landet. Dette lot de komme dramatisk til uttrykk i en såkalt “mannjevning”, hvor de to brødrene i en dialog fremhever hver sine fortjenester. Om dette opptrinnet er historisk, er uvisst. Etter jorsalferden regjerte Sigurd videre i 19 år, de første 12 sammen med Øystein. (Den tredje broren, Olav, hører vi ingenting om.) Det aller meste av denne tiden var fredelig, og det sier seg selv at Sigurd og Øystein var sammen om svært mye av den utbyggingen av kongedømmet og ikke minst kirkeinstitusjonen som fant sted. Den var ganske omfattende: Byer ble utviklet, også som residens for kongene, klostre grunnlagt, tienden innført. Mellom 1116 og 1120 giftet Sigurd seg med Malmfrid. Hun kom fra Russland, men stammet på morssiden fra det svenske kongehuset. Malmfrid og Sigurd hadde bare ett barn, datteren Kristin, som siden ble mor til kong Magnus Erlingsson. Sigurd hadde sønnen Magnus med en frille som het Borghild, datter av en viss Olav, som var storbonde fra Dal (nå Storedal) i Skjeberg. Mot slutten av sitt liv skal Sigurd ifølge Morkinskinna ha tvunget gjennom – under kirkelig motstand – et morganatisk ekteskap med en viss Cecilia, som sies å ha vært fra Viken eller Vestlandet. Men verken forfatteren av Fagrskinna eller Snorre har tatt med denne episoden – sannsynligvis fordi de ikke festet lit til den. I sagaene fortelles det ellers at Sigurd i sine siste år led av en periodisk “ustyrlighet”, som kunne medføre ren sinnsforvirring. Hans siste år ble også vanskelige fordi en gruppe stormenn stilte seg bak Harald Gille, en angivelig sønn av Magnus Berrføtt, som de brakte med seg fra Skottland. Sigurd lot Harald bevise sin avstamning ved jernbyrd, men krevde at han skulle frasi seg retten til tronen så lenge Sigurd og Sigurds sønn Magnus levde. Men etter Sigurds død brøt Harald løftet. Sigurd ble syk og døde våren 1130. Sagaene forteller at han ble gravlagt i kirkemuren i Hallvardskirken i Oslo. Her klarte en ung student 1656, da kirken var i sterkt forfall, å trekke hodeskallen til den døde kongen frem gjennom et hull i muren. Etter at skallen i mange år var i København, kom den 1867 til universitetet i Christiania. Den ble 1957 høytidelig innsatt i muren ved det nye kongelige gravkammeret på Akershus. Sigurds liv har i nyere tid vært behandlet litterært av Bjørnstjerne Bjørnson i skuespillet Sigurd Jorsalfar (1872), som Edvard Grieg laget scenemusikk til, og i en roman av Asbjørn Øksendal (1970). Kilder og litteratur HKr Morkinskinna, overs. av K. Flokenes, Stavanger 2001 NFH, bd. 2, 1855, s. 539–713 A. W. Brøgger: “Sigurd Jorsalfarers grav i Oslo domkirke”, i St. Hallvard, bd. 1, 1915, s. 24–49 H. Koht: “Kong Sigurd på Jorsal-ferd”, i HT, rk. 5, bd. 5, 1924, s. 153–168 d.s.: biografi i NBL1, bd. 13, 1958 B. Dichter: Sigurd Jorsalfare. King of Norway in Acre, Acre 1970 P. Holck: “Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus”, i Viking 46, 1983, s. 112–123 A. O. Johnsen: Sigurd Jorsalfars opphold i England (1108–1109), DNVA Avh. II Ny serie nr. 19, 1984 ANH, bd. 3, 1995	Jorsalfar Magnusson, Sigurd (I11405)
2380	Sigurd Hjort "Hart" was a king in Ringerike. He was bigger and stronger than any man. He was also more handsome than most others. His father was Helge the bright, and his mother, Åslaug, daughter of Sigurd Orm-i-øye "Snake-in-eye", son of Ragnar Lodbrok. They say that when he was 12 years old, he singlehandedly killed Hildebrand berserk and 11 men of the same kind. He performed many other manly deeds, and the story of him is long. He had two children: the daughter, Ragnhild, an extraordinarily beautiful woman, she was in her twenties at the time, and her brother, Guttorm, was in his teens. About how Sigurd died, this is said: He rode alone into the wild forest as he used to, chasing large and dangerous animals, something he liked to do and did often. When he had ridden far, he reached a clearing some place near Hadeland, and Hake berserk came towards him with 30 men. They fought, and there fell Sigurd Hjort and 12 of Hake's men. And Hake himself lost an arm and had three other wounds. Afterwards he rode to Sigurd's farm and took Ragnhild, his daughter, and Guttorm, her brother, away and looted a lot of gold and silver and many expensive things and took them home to Hadeland, where he had large farms. Then he threw a party and wanted to marry Ragnhild, but it was put off, as his wounds got worse. Hake Halding berserk's wounds kept him in bed the whole fall and the first part of winter. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større ogsterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alleandre. Fa rhans var Helge den kvasse, og mor hans var Åslaug,datter til Sigurd Orm-i-øye, Ragnar Lodbroks sønn. De sier atda han var 1 2år gammel, drepte han i enekamp Hildebrand berserkog 11 mann a vsamme slag, han gjorde mange andre karsstykker, ogdet er en lang saga om ham. Han hadde to barn; Ragnhild hetdatteren, en ualminnelig gjev og vakker kvinne, hun var i20-årsalderen dengang ,og broren hennes, Guttorm, varhalvvoksen. Om hvordan Sigurd døde, er det fortalt slik: Hanred alene ut i ville skogen som han brukte, han jagde store ogfarlige dyr, det hadde han lagt se getter og gjorde det ofte. Dahan hadde ridd langt av sted, ko mhan fram i en rydning et stedbort imot Hadeland, der kom Hak eberserk mot ham med 30 mann, desloss og der falt Sigurd Hjor tog 12 av Hakes menn, og han selvmistet en arm og fikk tre andr esår. Etterpå red Hake tilSigurds gård og tok Ragnhild, datte rhans, og Guttorm hennesbror; han førte dem bort med seg t to kmye gull og sølv og mangedyre saker og hadde med seg hjem ti lHadeland, der hadde hanstore gårder. Så lot han stelle til gjestebud og tenkte å holdebryllup med Ragnhild, men det dro ut, for sårene hans ble verre.Hake Haldingberserk lå til sengs av sårene hele høsten og førstedel av vinteren.	King in Ringerike, Sigurd Hjort (Hart), (I11810)
2381	Sigurd Rese was the son of Harald Hårfagre. he was a small time king in Ringerike, near Oslo (King of Hadafylke in Ringerike and Hadeland). Sigurd's son, Halfdan then ruled after him. But the entire country of Norway was ruled by Sigurd's half-brother, Erik Bloodyaxe.	Haraldsson, Sigurd "Rise" (I11994)
2382	Sigurd Ring was King of Vestergøtland and Uppsala, and other areas of Sweden, such as Spare, Sjælland, and other parts of Denmark, Viken in Norway, Bohuslen, Østfold, Vestfold, parts of Telemark and Agder, etc. He struggled against his fathers half brother Harald Hildetann in a battle at Bråvollene by Bråviken near Norrkøping in Sweden. This battle is suppose have occurred 716. Harald Hildetann was killed by his wagonmaster Brune, as he thought he saw an image of Odin. Sigurd's wife was Alvhild from Alvheim in Tune, Østfold, the daughter of King Gandalv Alvgeirsson (born about 650). Gandalv was a grandson of king Alv, who was born about 580 and no doubt was the tenth king at Alvum who bore this name. In his old age, Sigurd became attracted to Alfsol, a beautiful daughter of Alf, one of his vassal kings. He asked for her hand, but her brothers refused to give their beautiful sister to such a "withered old man". Tehy thought it better that she should die, than marry Sigurd, so they killed her. When Sigurd heard this he he overcame Alfsol's brothers in battle but then committed suicide when he discovered she was already dead. ------ Fra SHM nr. 1/96. Sigurd Ring var konge av Vestergøtland, Uppsala og flere svenske kongedømmer, bl.a. Skåne, Sjælland, storparten av det øvrige Danmark, Viken i Norge, d.v.s. Bohuslen, Østfold, Vestfold, deler av Telemark og Agder, etc. Han kjempet mot sin fars halvbror Harald Hildetann i slaget på Bråvollene ved Bråviken nær Norrkøping i Sverige. Dette slaget er antatt å ha stått i år 716. Harald Hildetann ble felt av sin vognstyrer Brune, som skal ha vært Odin selv i dennes skikkelse. Sigurds hustru var Alvhils fra Alvheim i Tune, Østfold, datter av kong Gandalv Alvgeirsson (født ca 650). Gandalv var sønnesønn av kong Alv, som var født ca 580 og visstnok var den tiende konge på Alvum, som bar dette navnet.	Randvesson, King of Upplands & Denmark, Sigurd Ring (I12693)
2383	Sigurd was a minor king in Ringerike at the beginning of the eleventh century. Dead 1018. Sigurd was married to Aasta Gudbrandsdatter, of the cheif family of the hinterlands. She was a widow of Harald Grenske Gudrødsson, and the had son Olav "the Saint" Haraldsson. Aasta Gudbrandsdatter was born in 970, and died in 1020. Sigurd and Aasta had the following children: Guttorm, the eldest, Gunnhild, Halvdan, Ingerid and Harald. Their daughter Gunnhild was married with Kjetil Kalv from Ringnes, and the had a daughter Sigrid Kjetilsdatter, who was married to Eindride Einarsson, son to Einar Tambarskjelve. Gunnhild Sigurdsdatter and Kjetil Kalv also had two sons Guttorm Gunnhildsson and Finn Gunnhildsson. Their son, Halvdan Sigurdsson had a daughter Bergljot, who was married to Finn Arnesson of Austråt. Their daughter, Ingerid Sigurdsdatter was married to Nevstein Bårdsson, a nephew of Brynjulv Ulvalde of Vättlanda in Skee in Bohuslän, and he was father to Gudrun Nevsteinsdatter (a kinswoman to king Olav "the Saint"), and she was married to Skule Tostensson "Kongsfostre", and she is an ancestor to the family Rein in Trøndelag. Sigurd Syr lived on the farm Bønsnes in Hole in Ringerike. He was a placid man and liked to take care of the farms, thus he obtained his nickname "Syr" (buttered milk). He was a canny, calm and moderate man. Thought to be the wisest man in Norway in his time. He died in about 1018. He was a step father to Olav Haraldsson, and a father to Harald Hardråde. Sigurd "Syr" Halfdansson 246,606 Born: Cir 960-970, Ringerike, Buskerud, Norway. Married: After 995 Died: 1018 General Notes: Sigurd was the last small-king in Norway. He was king på Opplandene,hadde gårdsbruk på Ringerike og bodde etter et gammelt sagn på gårdenBønsnes. Han skildres som en fredsommelig mann som best likte å stellepå gården. Derfor fikk ha navnet «Syr», dvs. so eller purke. Forøvrigvar han forstandig, sindig og måteholden. Han hjalp sin stesønn Olavden Hellige til å vinne overherredømmet etter slaget ved Nesjar. 1. Occupation. Småkonge. Syr married Åsta Gudbrandsdatter, daughter of Gudbrand "Kula" Olafssonand Ulfhild, after 995. (Åsta Gudbrandsdatter was born circa 970 inVestfold, Norway, christened circa 998 and died circa 1020. --------- Sigurd Syr (Svin) Halvdansson. Han var Opplandshøvding - som bar kongenavn - og var konge på Ringerike på begynnelsen av 1000-tallet. Død 1018. Sigurd Syr var gift med Aasta Gudbrandsdatter, av høvdingeætt på Opplandene. Hun var enke etter Harald Grenske Gudrødsson, og de hadde sønnen Olav "den hellige" Haraldsson. Aasta Gudbrandsdatter var født i 970, og døde i 1020. Sigurd Syr og Aasta hadde barna Guttorm, som var eldst, Gunnhild, Halvdan, Ingerid og Harald. Datteren Gunnhild ble gift med Kjetil Kalv på Ringnes, og de fikk datteren Sigrid Kjetilsdatter, som ble gift med Eindride Einarsson, sønn til Einar Tambarskjelve. Gunnhild Sigurdsdatter og Kjetil Kalv hadde også sønnene Guttorm Gunnhildsson og Finn Gunnhildsson. Halvdan Sigurdsson fikk datteren Bergljot, som ble gift med Finn Arnesson på Austråt. Ingerid Sigurdsdatter var gift med Nevstein Bårdsson, nevø til Brynjulv Ulvalde på Vättlanda i Skee i Bohuslän, og de ble foreldrene til Gudrun Nevsteinsdatter (en frenke til kong Olav den hellige), som ble gift med Skule Tostensson "Kongsfostre", som er stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Sigurd Syr bodde på gården Bønsnes i Hole på Ringerike. Han var en fredsommelig mann og likte best å stelle gården, derav kommer navnet Syr. Som person var han visstnok en forstandig, sindig og måteholden mann. Død ca. 1018, småkonge på Ringerike, stefar til Olav Haraldsson, og far til Harald Hardråde. Ble sagt å være denklokeste mann i Norge i sin samtid.("pig").	Syr Halvdansson, Sigurd (I11579)
2384	Simen Bjørnevågen hører vi om fra 1645 da han eide 1 hud 1 1/2 skinn i sin gård. Simen forekommer enda i 1657. I 1666 nevnes Berthe eller Birgitte, sikkert hans enke. Simen var nok av den gamle Lunde-slekten. Hans barn var Erik Simensen Bjørnevågen, Lars Simensen Holte samt døtrene Ingeborg, Gunhild og Anne. Erik Simensen sies ved manntallet i 1666 å være 31 år gammel og således født omlag 1635. Erik, broren Lars og søstrene var alle medeiere i gården, men Erik var bruker. Han levde til først på 1700-årene, og hans barn var vel den Mari Eriksdatter som døde på Bjørnevågen i 1733. Hun var født ca 1663.	Eriksen Bjørnvågen, Simen (I2372)
2385	Since Herbert had two wives, there is some confusion as to mother of the children. All are shown with Hildebrant as mother, who was a daughter of Robert I, King of France.	Count of Vermandois, Herbert II, (I12149)
2386	Siri f. ca. 1694, g. 1723, m. Ole Larsen lnr. 65.	Baardsdatter, Siri (I592)
2387	Sitat fra NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON Riddar, syslemann, kongeleg rådgjevar og stor godseigar. Foreldre: Baron Jon Ivarsson Raud (ca. 1245–ca. 1312); moras namn er ikkje kjent. Gift truleg 1307 el. 1308 (trulova 1302) med Agnes Håkonsdotter (nemnd 1302–12). Far til Jon Havtoresson (ca. 1312–ca. 1390) og Sigurd Havtoresson (ca. 1315–ca. 1392); svoger av Torvald Toresson (ca. 1250–etter 1330) og Ingebjørg Håkonsdatter (f. 1301– død trolig 1361). Havtore Jonsson høyrde til krinsen av nære rådgjevarar til Håkon 5, og som kongens svigerson hadde han ein framskoten posisjon. Han var av den kjende Sudrheim-(Sørum-)ætta og hadde truleg kongeblod i årene. I tillegg var han kongetru, ein kombinasjon som kan forklåre at kong Håkon gav han si utanomekteskapelege dotter til ekte. Slektsbakgrunnen til Havtore Jonsson er omdiskutert. Faren, Jon Ivarsson Raud, er siste gong omtala juni 1312 og døydde truleg like etter. Med tilvising til Gustav Storm har både Halvdan Koht (i NBL1) og andre historikarar ført inn Jon på Sørum, nemnd i sagaen som Håkon Håkonssons frende, som Jon Ivarssons farfar, men Henning Sollied avviser det. Han har sannsynleggjort at far til Jon Ivarsson var Ivar av Skedjuhov (Skea på Romerike), og han finn det “meget nær å slutte” at Ivar var son til stormannen Olav Mok, som vart drept av ribbungane 1224. Kongsfrenden Jon plasserer Sollied på Sørum i Luster (Sogn), men det har også vorte gissa på (Geirr Leistad) at han høyrde til Sudrheim-ætta og var nærfrende til Ivar av Skedjuhov. Jon Ivarsson Raud hadde fem born; i tillegg til Havtore, som truleg var eldst, var det sønene Ivar (død 1309) og Tore (med tilnamnet Tinghatt, død 1310) og døtrene Ragnhild og Ragndid (den første gift med baronen Sæbjørn Helgesson, den andre med riddaren Torvald Toresson av Papøy på Hjaltland). Både Ivar og Tore Tinghatt hadde riddarstatus, og begge fall i slag.	Jonsson, Havtore til Sudreim (I10605)
2388	Sjekkes https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012588518 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012589224 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058191002330 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012588676 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001648919 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001942940 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008647386 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013205427	Hansen Ramstad, Hans (I2416)
2389	Sjømann	Johnsen Lunde, Johan Henrik JR (I321)
2390	Skifte avholdt på Redsvolden, Breim, 17.05.1781, etter majorinde Karen Sophie Grønbech med følgende arvinger: 1) Ltn. Wilhelm von Bech, eks. barn 2) Jomfru Christine Bech (gjorde krav på 9 års tjenestelønn ved skiftet), eks. barn 3) Jens Grønbech, fogd over Helgeland, bror 4) Hans Grønbech, død i Nordland, efterlater barn 5) Margrete Kirstine Grønbech, sal. Prost NagelSollied antyder (spm.tegn bak) at ektemann til Karen Sophie Grønbech kan være Adam Bech (1694-1772), født i Elverum, døde i Gloppen. Kilder: Personalhistorisk tidsskrift 3-I og 3-II, artikler av E. A. Thomle. Bergens stifts biskoper og prester, v. Lampe. Askvoll bygdebok - Folket - II, Abraham Loftheim, 1971.	Christensen Grønbech, Fogd Jens (I14197)
2391	Skifte avholdt på Redsvolden, Breim, 17.05.1781, etter majorinde Karen Sophie Grønbech med følgende arvinger: 1) Ltn. Wilhelm von Bech, eks. barn 2) Jomfru Christine Bech (gjorde krav på 9 års tjenestelønn ved skiftet), eks. barn 3) Jens Grønbech, fogd over Helgeland, bror 4) Hans Grønbech, død i Nordland, efterlater barn 5) Margrete Kirstine Grønbech, sal. Prost NagelSollied antyder (spm.tegn bak) at ektemann til Karen Sophie Grønbech kan være Adam Bech (1694-1772), født i Elverum, døde i Gloppen. Kilder: Personalhistorisk tidsskrift 3-I og 3-II, artikler av E. A. Thomle. Bergens stifts biskoper og prester, v. Lampe. Askvoll bygdebok - Folket - II, Abraham Loftheim, 1971.	Adamsdatter Bech, Christine (I14211)
2392	Skifte avholdt på Redsvolden, Breim, 17.05.1781, etter majorinde Karen Sophie Grønbech med følgende arvinger: 1) Ltn. Wilhelm von Bech, eks. barn 2) Jomfru Christine Bech (gjorde krav på 9 års tjenestelønn ved skiftet), eks. barn 3) Jens Grønbech, fogd over Helgeland, bror 4) Hans Grønbech, død i Nordland, efterlater barn 5) Margrete Kirstine Grønbech, sal. Prost NagelSollied antyder (spm.tegn bak) at ektemann til Karen Sophie Grønbech kan være Adam Bech (1694-1772), født i Elverum, døde i Gloppen. Kilder: Personalhistorisk tidsskrift 3-I og 3-II, artikler av E. A. Thomle. Bergens stifts biskoper og prester, v. Lampe. Askvoll bygdebok - Folket - II, Abraham Loftheim, 1971.	Adamsen Beck, Valentin Wilhelm (I14207)
2393	Skifte avholdt på Redsvolden, Breim, 17.05.1781, etter majorinde Karen Sophie Grønbech med følgende arvinger: 1) Ltn. Wilhelm von Bech, eks. barn 2) Jomfru Christine Bech (gjorde krav på 9 års tjenestelønn ved skiftet), eks. barn 3) Jens Grønbech, fogd over Helgeland, bror 4) Hans Grønbech, død i Nordland, efterlater barn 5) Margrete Kirstine Grønbech, sal. Prost NagelSollied antyder (spm.tegn bak) at ektemann til Karen Sophie Grønbech kan være Adam Bech (1694-1772), født i Elverum, døde i Gloppen. Kilder: Personalhistorisk tidsskrift 3-I og 3-II, artikler av E. A. Thomle. Bergens stifts biskoper og prester, v. Lampe. Askvoll bygdebok - Folket - II, Abraham Loftheim, 1971.	Familie: Major Adam Willumsen Beck / Karen Sophie Christensdatter Grønbech (F1359)
2394	Skifte etter Ole Larsen i 1784 Østfold fylke, Tune, Skifteprotokoll nr. 2 (1781-1789), Skifteprotokollside, Side 175b-176a https://media.digitalarkivet.no/view/25712/179	Larsen Lunde, Ole (I4084)
2395	Skifteprotokall etter han død er datert 21 mars 1790	Andersen Ryen, Simen (I2276)
2396	Skjeberg Merknader:Begge tilslagne ved at 1 tømmerstok faldt ned paa dem fra Tømmervelten ved Sarp	Trulsen, Magnus (I14381)
2397	Skjøte 15.10.1770 fra Christen Olsen, på 29/10 sk. til bror Petter Olsen f. 1743, druknet 30.8.1771 da han kullseilte i storm mellom Sponviken og Singløy sammen med Pernille Mogensdtr. 41 år, pike på Langekil, og Maren Nilsdtr. Stranden (Utgård), 21 år. Bare den siste ble funnet. - Gift 10.1.1768 (tro!. 6.12.1767) med Maria Jørgensdtr. (Brandt) K}envik, f. 1743, d. 1812. G.2) 1773 m. Hendrich Halvorsen Skjelsbu. G.3) 1783 m. Ole Henrichsen (Bolt) Skjelsbu. Barn: 1. Eli Pettersdatter dpt. 15. tr. (11.9) 1768, bgr. 6.8.1769. 2. Ingeborg Pettersdatter dpt. 24.2.1771, kf. 88 fra Skjelsbu, g. 1792 m. Hans Nielsen Dypedal lnr. 62. Ved skifte sl. 19 .11.1771 (ikke bevart) arvet Ingeborg Pettersdtr., 1899/1440 sk. i d.e., som ble solgt 3.2.1788 for 49-2-6 til Sivert Andersen, som vel også overtok hennes mors part.	Hauge, Petter Olsen (I3497)
2398	Skjøte 15.10.1770 fra medarvingene på 1 h 9/10 sk. m. b. og b. over 2 h 4 9/50 sk. for 258 rd. til Christen Olsen f. 1736, d. 16.9.1778 i flg. skifte. Han var i 1762 utkommandert og hjemkommet matros og fri for ekstraskatt okt.-des. Med sin egen arvepart eide han nå hele gården, men solgte s.å. en part til sin bror Petter Olsen. Ved skifte 1778 ble gården taksert til 300 rd. og løsøre til 49 rd. 2 sk. Boets netto var 330-2-6. - Gift i jan. 1763 (kb. mg!.) med Dorthe Jørgensdtr. (Brandt), Kjenvik, f. 1739, bgr. 7 .4.1809. Hun tjente på Prestegården til hun i jan. 1763 flyttet hit til Hauge. Av det Stistrupske Legat mottok hun 14.7.1782 av sogneprest Joh. Rosing et ekspl. av Siverts, Saligheds Midler. Hun bodde i 1801 her hos datter og svigersønn og ble underholdt av ham. Når hun i folketellingen 1801 oppgis å være enke 2. gang, må det være galt. Ved det yngste barns dåp kalles riktignok mannen for Christen Torbjørnsen, men det må være skrivefeil for Christen Olsen, for barnet er tatt med blant hans arvinger. - Barn: l. Eli Christensdatter dpt.(16.10) 1763, g. 1784 m. Sivert Andersen, se nf. 2. Oliana Christensdatter dpt. 26.12.1765, kf. 83, g. 1790 m. Ole Andersen 30.20. 3. Berthe Christensdatter dpt.(19.7) 1767, bgr. 22.9.1771. 4. Dødf. sønn bgr. 8.3.1772. 5. Anne Juliane Christensdatter dpt. 28.9.1777, kalt Anne Kirstine ved kf. 1793 og bgr. 8.5.1796. Enken og barna solgte 3.2.1788 sine arveparter i gården til svigersønn og svoger Sivert (Syver) Andersen.	Olsen Hauge, Christen (I495)
2399	Skjøte 25.11.1736 til Ole Baardsen fra Spjær V. lnr, 66, f. 1696, bgr. 21. tr. (26.10) 1760. Han eide 1744 200 rd. i jord. Fra ungdommen av hadde han væri lii sjøs og hadde tjent 4 år og 8 mndr. i sisle krig, da han ble ansatt som los 18.7.1729, Han var kjent fra sjøen til Fredrikstad og Halden og Larkollen og bodde da på og brukte Adarøy (Kjøkøy), Kråkerøy. I 1727 kjøpte han og Vittus Jensen Huser sammen Akerøy Og synes å ha bodd der, da han juledag 1735 var fadder på Spjær V. Sommeren 1734 drev vraket av skipet Bonden i land på Akerøy. Niels Larsen Spjær V. og Ole Baardsen hadde sammen med 3 mann berget bord og vrak i 4 dager og fikk daglig betaling pr. mann 16 sk., lils. 3-1-8, da vraket med 46 tylvter småbord og 10 tylvter halvbord m.v. ble solgt ved auksjon 12.11.1734 på Smertu tingstuc. Vraket ble laksert til 2 mk. og ble solgl for I rd. til Ole Baardsen, bordene kjøpte Anders Korshavn og resten kjøpte Lars Vetlesen Ørdal for lils. 12 rd. 76 sk. - Gift rem. (17.3) 1726 (trol. 17.2) med Kirstine (kalles 1744-46 Ane-Kirstine) Hansdir., bgr. 29.5.1768, 62 år 9 mndr. gl. Hans Hansen Bankerød var fadder 1742 for datteren her. Barn: 1. Ole-Anna f. 1727, bgr. rog. (22.5) 1740, 12 år 7 mndr. 2u. 6d. gl. 2. Hans f. ca. 1731, kf. 52,senf. 3. Baard dpt. 25. tr. (18.11) 1736, var matos (1762-64), g. 22.1.1769 (irol. 1 LI2.1768) m. Ole-Anna An- dcrsdtr. Buviken, Nedgården, f. 1742. B: a. Ole dpt. 20. tr. (8.10) 1769. De flyttet fra Hvaler. 4. Simon dpt. 13.1.1739, husmann på Akerøy, 5. Ole dpt. 20. tr. (30.10) 1740. bgr. 3. adv. (11.12). 6. Ole-Anna dpt. I. ir. (27.5) 1742, g. m. Lars Gjcstscn Siubviken og Skjærhaiden. 7. Jens dpi. tr. (24.5) 1744, bgr. 3. tr. (14.6), 3 uker gl. 8. Maren dpt. est.m. (20.2) 1746 i Fredrikstad, bgr. læt. (20.3) 5 uker gl. i Hvaler. 9. Maren dpt. 29.9.1747, bgr. 24. ir. (12.11), 5 uker gl. 10. Elen dpt. 12.3.1750, bgr. 2. ep. (19.1) 1766. 11. Dødf. barn bgr. 23.3.1752. I 1764 bodde enken her med barna Hans, Baard, Ole-Anna og Elen og en tjenestedreng (el.l.) Tobias, som i august 1764 flyttet ut av sognet.	Baardsen, Ole (I591)
2400	Skogshult under Skogar	Johannesson, Johan Edvard (I4688)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Tarvald Hallvardsen

Petter Olsen

Christen Olsen