Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 2,151 til 2,200 av 2,665

#	Notater	Linket til
2151	Muligens datter av Syver Kristoffersen Rognerød i Tune (jrh)	Syversdatter, Olaug (I2650)
2152	Named Uther at birth he assumed the surname pen-Dragon after the appearance of a dragon in the sky. Like his brother Aurelius, he was smuggled abroad on the murder of Constans (his oldest brother). 473-479 13. Euther[ius] "Pen Draco", the Welsh Uthyr "Penfragon", the Irish Uiobhar Some writers have claimed that Euther[ius] was invented by GM (Geoffrey of Monmouth) or suppose GM mistakenly personified an epithet into an historical figure, however, Uthyr (Euther[ius]) is mentioned in pre-GM literature, and Taliesin, a sixth-century writer, and his contemporaries refer unmistakably to “the son of Uthyr” [Arthur] in their writings . If we believe GM, and Malory followed his version, Uthyr (Euther[ius]), was the younger brother of Ambrosius [Emrys “Wledic”]; and, if we believe Taliesin, who lived within living memory of Arthur, Uthyr was regarded as the father of Arthur by pre-GM writers. The “HRB” says that on the news of Ambrosius’ death Octa and Eosa revolted and began ravaging the British countryside. Euther captured them after a battle and imprisoned them but they escaped with the connivance of their guards and took flight back to their settlement in Northumbria and raised another force and began ravaging the British countryside. Britain, meanwhile, was under attack by other barbarians, the Saxons, under Elli (Aella), a Saxon chieftain, who led a raid on Southern England while Euther[ius] was busy fighting the Angles, under Octa and Eosa, in Northern England. Elli and his war-band of Saxons appear briefly in the employ of the Roman Empire as “treaty-troops”; for their raid on Britain in 473 seems to have been undertaken as part of imperial policy against the break-away province of Britain and its “rebel king”, that is, Euther[ius]. Elli defeated local British forces while Euther[ius] was engaged fighting Octa and Eosa, and took hostages who were taken to Rome and presented to the emperor, Julius Nepos, who had succeeded Glycerius. Here belongs the episode in which St. Bran “The Blessed”, a British regional-king, made a deal with the Saxons and gave himself as a hostage in exchange for his son, Cerdic (Caradoc), age three, who they captured along with his mother and held for ransom. [http://www.angelfire.com/ego/et_deo/darkage.wps.htm]	Pendragon, King of Britain, Uther (Eutherius) (I12690)
2153	Nanna is the wife of Baldr and the couple produced a son, the god Forseti. After Baldr's death, Nanna dies of grief. Nanna is placed on Baldr's ship with his corpse and the two are set aflame and pushed out to sea.	Nepsdóttir, Nanna (I12739)
2154	Närke (help·info) (Nericia) is a traditional Swedish province or landskap in middle Sweden. It borders Västergötland, Värmland, Västmanland, Södermanland and Östergötland. On Närke's 4,100 km² surface area, 193,857 people live [2010].	of Närike, Olav "den Skygne" "the Sharp Sighted" (I12434)
2155	Navn Magnus Håkonsson Regjeringstid 1263 – 1280 Født 1. mai 1238 Død 9. mai 1280 Foreldre Håkon Håkonsson Margrete Skulesdatter Ektefelle Ingeborg Eriksdatter Barn Eirik(1268-1299) Håkon(1270-1319) Magnus Lagabøte (Magnus VI Håkonsson) (født 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Da den eldre broren Håkon Unge ble konge sammen med sin far under hertug Skules opprør i 1240, ble Magnus hertug. Iflg. Håkon Håkonssons saga var det aktuelt å gi ham et hertugdømme som omfattet 1/3 av landet, men noen endelig avklaring fant aldri sted. Det synes likevel klart at han styrte over Sørvestlandet. Håkon Unge døde i 1257 og Magnus fikk da kongsnavn. Han ble kronet i 1261 og var enekonge fra årsskiftet 1263/64. Magnus Håkonsson er en av de første norske kongene som satte et tall bak sitt navn. Han kalte seg Magnus den fjerde i latinske dokumenter som Bergenstraktaten fra 1273 og Sættargjerden i Tønsberg fra 1277. Det hadde vært fem Magnus-konger før ham i henhold til kongesagaene, men to av dem var samkonger og førte ikke dynastiet videre. De gamle regnet dem derfor ikke inn i kongerekken. Kong Håkon la ut på krigstokt mot Skottland sommeren 1263 for å beskytte Sudrøyene (Hebridene og Man) som var en del av Norgesveldet. Felttoget endte uten noen klar avgjørelse, men kong Håkon døde på Orknøyene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge i farens fravær ble det intet brudd i den politiske kontinuiteten. Magnus var en målbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold. Magnus VI Lagabøte (født Magnus Håkonsson 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var Norges konge fra 1263 til sin død. Han var gift med Ingeborg Eriksdatter som var datter av Erik Plogpenning av Danmark. Deres to sønner Eirik og Håkon V ble begge konge av Norge. Tilnavnet Lagabøte, «Lovforbedreren», fikk han fordi han gav hele Norge en felles lov til erstatning for de eldre landskapslovene. Han var sønn av Håkon IV Håkonsson og Margrete Skulesdatter. I 1257 ble Magnus medkonge, og i 1261 ble han kronet. Han regjerte sammen med faren frem til 1263, da Håkon IV falt på Orknøyene under et krigstokt. Tilnavnet ‘Lagabøte’, det vil si ‘Lovforbedreren’, fikk han fordi han ‘bøtet’ på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt på tingene i årene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble også tillempet for Island og Færøyene. Reformer Hirdskråen I Hirdskråen definerte Magnus adelens, riksembetsmennenes og hirdens privilegier. Lendmenn og skutilsveiner fikk de europeiske titlene baron og ridder. Landsloven Landsloven var den første riksdekkende lov i Norden, og den andre i Europa etter Castillas rikslov. Den erstattet de eldre landskapslovene. Loven som erstattet den, Christian IVs Norske Lov, var i all hovedsak en oversettelse av Landsloven til dansk, og det var først med Christian Vs Norske Lov at Landsloven faktisk falt bort. Byloven Byloven var en særegen, riksdekkende lov for byene. På grunn av byenes spesielle privilegier var de ikke uten videre underlagt Landsloven. Sættargjerden Sættargjerden i Tunsberg var en avtale mellom konge og kirke, som ble inngått i 1277. Kirken fikk sikret sin eiendomsrett, betydelig skattelette og mer omfattende juridiske privilegier.	Håkonsson Lagabøte, Magnus VI (I11005)
2156	Navn: Bue paa Raen	Jacobsen Ryen, Bue (I2011)
2157	Navnet ble skrevet Frans og Frantz. Bosted var i rote 1 av 20 i Strømstad og dåpen i Strømstad Far: Smed Karl Gustaf Holmberg Mor: johanne Elvira Olausdotter Deres far smedgesellen Karl Gustaf Holmberg, f. 11.11.1833 døde i Strømstad 19.4.1869 og Johanna Eloise Olausdotter, f. 1840 ble enke 29 år gammel og flyttet til sine foreldre på Norra Buar i Skee hvor hennes far var skolelærer i Masslebergsfjerdingen(Også utdannet skomakersvend). Da var altså Frans og Alma Holmberg plassert hos sine besteforeldre Han flyttet til Fredrikshald ifølge attest dat. 20.2.1885 ifra Sverige uten påtegning. Han var ugift skomaker og bostedet var Apenesberget. Ved barnas dåp var han skomagersvend. I 1886 flyttet han til Fredrikstad Vest og ble gift den 13.10.1887 Bosted i 1898 og 1900 var Borgaden 483?? (Holmen) Bosted i 1902 var Holmegade Folketelling 1900 for 0103 Fredrikstad kjøpstad Frans Efraim Holmberg Yrke: Skomager eg. regn Borgaden 483s Vaaningshus Husstandsmedlemmer P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 06 Frans Efraim Holmberg 1864 Sverige hf g Skomager eg. regn. b 002 06 Karoline Holmberg 1860 Sverige hm g Hustru b 003 06 Karl Holmberg 1883 Fredrikshald Sm s ug Mekaniker b 004 06 Frans Gustaf Holmberg 1884@1887 Fredrikstad s ug Søn b 005 06 Sigurd Krestian Holmber 1889 Fredrikstad s ug Søn b 006 06 Dagmar Lovise Holmber 1891 Fredrikstad d ug Dadter b 007 06 Bergliot Holmberg 1893 Fredrikstad d ug Dadter b 008 06 Fanni Holmberg 1895 Fredrikstad d ug Dadter b 009 06 !! Holmberg* 06.12.1898 Fredrikstad s ug Søn b I f.t. i 1910 var han gift skomakersvend og bosatt i Holmegaten 9 i Fredrikstad Folketelling 1910 for 0103 Fredrikstad kjøpstad Leilighet nr 6 av 8 Holmegaten 9 Etasje: 2 Antall kjøkkener: 1 Husleie: kr.18,50 pr md Antall badeværelser: n Antall værelser i etasjene: 3 Antall personer i etasjene: 4-4 Beboere P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Frants Holmberg 18.05.1864 Sverige hf g Skomakersvend b 002 01 Kristine Holmberg 11.02.1860 Sverige hm g Husmor b 003 01 Dagmar Holmberg 28.02.1891 Fredrikstad d ug Syerske b 004 01 Bergliot Holmberg 03.07.1893 Fredrikstad d ug Syerske b 005 01 Fanny Holmberg 23.07.1895 Fredrikstad d ug Datter b 006 01 Fritjof Holmberg 06.12.1898 Fredrikstad s ug Søn b 007 01 Sverre Holmberg* 26.04.1901 Fredrikstad s ug Søn b 008 01 Torvald Jørgensen 08.11.1885 Moss el ug Maskinistelev b	Holmberg, Frans Efraim (I271)
2158	né en 980 selon B.Yeurc'h (http://jeanjacques.villemag.free.fr/)	de Rennes, Duke of Brittany, Geoffrey (I12131)
2159	Negtet Begravelse i Sverig formedelst manglende Udflydningsattest, skjønt boet der[?] med Familie siden October 97, og været Røgter der i 4 Vintre[?] før.	Mathisen, Svend Dammen (I55)
2160	Neste generasjon som brukere på gården Brevik var sønnen Anders Syversen, f. 1782, gift 1. gang 1804 i Glemminge kirke med pigen Maria Clausdatter Nøchlebye. Fra Tune kirkebok: «Den 20. mai 1804 ble Moderen Maria Clausdatter Brevig forløst med en dødfødt datter. Jordmoderen Margrethe Olsd. Brevig, som og Faderen Anders Syversen Brevig gjorde følgende Forklaring, at Moderen under Forløsningen formedelst en langvarig Sygdom var meget Svag og døde neste dag.» Konen Maria Clausd. Brevig, 23 år gl. og hennes dødfødte pigebarn ble begravet 6. juni ved Tune. 2. ekteskap: Copulert 1805 i Tune: Enkemand Artillerist Anders Syversen Brevig og pige Christiana Olsdatter, Alvim, Tune.	Syversen Brevig, Anders (I1455)
2161	Nevnt 1400 til 1428.	Turasson af Mjølla, Magnus (I12507)
2162	Nevnt i 1762	Jensdatter, Inger (I1050)
2163	Nevnt som far til prins Hamlet. (Mentioned as the father of Prince Hamet.)	Aurvandill, Egil (I12741)
2164	Nevnt som skattebetaler i 1594 og 1604 for fullgårds Bjørnestad gård i Skjeberg. Sønn av Anders Hansen Stabel og bror av Ener?	Bjørnestad Stabel, Niels (I1020)
2165	Niculas Hallsteinson på Hov g. Kristina Hallvardsdatter Smør, d. Hov, Häckås i Jemtland, Sverige. Niculas døde 1345, Hov, Häckås i Jemtland, Sverige. ----- Nils Halsteinsson's far var ridderen Halstein Torleifsson. Selv var han vepner. Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d 1275, konge av Suderøyene 1265-66. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden ("The three legs go to Scandinavia", og "Fra Skanke-slektens historie", Isle of Man 1986). Nils er nevnt flere ganger i diplomene, og det refereres her fra noen av dem. Berghi på Frøsø 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756. Brev om prov og forlik fra Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland: De var samme dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks så han døde av det. Før sin død hadde Tove for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen. Arne og Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda; Kristin (Hallvardsdtr.), hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi, samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker, og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson ham grid. Beseglet av utstederne, Botolv Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson og Nikolas Askjellsson. (Kommentar: Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn. Ahnlund/Jemtland s. 223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland, men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående versjon). 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 757. Avhendelsesbrev fra Nikolas Hallsteinsson: For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle, opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket han hadde i Ragunda. Beseglet av utstederen, Olav Håkonsson og Nikolas Eskillsson. firir berghi på Frøsø, 1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020.. Provsbrev fra Lavrans Gunnason, lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår: 24. februar var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som Nikolas hadde på Olav. Lørdagen etter møtte Olav på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for ham. Beseglet av utstederne. De er med stor sikkerhet antatt at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet. Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal, og har ført den til prestegården i Sveg. Deres datter Mette Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur, og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg, Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke	Hallsteinsson Schanke-Mjelle, Nicolaus (I12615)
2166	Niebelungleid says that Svanhild married Ermanaric, the father to Randver. But maybe she was not the mother to Randver.	Sigursdatter, Svanhildr (I12734)
2167	Niels Andersen Holm, dpt 24.11.1771, d. 10.8.1849. Han var 1801 matros og bodde hos svigermoren på Kjenvik, men flyttet samme året til plassen Nygård (Koltorp), der familien bodde til de vel 1811 flyttet til Holm. Her hadde det tidligere vært husmannsplass, men ble solgt 18.10. 1811 for 9000 riksdaler til Niels. Han var 1817 matros og 1829 gård bruker. Han kvitterte 16.3.1792 for sin arv etter moren 5 rd., etter morfar 18-3-l0,etter mormor 19-1-21 og morbror Erich Haagensen 9-1-2, tils. 52-2-9, og i 1801 for sin kones fars 27-1-5 + renter og i 1805 for sin farsarv 38-1-10. Han var gift 2 ganger, men den første konens navn kjenner vi ikke. Den andre gangen giftet han seg 18.1.1801 med Berthe Larsdtr. (Brandt) f. 25.2.1776, d. 8.8.1848. Datter av Lars J (Brandt), Kjenvik. Barn: 1. Dødfødt datter bgr. 8.8.1802. (Fra 2. ekteskap) 2. Anne Katrine f. 3 l823, gift 1838 med Ole Amundsen Holte, Kjenvik. 3. Lars Jørgen dpt. 28.l2.1806, bgr. 22.7.1808. 4. Elen Lorine. Se neste ledd. 5. Arne f. l6.4.1813, konfirmert 1829,d. 1.5.1897 var 1848 jaktefører og senere skipper. Giftet seg 15.12.1848 med Johanne (Hanna) f. 1824 i Askim, Sverige, innflyttet 7.3.1847 til Holm fra Sverige,d.l1.10.1880. Datter av Lärs Olsen. De hadde 6 barn. I 1875 var dattcren hjemme og hjalp moren, de to eldste sønner var matroser, og den yngste hjalp faren. Der var en tjenestepike Randine Andersdtr. f. l859, dtr. av Anders Rasmussen Rød N. I 1891 var Arne Nielsen gårdbruker og enkemann.	Andersen Svanekil, Nils (I3992)
2168	Niels Strålsund heter neste eier, dvs. han forekommer nevnt allerede i 1645 da han sies å eie 3 huder og 9¼ skinn i Strålsund, 4 huder i Slevik i Onsøy, ½ skippund og 2½ lispd. i Krossby i Marker og l tønne malt i Ørseng i Skjeberg. Han var med andre ord en ganske velholden mann. Som en vil se, er en del arvegods som tidligere har vært tilhørende Liv og Jon Strålsund, og det ligger nær å tro at Niels har vært sønn av disse. Dette bestyrkes også av den ting at Niels kaller sin sønn Jon, og han er sikkert nok oppkalt etter sin farfar. Heller ikke Niels er blitt værende på gården i lengre tid. Alt i 1648 finner vi nye folk der.	Jonsen Strålsund, Niels (I258)
2169	Nils (1759. døpt 9. september). Gift med Gunhild Andersdatter Bekkeviken. Husfolk på Bekkeviken under Talberg øvre i Skjeberg. Foreldre til Mathias Egelund under Nes.	Augensen Kvernebauen, Nils (I113)
2170	Nils Eriksen (2. februar 1735 - 29. juni 1794). Sønn av Inger Jensdatter og Erik Larsen Brevik. Trolovet 5. januar 1761 med Martha Fredriksdatter (1735, døpt 20. november - 16. mai 1804), datter av Berthe Larsdatter og Fredrik Berthelsen Kvernebauen. Alle barna født på Løn. Nevnt i ES-1762, Nils og Gunder hadde hver sin Løn. Hos Nils bodde enken Berthe, Marthas mor. I 1778 var han på Vrakebauen. Barn: 1. Jens ( 1762, døpt 16. mai - 28. november 1762). 2. Fredrikke. Se nedenfor. 3. Erik (1767, døpt 8. november-1768, begravd 20.januar). 4. Berthe (1769, døpt 26. november). 5. Augen (1775, døpt 12. februar-1775, begravd 12. mars).	Eriksen, Nils (I1988)
2171	Nils Gundersen hadde 8 barn. (Den første er ikke nevnt i skifteutdraget fra 1741, men det kan ikke være tvil om at han er sønn). 1. a. Gunder Nilsen Engelsviken ( den yngre), født ca. 1692, død 1756 (begravet 28. april), 64 år gammel, gift med Aschier Olsdatter, født ca. 1691, død 1749 (begravet 22. november). Gunder og hans hustru solgte 7. november 1731 en part i Unum i Svinndal til farbroren Peder Gundersen Unum og hustru. (Pantebok 1, fol. 190, for Moss Sorenskriveri). I 1744 oppføres han i fogedregnskapet som eier av 1 l/2 hud i Nedre Gaustad. - Gunder Nilsens barn er ( etter en gjennomgåelse av kirkeboken: Nils, konfirmert 1737, Simon, død 1749 (24 år gammel), Even, konfirmert 1741, Elling, død 1749 (16 år), Margrete Sofie, gift 1739 med Hans Guttormsen Kolberg, Elen, gift 17 41 med Ole Johnsen Torp, og Maria, død 1749 (20 år). De tre som døde -i 1749, ble begravet i november. 1. b. Mikkel Nilsen Engelsviken, født ca. 1695, død 1765, 70 år gammel, gift med Marta Hansdatter, født 1703, død 1769, 66 år. I 1744 var han ifølge fogedregnskapet eier av 1 hud i Søndre Saltnes. Han var oppsitter på Engelsviken i 1761 sammen med Hans Mikkelsen (en av sønnene). I 1801 var Gunder Mikkelsen og Gunder Hansen oppsittere der. 1 c. PederNilsen Viker, Onsøy, død 1765. - Hans sønn ( ?) Nils Pedersen Viker, født ca. 1730 (konfirmert 1748), død 1790, ble i 1778 gift med Hans Nielsen Hauges kusine Marie Henri.ksdatter Evenrød. (Se bygdeboken). En annen sønn, Gunder Pedersen, født 1740, kom visstnok til Møklegård og ble i 1766 gift med Maria Olsdatter. (De mangelfulle arkivalier gjør det vanskelig å bevise identiteten). Ekteparet på Møklegård hadde en sønn Peder, som ble skyss-skaffer på Lervik. (Se misjonsprest Kolbergs artikkel i «Varden» for 1950). 4. d. Malene Nilsdatter Kil, enke 17 41. 4. e. Gjertrud Nilsdatter, gift med Jens Nilsen Skontorp. 4. f. Ingeborg Nilsdatter Ørmen, enke 1741. 4. g. Berte Nilsdatter, gift med Anders Paulsen Brekke, Onsøy. 4. h. Marie Nilsdatter, gift med Jon Mikkelsen Tvete, Onsøy. (Han døde 1743, 36 år gammel). [1]	Gundersen Engelsviken, Nils (I13216)
2172	Noe galt	Larsdatter Musangen, Karen Maria (I4575)
2173	Noe galt med denne	Andersson, Anders (I4574)
2174	Noe galt?	Halgrims Oien, Annie Halgrimsdter Rotneimsoyne (I1298)
2175	Noen sikker forbindelse mellem Stabels Fredrikstad-gren og de i det 16. århundre i Norge opptredende personer kan for tiden ikke påvises. Men det synes sannsynlig at den stammer fra Anders Hansen Stabel, som den 7. november 1546 fikk livsbrev på gården Holm i Torsnes ved Fredrikstad, med forpliktelse til å "bygge og forbedre Gaarden". Det er derfor meget som taler for at han også har bosatt seg der og således blitt knyttet til det distrikt, hvor Fredrikstad-grenen vel 50 år senere trer frem i dagslyset. Første gang der blir nevnt navn, som tyder på Stabel-slekt, er i skattemanntallet for Akershus Len 1594, da der oppføres en Ener Bjørnstad og en Niels Bjørnstad, som begge for hver sin fuldgård Bjørnstad betaler 60 sk. í skatt i Skjeberg, altså i nabosognet til Torsnes.	Hansen Stabel, Anders (I955)
2176	NORDRE BRÅTAN (bnr. 12) (Vistebråten) Martr.skyld: 1855 - 4 skill. Parten ble fradelt Vesleeng i 1830. Helge Klausen fikk da arvefesteskjøte av Hans Kristiansen for 300 spdl. og årlig avgift 60 skill. Parten ble skyldsatt i 1855 og ble nå kalt nordre Bråtan. Den grenset til veien i øst, til Edvard Bråten (bnr. 11) i sør og nord og Lundestadskogen i vest. Helge Klausen f. 1785 på Ødegården u. Øst-Viste d. 1859, var g.m. Kirsti Pedersdtr. Barn: Peter f. 1820, Ragnhild f. 1823 d.s.å., Karen (tvill.) f. 1823 d.s.å., Klaus f. 1825 og Randine f. 1831. Helge hadde tidligere bodd på Hasslia og Tyssil. I 1879 ble denne nordre Bråtan lagt til Vesleeng.	Clausen, Helge (I14427)
2177	Nordre Haugsten Nordre Hougsteen	Ingebriktsen Grinestad, Gregorius (I826)
2178	Norwegian: Arnulf II "den Unge" Balduinsson. Arnulf's father, Baldwin, died young. And his grandfather, Arnulf the Great, died when he was only about 4 years old. The Carolingian King, Lothar (grandson of Charlemagne and also an ancestor of Frida Rage) took over the rule of Flanders while the boy was young. When he was old enough, Lothar turned Flander back over to him, but not without having given some portions to others. Arnulf was married to Suzanne Rozalle, a daughter of King Berengar of Italy. This was a political marriage designed to give some Burgundian lands to Arnulf which Suzanne had inherited. Arnulf, like his father, died young. He was only 30 when he left Suzanne with a tiny baby, Baldwin IV. Hugh Capet then arranged for Suzanne to marry his 16 year old son, Robert the Pious. Robert soon tired of here and repudiated her.	Baldwinsson, Count of Flanders, Arnulf II "the Young" (I11962)
2179	Notat fra presten: Bosted Opstadkoja, 91 år, fattiglem og enke etter Ole Olsen Ørka.	Gulbrandsdatter Brunsby, Gunild (I574)
2180	Note !Parish Rygge, 1 p 2, 4, 8b, 13,148, Tune, 2 p 68, 86, Glemmen, 2 p 39b, Rural Chronicle of Ingeborg Bjerknes.	Michelsdatter Grystad, Anna (I4316)
2181	Note This individual, ANNE MICHELSDATTER, was found on the LDS Ordinance Index with the name of ANNE MICHELSEN. The parents were the same as listed on this genealogy record. The temple work dates that are listed with this person are from the LDS Ordiance Index and were found under the name of ANNE MICHELSEN	Michelsdatter Grystad, Anna (I4316)
2182	Notert i kirkebok. Christoffer Olsen, født på Ørka, tjeneste på Bjørneland. Ane Olsdatter, Født på Kolstad bor hjemme hos far på Bjørneland Ødegaarden Forlover: Indersten Peter Helgesen, Bjørneland Ungkar Ole Kristian Hoffersen, Bjørneland	Familie: Christopher Olsen Ørka / Anne Olsdatter Kolstad (F119)
2183	Notert i kirkebok. Foreldre: Husmann Skredder Ole Christoffersen og Hustru Anne Sophie Hansdtr. Faddere: Moderen P. Ingeborg Hansdtr. Yven Huusmd Carsten Hansen Opstadkleiven Uk Martin hansen do Hans Lars Nielsen do	Olsdatter Opstadmo, Grethe Marie (I330)
2184	Notert i kirkebok. Hjemmedøpt av Jordmoder. Faddere: K Ane Olsdtr Jelnes P Wivike Thoresdtr Uk Mathis Thoresen Gårdm. Kjølert Larsen Selveier Johannes Arnesen, ligsaa fra Jelnes	Christophersen Jelsnes, Ole (I93)
2185	Notert i kirkebok: Arbeidermand Ole Kristoffersen og Hustru Anne Sophie Hansdtr. på Viste Faddere: K. Maria Nielsdtr P. Kristine Svendsdtr U.k Nils Pedersen Viste U.k Andreas Johannesen U.k. ?ster Hansen Greaker Hjemmedøpt av Svend Thorsen Viste	Olsdatter Vister, Ellen Martha (I329)
2186	Notert i kirkebok: Døde som enkemann. Murer arb. Født i Varteig i 1830. Lege var tilkalt og dødsfallet er medelt skifteretten.	Christophersen Jelsnes, Ole (I93)
2187	Notert i kirkebok: Ungkar Skredder Ole Christoffersen (født på Jelsnes, værende på Viste) og Pige Anne Sophie Hansdatter (født på Stanghuset og værende på Viste) Forlovere: Gårdmenn Peder Nielsen og Svend Toresen Viste (Faren til Anne Sophie var skredder. Det kan tenkes at Ole har blitt opplært av han.) Brudgommens far: Christoffer Olsen Bruden far: Skredder Hans Arnesen Sannerød	Familie: Ole Christophersen Jelsnes / Ane Sophie Hansdatter Stanghuset (F39)
2188	Nr 11. 9 mai i Holmdøbt Huusmand under Holm, Bendt Hansen og Johanne Erichsdatter barn, Marthe Maria. Fad: Boel og Karen Holm Erich Arnesen, Anders Jensen Holm og Peder Korseberg	Bentsdatter Holm, Marthe Maria (I3951)
2189	Nr 57 Lægdslem Berthe Gresdatter Rostadneset (sønn Anders Hælgesen bosatt på Rostadneset 1865)	Greesdatter, Birthe (I541)
2190	Nr. 152 Julie, Født før foreldrenes vielse, Arbeider på Hovden Thorsten Johnsen og Moder Anne Olsdatter	Torstensdatter, Julie Sofie (I2187)
2191	Nr. 42 Tosten Johnsen Mingedalen, Tostensen (John) og Birthe Greersdatter Maadelig	Johnsen Mingedalen, Tosten (I2181)
2192	nr. 5 Gift kone Julie Sofie Tostensdatter gardman garbruker Gunne Gundersen	Torstensdatter, Julie Sofie (I2187)
2193	Nr. 849.(familienr. bygdebok) Samson Gregussen f. 15. februar 1784 d. 16. juni 1861 g. m. Christiane Jacobsd., Andenes f. 1788 d. 6. februar 1867. BARN: Gregus Samsonsen f. 24. januar 1818 g. m. Pernille Berntsd., Vikeland. Avla ed til konstitusjonen 1814.	Familie: Samson Gregussen / Christiane Jacobsdatter (F1350)
2194	Nun at Bruges or St Omer in France.	of Wessex, Gunhild (I12143)
2195	Nygård, Lunde b.nr. 6 Dorthe Ulrichsdatter solgte i 1789 gården til sin søstersønn Jens Bårdsen, hvis slekt senere har sittet med den. Jens Bårdsen (1765 - 1852) var fra Dypedal på Spjærøy og var sønn av Bård Jonsen og Inger Ulrichsdatter. Han kjøpte 23. februar 1789 2 sett. korn og 7 2/3 skinn i Lunde av Dorthe Ulrichsdatter for 150 daler. Han var dermed blitt eier av en sjettepart i gården. Jens var gift 1787 med Olia Olsdatter (1764 - 1824). Ved skiftet etter henne ble boets sjettepart i Lunde taksert for 500 daler. I alt utgjorde nettoformuen vel 600 daler til deling mellom 6 barn. Barna var Ole (f. 1787), Maren (f. 1790), Fredrik (f. 1792), Berthe (f. 1797), Jon (f. 1800) og Ulrich (f. 1808). Maren ble gift med Cornelius Audensen Femdal og Berthe med Truls Toresen Torp i Glemmen. Av guttene overtok Jon farsgården, mens broren Ole ble sjømann og bosatte seg som inderst på farsgården. Han døde i 1825 og etterlot seg da konen Olia Marie Olsdatter (fra Kallera) og barna Jens (4 år) og Ole Martin (1). Fredrik og Ulrich bosatte seg visstnok utenfor bygda. Fredrik Jensen døde i 1840 som fattiglem på Bjørndalen i Glemmen. Jon Jensen (1800 - 1875) fikk 31. mars 1827 skjøte på farsgården for 400 daler samt føderåd for faren. Broren Fredrik fraskrev seg sin bedre odelsrett. Jon var gift med Berte Marie Hansdatter Omberg (f. 1798) fra Rolvsøy. De hadde flere barn, i 1865 nevnes således Hans (37 år), Alexander (33) og Emilie (27). Alexander kom til Randholmen, mens en eldre bror Olaves, som i 1865 bodde i Trolldalen, overtok farsgården. Olaves Jonsen (f. 1827) fikk skjøte på farens andel i Lunde (1 d. 2 o. 3 sk.) 12. mars 1869 for 800 daler samt føderåd for faren. Tidligere hadde Olaves i noen år bodd i Trolldalen. Han var nemlig blitt gift med Helene Sørensdatter (f. 1823 i Borge), som hadde arvet Trolldalen etter sin barnløse onkel Jens Olsen. Da Olaves senere flyttet til Lunde, brukte han en tid begge gårdene.	Baardsen Dypedal, Jens (I473)
2196	Nygift Styrmand	Hansen Øgaarden, Hartvig Emil (I269)
2197	Nærmeste familie Marie Pedersdatter Hans kone 1808 - Død Ole Martin Ulriksen Hans sønn 1852 - 1893 Hans Olaves Ulriksen Hans sønn 1833 - Død Ole Peter Ulriksen Hans sønn 1844 - Død Julie Petrine Ulriksdatter Hans datter 1835 - Død Oline Josefine Ulriksdatter Hans datter 1847 - Død Helene Marie Ulriksdatter Hans datter 1839 - Død Jens Baardsen Hans far 1765 - 1852 Olia Olsdatter Lunde Hans mor 1764 - 1824 Birthe Jensdatter Lunde Hans søster 1797 - 1875 Opplysninger 1808 Fødsel 17. mai 1808 Lunde Gård, Kråkerøy 1808 Alder <1 Dåp 26. mai 1808 Glemmen Kirke Yrke Gårdbruker på Bjørndalen Gård i Glemmen som han kjøpte for farsarven på Lunde. Var også vognmann Ekteskap til Marie Pedersdatter 1833 Alder ‎~25‎ Fødselsdato sønn Hans Olaves Ulriksen 1833 Glemmen 1835 Alder ‎~27‎ Fødselsdato datter Julie Petrine Ulriksdatter 1835 Glemmen 1839 Alder 31 Fødselsdato datter Helene Marie Ulriksdatter 24. november 1839 Glemmen 1844 Alder 36 Fødselsdato sønn Ole Peter Ulriksen 12. oktober 1844 1847 Alder 39 Fødselsdato datter Oline Josefine Ulriksdatter 3. november 1847 Glemmen 1852 Alder ‎~44‎ Fødselsdato sønn Ole Martin Ulriksen 1852 Død Glemmen	Jensen Lunde, Uldrich (I1148)
2198	Nærmeste familie Ole Martin Ulriksen Hennes ektemann 1852 - 1893 Ulrikke Gustavine Ulriksen Hennes datter 1881 - Død Petter Ulriksen Hennes sønn 1876 - 1956 Klara Otilie Ulriksen Hennes datter 1874 - Død Martin Oliver Ulriksen Hennes sønn 1883 - Død Aksel Eugen Ulriksen Hennes sønn 1885 - Død Johan Kornelius Ulriksen Hennes sønn 1887 - Død Olga Marie Ulriksen Hennes datter 1889 - Død Ragnhild Ulriksen Hennes datter 1891 - Død Peder Christoffersen Hennes far 1819 - 1873 Berthe Kristine Jensdatter Rødsengen Hennes mor 1827 - 1877 Opplysninger 1857 Fødsel 1857 Haugsten, Råde Yrke Drev en liten butikk i Bjørndalen i Glemmen Ekteskap til Ole Martin Ulriksen 1874 Alder ‎~17‎ Fødselsdato datter Klara Otilie Ulriksen 1874 Glemmen 1876 Alder ‎~19‎ Fødselsdato sønn Petter Ulriksen 17. august 1876 Glemmen 1881 Alder ‎~24‎ Fødselsdato datter Ulrikke Gustavine Ulriksen 18. mai 1881 Bjørndalen 1883 Alder ‎~26‎ Fødselsdato sønn Martin Oliver Ulriksen 1883 Glemmen 1885 Alder ‎~28‎ Fødselsdato sønn Aksel Eugen Ulriksen 1885 Glemmen 1887 Alder ‎~30‎ Fødselsdato sønn Johan Kornelius Ulriksen 1887 Glemmen 1889 Alder ‎~32‎ Fødselsdato datter Olga Marie Ulriksen 1889 Glemmen 1891 Alder ‎~34‎ Fødselsdato datter Ragnhild Ulriksen 1891 Glemmen 1893 Alder ‎~36‎ Dødsfall til ektemann Ole Martin Ulriksen 1893 Bjørndalen, Glemmen Dødsdato datter Ulrikke Gustavine Ulriksen 10.1927 1934 Alder ‎~77‎ Død 1934 Fredrikstad	Pedersdatter, Karoline (I14698)
2199	Oberst Sehested sto som kausjonist og "arrangør"	Andersendatter, Kirsten (I725)
2200	Oberst Sehested sto som kausjonist og "arrangør"	Familie: Erik Christensen Holm / Kirsten Andersendatter (F231)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Helge Klausen