Holmberg & Spydevold Slektsider

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 2,201 til 2,250 av 2,665

      «Forrige «1 ... 41 42 43 44 45 46 47 48 49 ... 54» Neste»

 #   Notater   Linket til 
2201 Oberst Sehested sto som kausjonist og "arrangør" og hadde en finger med i spillet Familie: Carl Pettersen Egholm / Karen Nilsdatter Skjelle (F230)
 
2202 of Freuchie, Ross and Cromarty, Scotland of Dunbar, Cecilia (I12598)
 
2203 Ogmund came to Jæren and married the daughter of Gyrd Haraldsson, who was the son of King Harald of Vest-Agder. Gyrd died in the battle with Gudrød Veidekonge.

Ogmund kom til Jæren og giftet seg der med en datter av Gyrd Haraldsson, som var sønn av kong Harald på Vestagder. Gyrd falt i en kamp mot Gudrød Veidekonge. gjennom Ogmunds ekteskap kom ætten i besittelse av Sola og ble den mektigste ætten på Rogaland. 		Kåresson, Ogmund (Agmund) (I11758)
 
2204 Ogmund came to Jæren and married the daughter of Gyrd Haraldsson, who was the son of King Harald of Vest-Agder. Gyrd died in the battle with Gudrød Veidekonge.

Ogmund kom til Jæren og giftet seg der med en datter av Gyrd Haraldsson, som var sønn av kong Harald på Vestagder. Gyrd falt i en kamp mot Gudrød Veidekonge. gjennom Ogmunds ekteskap kom ætten i besittelse av Sola og ble den mektigste ætten på Rogaland. 		Kåresson, Ogmund (Agmund) (I11758)
 
2205 Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.

Fra Snorre Sturlason: Magnus Berrføtt saga:
«4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...» 1)

1). Snorre Sturlason: Magnus Berrføtts saga, avsnitt 4, 11. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 873. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17. 		Torbergsson Giske, Ogmund (I3842)
 
2206 Ogmund Torbergsson was the second son of Torberg Arnesson and Astrid Erlingsdatter. He lived in the shadow of his older brother, Eystein, who is immortalized from the great struggle at Stamford Bridge in York, England in 1066. Eystein inherited the Giske property and was the most distinguished nobleman to his brother-in-law, Harald Hardråde, who was was killed at Stamford Bridge. In Snorre Sturlasson's saga it is told that Ogmund's son, Skofte, was married to Gudrun, daughter of Tord Folesson. Tord was killed in 1030, and both Ogmund and Gudrun were very young at the time.

324. Ogmund Torbergsen Giske

Død før 1050.
Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikkelendermann.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han varen veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor manni sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, haddeSteigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap medkong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det hanhadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så laTore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, dereiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Menfordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen overflokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Dengjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes påNordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter tilOgmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik ogmektig mann, som også kom med i flokken. ...Ð

Ogmund Torbergsson var sønn nummer 2 av Torberg Arnesson og Astrid Erlingsdtr. Det virker som om han har levd i skyggen av sin eldre bror, Eystein, hvis navn for alltid har blitt udødeliggjort etter hans siste kamp ved Stamford Bridge ved York, England i 1066. Eystein hadde arvet Giske godset og var den mest fremstående lendermann til sin svoger, Harald Hardråde, som også ble drept ved Stamford Bridge. I Snorre Sturlassons saga står det at Ogmunds sønn, Skofte, var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Tord ble drept i 1030, og både Ogmund og Gudrun var svært unge på den tiden. Det er mere sannsynlig at Gudrun ble gift med Ogmund. 		Torbergsson Giske, Ogmund (I3842)
 
2207 Også på Brattholmen bodde det folk i annen halvdel av 1800-arene. Ole Olsen (ca. 1825—1902) var visstnok den som satte opp huset der ute. Det må ha vært etter 1865, for noen bebyggelse nevnes ikke her i folketellingen nevnte år. Ole Brattholmen bodde neppe på stedet i sa svært mange år, og ved sin død var han bosatt på Trosvikstranden. Hans enke het Caroline Mathisdatter, og barna var Hans, senere boende på Jyteskjær og gift med Beda Lindeløv, og Karl, gift med Anna, f. Johansen. Nå er det bare noen overgrodde stenhauger som viser stedet der stua på Brattholmen stod.

Alfred Jensen forteller at Ole Olsen på Brattholmen gikk under navnet Ola Bestefar, som han husker som en gammel, snill mann. Han forteller om et tilfelle da de inne på land ikke hadde sett eller hørt noe til familien der ute på flere dager etter at det hadde rast en storm over distriktet. Da rodde de derut og fikk vite at familiens eneste farkost, en liten eke, hadde slitt seg og drevet av, så de var uten forbindelse. De manglet drikkevann og var nesten uten mat.
Om Ola Bestefar er det også fortalt at han en gang rodde seg rent bort i tåka og havnet ved Søster istedenfor hjemme på Brattholmen etter å ha lagt ut fra land. Det var senhøstes og gnistrende kaldt, sier Alfred Jensen. Som vanlig hadde han vært på arbeide hos en bonde til langt på kveld. Da han skulle ro ut til holmen, var det ikke bare mørkt, men tett tåke også. Da gikk det ikke bedre til enn at han med sin lille eke kom helt galt av sted.
Det bar utover mot Lera og enda lenger. Visst skjønte han at han var kommet på villstrå, men han måtte bare fortsette å ro for ikke å fryse i hjel. Etter å ha rodd hele natten gjennom, fikk han i grålysningen omsider se en svart skygge forut. Det var søndre Søster, fortalte senere Hans Brattholmen om sin far. Ja, livet på holmene kunne nok by på så mangt. 		Olsen Brattholmen, Ole (I1114)
 
2208 Ohþere, Ohthere, Ohtere or Ottar Vendelkråka (Vendelcrow) (ca 515 - ca 530) was a king of the Swedish house of Scylfings. He was the son of Ongenþeow and the brother of Onela. He was the father of Eadgils, and according to Beowulf he also had a son named Eanmund.

Ohþere is mentioned in several independent sources, but there are however, two different versions of his death

According to the oldest source, Beowulf, he was captured by the Geats together with his mother and his younger brother Onela. They were saved by his father Ongenþeow who killed the Geatish king Hæþcyn and besieged the Geats in a forest named Ravenswood. However, Geatish reinforcements arrived led by the Geatish prince Hygelac whose warrior Eofor slew Ongenþeow.

Later Ohþere was murdered by his brother Onela. This version fits the Swedish tradition which claims that Ottar resided at the ancient royal estate in Vendel, in Uppland, and that he was buried in Ottarshögen (Ohþere's mound). An archaeological excavation in 1917 supported the tradition dating the finds to the first half of the 6th century. It was a burial befitting a king[1] (http://www.raa.se/sites/ottarshogen.asp). 		av Uppsala, Ottar Vendelkråke (Ohþere) (I12433)
 
2209 Olav 1 Tryggvason, 968-1000, sønnesønns sønn av Harald Hårfagre.Vokste opp i Russland, deltok i en rekke vikingtog. Hevet toganger tributter, , fra den eng. konge. Ble døpt 995 og kom s.å.ti lNorge og ble tatt til konge i Trøndelag. Han fikk innførtkristendommen i deler av sitt rike, men møtte motstand iTrøndelag o gHålogaland. O. hadde også farlige fienderutenlands: danekongen ,som gjorde krav på Norge, sveakongen, somønsket å bli herre over Ranrike, og Håkon jarls sønner. O. søkteallianse med venderkongen Boleslav (sagaens Burisleiv), som i990-årene hadde erobre tlandene sør for Østersjøen; men isjøslaget ved Svolder led O .nederlag og falt.

Olav 1 Tryggvason, 968-1000, son of the son of the son of Harald Fair-Hair. Grew up in Russia, took part in several viking-raids. Claimed twice tributes, "Dane-debdt" from the English king .Was baptized 995 and then came to Norway and madeking in Trøndelag. He brought Christianity to parts of his kingdom, but met resistance in Trøndelag and Hålogaland. Olaf also had dangerous enemies abroad. The Danish king, who claimedNorway, the Swedish king, who wanted to rule Ranrike, and Earl Håkon's sons. Olav sought alliance with the vener-king Boleslav (Burisleiv of the sagas), who in the 990's had conquered the countries south of the Baltic sea. But in the battle at sea bynear Svolder, Olav was defeated and died. 		Tryggvasson, Olav (I11838)
 
2210 Olav II Godredson den svarte Suderøyene f. 1174, Suderøyene, yrke: konge av Suderøyene, g. Christina Ferguardsdatter av Ross. Olav døde 1237, Suderøyene. King of Man (Suderøyene), Olav II Svarte "the Black" (I12472)
 
2211 Olav var konge på Isle of Man, og ble gift med jarldatteren Ingeborg Håkonsdtr..

Lots of nicknames: "the Red", "Dvergen", "Bitling", "Tit-Bit"

Olav I Bitling Godredson av Suderøyene yrke: konge, g. (1) Alfreca Fergusdatter av Galloway, f. Irland, yrke: prinsesse, g. (2) Ingeborg Haakonsdatter. Olav døde 1153, Suderøyene.

According to the Chronicle of Mann, Olaf reigned for 40 years.[8] The chronicle states that he was a peaceful monarch, and that that "all the kings of Ireland and Scotland as confederates in such a way that no one dared disturb the kingdom of the Isles during his lifetime". [wikipedia]

Olaf had several concubines, and by them had sons Ragnvald, Lagman, and Harald. Olaf is also stated to have had many daughters by his concubines; one of whom married Somerled, Lord of Argyll. 		King of Man and the Isles, Olav I Bitling "the Red" (I12482)
 
2212 Olav was King in Viken.

Fra VF. Olav Haraldsson 'Geirstadalv' var konge i Viken. I år 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge, men allerede i år 934 ble han drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks. 		Haraldsson, King of Vestfold and Vingulmark, Olaf Geirstadalf (I11781)
 
2213 Ole (Oluf) fra 1652 på Botne er vel den samme som bodde på Stafsengen 1632, 1642-44. De brukte i hvert fall det samme segl, med initialer 0. A. over en 5-takket stjerne.

Ole (Oluf) Andersen Botne

f. 1594, bgr. 3.2.1688, ca. 94 år gl. (70 år 1664). Brukte Botne alene i hvert fall til 1666, fra 1678 sammen med sønnen Anders, men nevnes som medbruker lenge etter at han var død. Var lagr.m. 1653, 1654, 1656, 1657, 1659-62, 1664, 1669, 1673, 1674, 1677. Ole Botne og Kield Urdal ble i 1654 tiltalt for å ha hugget 3 tylfter hustømmer som hver av dem skal ha hugget i sine påboende gårders skog. De mente at da de hadde gård og skog i leie, måtte de kunne hugge så meget i skogen at de kunne kjøpe seg salt til husbehov for det. I 1659-60 var Ole Botne forarmet og berøvet av fienden i to år, i 1662 berøvet, fanget og hadde løskjøpt seg for 25 rd. I 1672 betalte han i tiende 2 tn. 4 set. blandkorn, I 1/2 set. rug, 2 1/2 set. erter. På sin hustrus vegne eide han 1 1/5 sk. og 1 1/5 bmk. smør i Nordre Sandø (1656-74).
Gift 1634 med Ragnild bgr. 17. tr. (17.9) 1676, 64 år gl., gift i 42 år. dtr. av Jon Olufsen Sandø N.
Barn (rekkefølge usikker):
l. Maren g. (i sitt 29. år) 1662 m. Helge Didriksen Svanekil.
2. Giertrud bgr. 8.5.1658, 21 (3l?)år gl.
3. Anders 25 år 1664, se nf.
4. Morten bgr. 6. tr. (2.7) 1654.
5. Gøe (Gyda) bgr. 2. pinsed. (31.5) 1669, 26 år.
6. Niels f. ca. 1648, se Makø.
7. Karen f. ca. 1654, g . .1680 m. Oluf Sørensen Ref! N.?
8. Anne Olsdtr. Botne, frøs ihjel 15.12.1696 på marken på Asmaløy, da hun ville gå fra Huser til Viker for å be om almisse. 		Andersen Botne, Ole (Oluf) (I4068)
 
2214 Ole Christensen overtok sin svigerfars gård, Kjølstad i Borge. Han eide også gården Ganserød i Torsnes, Borge og i noen år også gården Futerød på Kråkerøy Christensen Kjølstad, Ole (I13015)
 
2215 Ole Corneliussen Femdal og Rasmus Eriksen Eijet var faddere. Familie: Hans Edvard Marentius Olsen Øgaarden / Edvine Marie Jonsdatter Lunde (F11)
 
2216 Ole dpt. ca. 9. tr. (24.7) 1692 (etter et dåpsnotat d.d. står: NB Anders Vigers søn Ole), se Viker. Det er antakelig han som nevnes på Svanekil sammen med Halvor 1743-46, 48. Andersen Viker, Ole (I3982)
 
2217 Ole er Dreng fra Grythe, Gunild er Pike fra samme gård. Familie: Ole Olsen Ørka / Gunild Gulbrandsdatter Brunsby (F592)
 
2218 Ole Evensen, ( 1793-1870), foregåendes sønn, kjøpte i 1834 og 1845 farsgården. I 1865 er han eier av 2 d. 5 sk. i gården eller bnr. 1. Han var bygdens klokker og en fremtredende mann. Han ble gift 1830 med Inger Marie Olsdatter Spydevold (1804-56) og hadde barna Iver (f. 1831) som ble klokker etter faren og bosatte seg på Brunsby, Marthe Maria (f. 1833), som ble gift 1854 med Ole Andersen Vestgård, Ingeborg (f. 1836) som ble gift med Anders Jon sen Hauger og Even ( f. 1840) som overtok farsgården,

Even Olsen (f. 1840), foregåendes sønn, fikk i 1871 farens skjøte på 2 d. 5 sk. i Brenne og står som eier fremdeles i 1903 (5,51 mark).  		Evensen Brenne, Ole (I1026)
 
2219 Ole GUTTORMSEN EVENRØD
f.ca. 1686, d. 1741 i Glemmen.
Ugift. Hjemmeværende.
 		Guttormsen Evenrød, Ole (I4283)
 
2220 Ole Halvorsen født Ca 1757 er mest sannsynlig Halvor Andersen Rød sin sønn. Faddere til Ole Halvorsen barn er oftet barna eller slekten til Halvor Andersen. I tillegg har presten noter i vielsesnotatet: U.K. og S Ole Halvorensen Røed og P. Kirstie Nielsdtr Furuholmen. Tolker dette som unkar og sønn på Røed og tjenestepike på Furuholmen. Ole er ikke nevnt i Tune Gårdshistorie D1. (jrh) Halvorsen Rød, Ole (I485)
 
2221 Ole Halvorsen født Ca 1757 er mest sannsynlig Halvor Andersen Rød sin sønn. Faddere til Ole Halvorsen barn er oftet barna eller slekten til Halvor Andersen. I tillegg har presten noter i vielsesnotatet: U.K. og S Ole Halvorensen Røed og P. Kirstie Nielsdtr Furuholmen. Tolker dette som unkar og sønn på Røed og tjenestepike på Furuholmen. Ole er ikke nevnt i Tune Gårdshistorie D1. (jrh) Andersen Rød, Halvor (I2758)
 
2222 Ole Hansen ble født 8 Sep 1886, Opstadmo, Tune; ble døpt 10 Okt 1886, Tune, (sønn av Hans Olsen og Annette Andersdatter); og døde 2 Mar 1927, Høgli, Mysen,; ble begravet 9 Mar 1927, Kråkerøy kirke.
Ole giftet seg med Johanne Emilie Johansen 23 Nov 1907, Glemmen. Johanne (datter av Johan Martin Kristiansen og Karen Johanne Svendsen) ble født 10 Sep 1885, Onsøy, Øsfold; og døde 1 Feb 1915, Kjøkøy; ble begravet 7 Feb 1915, Kråkerøy kirke.
Barn:
Anton Kristoffer Hansen ble født 10 Mar 1908, Kråkerøy; og døde 9 Aug 2004, Stavanger.
Harald Josef Hansen ble født 30 Sep 1910, Kråkerøy; ble døpt 13 Okt 1910, Krakeroy, Ostfold; og døde 8 Mar 1928, Møllerodden, Kråkerøy; ble begravet 17 Mar 1928, Kråkerøy kirke.
Leif Oliver Hansen ble født 18 Okt 1912, Kråkerøy; ble døpt 24 Nov 1912, Kråkerøy; og døde 16 Jan 1913, Kråkerøy.
Ole giftet seg med Alma Nathalie Mathisen 29 Sep 1916, Kråkerøy. Alma (datter av Svend Mathisen og Charlotta Olsdotter) ble født 8 Feb 1883, Sponviken, Berg,; ble døpt 6 Mai 1883, Berg,; og døde 15 Apr 1969, Kråkerøy; ble begravet 18 Apr 1969, Kråkerøy kirke.
Barn:
Willy Henning Hansen ble født 9 Jul 1918, Kråkerøy; ble døpt 18 Aug 1918, Kråkerøy; og døde 7 Mar 2005, Kråkerøy; ble begravet , Kråkerøy kirke.
Helene Synnøve Hansen ble født 24 Mai 1921, Kråkerøy; ble døpt 7 Aug 1921, Kråkerøy; og døde 24 Sep 2007, Kråkerøy; ble begravet , Kråkerøy kirke. 		Hansen, Ole (I8)
 
2223 Ole Jensen (1752 på Stubbane under Nes, døpt 24. oktober - 1809, begravd 5. februar). Sønn av Berthe Hansdatter og Jens Olsen Stubbane. Gift 12. november 1780 med Marthe Jensdatter (1754 på Roppestad, døpt 8. november -19.januar 1832), datter av Margrethe Asbjørnsdatter og Jens Andersen Veel.
Jens Olsen fikk bygselseddel på 1/2 hud i søndre Kjelsås 1. mars 1781 av Margrethe Sopbie Schested. Dette var halvparten av gårdparten den antatte onkelen Christen Olsen bygslet. Bygselen ble fornyet i 1783, og 11. oktober 1797 fikk Ole Jensen skjøte på hele parten, betegnet som 1/2 skippund, av Hans Siewers. I tillegg til å drive jordbruket, arbeidet Ole Jensen også som tømmermann.
Barn:
1. Jens. Se nedenfor.
2. Sønn som ble født 1. november 1783, og døde dagen etter uten å ha blitt døpt.
3. Berthe (17. januar 178:i - ) . Gift med Arve Hansen. Se side 149.
4. Dorthe (22. februar 1788 - 1790, begravd 24. oktober).
5. Margrethe (1790, døpt 28. november - ) , gift med Johan Halvorsen. Han oppgis å være født 1796 i Fredrikstad, men finnes ikke blant de døpte der. Han ble konfirmert i 1815, og det heter om ham: «Kunnskap måtelig da han fra barneårene har vært meget forsømt, men har et godt vitnesbyrd om sin oppførsel. Bor hos pleiefaren Jens Olsen Kjelsås». Han var sersjant ved artilleriet i Fredrikstad ved giflermålet. Margrethe lever som enke i Fredrikstad Hospital 1865.
6. Anders (1791, døpt 10. mars - 3. mars 1860 på Lønlia): Gift med kusinen Berthe Svendsdatter fra Stubbane. På Kjelsås fra ca. 1820 til ca. 1832. Se bind 4, Lønlia under Nes.
7. Anne (1797, døpt 28. april-1797). I kirkeboka oppgis begravelsesdatoen til l. søndag etter påske, dvs. 23. april. Enten denne eller dåpsdatoen må være feil.  		Jensen Stubbene, Ole (I414)
 
2224 Ole Johannessen
Ole, en sønn av Anne og Johannes, var født 30. januar 1828, mens foreldrene fremdeles bodde på
Halvorsrød i Tune. I 1852 gifter han seg med Hellene (Helle) Maria Christiansdatter, født i Rakkestad i
1829.
Vi vet ikke når Helle og Ole bosetter seg som husmenn under Ørka, men kanskje er det når de inngår
giftermål. I alle fall bor de der når Dorthea Bolette blir født i 1860, og likeså fortsatt når datteren Karoline
dør i 1884. Senere flyttet de imidlertid til Krogsmyrbråten, der Ole dør 25. september 1910.


Helle og Ole hadde barna:
1. Johan Kristian (f. i 1853), gift og bodde på Bøe og Bråten.
2. Anton (f. i 1856), gift og bodde på Bråten
3. Dorthea Bolette (f. i 1860), gift i Sarpsborg.
4. Julia (f. i 1862), dør som liten på Køya.
5. Karoline (f. i 1863), får en datter i 1884, men dør på Køya allerede året etter.
6. Gunda (f. i 1866), dør på Køya som 15-åring
7. Julie (f. i 1870), gift på Borgen.

Julius og Ludvig
Etter Helle og Ole synes det som det i stor utstrekning er unge, nyetablerte fra Ørka som bebor Køya.
Det gjelder eksempelvis Julius Ørka og kona, som bodde der i 1900. Julius var bror av Karoline, som eide
gården. Julius var født i 1872 og gift med Elise Augusta Andersdatter f. i 1873). De hadde giftet seg i 1895,
og kjøpte senere nordre Brenne.
Fra 1908 til årsskiftet 1909/1910 var det en annen av sønnene på Ørka som bodde på Køya. Ludvig (f. i
1882) benevnes som lensearbeider når han bor på den gamle husmannsplassen. Han hadde giftet seg med
Olga Sofie Bjørnland, og eldstegutten Asbjørn (født i 1909) kom til verden på Køya, før familien flyttet til
Kullerud, Nestu.
Etter 1910 var Køya kun bebodd i kortere tidsrom av tilfeldige personer.
I 1915-16 ble den gamle husmannsstua solgt til Arnt Gressløs, revet og satt opp på Gressløs som hønsehus.
Senere ble den omgjort til sommerhus.
Låven på Køya ble for øvrig bygd av byggmester og gårdbruker Anton Olsen Krogsmyrbraaten (f. i 1856).
Anton var en sønn av Helle og Ole, og trådde formodentlig selv sine barnesko på Køya.
Det er satt opp både en liten hytte og et uthus i laftet tømmer på Køya, noe som har gitt den tidligere
husmannsplassen nytt liv i idylliske omgivelse 		Johannesen Halvorsrød, Ole (I749)
 
2225 Ole Johannessen kom trolig til Haugen i 1739, og han giftet seg da med enke Kari Jensdtr., som døde i 1747, 65 år gammel. Ole giftet seg igjen med ? . Barn: 1. Johannes f. 1749. 2. Berte f. 1750. 3. Kari f. 1751. 4. Nils f. 1752. 5. Ole f. 1753 d. 1754. 6. Anne Katrine f. 1754. 7. Mari f. 1755. 8. Ole f. 1756. 9. Maria f. 1759. 10. Erik f. 1762.
Ole døde i 1780, 78 år gammel, og bygsla ble overtatt av Jon Andersen f. ca. 1733 d. 1802, som tidligere hadde brukt Dælin. Jon var g.m. Kari Evensdtr. f. ca. 1737 d. 1826. Barn: Se Dælin. I begynnelsen av 1800-tallet hadde Jon sønnen Jon Jonsen som medbruker. Jon f. 1761, var g.m. Mari Anonsdtr. Blakkastad f. ca. 1771. Barn: 1. Erik f. 1795 d.s.å. 2. Johan f. ca. 1797. 3. Erik f. 1799. 4. Ole f. 1802. 5. Jon f. 1804. 6. Hans f. 1807.  		Johannesen Bjørnlandhaugen, Ole (I2651)
 
2226 Ole Larsen. ( 1718-86), foregåendes sønn, overtok gården i 1764 etter at broren Mathis fra 1756 hadde bygslet den i noen år. Ole var først gift 1739 med Pernille Brynildsdatter Asgrimsby (1710-51), deretter i 1754 med Sidsel Pedersdatter Bø (1726-90). Barna var Anders (f. 1744) som fikk Kongsrød, Maria, gift 1) 1766 med Haaken Eriksen, 2) 1773 med Anders Jensen Ørka, Pernille (f. 1755), gift 1774 med Erik Johannesen Galteryggen, Anne, gift 1774 med Erik Christensen Bergby, Helene (f. 1759), gift 1789 med. Henrik Tuesen Bergby, Peder (f. 1763) som kom til Suteren og Lars (f. 1769) som kom til Bø.  Larsen Kongsrød, Ole (I2152)
 
2227 Ole Mikkelsen og Ole Markussen innrømmet at de hadde gjort feil da de solgte plassen, og de var nå villige til å gjøre om handelen med Sven Nilsen. Skjøtet fra 21.4.1776 ble tilbakebetalt, og de forpliktet seg på annen måte «at forannevnte Sven Nilsen og Marie Eriksdtr. og Ausgaut Helgesen skulle få leie plassen for 4 rdl. i året».
Husa som Sven hadde bygd opp, skulle de fjerne, hvis han da ikke skulle bli enig med Asgaut om at han ville overta de mot billig betaling.
De mente også at Asgaut burde ha godtgjørelse for tida de ikke fikk bruke plassen. Asgaut sa seg fornøyd med å overta årets avling av korn og høy. Skulle ikke dette gå i orden, forpliktet Øsåkereierne seg til å betale Asgaut 12 rdl. De forpliktet seg også til å betale saksomkostningene sammen med Sven Nilsen.
Sven forpliktet seg til å flytte innen 14 dager og overlate avlinga til Asgaut, «hvorimod jeg forbeholder mig regress hos Øsagers oppsiddere», står det i rettsprotokollen. Hvordan dette ble ordnet, vet vi ikke.
Helge Asgautsen, som må være sønn av Asgaut Helgesen, var husmann her fra midten av 1770-åra. Helge, f. 1750 d. 1812, giftet seg i 1774 med Edel Pedersdtr. Øsåker, f. 1750 d. 1825. Barn: Jakob f. 1774, Peder f. 1778, Anne Kirstine f. 1780, Ellen 1783 d. 1784 og Asgaut f. 1785.
I 1809 hadde Helge hogget «en del gode trær» i Øsåker-skogen. Helge lovet at han heretter ikke skulle hogge uten tillatelse, og han ville betale leia som han skyldte.
Vi kjenner ikke flere på plassen.  		Helgesen, Asgaut (I2260)
 
2228 Ole og Johanne bodde de første årende på Lunde. (Folketelling 1865 for 0132L Fredrikstad prestegjeld, Glemmen sokn) Han var da sjømann. Kjøpte farsgården Femdal bruk nr. 4 av broren Auden 23 des 1874. Corneliussen Femdal, Ole Martin (I513)
 
2229 Ole og Mangild er tvillinger, begge er oppført samtidig. Andersdatter Hanekne, Mangnild (I2981)
 
2230 Ole og Mangild er tvillinger, begge er oppført samtidig. Andersen Hanekne, Ole (I2525)
 
2231 Ole Olsen ( — 1748). Gift med Marthe Olsdatter (ca. 1669 — 1768, begravd 16. januar).
Ole bodde på Huseby, men da faren døde, flyttet han hjem og overtok garden.

Barn:
1. Ole Olsen. Gift med Maren Knudsdatter. Se nedenfor
2. Elen (1723 på Huseby, døpt 6. mai).
3. Jørgen (1725 på Huseby, døpt 25. november — 1760 på Årum, begravd 18. april). Gift med Christina Andersdatter. Se Årum.
4. Halvor (1728 på Huseby, døpt 22. august — 1731, begravd 7. januar).
5. Halvor (1732 på Huseby, døpt 6. juli). Gift 21. juli 1760 med Helvig Andersdatter. Barn: Jørgen (1760, døpt 15. juli på Moum), Ole (1762, døpt 23. mai).
6. John (- 1798). Se nedenfor.

Ole Olsen, sønn av Marthe Olsdatter og Ole Olsen. Gift med Maren Knudsdatter (ca. 1722 — 1754, begravd 11. november), datter av Maren Henriksdatter og Knud Evensen, Vestmoum.
John Olsen (— død 1798), sønn av Marthe Olsdatter og Ole Olsen. Trolovet 4. april 1745 med Maren Bjørnsdatter (1725 på Årum, døpt 11. februar 1800, begravd 29. april), datter av Johanne Paulsdatter og Bjørn Toresen.
Han løste ut sine medarvinger etter at faren døde, og satt etterhvert med hele gården. I 1788 skjøtet han halve gården til sønnen Ole.

Barn: I. Maria (1746, døpt 25. desember).
2. Ellen (ca. 1751 — februar 1809 på Heia lille). Gift med Carl Jørgensen. Se bind14, Kurød.
3. Maren (1754, døpt 8. november). Gift med Hans Syversen. Se Veberg. 		Olsen Moum, Ole (I13323)
 
2232 Ole overtok gården Talberg østre, gnr 148, bnr 1 i Ullerøy, Skjeberg etter sin far Svend i 1664.
Ole hadde sønnene Ole, Svend og Ole. Kvinner ble ikke tatt med i manntallet den gangen, men han hadde iallefall en datter; Margrethe.
Gården var utlagt til dragonkvarter og sønnen Ole (yngste eller eldste?) var korporal. Om det var den eldste Ole overtok gården er uvisst, men korporal Ole Olsen
kom til å eie halve gården Brandstorp i Skjeberg. Ole Svendsen døde etter 1697.
 		Svendsen Talberg, Ole (I1273)
 
2233 Ole Rasmussen ( 1773-1836), foregåendes sønn, overtok gården etter sin far. Han var gift to ganger, først i 1810 med Anne Andersdatter Klemsdal ( 1779-1819), så i 1820 med Oleane Hanedatter Gryte ( 1796 -1882) som senere ble omgift med Christian Andersen fra Skjeberg. Ole hadde barna Anders (f. 1811), omtalt nedenfor, Mari (f. 1813), gift 1835 med Mathis Christoffersen Berget, Randi (f. 1816), gift 1847 med Ole Hansen fra Skjeberg, Hans (f. 1821) som korn til Bergby, Andreas (f. 1823) som kom til Gabestad og Johannes (f. 1825) som kom til Spydevold. Rasmussen Lindemark, Ole (I2693)
 
2234 Ole var den site som eide hele Grute med alle underliggende plasser. Gryte, Ole Gryte - hele (I1016)
 
2235 Ole var en nevenyttig kar og hadde jobber som stenhugger, murer, og bygningsarbeider.
Han bygde Furulyveien 2 selv, fraktet plank vannveien og bar de opp på tomta. Dette må ha tatt hardt på, for han døde i 1927 og det var omtrent da huset var nesten ferdig. Jeg antar at han hadde god hjelp av sin sønner, Anton og Harald, men også Harald fikk Tuberkolose og døde få måneder etter Ole. Ole hadde også en dekksbåt med seil som han hadde bygd selv. Bilde av den sees i gangen hjemme. Nathalie likte seg ikke på vannet og etter sigende ble båten ikke så mye brukt.
Jeg husker jeg var med bestemor Nathalie ut for å stelle gravene deres. De er de samme gravene som Synnøve og Erik Holmberg. Den gangen hadde de en uthugget stenkant rundt graven. Disse stenene er brukt til trappen ned til kirkegården fra kirken. Jeg fikk aldri se Ole, det er mulig vi har bilde av han, men er usikker på hvem han er. (jrh)
 		Hansen, Ole (I8)
 
2236 Ole var fra Rød,
Kirsti fra Furuholmen,
Faddere:
Lars Åserud
Mathis Halvorsen Åserud 		Familie: Ole Halvorsen Rød / Kisti Nilsdatter Rogndalen (F250)
 
2237 Ole var gift med enken etter Berger Olsen, Marie Larsdatter. Han tok over og brukte gården Gangestad vestre, gnr 144 i Ullerøy, Skjeberg fra 1762, inntil han i 1782 tok over fars- og nabogården Talberg øvre, gnr 150, bnr 1, og flyttet dit. Larsen ble da bruker av Gangestad vestre en tid.
Hans yngre bror Henrik solgte ham da sin fjerding i gården Talberg øvre for 399 riksdaler. 		Olsen Talberg, Ole (I681)
 
2238 Ole Vetlesen overtok gårdene Kårehornes, Nedre Hornes og Østby etter krigen. Disse var svidd av fordi gårdene var bosted for høyere norske offiserer. Vetlesen, Ole (I1239)
 
2239 Olga Wilhelmine Sivertsen
Begravet:«tab»Eiganes Gravlund
Født:«tab»10. august 1916
Stavanger
Død:«tab»16. desember 2006 (90)
Stavanger (Naturlig / Gammel)
Nærmeste familie:«tab»
Daughter of Haakon Severin Sverdrup Sivertsen og Inga Olsen
Wife of Anton Kristoffer Hansen
Mother of
Hansen;
Hansen og
Hansen
Sister of Ingolf Martin Sivertsen; Harald Sivertsen; Harry Ingvald Sivertsen; Milrid Evenly Sivertsen; Asta Judit Sivertsen og 6 andre 		Sivertsen, Olga Wilhelmine (I115)
 
2240 Oliver Husmand Jon Torstensen Mingedalen Hustru Birthe Nielsdatter Johnsen, Oliver (I2182)
 
2241 Oliver Johns. 1820 Tune herred* fl g Føderådsmand Johnsen, Oliver (I2182)
 
2242 Olof Tretelgia was the first of the Ynglings to settle in Norway after fleeing Uppsala from problems caused by his father. When the Swedes heard that Olav was clearing the forests for farmland, they laughed at him and called him the "Trelgia" meaning "Tree-feller".

Olav var sønn av Ingjald Illråde og konge over Vermland. Han var gift med Solveig, datter av Harald Gulltann fra Solør, som var konge over dette området. Han ble regnet som stamfar for den senere norske Ynglinge-linje.

--------wikipedia.org--------------
Olaf Tree Feller (Old Norse: Óláfr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja, all meaning Olaf Woodwhittler) was the son of the Swedish king Ingjald Ill-ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal.

His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike.

His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette.

When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings.

When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living.

When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve.

Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine.

The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde.

Ynglingatal and Historia Norwegiae
However, Historia Norwegiae says that Olof succeeded his father and ruled as the king of Sweden in peace until his death.

Ejus filius Olavus cognomento tretelgia diu et pacifice functus regno plenus dierum obiit in Swethia.[1]
His son, Olav, known as Tretelgje, accomplished a long and peaceful reign, and died in Sweden, replete in years.[2]

The lines of Ynglingatal appear to say that he was a Swedish prince (svía jöfri), and that he was burnt inside his hall and disappeared from Gamla Uppsala.

Ok við vág,
viðar (telgju)
hræ Ólafs
hofgyldir svalg,
ok glóðfjálgr
gervar leysti
sonr Fornjóts
af Svía jöfri.
Sá áttkonr
frá Uppsölum
Lofða kyns
fyrir löngu hvarf.[3]

Along the lower parts of the river Byälven in Värmland, there are three large barrows, which legend attributes to Olof Trätälja. Moreover, there are many hillforts near this river and the northern shore of Lake Vänern testifying to a violent period. Archaeological excavations from one of the hillforts, Villkorsberget, show that it was burnt in a period corresponding to Olof (510–680). 		Ingjaldsson, Olav Trelgja "Tree Feller" (I12426)
 
2243 Olsson, Anders, f. 1761 † 1830
25/11, vaktkarl, g m.
Gunnil Olsdtr, f. 1774 † 1835
1/1 (dtr Olof Evensson), äger 1800—2 del i 2: 21.
http://www.stromgen.se/husagarestd/soderbom3.pdf 		Olsson, Anders (I2791)
 
2244 Om Sandvika:
I 1870-årene ble husene på husmannsplassen Sand under Enhus revet og flyttet lenger ut mot sjøen hit til Sandvika. Her fikk svenske August Lindelöv (f. 1832), husmannsfeste i 1881. Han er stamfar for Lindelöv-slekten på Kråkerøy. Den stammer fra Vestergötland. August Lindelöv var tømmermann. Han ble gift i 1873 med Johanne Fredrikke Selvin (f. 1845) fra Krokstad i Bohuslän. De bodde ved sitt giftermål på Femdal. Han døde i 1904.
Om tilværelsen i den gamle husmannsstua i Sandvika som var hennes barndomshjem først på 1900-tallet forteller Jenny Strømnes, (f. 1896) i boken «Vestfold og Østfold i nær fortid: «Mine foreldre var svenske. De var fra Dalsland og kom til Skjeberg omkring 1890. De hadde tre barn. Her bodde de i seks år. Da de flyttet til Kråkerøy, hadde de fem barn. De leide en lita husmannsstue i Sandviken under Enhus, og her ble tre barn til født. Jeg i 1896, en bror i 1898, men han ble bare tre måneder gammel, og så ei søster i 1899.
Det hørte litt jord til plassen, og så hadde vi ei ku og noen høner. Stua var svært enkel. Det var to små rom og kjøkken, og det var ingen komfyr, Vi kokte på brannjern i grua og i gryter og kjeler som hadde ben. Ei tallerkenrekke, et skap og en kjøkkenbenk var hele utstyret. Møblene i stua var enkle og hjemmelaget. Det var morfar som var mester for dem. På den ene langveggen stod ei bred seng som kunne trekkes ut fra siden. Der lå far, mor og den nest yngste. Det var også to sofabenker som kunne trekkes ut og som gav plass for tre barn i hver.
Ved siden av senga stod vogga som den yngste lå i. Madrassene var sydd av strie og fylt med halm. Oppå lå et vevd teppe. Over oss hadde vi stikkteppe eller en saueskinnsfell. Av utstyr ellers var det kommode, ei stor kiste, pidestall, stueklokke, vingebord som også kunne slås ut, og fem - seks solide stoler.
Uthuset lå et stykke fra stua, og der var fjøs, låve, vedskjul og do. Vann ble hentet fra ei ile, og det var vi barn som hadde ansvar for at vann og ved var i hus før det ble mørkt. Den første tiden arbeidet far på gården, men det gav lite av seg. Da de så omkring 1900 begynte med stenindustri på Langøya, fikk far og de to brødrene mine arbeid der, og vi flyttet dit. 		Lindeløv, August (I51)
 
2245 Omkom til sjøs. Olsen Femdal, Julius (I567)
 
2246 Omkr. 1720 ble Kornelius g.m. Maren Siversdtr. De bodde
i Torsnes til ut i 1740-årene. Da overtok han igjen
Strandbekk. 		Frantsen Strandbekk, Kornelius (I427)
 
2247 Omkring 1692 solgte arvingene etter adelsmannen Knud Bildt gården Brandstorp, gnr 8 i Skjeberg og gården ble nå bondegods fra å være adelsgods. Ole Olsen
og hans svoger Hans Johnsen overtok gården og de ble i 1697 enige om å dele gården.

I delingsbrevet heter det bl.a: "Jeg, Hans Jonsen skall niude oc Beholde dend Nordre Bygning saa som dend nu forefindis". Uthusene derimot skulle han "forflødte paa dend wenstre Eijendel innen aar scrhrifendies worder 1698 till Johannj tider." (St. Hans)
"Jeg Olle Olsen skall niude oc Beholde dend Søndre Bygning saa som dend nu forefindis". Det ser altså ut til at det har vært både våningshus og nødvendige uthus til to brukere. Men at de intil nå hadde brukt jord og skog i fellesskap, slik som bygselmennene før dem hadde gjort. Det heter videre: "Strand weij oc fische vand niuder wj en huer som Sædvanligt oc af gammelt tid wæret hafer". Til slutt: "Schulde Nogen imod forhaabning af os icke at wilde Efterlefre denne Contract udj alle sine foreschrefne poster oc pungter da at hafer forbrut til Ullerød Kiercke 100 Rd. uden Nogen Modsigelse, oc till die wissere oc tryggere Stadfæstelse hafer wj denne Contract med Egne hender underschrefret oc Zigneter har trycht".

Ole Olsen fikk den østre delen av Brandstorp. Hvor lenge han eide den, kjennes ikke, for etter noen år flyttet Ole fra Brandstorp og i 1710 var Even Pedersen eier og bruker av gården. Even var barnløs og ved skiftet etter ham i 1732, ble gården overdratt til Aslak Larsen.
 		Olsen Talberg, Ole (I1767)
 
2248 one of King Arthur's greatest knights Knight of the Round Table, Gawain (I12724)
 
2249 One of Trygves daughter's was married to Ragnval Ulfson of Vest-Gotland. Trygvesdatter, Ingebjørg (I11839)
 
2250 Ongenþeow, Ongentheow, Ongendþeow, Egil, Egill, Eigil, or Angantyr. He was the son of Auchun and a king in Uppsala.

In Ari Frode's Íslendingabók and in Historia Norwegiae, he was called Egil Vendelcrow (Vendilcraca/Vendilkráka, a name traditionally given to those living at the royal estate of Vendel in Sweden). Snorri Sturluson, however, gave the name Vendelcrow to Egil's son Ottar (Ohþere). In these sources, Egil was the son of Aun the Old, and like him, not very warlike. After he had made the thrall Tunni (or Tonne) responsible for the treasury, Tunni rebelled against Egil. They fought eight battles after which Egil fled to Denmark, according to the Ynglinga saga (Ynglingatal does not mention where he fled and Historia Norwegiae does not mention any escape at all). Snorri wrote that Fródi, the Danish king, aided Egil in defeating Tunni, and made Egil a tributary to the Danish king.

Egil was killed by a bull during the sacrifices at the Temple at Uppsala. 		Aunsson, Egil "Vendelcrow" (Ongenþeow) (I12413)
 

      «Forrige «1 ... 41 42 43 44 45 46 47 48 49 ... 54» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.