Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 2,051 til 2,100 av 2,665

#	Notater	Linket til
2051	Kristina Hallvardsdatter Smør d. Hov, Häckås i Jemtland, Sverige. Heggen i Oviken, 12. november 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr 1095. Domsbrev fra Jørund Haversson, lagmann i Jemtland: På stevne på Heggen i Oviken sogn samme dag kom for ham og sysselmannen Nikolas Petersson partene Kristin Hallvardsdatter, i ombud for sin mann Nikolas Hallsteinsson, og Olav Jonsson. Kristin klaget over at Olavs far hadde voldt henne forskjellig urett, bl.a. ved å hugge tømmer på hennes eiendommer Østnårs-hagen og Vålehagen, og legge veier over hennes grunn. Olav hevdet at Nikolas hadde gitt hans far lov til dette. Kristins vitner Nikolas Ragnfridsson og Torkjell Tiud svor på at de var på fridzstadum (antagelig Feste i Hackås), da Jon Parter lå syk, og hørte ham vedgå at han hadde gjort dette, og erklærte at han ville søke forlik med Nikolas når han ble frisk. Dom: Kristin tilkjennes seksmannsdom, og kongen skal ha 40 mark i sakøre, i samsvar med den gamle jemtske lov som gjaldt da dette foregikk. Beseglet av utstederen.	Hallvardsdatter Smør, Kristina (I12614)
2052	Krok, gammel norsk adelsslekt som førte en seksbladet rose omgitt av tre vinger i sitt våpen (tinkturene er ikke kjent). Slekten skal stamme fra den engelske jarlen Godwin av Wessex. Han var far til Toste, jarl av Northumberland, som falt sammen med Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge 1066. Tostes sønner Skule og Ketil Krok drog med Olav Kyrre til Norge. Fra Ketil Krok stammer Asle, som omkring 1230 var sysselmann over Nordre Valdres, fru Gjertrud til Tomb og herr Erik. Sønner av sistnevnte var lendmannen (baronen) Smild Eriksson og herr Pål Eriksson, som var fehirde og riksråd og fra 1318 kongens merkesmann. Han hadde to døtre – Gjertrud, gift med Gunnar Eriksson til Sandbu, og Sigrid, gift med Lodin Narvesson.	Tostesson, Ketil (I12402)
2053	Krokstads kyrkoarkiv, In- och utflyttningslängder, SE/GLA/13290/B/6 (1874-1890), bildid: 00094633_00090, sida 91 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00094633_00090	Andreasson Silven, Gustaf (I2797)
2054	Køpte Kil i Råde B.Nr 7 (+ B.Nr6) Olava Julie Olsdatter far Ole Christoffersen forpaktet Dammen. En plass under Kil.	Gundersen Bjørnestad, Andreas (I239)
2055	Køya under Ørka lå sør for Kongsrudveien, på høyde med Ellisløkkene under Kullerud. Plassen ble trolig ryddet på første halvdel av 1800-tallet, visstnok omkring 1830-40 da Johannes Arnesen slo seg ned her og laget seg en jordhytte eller koie for seg og sin familie. Johannes Arnesen (1778-1854) fra Jelsnes i Tune, gift med Anne Olsdatter Ørka (1797?-1871), hadde bodd på Brennås under Lunde i noen tid før han slo seg ned på Køya. De hadde blant annet sønnen Christen (f. i 1833) som kom til Morthaugen, og datteren Ellen (f. 1825), gift med Olaus Nilsen Sagdalen. Christen Johannesen Morthaugen forteller: "Min far, Johannes Arnesen, flyttet fra Halvorsrød i Tune til Brennås i Varteig. Far drev som smed den gang og brente selv det kull han trengte til smien. Så flyttet mine foreldre til Køia, og der bygde far seg sin egen jordkoie, et firkantet rum belagt med torv utvendig hele hytten over. Det var ett vindu og en slags skorstein i den, og varmen grov vi ned i asken, for fyrstikker kjente vi ikke den gang." Det må ha vært i 1840-årene. Som smed sørget altså Johannes selv for kullet. Den dag i dag er flere kullmiler lett synlige i terrenget rundt Køya. Før Anne og Johannes giftet seg i 1824, hadde Johannes vært gift to ganger tidligere. Først i 1804 med Kirsten Larsdatter Sulusnes og deretter i 1812 med Eli Andersdatter Skofteby. Til sammen fikk Johannes elleve barn. Finn Vestby har med sine omfattende slektsregistre klart å hjelpe oss med hele søskenflokken: 1. Lisbeth, f. på Ospetangen i 1804, død på Sulusnes i 1805. 2. Erik, f. i 1812 på Halvorsrød. 3. Anne Cat., f. i 1814 på Halvorsrød. 4. Birthe, f. i 1817 på Halvorsrød. 5. Inger, f. i 1818 på Halvorsrød. 6. Anne Cathrine, f. i 1822 på Halvorsrød. 7. Elen, f. i 1825 på Halvorsrød. 8. Hans, f. i 1827 på Halvorsrød. 9. Ole, f. i 1828 på Halvorsrød. 10. Anders, f. i 1830 på Halvorsrød. 11. Christen, f. i 1833 på Halvorsrød. Elen, født 20. januar 1825 og Christen, født 22. januar i 1833, er behørig omtalt under Sagdalen og Rud Køya. Hvor mange av barna som ble med på flyttelasset til Køya rundt 1840, vet vi ikke. Ut fra lokalhistorisk interesse, tar vi imidlertid med at brødrene Christen, Ole og Erik i en periode bebodde hvert sitt Køya - Christen under Kongsrud, Ole under Ørka og Erik under Bergerud. (fra Varteig historielag)	Arnesen Jelsnesødegården, Johannes (I745)
2056	Lagmann i Tønsberg og Borgarsyssel, Lagmann i Borgarting, a sea-farer, Bodd på Vik i Skjeberg, lagmann i tønsberg, Lagmann i Borgarsyssel, Lagmann i Tønsberg	Rolfsen Rosenvern, Sigurd til Østby (I10437)
2057	lagr.m. 1653-55, 1659, 1661, 1664 m. segl mrk. O.H.	Henrichsen Dypedal, Oluf (I643)
2058	Landsoldat og skomaker på Kjelsås i 1801	Hansen Kile, Anders (I960)
2059	Lars Andersen (ca 1713 - 1784, begravd 27. april). Han kan være sønn av Anders Gregersen Skalle. Gift 1. gang 1739, forlovet 19. april, med Boel Christensdatter (ca 1708 - 22. oktober 1768), antagelig datter av Christen Eriksen Holm. De bygslet 1 1/4 skippund tunge i Holm fra 19. februar l740 av Maren salig Peder Hesses. Ved skiftet etter Lars 21. mai 1784, har oppgis samme gårdpart som bygselgods. Fem år etter at Boel døde, forlovet Lars Andersen seg seg på nytt. Den utkårede var enken etter Lars Andersen Veel, Pernille Hansdatter (ca 1722 - 1774, begravd 16. oktober). Forlovelsen skjedde 8. mars 1773, og de giftet seg vel i løpet av året. Men allerede året etter døde Pernille Hansdatter. De fikk ingen barn sammen. Fem måneder senere var Lars Andersen på frierføtter igjen. Denne gang hadde han sett seg ut en 28 år gammel husmannsjente, Inger Andersdatter (1747 på Holmen, døpt 12. februar- 7. april 1819 på Holm). Hun var datter av Anders Christensen og Karen Jensdatter på Holmen under Nes. De giftet seg 7. desember 1775, og fikk det første barnet allerede i mai 1776. Det var en datter, og hun fikk navn etter farens første kone Boel. Det andre barnet var også en datter, og hun ble oppkalt etter farens andre kone, Pernille. Det tredje og siste barnet var også hunkjønn, og fikk navnet til mormoren, Karen. Dette gir oss et godt eksempel på de oppkallingsreglene som var gjengs i samtiden.	Andersen Holm, Lars Holm (I989)
2060	Lars Andersen (ca 1713 - 1784, begravd 27. april). Han kan være sønn av Anders Gregersen Skalle. Gift 1. gang 1739, forlovet 19. april, med Boel Christensdatter (ca 1708 - 22. oktober 1768), antagelig datter av Christen Eriksen Holm. De bygslet 1 1/4 skippund tunge i Holm fra 19. februar l740 av Maren salig Peder Hesses. Ved skiftet etter Lars 21. mai 1784, har oppgis samme gårdpart som bygselgods. Fem år etter at Boel døde, forlovet Lars Andersen seg seg på nytt. Den utkårede var enken etter Lars Andersen Veel, Pernille Hansdatter (ca 1722 - 1774, begravd 16. oktober). Forlovelsen skjedde 8. mars 1773, og de giftet seg vel i løpet av året. Men allerede året etter døde Pernille Hansdatter. De fikk ingen barn sammen. Fem måneder senere var Lars Andersen på frierføtter igjen. Denne gang hadde han sett seg ut en 28 år gammel husmannsjente, Inger Andersdatter (1747 på Holmen, døpt 12. februar- 7. april 1819 på Holm). Hun var datter av Anders Christensen og Karen Jensdatter på Holmen under Nes. De giftet seg 7. desember 1775, og fikk det første barnet allerede i mai 1776. Det var en datter, og hun fikk navn etter farens første kone Boel. Det andre barnet var også en datter, og hun ble oppkalt etter farens andre kone, Pernille. Det tredje og siste barnet var også hunkjønn, og fikk navnet til mormoren, Karen. Dette gir oss et godt eksempel på de oppkallingsreglene som var gjengs i samtiden. Lars Andersen døde altså i april 1784. Det ble skiftet etter ham 21. mai, og blant annet fordi han bare bygslet gården, ble nettoverdien av boet meget lav, bare 17 skilling. Inger Andersdatter ventet ikke lenge med å finne en ny ektemann. Allerede 3. januar 1785 forlovet hun seg med Erik Arvesen (Våre aner). De bygslet 5 fjerdinger i Holm av enkefru generalinne Sehesteds stervbo 15. november 1785. Da krigsråd Schnitler solgte unna en del av jordegodset sitt i 1799, fikk Erik Arvesen skjøte på den parten han hadde bygslet for 800 riksdaler. Stedatteren hans, Boel Larsdatter, giftet seg i 1800 med John Halvorsen, og 9. april 1801 får John Halvorsen skjøte på 5/8 skippund, eller halve gården, for 450 riksdaler. 22. april 1819 blir det tinglyst en «forening» mellom Erik Arvesen og hans kones tre svigersønner, der der blir enige om arven etter mo- ren, som døde 7. april. Senere på året, nærmere bestemt 2. desember, overdrar så Erik Arvesen resten av gården, det vil si 12 1/2 lispund, til John Halvorsen for 400 spesiedaler. Samtidig opprettes en føderådskontrakt mellom Erik og John. Barn: Anders (6. august 1787 pà Holm).	Arvesen, Erik (I1047)
2061	Lars Arnesen (1677-1761), foregåendes sønn, overtok farsgården i 1729. Han var to ganger gift, sist med Anne Hausdatter Jelsnes (1688- 1764) og hadde sønnene Ole (f. 1718) som fikk Kongsrød og Jens (f. 1720) som kom lil Bergby samt datteren Anne (f. 1713), gift 1744 med Halvor Gundersen Hovden.	Arnesen Kongsrød, Lars (I2487)
2062	Lars dåp	Tolfsen Agnalt, Erik (I438)
2063	Lars Larsen Bjølstad (f. 1770) bodde på Åsgårdstranden som fraktemann. I 1801 nevnes han som ugift. Hos ham nevnes hans far samt hans ugifte søster Karen Larsdatter (37 år) og søstersønnen Nicolay Halvorsen (9 år). Lars Larsen ble gift i 1802 med Karen Frantzdatter av Forstaden. Deres barn var bl. a. Bergitte (f. 1804), gift 1826 med Engebret Halvorsen i Vaterland Andreas (1806), Karen (1808), Wilhelmine (1810) og Lars Fredrik (1815). Lars Larsen fikk 13. aug. 1806 festebrev fra Jacob Buvig på «den tomt paa Aasgaard grund hvor hans iboende Huuse staar». Han døde i 1840.	Larsen Bjølstad, Lars (I13227)
2064	Lars og Dorthea fikk ingen barn	Uldrichsdatter Hauge, Dorthea (I3483)
2065	Lars Simensen heter en bruker som vi støter på i manntallet 1664. Med ham er en slekt kommet inn på Holte som senere skulle bli sittende der gjennom generasjoner. Lars brukte gården i mange år, således enda i året 1700. Lars var født om lag 1638 og var av Lunde-ætten og bror av Erik Bjørnevågen. I 1681 -82 sees han å eie jord i Lunde. Kanskje har han giftet seg inn på Holte med enken etter Asbjørn. Simen Larsen het hans sønn. Han var født om lag 1671 og døde i 1742. Han overtok bruken av Holte etter sin far ved begynnelsen av 1700-årene, men overlot i 1726 bygselen til sin sønn. Simens enke døde 80 år gammel i 1748. Lars Simensen het sønnen, oppkalt etter sin farfar. Han fikk bygselseddel av Thomas Arthur, Nygårds eier, i 1726 og betalte 23 skilling i tredjeårstage. Deretter bygslet han Holte til sin død i 1733. Lars var gift med Lucie Larsdatter. De hadde sønnene Lars Larsen Bjølstad og Ole Larsen (død før 1783), hvis datter Eli ble gift med Ole Arnesen fra Trosvikstranden. Ingen av sønnene overtok således Holte etter faren. Even Jonsen ble i stedet den neste bruker på gården. Han giftet seg nemlig i 1735 med enken etter Lars, og 7. juli samme år fikk han bygsel på gården. Even var den siste som brukte hele gården (6 punds skyld) alene. I 1740 ble nemlig gården delt i to bruk. Even var født ca. 1701 og døde i 1750. Han bodde ved sin død på Bjølstad, idet han nemlig i 1740-årene hadde overlatt bygselen til nedennevnte Gjest Olsen. Even og Lucie hadde en datter Randi (1734-1804). Hun ble gift med Anders Nielsen Strålsund. I 1801 var hun på Bjølstad.	Simensen Bjørnvågen, Lars den eldre (I13232)
2066	Lay Abbot of Echternach, Luxemburg. His wife, Hersent was a daughter of Charles II "the Bald", Emperor of Holy Roman Empire.	Count of Hainault, Duke of Lorraine, Rainer (Regnier) I, (I12197)
2067	Lay Abbot of St. Maurice, Marquis of Transjuranian Burgandy after 855. Slain at Orbe in 864.	Duke d'Arles, Herbert (Hubert), (I12309)
2068	Legdslem	Olsen Gryte, Ole (I608)
2069	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Petersen, Peder (I2314)
2070	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Helgesdatter, Berthe Kathrine (I2317)
2071	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Pettersen, Edvard (I2312)
2072	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Pedersen, Kristian (I14423)
2073	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Petersdatter, Oline P (I14424)
2074	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Petersen, Martin (I14425)
2075	Leie av Nøklebye vestre Husholdningsnr:01 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Peder Pedersen 01 48 Tune Prgj. - Husf g Husmand med Jord Bjelkehugger 002 Berte K. Helgesdatter 01 49 Tune Prgj. - hans Kone g - 003 Kristian Pedersen 01 18 Tune Prgj. - deres Søn ug Dagarbeide 004 Edvard Petersen 01 15 Tune Prgj. - deres Søn ug - 005 Oline P. Petersdatter 01 13 Glemminge - deres Datter ug - 006 Martin Petersen 01 10 Glemminge - deres Søn ug - 007 Hartvig Petersen 01 5 Glemminge - deres Søn ug - 008 Hans Kristofersen 01 81 Høland Prgj. - - e Lægdslem https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037998000952	Petersen, Hartvig (I14426)
2076	Leif Ottar Berger: Søegaard-Haraldstad-Grimstad-Grini-Berger-slekten 1530-1985, side 11. S. Otto Brenner: Narchkommen Gorms des Alten, side 75, nr. 1040, hevder hun var datter til Ulf Holmgeirsson Lejonbalk. Dette er trolig feil. Se bl. a. Arne Lunds artikkel i Romerike Ættehistorielags Årbok II. 1999.10.08: Tore H. Vigerust hevder at Åsa sannsynligvis var datter av Ulv Jonsson, herr Jon Havtorssons sønn.	Ulfdatter Rose, Aasa (I10513)
2077	Leilendinger på Flaten med Nes. Gunnar på Flaten er nevnt i biskop Eysteins jordebok fra omkring 1400 (Røde bok). Gunnar hadde gitt et halvt markebol i søndre Flaten til Rømskog kirke og prestebord. Han eide også nabogården Trosterud, som Gunnar også hadde gitt til Rømskog kirke. Sten Flaten er nevnt i 1591, da Sten og Anders Trandem var med på kongehyllingen. Sten døde i 1628. Sten hadde sønnene Berger f. ca. 1593 og Knut f. ca. 1604. Sten brukte trolig gården alene, men før 1647 er gården delt mellom «Innguor» og Berger. I 1664 har Sten Flatens sønn Knut og Oluf Andersen overtatt bruken av hver sin halvdel av gården. Knut Stensen f. ca. 1604 Hustru ukjent Barn i 1664-66: 1. Sten f. ca. 1651, brukte Trosterud 2. Nils f. ca. 1654 3. Mikkel f. ca. 1661, brukte Flaten 4. Rasmus f. ca. 1663	Flaten, Stener (I13465)
2078	Lendmann. Foreldre: Ogmund Torbergsson; morens navn er ikke kjent. Gift med Gudrun Tordsdatter, datter av Olav den helliges merkesmann Tord Folesson. Sønnesønn av Torberg Arnesson (død ca. 1050); muligens dattersønns sønn av Erling Skjalgsson (død 1027); grandnevø (brorsønns sønn) av Kalv Arnesson (død ca. 1051) og Finn Arnesson (død ca. 1065); fetter av kong Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093); far til Ragnhild Skoftesdatter; morfar til Gregorius Dagsson (død 1161); farfars morfar til Skule Bårdsson (død 1240). Skofte hørte til en av de aller fremste ættene i landet, Arnmødlingene eller Arnungene, som hadde storgården Giske på Sunnmøre som sitt hovedsete. Farfaren var Torberg Arneson, som var gift med Erling Skjalgssons datter Ragnhild (det er likevel usikkert om hun var Skoftes farmor). Skoftes faster Tora var Harald Hardrådes frille i et fast forhold og mor til kongens barn. Gjennom dette var Skofte søskenbarn til kong Olav Kyrre. Den nære forbindelsen til kongehuset gjorde det naturlig for forfatterne av kongesagaene i det minste å nevne Skofte, selv om de ellers ikke hadde mye å fortelle om ham. Han hadde tittel av lendmann, en stilling som både innebar en nær tilknytning til kongen og posisjon som lokal stormann på Nordvestlandet. Skofte var antakelig noen år eldre enn Olav Kyrre, men er ikke omtalt i forbindelse med Olavs langvarige regjering. Det skyldes nok først og fremst at kongesagaene har svært lite å fortelle om Olav, siden kongedømmet hans var så fredelig og udramatisk. Sønnen og etterfølgeren Magnus Berrføtt drog derimot på flere krigstog de ti årene han var konge, så vel til Skottland og Irland som inn på svensk område. I slike forbindelser var lendmennene viktige, og Skofte og sønnene hans er i de fleste sagaene tatt med i oppregningen av hvilke stormenn som var med kongen. Men noe ut over det at navnene er nevnt, står ikke. Bare Snorre forteller om en bitter konflikt som utviklet seg 1101 mellom kong Magnus på den ene siden og Skofte og sønnene hans på den andre. Uenigheten dreide seg om en arv Skofte hadde mottatt, og som kongen gjorde krav på. Magnus viste seg helt ubøyelig i denne konflikten – også etter at Finn, Skoftes sønn, hadde bedt kongen om å gi etter. Det skinner igjennom hos Snorre at dette var så mye mer kritikkverdig som Finn året før hadde reddet kongens liv under et tilbaketog i Sverige, med stor fare for sitt eget liv. Som følge av konflikten erklærte Skofte seg løst fra kongens tjeneste. Sammen med sønnene Finn, Ogmund og Tord forlot han landet høsten 1102, for i Det hellige land å slutte seg til korstoget der. Dette er de første norske korsfarerne vi vet om. De overvintret i Flandern og seilte sommeren 1103 inn i Middelhavet. Skofte ble imidlertid syk og døde i Roma. Snorre sier at også sønnene hans døde på denne ferden, og at de andre som var med, så kom tilbake til Norge senhøstes 1103 – “noen fra Jerusalem, andre fra Miklagard” (Konstantinopel). Snorre hadde som sagt ingen skriftlige forelegg for denne beretningen, og hele konflikten er sett i et sterkt kongekritisk perspektiv. Det er grunn til å tro at Snorre bygde på muntlig tradisjon, som han ble kjent med under besøk i Norge. En rimelig gjetning er at hjemmelsmannen var Snorres venn, hertug Skule; Skules farfar var dattersønn av Skofte. Dette betyr i så fall at Snorre gjenforteller det som ble fortalt i Giskeætten. Skoftes yngste sønn Pål overtok Giske etter faren. Kilder og litteratur HKr. NFH, bd. 2, 1855 H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958	Ogmundsson Giske, Skofte (I11691)
2079	Lendsman at Giske. Died as a Crusader in Sicily.	Skoftesson Giske, Ogmund (I11736)
2080	Levde 1290. Herr Knut tilhørte en sidegren av Folkunga-ætten. Han var ridder og lagmann, først i Värmland, senere i Västergötland. Han omtales i 1305 som kong Birger Magnussons råd, men synes senere å ha sluttet seg til hertugens parti. Etter deres død i 1318 nevnes han som hertuginne Ingeborgs og senere som kong Magnus Erikssons råd, og var en av de som rådet sendte for å få i stand foreningen med Norge i 1319. Knut var deltager i de bekjente foreninger i Upsala i 1319 og Skara i 1322. Ved rådets forlik med enkehertuginne Ingeborg i 1326 ble det bestemt at hennes morgengave skulle overleveres til ham. Han deltok i revisjonen av Södermanlandslagen i 1327 og fulgte kong Magnus på frierferden til Flandern i 1334. Knut nevnes siste gang i et dokument fra 1339.	Lejon, Knud Magnusson (I10614)
2081	Levde i 1345.	Johansson, Lars (I12485)
2082	Lilla Rørvik under Flateby	Christensdotter, Cathrina (I13768)
2083	Lived on the farmstead Asgeirsa in Vididal, Iceland.	Audunsson, Asgeir I "Scatter-brain" (I12383)
2084	lnr 59aa	Hansen, Adolf (I670)
2085	Lnr. 73 og (74.) Hauge Vestre. Var halvdelen av gården, m. sk. 1 skpd. 7 17/24 lpd. tg. Tordbiørn Nielsen f. 1703, bgr. 1.1.1750. Han arvet endel i gården og fikk 2.11.1736, skjøte på l h 3 sk. 1 1739 solgte han en part i Urdal til svogeren Torger Andersen, og enken solgte 1750 en part i Urdal til broren Bent Andersen. I 1744 eide han i jord 120 rd. Lagr.m. 1746. Gift. 18.7.1728 (trol. 18.4) med Rønnau, bgr. 7 .10.1770, 75,5 år. Dtr. av Anders Torgiersen Urdal. Barn: 1. Kari (Karen) f. ca. 1729, kf. 48, g. 1753 m. Henrik Andersen Helleskilen, Kjølholtkoltorp. 2: Niels dpt. 1.11.1731, kf. 50, se nf. 3. Ole dpt. 1.3.1733, kf. 50, bgr. 15.3.1761. 4. Ragnil dpt. 23.10.1740, g.m. Ole Jonsen lnr. 74, bnr. 5.	Nielsen Hauge, Tordbiørn (I4173)
2086	Löpnummer: 600 Dödsdatum: 1697-10-15 Kön: K Förnamn: Ingeborg Efternamn: Pehrsdotter Adress: Öfre Trätte Adress, normaliserad: Trätte Dödsålder: 91 år	Persdotter, Ingeborg (I13739)
2087	Löpnummer: 13180 Dödsdatum: 1850-08-01 Kön: K Förnamn: Karolina Adress: Wassdalen under Bodal Dödsålder: 2 dgr Anhörig 1: Far: Olof Hansson	Olsdotter, Caroline (I821)
2088	Löpnummer: 13890 Födelsedatum: 1837-12-11 Kön: M Förnamn: Anders Adress: W Mörk Faderns titel: Skomakare Faderns förnamn: Olof Faderns efternamn: Hansson Moderns förnamn: Ingri Maria Moderns efternamn: Andersdotter	Olsson, Anders (I815)
2089	Löpnummer: 14690 Födelsedatum: 1842-07-12 Kön: M Förnamn: Hans Adress: Lien under Bodal Faderns titel: Torpare Faderns förnamn: Olof Faderns efternamn: Hansson Moderns förnamn: Ingrid Maja Moderns efternamn: Olsdotter	Olsson, Hans (I819)
2090	Löpnummer: 15800 Födelsedatum: 1847-12-04 Kön: K Förnamn: Charlotta Adress: Bodal Faderns titel: Torpare Faderns förnamn: Olof Faderns efternamn: Hansson Moderns förnamn: Inger Mar Moderns efternamn: Andersdotter	Olsdotter, Charlotta (I56)
2091	Löpnummer: 1470 Dödsdatum: 1708-03-18 Kön: K Förnamn: Marit Efternamn: Olsdr Adress: Knöde Dödsålder: 74 år Anhörig 1: Olle Larsson Anhörig 2: Ingebor Persdr Övrigt 1: fr Långelanda Ting på Tjörn 18 februari 1664: Maret Olsdotter, som är hustru till Björn (Engelbrektsson) i Knöde vittnar att kvinnan Anna Olsdotter för 2 år sedan kommit till deras gård och där fött ett barn och som barnafader angivit Björn Simonsson i (Nedre) Trätte. Eftersom denne nekar till lägersmål med kvinnan, döms han till edgång med flera män (som gemensamt under ed skall bedyra Björns oskuld). Björn förmår endast erbjuda personlig edgång. Rätten fäller honom därför för lägersmål och dömer honom till 12 rdlr i böter. Kvinnan, som tidigare fött oäkta barn, döms för sin fattigdoms skull att plikta med kroppen. http://www.tjsf.org/kall/16640218.htm#9	Olsdotter, Maret (I13751)
2092	Lörby nr 19, Mjällby	Holmberg, Gustava Albertina (I14507)
2093	Lothar was the Middle Emporer and Ruler of Western Franks. In 823, Pope Paschalis crowned him as emperor. At times, with his brother, he rebelled against his father, and after his father's death took the inheritance from his brother in a battle at Fontenoy in 841. During his time he led a strong offensive against the Norwegian invaders. Fra VF. Lothar I døde den 29. september 855 som munk i Prum. Han hadde vært tysk keiser, og ble allerede 817 anerkjent som sin fars medkeiser og tronfølger. Dette ble stadfestet av pave Paschalis I, som i 823 kronet ham til keiser. Sammen med sine brødre gjorde han flere ganger opprør mot faren, og da han etter farens død 840 ville bemektige seg hele arven, kom han i kamp med brødrene, men ble slått ved Fontenoy 841, og måtte ved deling i Verdun 843, hvor kongeriket oppløstes, nøye seg med keiserverdigheten og grenselandene mellom Tyskland og Frankrike samt Italia. Under ham led riket meget ved angrep fra de nordiske vikingers angrep.	Emperor of the Holy Roman Empire, Lothar I, (I11929)
2094	Lunde Landhandleri - og annen butikkvirksomhet på Lunde. Det er uklart når og hvor første handelsvirksomhet på Lunde ble etablert. Det er opplyst at Anna Maria Lindeløf den 3. august 1907 meldte at hun ville drive handel "paa Kragerøen" under firma A. Lindeløf, men det sies ikke noe nærmere hverken om beliggenheten eller om hva slags handel det dreide seg om, og allerede fra 1. januar 1909 meldes opphør. Trolig har det vært tale om en form for handel i bostedet hennes på "Lundeli" på Lunde, men noen levedyktig virksomhet ble det vel i hvert fall ikke. Eiendommen "Lundeli" på Lunde hvor det heter seg at Anna Maria Lindeløf skal ha drevet butikkhandel en kortere periode omkring 1907. Huset ligger ved veien fra Lunde mot Bjørnevågen. Hagmar Lindeløf som omkom som fører av Fredrikstadskonnerten "Punctun", da den i 1927 forliste på danskekysten med tap av hele sin besetning, hadde kjøpt stedet i 1907, og hans kone Anna Maria skal altså ha forsøkt seg med landhandel på stedet, men trolig uten det resultatet hun hadde håpet på. Bildet skal være fra 1920-årene.	Hansdatter Øgaarden, Anna Marie (I17)
2095	Lunde. Jon nevnes fra 1618. I 1629 eide han foruten part i Elgetun i Eidsberg dessuten en del i Slevik i Onsøy og 1 hud 2 skinn og ½ t. malt i Lunde. - Jon forekommer i skattelistene fremover til 1640-årene. - I 1632 nevnes han på Strålsund sammen med Knut. I 1629 nevnes denne Knut sammen med Borill. Hvorledes familieforholdene har vært, er det ikke lett å finne ut av, men mulig er det at Jon har vært fra Lunde ettersom han eide jord der i gården. Han var i så fall giftingsmann til Strålsund, og Knut var kan hende en stesønn. Knut Strålsund nevnes som sagt i 1629, da sammen med Borill. I 1632 nevnes han derimot sammen med Jon. Knut har ikke brukt gården lenge, for i 1647 nevnes han for siste gang.	Jonsen Lunde, Knut (I257)
2096	Lunde. KNUT LUNDE forekommer i regnskapene fra 1632 til 1643 som eneste oppsitter på gården. Denne har altså da fremdeles vært udelt. I 1645 treffer vi imidlertid også på en Jon Lunde, så det er mulig at eiendommen nå er blitt delt i to. To år etter, 1647, nevnes dog atter bare Knut, og det heter da at «boenden seif eiger huder 3 1/2, schind 2 1/2, malt 1 td.». I 1646 (rosstjenestemanntallet) nevnes igjen både Jon og Knut, men i 1648-49 derimot Knut alene. Knut forekommer nevnt til omkring midten av 1650-årene. Knut eide i 1645 1/2 t, malt i Lunde i Varteig og 1/2 bismerpund smør i Dypedal på Hvaler. Muligens har Knut og Jon vært brødre.	Jonsen Lunde, Knut (I257)
2097	LUVIG ASBJØRNSEN (1834-1915) overtok boets jordegods (1 d. 2 o. 3 sk.) ved skiftet etter moren i 1852. Han var i forrige århundre kjent som Kråkerøys fremste legpredikant. Han ble gift 1858 med Johanne Svendsdatter Kasa (1834-1914). De hadde ved folketellingen 1865 en datter Josefine (1 år) . Hun ble gift i 1887 med styrmann Hans Edvard Toresen Alshus. Hun døde i 1891. I 1865 holdtes 1 hest, 2 kyr og 2 sauer på gården. I 1891 solgte Ludvig Asbjørnsen sin eiendom til Severin Johannessen for kr. 7 000. Gården var dermed kommet ut av slekten. I 1896 solgtes den videre til P. v. A. Scheen, som så i 1910 igjen overdro gården til Severin Olsen Femdal (1873-1956) for kr. 8 000 samt fri rett til sten drift. Senere har eiendommen vært drevet under Femdal b.nr. 4 (nå Hans Olsen Femdal). Den gamle bebyggelsen på gården er nå for lenge siden revet, og det er snart bare eldre mennesker som kan påvise hvor tunet engang lå (ved Lunde gamle skole).	Asbjørnsen Lunde, Ludvig (I463)
2098	Lysningsdatum: 1792-04-25 Mannens titel: Rotebåtsman Mannens förnamn: Anders Mannens efternamn: Finpå Mannens adress: Sörbygden Kvinnans titel: Änkan Kvinnans förnamn: Anna Kvinnans efternamn: Engelbrektsdotter	Familie: / Anna Engelbrektsdotter (F1243)
2099	Løpenr Rolle Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 barn Gunnhild Elenora 1913 2 far Martin Johanesen 1874 3 mor Josefine Mathilde Johansen 1877 Lahellemoen Fødte og døpte: Side:59 Løpenr:145 År:1913 Dåpsdato:11-13	Johansen, Gunnhild Elenora (I14446)
2100	Løpenr Rolle Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 brudgom Bjarne Johannes Baltzersen 1909 Glemmen Bjørndalsveien 18 2 brur Jenny Marianne Johansen 1912 Ø. Fredrikstad Bekkegaten 33 3 brudgommens far Karl Sevrin Baltzersen 4 bruras far Martin Johansen 5 brudgommens mor Ida Karoline Johansen 6 bruras mor Josefine Mathilde	Familie: Bjarne Johannes Baltzersen / Jenny Mariane Johansen (F1427)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Sten Flaten

Tordbiørn Nielsen