Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1,951 til 2,000 av 2,665

#	Notater	Linket til
1951	Jarl (earl) in England, Reichsverweser of Denmark.	Torgilsson, Ulf "Sprakalägger" (I12032)
1952	Jarl of Hedemarken (of the Uplands).	Earl of the Uplanders, Eystein "Glimra" "the Noisy", (I11800)
1953	jdhaydon@yahoo.com	Kilde (S502658)
1954	Jeg har funnet innflyttingsattest datert 1.11.1780 i Näsinge i bild 81 i Svar bilagor til flyttingslengdene 1777-1786 for Skee fs. fra Näsinge for ærliga pigan Oliana Larsdotter født 1764 i Flateby, Skee. I attesten fikk hun gode skussmål og det fremgår at hun var hos sine foreldre på torpet Bjørn(e)stad under Näsinge. Flateby ligger vest for Blomsholm i Skee så trolig ble hun fødti Skee fs.. I bild 65 fremkommer pigen Oliana Larsdotter født 1763 som hadde vært i tjeneste i Welinska huseti Strømstad og som flyttet til Ånnerød. Skee 21.7.1787 og attest dat 25.10.1788 i Strømstad. I mantall år 1785 bodde to piker ved navn Oliana hvor en på Mardal Sørgård og en på Millang gården i Skee fs.. Ble gift den 5. august i 1788 og bodde på husmannstorpet Budal under gårdene i Mardal i Skee. Før vielsen måtte hun godkjennes av rotemesteren og Korpralen for 7:de korpralskapet i førsta Bohus Båtsmannskompani i Vette herad. I 1811-1813 bodde hun som enke sammen med sønnen og datter på torpet Svilldalen under roten Massleberg og flyttet til Näsinge(Låndedal i Lommeland?) med barna i 1817. I 1830 bodde hun på torpet Mon under Hesteskede i nordre Skee. Hun døde på torpet Moen under Sør Buer og det var oppgitt at hun var 84 år og enke.	Larsdotter, Oliana (I307)
1955	Jens Andersen (1768-1844) overtok deretter plassen. Han var kommet fra Omberg på Rolvsøy, men hadde giftet seg inn på Holte med enken der, Anne Audensdatter, i 1803. De slo seg så senere ned på Buskogen. Da Anne var død i 1812, giftet Jens seg igjen i 1816 med Berthe Larsdatter Smertu (f. 1774). Jens synes deretter for en tid å ha slått seg ned på Smertu. - Med Anne hadde Jens en datter Anne Marie (f. 1807). Med Berthe hadde han sønnene Lars (f. 1816) og Elling (f. 1820). Lars overtok Buskogen, mens Elling flyttet opp til byen. Han ble gift i 1846 med Anne Marie Corneliusdatter Femdal. De bosatte seg i Vaterland hvor de fremdeles har etterkommere.	Andersen, Jens (I1160)
1956	Jens Christensen Holm/Heieren, f. 1700, d. 1770, begr. 28/1 s.å - 70 år gammel. I 1723 bor han på Holm og er nevnt som lagrettsmann i Borge. Senere kjøpte han av Schested på Torsø 1 skip. t. med bygsel i Heieren og flyttet dit. Han var med i bygdens første skolekommisjon i 1742.	Christensen Holm/Heieren, Jens (I2136)
1957	Jens Johansen Kile (23. september 1835). Sønn av Marthe og Johan Jensen Kile. Gårdbruker og leilending på søndre Kile av Thorsø. I tillegg bygslet han en part av søndre Humlekjær. Han må ha flyttet fra Kile før 1907, for da solgte Kai Møller den gamle stuebygningen til Hans Humlekjær. Bygningen er avbildet i bind 2 side 384. Jens Kile hadde en hest som aldri var bundet når den sto på stallen. Det hendte nok en og annen gang at de prøvde å sette grime på han. men den umaken kunne de gjerne spart seg. Når de kom til stallen dagen etter; var hesten løs og ledig som vanlig. Aldri var han mager og aldri trengte han vask eller pussing. Det var nok den som så etter han om det var ett eller annet som manglet. Han kunne rulle seg i den bløteste blålera og enda var han like fin morgenen etter. På Kile var det også nisse. Her var det en gang en mann som skulle våke på reven. Han satte seg fjøsgluggen om natta, men nissen ramlet i sørpebakker og alt som var i føset slik at mannen måtte fly ut. Ja de nisser, de nisser!	Johansen Kile, Jens (I778)
1958	Jens Rasmussen f. på Viksiden, kom derfra til Hvaler 1709 og var skomaker, husmann på Langekil 1710-11, fra 1712 her på Spjær V., bgr. 7. tr. (16.7) 1741, 52 àr. Var lagr.m. 1722 m. segl mrk. I R S W. Han fikk 10.1.1730 skjøte på % h m.b. i Spjær V. av kirkegodset. I 1738 kjøpte han 2/3 og Niels Arnesen Spjær Ø. 1/3 i Hvaler kirke og gods, som ble solgt igjen 1742. - Gift 8. eller 9. tr. (17. el. 24.7, begge data i kb.) 1712 m. Maria Baardsdtr., se ovf., bgr. 2. tr. (11.6) 1741, 58 år 1 mnd. 3 u. gl. - Barn: 1. Baar bgr. 1. adv. (27.11) 1740, 22 år 8 mndr. Tjente 1735 Ole Andersen Viker. 2. Ras- mus f. ca. 1720, kf. 38,	Rasmussen, Jens (I2239)
1959	Jobbet i flere år i Norsk Musikkforlag	Svendsen, Ole Kristian (I65)
1960	Joen var Skipper og Lensmann i Herøy	Thomassen, Joen (I14131)
1961	JOHAN HENRIK JONSEN (1838-78) fikk skjøte av sin far på 4 o. 1 sk. i Lunde den 30. januar 1867 for 460 daler samt føderåd. Johan var skipper og falt bort i ung alder. Hans enke, Josefine Fredriksdatter fra Tune, giftet seg senere med sin svoger Barthol Jonsen som således fikk gården. Josefine var født i Tune 1849.	Johnsen Lunde, Johan Henrik SR (I40)
1962	Johan Oliversen, brors barn, Kallefleten (bosted?)	Johnsen Mingedalen, Tosten (I2181)
1963	Johanna er mor til Gerda, ikke Gustav slik folketellingen sier. (jrh)	Lindeløv, Gerda Justine (I398)
1964	Johanna er mor til Gerda, ikke Gustav slik folketellingen sier. (jrh)	Karlsen Kasa, Gustav Arvid (I539)
1965	Johanna er mor til Gerda, ikke Gustav slik folketellingen sier. (jrh)	Andreasdotter Silvén, Fredrika (I50)
1966	Johanne Marie bodde på Bjørklund i 1891 i huset med egen husholdning Utsatt av fattigvesenet.Hun bodde sammen med barna Elise Fredrikke og sønnen Julius Han var stenhogger og murer Hun oppgis som husmann på Bjerkelund i 1900 og da bor sønnene Oscar og Anders der	Johansdatter Kile, Johanne Marie (I779)
1967	Johannes ble Åbo på Sørskogen, men han må ha gitt fra seg åboretten. Han flyttet i 1861 til Torpet Røstan og videre til Norge i 1867. Finner han igjen som fange. Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, Forbryteralbum I, nr. 2: Forbryteralbum, 1887-1891, nr. 2404-3170	Andreasson Silven, Johannes (I2793)
1968	Johannes Jonassen (21 april 1832 i Krokstad, Munkedal, 16. desember 1883 på Haugsten). Sønn av Anna Torstensdotter (17. mars 1803) fra Strømmane i Krogstad og Jonas Olsson (25. oktober 1797 i Langeland, Lilla Rød i Krogstad). Gift 9. desember 1859 med Johanne MarieJ ohansdatter (3. november 1837 på Kile - 22. januar 1903 i Veel av brokk). Datter av Marte Marie Bentsdatter og Johan Jensen, Kile. Johannes nevnes som enkemann ved ekteskapsinngåelsen, men vi kjenner ikke hans første kone. Vi vet at han bodde i Drammen der han arbeidet på sagbruk. Da Kjær etablerte sin dampsag på Lisleby, ble Johannes med dit. I kirkeboka brukes av og til etternavnet Johnsen, men Jonassen er det riktige etternavnet. Han kom til Kile som stenarbeider, ble meldt innflyttet i 1859, men kan ha kommet tidligere. I hvert fall giftet han seg med Johanne samme år. De flyttet først til Glemmen, siden til Sarpsborg der de tre eldste barna ble født. Kjell Bråten forteller at familien kom til Laverød fordi det var slektstilknytning mellom Johanne og Marie Widding. Deres aner kom fra søndre Kile i Torsnes. Det ble fortalt at Johanne var gårdsfrue på Laverød og hjalp Marie med husholdningen. Familien bosatte seg på husmannsplassen Kikut som etter alt å dømme hadde ligget ubrukt i noen år. Men de bodde ikke her lenge.Johannes og familien flyttet fra Kikut til Bjørkelund da Julius var 8 år gammel. Familien beholdt likevel Kikut i mange år og dyrket poteter på det lille jordstykket som hørte til plassen. Selv om de bare bodde på Kikut i 7-8 år, fikk familien Kikut-navnet knyttet til seg i hvert fall i tre generasjoner. De ble kalt «Kikutane». Det var Johannes Kikut,Julius Kikut og Johan Kikut. I 1880 leide de seg inn i «Jursestua» på Haugsten der Johannes døde. Enken flyttet i 1890-årene til sin eldste sønn,Johan, i Veel og døde der. Barn: 1. Johan August (31. desember 1861 i Sarpsborg-13. april 1952 i Veel). Gift med Johanne Jonasdatter. Se bind 3, side 353 ff. 2. Anne Marie (30. januar 1864 i Sarpsborg). Gift 6. august 1882 med Andreas Juliussen (17.januar 1860 - 16. juni 1889 av tæring). Han var sagarbeider og husmann på Bergimellom, under nordre Moum, Barn: Inga Kaspara (29. mai 1883). Hun ble eier av Karlsø i Skjeberg, Johanne Marie (29. mai 1885). Hun ble gift og bosatte seg på Nøkleby; Andrea Martine 29 september 1888- 1. april 1889). Gift 2. gang med Otto Hansen. De bodde først på Kråkerøy, siden bygde de hus på Karlsø i Skjeberg. 3. Bolivar (ca. 1866 i Sarpsborg). 4. Anton julius (16. september 1869 på Laverød). Se side 90. 5. Clara Josephine (20. juli 1871 på Låverødplass - 2 april 1875 s.s.). 6. Oscar Hjalmar ( 16. oktober 1873 på Kikut). Gift med Inga Tinlund. Oscar tok i mot ballast fra seilskutene syd for Vaterland. Da De-No-Fa etablerte seg i dette området, ble Oscar ansatt som nr 1 og fikk arbeid i kompressoravdelingen. Han bygde hus i Nabbetorpveien 6. 7. Clara Josephine (29. august 1875 på Laverødplass) gift 13. august 1893 med Ingvald Jørgen Gustavsen (12. mai 1873). Sønn av Anette Johansdatter og Gustav Eriksen, Hølberget. De bygde hus på Valle i Rolvsøy og flyttet dit. Barn: Anna Helene 825. desember 1893), Gunda Jakobine (21. juli 1895), Amund Joakim (11.juni 1897), Karl Gustav (8.juli 1899). 8. Anders Marentius (10. februar 1878). Se side 82. 9. Elise Fredrikke Johannesdatter (24.juni 1881 på Haugsten). Gift med Karl Kristian Edvardsen. Se bind 2, side 391. Vi kjenner ikke beboere på Kikut etterat Johannes Jonassen med familie flyttet til Haugsten ca. 1880 med ett unntak. Hans Julius Carlsen nevnes på Kikut i 1883. Tømmeret i den gamle stua på Kikut ble brukt i en bygning i Veel. Noen kilder mener at sønnen Johan, som bygde tidlig på 1890-tallet, brukte tømmeret fra Kikut. Andre hevder at Frantz Hill kjøpte Kikutstua og brukte den i sitt hus som ble satt opp i 1896. Siden den gang er det bare murene, bærbusker og frukttrær tilbake på denne gamle plassen. Kåre Porsmyr forteller at det sto igjen tre store morelltrær på Kikut. Hit kom folk i flokk og følge fra Grimstad for å høste de velsmakende fruktene.	Jonassen Kikut, Johannes (I936)
1969	Johannes var enkemann og var først gift med Anne Lise Andersdtr f. 1858 hun var også fra Krokstad i Sverige de hadde en datter som het Julie Anette Johannesdtr, begge døde i Sarpsborg. Johannes var gråstensmurer. Johannes giftet seg på nytt med Johanne Marie Kihle og de bosatte seg først i Glemmen, siden flyttet de til Sarpsborg der de tre eldste barna ble født. Siden kom de til Kikut under Laverød, her var Johanne "gårdsfrue" og hjalp Marie med husholdningen. De bodde ikke her lenge men flyttet til Bjørkelund.ca 1880, men de beholdt Kikut og dyrket poteter og bær her. Selv om de bodde på Kikut bare en 7-8 år fikk de navnet "Kikutane" og ha Kikuthue betydde at de var særlig flinke. 1880 leide de seg inn i "Jursestua " på Haugsten der Johannes døde. Johanne flyttet i 1890 årene til sin sønn Johan i Veel og døde der.	Jonassen Kikut, Johannes (I936)
1970	Johannes var styrmann, senere skipper. Johannes og Margrethe bodde en tid på gården Utgård øvre på Hvaler, men flyttet senere til Barm. Johannes ble som enkemann gift med Inger Marie Madsdatter fra Vaterland. Han ble igjen enkemann. I folketellingen i 1801 bodde han på Hauge østre. Johannes hadde antakelig sønnen Ole Johannessen, som var født utenom ekteskap. Moren var Inger Jørgensdatter.	Olsen Viker, Johannes (I685)
1971	John drev frisørsalong på kråkerøy og så i Storgt Fredrikstad	Hansson Frøjd, John Oscar (I99)
1972	John Hovelsen (1739 på Wildskov under Heie, døpt 26. april - 1800, begravd 14. april). Sønn av Malene Pedersdatter og Hovel Jonsen. Trolovet 21. oktober 1760, og senere gift, med Gunhild Rasmusdatter (1734, døpt 27. april - 17. desember 1795), datter av Dorthe Jacobsdatter og Rasmus Smedsen Kjelsås. I 1756 var han ved det Skjebergske eller Livkompagniet som stod under Generalmajor Sehested. De fikk bygselseddel på 1/2 pund i nordre Kjelsås av oberst Sehested 9. oktober 1764.	Hovelsen Wildskov, Jon (I939)
1973	John Torstensen	Johnsen Mingedalen, Tosten (I2181)
1974	Jon ble født på gården Sylte i Valldal, Norddalsfjorden på Sunnmøre. Det virker som om han har bodd på gården Korsbrekke i Sunnylvenfjord.	Asgautsson Sylte, Jon (I11633)
1975	Jon brukte trolig denne delen av søndre Skauge fra begynnelsen av 1700-tallet, og han ble etterfulgt av Simen Jakobsen, som var leilending her fra ca. 1711 til midten av 1700-tallet. Barn: 1. Børre f. 1725. 2. Jon f. 1726 d. 1727. 3. Peder f. 1728. 4. Erik f. 1735 d. 1756. 5. Ole f. 1737. Han ble trolig etterfulgt av Jakob Johannessen som brukte gården til 1787. Jakob var g.m. Mari Samuelsdtr f. ca. 1734 d. 1784. Barn: 1. Johanne Jakobsdatter f. 1762. 2. Anne Jakobsdatter f. 1765. 3. Karen Jakobsdatter f. 1767 d. 1768. 4. Johannes Jakobsen f. 1770. 5. Kari Jakobsdatter f. 1773. 6. Kristina Jakobsdatter f. 1776. 7. Anders Jakobsen f. 1779 d.s.å. 8. Juliane Jakobsdatter f. 1779 (tvill.) d.s.å. 9. Mari Jakobsdatter f. 1781. Husdyra ved skiftet i 1785 (det må være etter konas Mari Samuelsdtr død) var to hester, to kuer, en kalv, fire sauer og ei geit. Bruttoformuen var 44 rdl., mens gjelda var 48 rdl. (Han må ha flyttet til sin datter på Agnalt vestre etter kona døde, fordi han bodde på Agnalt når han døde. (jrh)	Johannesen Skauge, Jacob (I2188)
1976	Jon Jensen (1800 - 1875) fikk 31. mars 1827 skjøte på farsgården for 400 daler samt føderåd for faren. Broren Fredrik fraskrev seg sin bedre odelsrett. Jon var gift med Berte Marie Hansdatter Omberg (f. 1798) fra Rolvsøy. De hadde flere barn, i 1865 nevnes således Hans (37 år), Alexander (33) og Emilie (27). Alexander kom til Randholmen, mens en eldre bror Olaves, som i 1865 bodde i Trolldalen, overtok farsgården.	Jensen Lunde, Jon (I1146)
1977	JON PEDERSEN (f. 1629) het neste bruker på gården. Han må være inngiftet på gården, sannsynligvis med den Mari Hansdatter som i 1653 synes å være enke etter Jon Lunde den eldre. Denne Mari var fra Rød og søster av Harald Alshus. Jon Pedersen nevnes i 1657 som bruker og eier sammen med «sinne stiffbørn». Året etter sees han også å eie noe i Alshus. Ved manntallet 1666 oppgis han å ha tre sønner, Jon (8 år), Hans (5) og Simen (3). I 1681 fikk han avkallsbrev fra sine stebarn på deres arveparter i Lunde. Jon bor på Lunde ennå i året 1700, men synes å være død kort etter. (Kråkerøy BB1)	Pedersen Lunde, Jon (I33)
1978	Jon Strålsund nevnes fra 1592 til ut på 1600-tallet et stykke. I 1613 nevnes Liv Strålsund. Hun sies i 1615 å være enke, sikkert etter forannevnte Jon. Knut og Nils kan også være Jon Lunde d.e. sine sønner.	Strålsund, Jon Den eldre (I2382)
1979	Jon var gift med Mari Larsdatter, enke etter en Hans Jensen etter hvem det ble skiftet 1762, og med hvem hun hadde en sønn Jon Hansen som døde ugift i 1782, da han etterlot seg 2 3/4 skinn i Lunde.	Larsdatter Lunde, Mari (I29)
1980	Jöns Gullbrandsson i Vräland. Bondekrönika från Orust och Tjörn Författare: Folke Almegius Tryckår: 1982 Antal sidor: 134 Ur förordet kan följande citeras: Denna bondekrönika är berättelsen om en släkt från senare delen av 1600-talet och under hela 1700-talet var utan jämförelse den mest framträdande på Orust och Tjörn. Anfadern, Jöns Gullbrandsson i Vräland, som var uppväxt i ett enkelt bondehem, blev med tiden bygdens i särklass mest förmögne man. Hans sex döttrar efterlämnade en talrik eftersläkt. De allra flesta, vars släkt i några generationer bott på Orust eller Tjörn, torde kunna räkna härstamning från honom. (...) De genealogiska utredningarna har av praktiska skäl begränsats till att omfatta Jöns Gullbrandssons barn, barnbarn och barnbarnsbarn. Dessutom har en översikt över Jöns syskon och deras avkomlingar bifogats.	Gullbrandsson, Jöns (I13724)
1981	Jormunrek was king of Ranrike, and was named after his mighty maternal grandfather from South Russia. The Danish historian Saxo says specifically that he lived near the Bosporus - in Hellespont, and his other wife - Svanhild - was a sister to four mighty Hellespont brothers. Saxo narrates that Jormunrek and his foster brother Gunnar were trappers (?) for the Slav King Ismer - undoubted the Gothic chieftain Withimir (born about 350), whose sister was married to Ermanarich's son Hunimund (born about 338). When Jormunrek was freed and came back to Scandinavia, he obtained the kingdom after his father's brother Budle, who had obtained the rule after Sigurd's death. Jormunrek or Jarmerik conquered King Gøtar's [wealth, the realm of king Sinfjotle Siggeirsson). This is the reason we believe that Jarmerik had married Sinfjotle's sister. Her mother, Signe, was a sister to the Sigmund Volsung who struggled against Jormunrek's father, Sigurd. (Sigmund Volsung is also shown in this database as a dricet ancestor of Frida Rage.) Based on Saxo, we get the impression that Jormunrek fell in battle against a brother to Svanhild from Hellespont. Fra SHM nr. 1/96. Jormunrek ble konge av Ranrike, og var oppkalt etter sin mektige morfar i Syd-Russland. Den danske historikeren Saxo sier uttrykkelig at han var livlig på ferde nær Bosporus - i Hellesponten, og hans annen hustru - Svanhild - skal ha vært søster til fire mektige hellespontiske brødre. Saxo forteller at Jormunrek og dennes fosterbror Gunnar først var fanger hos den 'slaviske' kongen Ismer - utvilsomt den gotiske høvdingen Withimir (født ca 350), hvis søster var gift med Ermanarichs sønn Hunimund (født ca 338). Da Jormunrek ble fri og kom tilbake til Skandinavia, fikk han kongeriket etter farbror Budle, som hadde styrt etter Sigurds død. Jormunrek eller Jarmerik skal ha erobret kong Gøtars rike, det vil si riket til kong Sinfjotle Siggeirsson. Det er grunn til å tro at Jarmerik bekreftet sitt krav ved å gifte seg med Sinfjotles søster. Hennes mor, Signe, var søster til den Sigmund Volsung som kjempet mot Jormunreks far, Sigurd. Av beretningen hos Saxo, får vi det inntrykk at Jormunrek falt i slag mot de fire brødrene til Svanhild fra Hellespont.	Sigurdsson, King in Ranrike, Jormunrek (I12698)
1982	Jorund, a son of Yngve, was also called Ring Ingeldsson. He was mentioned in 383. Sønn av Yngve. Jorund ble også kalt for Ring Ingeldsson. Nevnt i 383.	Yngvesson, Jorund (I12775)
1983	JRHolmberg har familiebibelen fra 1857 som tilhørte Inger Marie Andersdotter. Hun har egen innskrift i bibelen.	Andersdotter, Ingri Marie (I231)
1984	Judith av Flandern. Født ca. 1033, død 05.03.1094. Hun var gift med Toste Godwinsson Jarl, av Northumberland. Død 25.09.1066. Han var sønn til jarlen Godwin Wulfnothsson, som døde i 1053, og hustru Gyda Torgilsdatter. Toste Godwinsson Jarl ble av kong Edvard Bekenderen satt til jarl over Northumberland. Men Toste Godwinsson Jarl ble etter hvert forhatt av innbyggerne der, og det endte med at han ble fordrevet av disse. Hverken kongen eller Harald Godwinsson, som var broren til Toste Godwinsson Jarl, klarte å få ham gjeninnsatt, så Toste Godwinsson Jarl reiste i vrede fra England. Harald Godwinsson overtok som konge i England i 1066, noe som satte fart i hevnplanene til broren. Toste Godwinsson Jarl oppsøkte Vilhelm av Normandie og Svend Estridsson, og ville ha dem med i et angrep på England, men av dem fikk han ingen støtte. Toste Godwinsson Jarl henvendte seg så til kong Harald Hardråde Sigurdsson i Norge, hvor han fikk full støtte. Kong Harald Hardråde Sigurdsson rustet straks ut flåten og hæren, og gjorde seg klar til kamp mot England. De angrep, og det ble flere harde sammenstøt. I de avgjørende angrepene ved Stamford bro – den 25.09.1066 – var den norske angrepshæren blitt så svekket at både kong Harald Hardråde Sigurdsson og Toste Godwinsson Jarl falt.	Balduinsdatter av Flandern, Judith (Fausta) (I11960)
1985	Judith of Brittany, founded the Abbey of Bernay, Normandy about 1026.	de Rennes, of Brittany, Judith (I12070)
1986	Judith was only 13 years old when she married Athelwulf, King of Wessex. Athewulf was 48 years older than her at about age 61. His first wife had died a few years earlier and he was saddened at her death. A few years later on his way back from Rome he stayed in the French court and was given Judith to wife. Of all English monarchs this age difference was the greatest on record. Athelwulf died less than two years later and Judith then married, his son, Athelbald, who died only two years after his father. Judith then married Baldwin of Flanders, from whom many Counts of Flanders and eventually Norwegian royalty and even commoners are descended. No children are recorded born to Judith's first two husbands. (See Ashley, British Kings & Queens)	Karlsdatter of West Franks, Judith (I11812)
1987	Juni 26 wigdes Torparen Olof Hansson i Lomskog samt Pigan Jngri Maria Andersdr dersammastädes	Familie: Olof Hansson / Ingri Marie Andersdotter (F77)
1988	Jørgen dpt. 24.6.1760, bgr. 14.10, 16 uker 3 d. gl	Larsen Brandt, Jørgen (I501)
1989	Jørgen Hansen. (1661-1741) fra Bergerud nevnes deretter som bruker på gården. Sammen med han, nevnes nedennevnle Jens Hansen. Jørgen var lensmann i Varteig i 1723. Hans kone døde 50 år gammel i 1737. En sønn Hans (f. 1722) kom til Småberg. Jens Hansen. (1689-1748), muligens foregåendes bror, brukte først søndre Brusevold sammen med Jørgen, senere alene. I 1744 sies han å eie 1/2 skpd. i gården. Han var gift med Malene Eriksdatter (1684-1755 i og hadde visstnok barna Mathis som overtok Brusevold, Mari som ble gift 1745 med Tore Claussen Visler i Tune, Kari som, ble gift 1749 med Ole Ingemundsen Skofteby, og Pernille (f. 1732), gift 1775 med Jens Olsen Kullerud. Mathis Jensen (d. 1785), antagelig foregåendes sønn, overtok gården i 1756. I 1785 eide han i alt 9 lpd. 3/4 remol i gården. Han ble gift 1755 med Tore Olsdatter Bergby ( d. 1785). Deres barn var Maren, gift 1781 med Arne Skjøllersen Jelsnes, Berthe, gift 1787 med Lars Skjøllersen Brunsby, Ole som fikk Brusevold, samt Sander og Jens. Ole Mathisen, foregåendes sønn, kjøpte i, 1790 9 lpd. 4/7 remol av sin far, men allerede i 1792 solgte han videre til sin bror løytnant Jens Mathisen, etter hvem nedennevnte Anders Jacobsen ble eier. Anders Jacobsen (f. 1718) nevnes i 1801 som bruker av gården. Hans kone het Mari Ellefsdatter (f. 1721), og som deres barn nevnes i 1801 Jacob, Johannes, Hans og Arne. Jens Olsen sees i 1817 å være eier av gården som han det året bygsler bort til nedennevnte Peder Hansen. Peder Hansen (1775-1839) fra Bø bygslet først gården (10 lpd. 3 skinn) av Jens Olsen, men fikk i 1824 auksjonsskjøte på 5 lpd. 1 1/2 skinn. I 1838 står han som eier av hele søndre Brusevold eller 12 1/2 lpd. (3 d. 20 sk.). Han var gift med Lisbeth Mathisdatter Rogndalen (1791-1866).	Jensen Brusevold, Mathis (I4113)
1990	k Ingeborg Pedersd. Nylende, p Oleane Johanesd. Rekustad, inderste Brynild Andersen Gretteland, ungk Hans Johannesen Dalen, do Erik Nielsen Liane hjemmedøpt av Ole Pedersen Liane	Andreasen Liane, Hans (I14634)
1991	Kaare Bjerke antar at Sigurds hustru het Birgitte etter sin mormors mor Birgitte Knutsdatter.	Olufsdatter, Birgitte Gyldenhorn (I10496)
1992	Kalkulert etter begravelses registrering. (jrh)	Svendsen Lena, Ole (I874)
1993	Kalkulert ut fra gifte og barn. (jrh)	Hansdatter Bøe, Live (I2663)
1994	Kammaker	Unas (I11632)
1995	Kan også være datteren til Hans Asbjørnsen Roppestad	Hansdatter Humlekjær, Inger (I397)
1996	Kan også være datteren til Hans Asbjørnsen Roppestad	Hansdatter, Inger Søndre Humlekjær (I424)
1997	Kielbech hadde ved kgl. bestalling av 17. Feb.1700 etterfulgt avdøde Peder Paulsen som byskriver på Bragernes. Den 13. Aug.1705 ustedte han pant i sin bygård for lån på 100 rdlr. av Helvig sal. Christen Lunds i Langesund, som var Sidsel Mogensdatters niece. Lånetiden ble forlenget både i 1708 og 1712, og nevnes som tilstående gjeld 1718 i boet etter Helvig Hansdatters 2. ektemann, skipsreder Jørgen Pedersen. Den 18. Feb.1719 solgte Hans Kielbech sin iboende gård til sin stedatter Annichen; 7.nov. s. år solgte han en tomt og lade rett overfor hagen til en Sissel Lauritzdatter. Hans Kielbech var bror av sogneprest til Røyken Hr. Peder Hansen Kielbech, som døde barnløs 1702. Ved det etterflg. geistlige skifte 24/4-s.år får vi rede på prestens arvinger som var: helsøsken Hans Kielbech på Bragernes, Elisabeth Kielbech gift m. toller i Larvik Torben Erichsen Grønvold, og Sophia Kielbech, sal.Hr. vice-kommandant oberst Lucas Utrechts enke. Prestens halvsøsken var: sal. Mathias Hansens barn, sal. Jens Hansens barn, sal. Karen Hansdatters barn: en sønn av 1. ekteskap med Henrik Isaksen og 8 barn av 2. ekte med Bartold Stuver d.e. i København; sluttelig også Malene Hansdatter.	Hansen Kielbech, Hans (I14248)
1998	Kilde: Tune. Gårdshistorie. 1. Side: 451 og 537 Biografi Gift 1820 med Erik Tolfsen. Da var han tjenestedreng på Yven, Tune, og hun tjenestepike på Hundskinn, Tune.	Eriksdatter Hisingbye, Anne (I439)
1999	Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 1 (1720-1758), Kronologisk liste 1729-1732, Annen liste 1729-1732, side 30-31. Nr. 2. Internettadresse: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061020030120.jpg Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 1 (1720-1758), Kronologisk liste 1748, side 84-85. Nr. 6. Internettadresse: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061020030147.jpg Pålitelighet: Direkte og primært bevis Kilde: Tune. Gårdshistorie. 2. Side: 234 Gift 1729 med Marie Eriksdatter. De bodde på Raet, Øsager, Tune. Mellom 1731 og 1742 ble alle barna født her. De hadde selv ryddet plassen i 1730-årene. (Tune. Gårdshistorie. 2. s. 234.)	Jacobsen Ryen, Bue (I2011)
2000	Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 1 (1720-1758), Kronologisk liste 1749-1750, side 88-89. Nr. 6. Internettadresse: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061020030149.jpg Pålitelighet: Direkte og primært bevis Kilde: Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune, Veme og Åbygge fogderi, Ekstraskatt RA/EA-4092/R04/L0260 (RA/EA-4092/R04/L0260), 1762-1762, Bjørnlandødegården. Internettadresse: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10051109280072.jpg Pålitelighet: Direkte og primært bevis Kilde: Østfold fylke, Tune, Ministerialbok nr. 3 (1781-1796), Døde og begravede 1789, side 228-229. Internettadresse: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061020030423.jpg Pålitelighet: Direkte og primært bevis Biografi Gift 29.05-1749 med Mads Madsen. De bodde på Torskenes, Tune da de 3 eldste barna ble født. Da sønnen Mads ble født 11.10-1767 hadde de flyttet til Bjørnlandødegården, Tune. De er reg. på Bjørnlandødegården under Holleby, Tune i ekstraskatten i 1762. Begraves 08.03-1789. bodde da på Bjørnlandødegården, Tune.	Andersdatter, Inger (I2226)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Jakob Johannessen