Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 2,251 til 2,300 av 2,665

#	Notater	Linket til
2251	Oppgaver. 1. Finne kildene for Marie	Olsen Bjørnlandhaugen, Erik (I61)
2252	Oppgitt som Larsdatter i folketelling 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052022000982 https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037997007443	Andersdatter, Gunhild (I13901)
2253	Oppholdt seg kanskje en tid i Tune, Østfold, Norge og ble gift der. Husmann under Skjelin i 1823 (Skatt 24 skill.).	Christiansen, Ingebreth Christiansen, Haugesten (I13649)
2254	Oppistua	Halvorsen Bjørnlandsødegården, Anders (I2111)
2255	Oppkalt etter bestefaren på morsiden: Gulbrand Christophersen Dalene (1701 - 1781) (80 år)	Olsen Ørka, Gulbrand (I740)
2256	Oppkalt etter sin bestefar på morssiden.	Ulrichsen Hauge, Rasmus (I627)
2257	Oppvokst på Hølberget.	Ingebretsdatter, Ingeborg (I13692)
2258	Originall buried at Steyning, but body later moved to Winchester Cathedral.	King of Wessex, Æthelwulf (Ethelwulf), (I11846)
2259	Oscar tok i mot ballast fra seilskutene syd for Vaterland. Da De-No-Fa etablerte seg i dette området, ble Oscar ansatt som nr 1 og fikk arbeid i kompressoravdelingen. Han bygde hus i Nabbetorpveien 6	Johannesen Kikut, Oscar Hjalmar (I2730)
2260	Ospetangen i Tune (under Halvorsrød) På den nedre plassen var Gulbrand Kristoffersen fra Dalen under Brunsby husmann i 1820-30-åra. Gulbrand hadde i sitt første ekteskap ei datter, Kirsti, som døde i 1835, 19 år gammel. Vi kjenner ikke den første kona til Gulbrand, men i 1828 ble han gift igjen med Siri Kristiansdtr. fra Brunsby. Barn: 1. Iver f. 1828 d.s.å. 2. Ane f. 1829. 3. Inger f. 1832 d.s.å. 4. Karen Sofie f. 1833. 5. Inger f. 1836.	Christophersen Dalene, Guldbrand (I2679)
2261	Ottar Kol-björnsson. Father of Söre Björkedalsclan	Kolbjørnsson, Ottar (I11687)
2262	Overtok farsgården	Jensen Brenne, Christopher (I2587)
2263	Overtok gården etter faren og solgte den i 1855.	Hovolsen Veel, Johan (I2745)
2264	Overtok gården Roppestad	Familie: Anders Olsen Talberg / Karen Hansdatter Roppestad (F143)
2265	Overtok gården Steinhaugen etter Bertes far Johannes Wilchensøn (ca 1692‑7.3.1759)	Familie: Johannes Jonsen / Berete Johannesdatter (F1386)
2266	Overtok Kil i Råde.	Andreassen, Ole (I2406)
2267	Overtok Trandemsætra/Trandem	Jørgensen Trandem, Halvor (I13518)
2268	Overtok Østre Tårnby	Eriksen Tårnby, Brynild (I13509)
2269	P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Ole Marinius Svensen 16.01.1870 Berg Smaal. hf g Filer v. sagbruk b 002 01 Anne Kirstine Svensen 16.09.1861 Glemminge hm g Hustru b 003 01 Olaf Johannes Svensen 12.01.1901 Kraakerøy s ug b 004 01 Ingerid Carlotte Svensen 07.02.1899 Kraakerøy d ug b 005 01 Ole Kristian Svensen 15.05.1903 Kraakerøy s ug b 006 01 Karl Sigurd Svensen 11.10.1905 Kraakerøy s ug b 007 01 Asta Sofie Svensen 10.01.1909 Kraakerøy d ug b 008 02 Carlotte Matisen 04.12.1847 Sverige hm e Væving b 009 02 Kristiane Matisen 15.04.1892 Berg Smaal. d ug Strikker b	Familie: Ole Marenius Svendsen / Anne Kirstine Andreasdatter (F21)
2270	P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Anders Helgesen 54 Tunø Prgj. Husfad g Almisselem %Lægdslem% 002 01 Inger Eriksdatter 45 Tunø Prgj. hans Kone g %Lægdslem% 003 01 Edvarth Andersen 11 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 004 01 Julius Andersen 6 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 005 01 Oline Andersdatter 8 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem% 006 01 Berthe Andersdatter 4 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem%	Andersen Kolstadplass, Edvard (I443)
2271	P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Anders Helgesen 54 Tunø Prgj. Husfad g Almisselem %Lægdslem% 002 01 Inger Eriksdatter 45 Tunø Prgj. hans Kone g %Lægdslem% 003 01 Edvarth Andersen 11 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 004 01 Julius Andersen 6 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 005 01 Oline Andersdatter 8 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem% 006 01 Berthe Andersdatter 4 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem%	Andersen Kolstadplass, Julius (I445)
2272	P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Anders Helgesen 54 Tunø Prgj. Husfad g Almisselem %Lægdslem% 002 01 Inger Eriksdatter 45 Tunø Prgj. hans Kone g %Lægdslem% 003 01 Edvarth Andersen 11 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 004 01 Julius Andersen 6 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 005 01 Oline Andersdatter 8 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem% 006 01 Berthe Andersdatter 4 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem%	Andersdatter Kolstadplass, Oline Maria (I444)
2273	P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Anders Helgesen 54 Tunø Prgj. Husfad g Almisselem %Lægdslem% 002 01 Inger Eriksdatter 45 Tunø Prgj. hans Kone g %Lægdslem% 003 01 Edvarth Andersen 11 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 004 01 Julius Andersen 6 Tunø Prgj. deres Søn ug %Lægdslem% 005 01 Oline Andersdatter 8 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem% 006 01 Berthe Andersdatter 4 Tunø Prgj. deres Datter ug %Lægdslem%	Andersdatter, Birthe Thorine (I446)
2274	På begynnelsen av 1600-tallet synes Rød fremdeles å ha vært samler på en hånd. Den første bonden vi hører om heter Ole. Han nevnes på Rød fra 1592 til 1632. Han var Kråkerøys rikeste bonde for sin tid. I 1632 eide han foruten 5½ hud i Rød også ½ hud i Dypedal på Spjærøy, 1½, pund korn i Rå på Rolvsøy, ½ pund i Opstad i Tune, 1½ hud i Svanekil på Hvaler og 4 skinn i Holm i Marker. - Ole var i 1603 skysskaffer. I 1613 sees han videre å ha eiet noe i Utne og Øienkilen på Onsø½. Dertil var han i 1624 eier av 1½, hud i Evenrød i Glemmen.	Rød, Ole (I259)
2275	På begynnelsen av 1800-tallet kommer det en husmann på Brønnerød Ødegård. Det var smed Gundro Kjøniksen sønn av Kjønik Gundersen, g. m. Maria Syversd. Kirkeleie. Gundro var født 1768 i Tune. Da han i 1797 giftet seg med Pernille Gudmundsd. Lisleby, f. ca. 1770, død 1832, bodde han på Brønnerød. Etter giftermålet bodde han et års tid på Lisleby og fikk så arvefeste på Leie av Nøkleby i noen år. Han flyttet deretter til Forstaden og til Trara, for så å slå seg ned på Brønnerød. Gundro og Pernille hadde følgende barn: Elen Marie, død som barn, Kjønik, se nedenfor, Elen Marie, Anne Thorine, død som barn, Syver, se Ø. Glemmen. Gundro døde på plassen under Brønnerød i 1820. I 1828 ble utstedt festebrev på plassen til sønnen Kjønik Gundrosen f. 1800, g. 1829 m. Oliane Hansd., f. 1808, død 1867, datter av Hans Johnsen S. Veum.	Kjøniksen, Gundro (I3881)
2276	På gården Tofte bodde lensmannen Niels Nielsen Walsøe som det er skifte etter i 1739. I skiftet er datteren Peternelle Nielsdtr. nevnt som gift med Hans Grønbech. I 1750 dør Peternelle’s mor Madame Margrethe Larsdtr. Bech. Peternelle/Hans bodde på dette tidspunktet på Tofte i Brønnøy. I 1774 dør så Hans Grønbech, Tofte, og i skiftet er nevnt madame Pernella og barna: Christen Hansen Grøbech, sønn, Tenden i Alstahaug Niels Grønbech, gift, sønn, Skomo Bertel Grønbech, sønn, Toft Peder Brok Grønbech, 23 år Anders Sverdrup Grønbech, 20 år Else Helena Grønbech, gift, datter, Christopher Andersen, Tennen Boletha Elisabeth Grønbech, gift, datter, Juul Trælnes. https://forum.arkivverket.no/topic/106407-20683-%C3%B8llegaard-hansdatter-gr%C3%B8nbech-f-ca-1742-i-nordland/	Familie: Lensmann Niels Nielsen Walsøe / Madame Margrethe Larsdatter Bech (F25)
2277	På tinget 18. mars 1802 møtte Ole Andersen opp og meddelte for retten at litt før Mikkelsmesse 1801 var stuebygningen i Heggen brent. Det hendte mens han, kona og moren arbeidet på Ornmang. Ilden hadde i den grad grepet om seg, at hans 2 hjemmeværende barn nær hadde brent inne. Av løsøret var ikke mere enn sengklærne reddet. Dette ble bevitnet av gardbrukeren på Ommang søndre, - Anders Larsen, og av Ole Eriksen Kolset.	Andersen Hanekne, Ole (I2525)
2278	Pål Eiriksson Skidor married Sigrid Håreksdatter. This means that this family is descended from Dugall Eirikson, underkonge (Sub-King) from Sunderøy (Øy means island). He lost his power in 1266 and then went into service for King Magnus Lagabøter in Norway. Dugall descended from the Ynglinge family (Odin and Njord the Rich). He had a son, which was called Eirik. It indicates that Pål Eirikson descended from Toste Jarl (earl), brother to the English king Harald Godwinson. Toste had two sons, Skule Fongsfostre and Kjetil Krok, who returned with the rest of the Norwegian army back to Norway after the battle at Stamford bridge (in England) in 1066. "After the tradition the time abundance the descendants of Kjetil Krok- branch of the family ended in Valdres. In 1200 the last half of century one can find the family among others represented by sysselmann (regional commissioner) Asle and the brothers of Pål Eirikson, also Gjertrud to Tom in Råde. The family is old in Valdres. Pål Eiriksons father was probably knight Eirik Smid. Pål Eirikson Skidor was knight and riksråd (an old title hard to translate, but something like national manager). He is mentioned in a line of official documents (diplomas). In 1318 he was the Kings merkesmann (makingman /brandman standard bearer). In 1319 was he among the good men which where present on Tønsberghus (probably a fort or castle in Tønsberg) at the Kings death and signed a important document (D.N. 1,s. 138). This indicates that he had been a widower in 1320, because he then set up a will. In 1323 he take part in riksdag (a kind of Parliament) in Oslo. In 1332 is he høvedsmann (captain or officer) on Bergenhus (probably a fort or castle in Bergen), and in 1336 is he mentioned as the king's fehirde (royal treasurer). In 1339 he recieves from the king a bit of Kvale in West Slidre and the fishing lake Ølsjøen (Sjø means lake) in North Aurdal. He was one of the countrys biggest landowners, and lived now and then in Valdres, possibly on his farm in southern Ranheim (at present called Sørhus (southhouse) - southern houses on Ranheim). He was of a strong religious nature and at one time considered going into a monastery. It is possible that it was he that built the farmchurch on Sørhus, which religious people of wealth often did. According to Bishop Øysteins rental, Pål gave the church a lot of real estate: among others Ranheim, Strand, Skaffehelle and Steinde in North Aurdal; Hovi, Stor (big) Kvale and Fosheim in Slidre. Pål was married twice, first with Gro Torsteinsdatter and secondly with Sigrid Håreksdatter. A daughter from the first marriage was married with Saksbjørn on Lindheim. (Ancestor to the Lindheimingene - people living at Lindheim, the family at Lindheim.) Pål (Paul) Eirikson Skidor var kongens finansminister, han eide eiendommen Pål? i Oslo og mange garder i Valdres. Deriblant Bergh og Ranum i Skrautvål. Pål og kona Sigrid ga 26 garder til kirken for å bli frelst. [Kilde: Our Norwegian Ancestors, Anna Hong] Pål Eirikson (Skidor) Ridder og Riksråd. Nevt i en rekke diplomer. 1318 Kongens merkismann. (merkismann: kriger som bar kongens merke; høy hirdembedsmann) 1319 Tilstede på Tønsberghus ved kongens død og underskrev et viktig dokument. 1320 Opprettet testamente, han kan ha blitt enkemann. 1323 Deltar i riksdagen i Oslo. 1332 Høvedsmann på Bergenhus. 1336 Kongens fehirde. (skattmester) 1339 Får av kongen en del av Kvale i Vestre Slidre. 1330 fiskevannet Ølsjøen i Nord Aurdal. Han var også sansynlig en tid sysselmann i S. Valdres. Han var en av landets største eiendomsbesittere, og bodde nok av og til i Valdres, mulig på sin gard Sørre Ranheim (nå Sørhus - sørre husene på Ranheim). Hans hustru Sigrid eide også en gardpart i N. Ranheim. Han var en sterk religiøs natur som en gang hadde tenkt å gå i kloster. Det er mulig det var han som bygget gardskirken på Sørhus, noe religiøse storfolk ofte gjorde. I følge biskop Øysteins jordebok, sjenket hr Pål, hans hustru Sigrid Håreksdtr., sønnen Sira Eirik og datteren Unna til kirken en rekke eiendommer. Bl. a. N. Ranheim, Strand, Skaffehelle og Steinde i N. Aurdal. Hovi, Stor Kvåle og Fosheim i Slidre. [Kilde Valdresslekten Bugge, G. A. Knutsen Bjørkset] ----- Pål Eirikson til Tjørn Skior f. 1260, yrke: merkesmann, riksråd og ri, g. Gro Guttormsdatter til Tomb Bratt, yrke: abedisse. Pål døde 1346. ---- Det menes at denne slekten stammer fra Dugall Eirikson, underkonge på Sunderøy. Han mistet sin makt 1266 og gikk da i tjeneste hos kong Magnus Lagabøter i Norge. Dugall stammer fra Ynglingeætta. Han hadde en sønn som het Eirik. Det antydes at Pål Eirikson stammer fra Toste Jarl, bror til den engelske kongen Harald Godwinson. Toste hadde to sønner, Skule Kongsfostre og Kjetil Krok, som ble med restene av norskehæren tilbake til Norge etter slaget ved Standford bro i 1066. "Etter tradisjonen havnet i tidens fylde etterkommerne av Kjetil Krok-grenen i Valdres. I 1200 tallets siste halvdel finner man slekten bl.a. representert ved sysselmannen Asle og brorsønnen Pål Eirikson, samt fru Gjertrud til Tom i Råde.Slekten er gammel i Valdres. Pål Eiriksons far var trolig ridder Eirik Smid. Pål Eirikson Skior var ridder og riksråd. Han er nevnt i en rekke diplomer. I 1318 var han kongens merkedsmann. I 1319 var han blandt de gode menn som var tilstede på Tønsberghus ved kongens død og undreskrev et viktig dokument (D.N.1,s.138) Det tyder på at han var blitt enkemann i 1320, for da opprettet han testamente. I 1323 deltar han i riksdagen i Oslo, 1332 er han høvedsmann på Bergenhus og i 1336 er han nevnt som kongens fehirde (skattmester) I 1339 får han av kongen en del av Kvale i V. Sl. og fiskevannet Ølsjøen i N. Aurdal. Han var en av landets største eiendomsbesittere, og bodde nok av og til i Valdres, mulig på sin gård sørre Ranheim (nå Sørhus- sørre husene på Ranheim) Han var en sterkt religiøs natur som en gang hadde tenkt å gå i kloster. Det er mulig det var han som bygget gårdskirken på Sørhus, noe religiøse storfolk ofte gjorde. I følge biskop Øisteins jordebok, skjenket Hr. Pål til kirken en rekke eiendommer. Blandt annet Ranheim, Strand, Skaffehelle og Steinde i N. Aurdal. Hovi, Stor Kvale og Fosheim i Slidre. Hr. Pål var gift to ganger, første gang med fru Gro Torsteinsdtr. og annen gang med Sigrid Håreksdtr. En datter fra det første ekteskapet var gift med Saksabjørn på Lindheim. (Stamfar til lindheimingene, Ætta på Lindheim)	Eiriksson Skidor (Tjørn Skior), Pål (I12463)
2279	Pål Skoftesson Pål Skoftesson er nevnt i Sunnmørsættleggen som sønn av Skofte på Giske. Han står oppført som Pål på Aure og det er derfor spekulert på om han flyttet fra Giske til Aure i Sykkylven. I andre kilder henvises det til en Pål Skoftesson, men det er ikke sagt noe om slektskapet i disse. I følge Sunnmørsættleggen er han gift med en Sigrid Torkelsdatter og de skal sammen ha hatt 2 døttre Sigrid og Ingebjørg. Magnus Erligssons saga viser til at han hadde en sønn Nikolas Pålsson Kuvung, og det er også han som overtar Giske når Pål dør. Etterkommere med Sigrid Torkjellsdatter Fugl Sigrid Pålsdatter gift med Gudmund Olavsson Asgaut Gudmunsson Gunnhild Gudmundsdatter Ingeborg Pålsdatter gift med Kolbjørn Ottar Kolbjørnsson Gudleik Kolbjørnsson HakonKolbjørnsson Sigrid Kolbjørnsdatter Inga Kolbjørnsdatter Etterkommere med Ragnhild Nikolas Pålsson Kuvung Pål Nikolasson Filda Kilder: Norske slott og herregårder	Skoftesson Giske Aure, Pål (I11705)
2280	Pål Skoftesson Giske er også kalt Pål til Aurum. Det kommer av at han bodde store deler av sitt liv på en av gårdene sine, Aure i Sykkylven. Han ble født omkring 1085, men vi vet ikke når han døde. Pål levde i en turbulent tid hvor flere 'kongsemner' kjempet om makten. Det kan være da han trakk seg tilbake til Aure, som ligger godt beskyttet langt inne i fjorden, og er langt tryggere enn øya Giske. Hans far og eldre brødre hadde dratt på pilegrimsferd til det hellige land og hadde ikke vendt tilbake derfra. Ekteskapet hans kan ha blitt arrangert før faren forlot landet i 1102. Dette antar man er tilfelle utfra det faktum at faren og hans brødre tilbrakte en hel vinter som gjester hos greven av Flandern, en nær slektning av Pål's svigermor. Pål ble gift med Sigrid Torkellsdtr. fra Aurland i Sogn.	Skoftesson Giske Aure, Pål (I11705)
2281	Pär Olufsson-Björn blev antagen som soldat 1709. Han fick	Björn, Per Olofsson (I2035)
2282	Parsellen solgte Baar Olsen kort før sin død, skjøte 30.4.1846 fra hans bo for 100 spd. til John Semmingsen f. (dpt.) 6.11.1816 i Glemmen, d. 19.6.1897. Var skomaker og dagarbeider. S. av husmann Semming Jonsen, pl. Sandbekk u. Trosvik, d. 1868 på Borredalen, Glemmen, og Johanne Marie, dtr. av Hans Jonsen Lunde og Anna Baardsdtr. lnr. 59. En bror Johan Semmingsen bodde (1868) også på Dypedal. - Gift 28.12.1845 med Elen Henricha f. 1812, d. 6.9.1894. Dtr. av Christen Knudsen, Edholmen. Barn: 1. Johan Martin f. 3.12.1846, kf. 61, se nf. 2. Samuel Christian f. 12.6.1849, kf. 63, utfl. 1877 til Greåker, styrmann. 3. Amalie Barbra f. 18.9.1851, kf. 65, g. 1879 m. Barthold M. Hansen, se 39.10. Hun bodde i 1891 her hos foreldrene med sine to døtre.	Semmingsen, John (I4053)
2283	Paternal uncle to Beowulf, he surprisingly helped Onela gain the throne of Sweden. He and his son, Wiglaf, are henceforth known as Scylfingas, or Swedes, to denote their treacherously aiding the Swedish king	of Gøtaland, Weoxstan (I12451)
2284	Peder Anton Olsen (28. september 1888 i Varteig - 8. januar 1977). Sønn av Bolette Andreasdatter og Ole Olsen Bastø. Gift med Signe Jensen (22.januar 1892). Datter av Marie og Jens Andersen på Kjøkøy, Bolette var datterdatter til Johan Jensen, Kile. Anton, som var blitt foreldreløs, kom først til sin tante Anne som bodde på nordre Kile, så var han hos onkelen Jens på søndre Kile og senere hos onkel Hans på Tomta i Humlekjær, Som 19-åring kom han til Kjøkøy hvor han giftet seg. De bosatte seg på Smertu. Som ung var han stenhogger, men startet etterhvert en elektrisk forretning, Olsen & Søn, i Storgata. Han nyttet senere virksomheten til Gressvikbrygga. Hele livet holdt han kontakt med barndomsvennene fra Hurnlekjær og Kile. Se fotografier bind 2 side 394. Barn: Erling (1913),Jens (923), Solveig (925).	Olsen, Anton (I1074)
2285	Peder Enersen, borger i Fredrikstad, nevnes fra 1670 årene som bruker av 5 lpd. i Gryte. I 1673 hadde han av Grytes og Kongsrøds arvinger fått brev på «et sagstød» hvorav han skulle gi en halv daler i damstokkleie. I 1678 var han i Christiania, som muligens også var hans egentlige hjemstavn. (kommentar: nå vet vi at han var fra Fredrikstad). Fra Varteig var han i hvert fall ikke. Når han som bymann kastet sine øyne på Gryte, var det nok fordi han var trelasthandler og her kunne drive sag (i 1680 'en Ringe Flomb saug'). Peder Enersen var i 1630 selveier av sine 5 lpd. Han nevnes senere frem til ca. 1715. I 1693 eide han også 21,5 lpd. i Kokkim. Hans værfar Johan Brønnich hadde fått 5 lpd. i Gryte og 114 lpd. i Kokkim i pant fra Amund Kongsrød i 1665. (Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager)	Enersen Stabel, Trelasthandler Peder (I2106)
2286	Peder Niculasson Hov f. omk 1330, Hov, Häckås i Jemtland, Sverige, yrke: underfogd i Jemtland, g. Kristina Hallvardsdatter på Hov, f. omk 1325, d. Hov, Häckås i Jemtland, Sverige. Peder døde ett 1410, Jemtland, Sverige.	Nilssen Schanke Hov, Peder (I12616)
2287	Peder Olsen f. ca. 1762 d. 1831, var g.m. Ingeborg Bårdsdtr. f. ca. 1767 d. 1829. Barn, 1. Olaug f. 1791 d. 1827. 2. Anders f. 1793 d. 1811. 3. Ole f. 1796 d.s.å. 4. Marie f.1798. 5. Mattis f.1800, Køya. 6. Andreas f.1812 d.1825. Ved skiftet etter Ingeborg i 1829 ble gården taksert for 400 rdl. og løsøret for 95 rdl. Men gjelda var hele 347 rdl. Da enkemannen «kom til kjennskap om at boet heftet så meget gjeld». og han dessuten var plaget av sykdom, bestemte han seg for å overlate gården og boets øvrige eiendeler til barna Marie og Mattis imot et føderåd. De årlige ytelsene var, foruten 20 spdl. i penger, 4 t. havre, 1 t. bygg, 1/2t. rug, 1/2t. erter, og mjølk av ei ku som skulle fores forsvarlig, eller 2 potter mjølk daglig. Han skulle også kunne sette 1 t. poteter eller få 3 t. poteter av barna. Han skulle ha et innredet rom og adgang kjøkkenet. Før Peder overlot gården til barna, solgte han Vesle-Hovden for 100 spdl Peder døde to år etter kona, og ved skiftet etter Peder i 1831 fikk Marie og Mattis skjøte på hver sin halvdel av Suteren for til sammen 300 spdl. Marie overtok den søndre halvdelen og Mattis den nordre. I 1840 ble halvparten av den søndre halvdelen lagt til det nordre bruket.	Olsen Kongsrød, Peder (I2151)
2288	Peder Simensen på Kviberg var hjemmelshaver til mellom Kjølstad ifølge en antobligasjon utstedt 8. juli 1826. Han var perifert innblandet i tidligere eier Mathis Helgesens familie idet han var gift med Mathis' kone Inger Margrete Gjermundsdatters niese Ellen Larsdatter. Dette gir ingen odelsrett og det finnes eller ingen transaksjon som gir nærmere opplysninger om hvordan han overtok eiendommen. Men Peder Simensen overdro gården til sønnen Lars Pedersen så på en eller annen måte må hjemmelen være brakt i orden. Lars Pedersen (1809 på Kviberg, døpt 23. juli — 17. mars 1889 1 Sarpsborg). sønn av Ellen Larsdatter og Peder Simensen. Gift 5. februar 1830 med Marte Christine Olsdatter (28. juli 1810 — 13. april 1882 på Kviberg), datter av Helene Christiansdatter Wiig og Ole Christensen på søndre Kjølstad. Han fikk skjøte på mellom Kjølstad av faren 21. februar 1835 for 300 spesielaler. Skylden var på 3-3-11. I 1848 utvidet Lars gården ved å kjøpe 0-3-2 i Kjølstad søndre av Christen Olsen. Til sammen hadde han da 4-1-13 i Kjølstad. Ifølge familietradisjonen var Lars Pedersen en aldri så liten spekulant. Han kjøpte blant annet opp gårder, og eide ifølge et skadesløsbrev fra 1860 disse brukene i Borge: Kviberg søndre 3-4-19 Kjølstad mellom 4-1-13 Sandem 1-20 Visur 0-4-29 Lars Pedersen skal også ha engasjert seg i skipsfart, og dessuten vet vi at han investerte i tidens nye industri. I det minste var han en av aksjonærene da Sellebakk Dampsaug ble startet i 1861. På det tidspunkt var han allerede så nedsyltet i gjeld at han måtte la Sandem og Visur gå på tvangsauksjon. Det skjedde i 1861. Hva Kjølstad angår, er det ikke nevnt noen tvangsauksjon før i 1864. Ved folketellingen 1865 er Lars oppført som Leier på Kjølstad sammen med kone og tre barn. Slektsgården søndre Kviberg klarte Lars Pedersen å beholde, og han kunne overlate den til sønnen Hans i 1883 ifølge skjøte av 1. oktober. Deretter flyttet han til datteren Elen Sofie i Sarpsborg. Barn: 1. Lene Sophie (20. mai 1830 — 31. desember s.å.). 2. Johan Christian Kviberg (26. juni 1832 — 13. november 1896 på Kjølberg). Se bind 8 side 234f. 3. Ole Petter (11. oktober 1834 — 22. september 1857). 4. Elen Sofie (9. juli 1840 — 29. november 1889 i Sarpsborg). Hun fikk to barn utenfor ekteskap: 4a. Marthe Lovise Otilie (10. februar 1874 på Kviberg — 2. januar 1876 s.s.). Faren var Johan-Halvorsen (1848 på Kjølberg), sønn av Marthe Maria Pedersdatter og Halvor Knudsen. 4b. Marthe Leonore Othilie (6. januar 1879 på Kviberg). Faren var gårdmannssønn og ungkarfra Tune, Jens Jørgensen. Marthe giftet seg med Anton Kristiansen (1864 i Sarpsborg).Han var lensearbeider. De bodde i Sannesundveien (nr. 51) i Sarpsborg i 1900.Barn: - 4b1. Magna (10. august 1886), gift med Alf Surøm-Olsen; Karla (1. mars 1899): - 4b2. Esther (30. mars 1903), gift med Olav Ursin Kavåg; - 4b3. Kristian Arnold (14. mars 1910), gift med Sigrun Inger Guriby, de ble skilt. 5. Laurine Mathea Helene (9. januar 1844 — 10. juni 1923 på Kjølberg). Gift med Andreas Nilsen.Se bind 8 side 63f. 6. Hans Ludvig Kviberg (4. februar 1849). Gift 14. juni 1872 med Karen Olava Pedersdatter. Se Sandheia nordre.	Pedersen Kviberg, Lars (I13023)
2289	Per Bjørnestad og Asbjørn Bjørnestad er også navn som nevnes i Bygningskatten av 1604. Niels og Ener Bjørnstad er også navn som nevnes i kildene.	Hansen Stabel, Anders (I955)
2290	PERMANENT ID: hd00000011975945 Side:15 År:1731 Dåpsdato:26 S: efter Trinit [11-18] Sogn/kirke:Christiansø Merknader:Døbt et Barn fra Torsnæs Sogn Løpenr Rolle Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 barn Barbroe 1731* (beregnet) 2 far Halvor Andersen Tosse eier 3 fadder Kirsti Andersd: 4 fadder Inger Jensd: 5 fadder Erek Anders: 6 fadder Olle Mons:	Halvorsdatter Bekkeviken, Barbro (I382)
2291	Petro giftet seg deretter på nytt som enke med grenader Jens Larsen. Petro og stefaren Jens Larsen kalles i 1801 husmannsfolk under Lunde.	Sørensdatter, Petro (I2380)
2292	PINSEMENIGHETEN	Kristiansen, Ruth Emilie (I9659)
2293	Plassen «Mastekollen» - eller «Kollen» som den også kaltes, var en husmannsplass under gården Lille Bøe i Varteig. Den ble også trolig ryddet tidlig på 1700-tallet. Frants Mastekollen født ca. 1640, død 100 år gammel i 1740, er den første vi med sikkerhet kjenner til her. Han var gift med Kristi Mastekollen, født ca. 1674, død 80 år gammel i 1754. Denne Kristi var trolig ikke hans første kone. Sønnen Ole var mest sannsynlig fra et tidligere ekteskap. Ole Fransen nevnes på Mastekollen i 1740-årene, en sønn av Frants Mastekollen i hans første ekteskap. Ole giftet seg 3/7 1740 med piken Ollaug Kristensdatter, men også han hadde nok vært gift før. Det er rimelig å anta at Kari Olsdatter var hans datter. Hun var født ca. 1705, død 83 år gml. i 1787 og begr. 26/12 s.å. Hun kom fra Mastekollen da hun giftet seg med Lars Olsen fra Lena. I kirkeboka finner vi under «copulerede husfolk» nr. 3 - 17 /2 1744: «Lars Olsen Dragoun paa Lænna cop. pige Kari Olsdatter Maastekolle. Cautionister: Peder Bøe og Olle Brende». Lars Olsen var født ca. 1713, død 60 lir gammel i 1773 og begr. 24/1 s.å. - (Ang. hans slekt: Se LENA ovenfor.) Kari og Lars bodde på Mastekollen da de fikk sønnen Torer i 1746. Vi finner dem også der som husmannsfolk under folketellingen i 1762, - og likeledes i 1773, da Lars døde. Neste husmann pli Mastekollen, Ole Larsen, var vel deres sønn. Vi følger imidlertid slekten videre gjennom sønnen Torer som bosatte seg pli Lena etter besteforeldrene. Mastekollen fortsatte senere som husmannsplass for andre slekter. Den siste husmann vi kjenner til der døde i 1864. Deretter ble plassen liggende øde.	Frantzen, Ole (I1355)
2294	Plassen på Brønnerød ble i 1874 kjøpt for 30 spd. av sønnen smed Karl Johan Kjøniksen f. 1844, g. m. Mina Laura Larsd., f. 1851 i Råde, datter av husmann Lars Jensen Kil. Barn: Karen Oline, Kjønik Oluf, Ludvig Marentius, Johanne Marie, Anton Theodor, Hanna Elise. I 1878 fikk han kontrakt på jordstykket av S. Veum som hadde fått navnet Kjørrikplassen. Avgiften var kr. 36 årlig. Eiendommen og smien eies og drives nå av sønnen Ludvig. Huset som står der, ble bygget av Kjønik Gundrosen, men er meget ombygget.	Kjønigsen Brønnerød, Karl Johan (I5777)
2295	Plassering: forhus Etasje: 2 Husleie: kr.18,50 pr md	Holmberg, Frans Efraim (I271)
2296	Pleiedatter	Hansen, Borghild Johanne (I324)
2297	Premier comte de Porhoët, suivant du Paz, le Laboureur et Gallet. (B.Yeurc'h (Dom Morice)).	Comte de Porhoët, Juthaël (I12368)
2298	Presten har notert at han kommer fra Skiptvet. Vitner: Brynild Minge Baard Biørnsen Minge	Familie: Arne Hansen Espenes / Olaug Syversdatter (F823)
2299	Presten har notert Fatiglem.	Larsen Mastekollen, Thorer (I879)
2300	Presten har notert: Faderen: Brandvagtkarlen Anders Hansson og Moder: Cathrina Olsdtr (35 og 40). Det må være Cathrina Christensdtr. Finnes ikke to Brandvaktkarler med samme navn.	Andersson, Hans Jacob (I13771)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Gundro Kjøniksen

barn:

John Semmingsen

Lars Pedersen

Karl Johan Kjøniksen

Barn: