Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1,901 til 1,950 av 2,665

      «Forrige «1 ... 35 36 37 38 39 40 41 42 43 ... 54» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1901 I 1766 døde hans far, og moren satt igjen med gården Talberg øvre, gnr 150, søndre del i Ullerøy, Skjeberg til sin død i 1781. Henrik drev antakelig da gården for henne, da han eide 1 fjerding i den. I 1782 flyttet hans eldre bror Ole Olsen til gården og overtok den. Henrik solgte ham da sin fjerding i gården for 399 riksdaler.
Han giftet seg med enke etter Lars Børgersen Talberg fra nabogården Talberg øvre, gnr 150, nordre del og han ble verge for sine stedbarn, Johanne Margrethe og Marthe Marie Larsdøtre.
I 1787 solgte han halve gården Talberg øvre av 2 skippund og 4 3/4 lispund t. til serjant Christen Jensen Stordal fra Stordalskinne for 890 riksdaler. 
Talberg, Henrik Olsen (I2935)
 
1902 I 1773 dør så Hans Grønbech, Tofte, og i skiftet er nevnt madame Pernella og barna:
Christen Hansen Grøbech, sønn, Tenden i Alstahaug
Niels Grønbech, gift, sønn, Skomo
Bertel Grønbech, sønn, Toft
Peder Brok Grønbech, 23 år
Anders Sverdrup Grønbech, 20 år
Else Helena Grønbech, gift, datter, Christopher Andersen, Tennen
Boletha Elisabeth Grønbech, gift, datter, Juul Trælnes. 
Familie: Hans Christensen Grønbech / Pernille Maria Nilsdatter Walsøe (F1352)
 
1903 I 1797 overdrar Halvor Jørgensen gården til sønnen

Rasmus Halvorsen

for 799 rdl, skyld 10 lispund tunge med odel og bygsel, samt besittelsesrett over 3 skinn. Rasmus Halvorsen f. 1772 d. 1835
Foreldre Halvor Jørgensen og Ingeborg Kristoffersdatter
Gift i 1796 med Susanne Torkildsdatter Hellesjø
Barn:
1. Jørgen f. 1798, Sør-Tukun
2. Kari f. 1799, gift med Torkild Edvarsen Halsnes
3. Torkild f .1804, Nord-Tukun
4. Marte f. 1807, gift med Iver Olsen Flaten Vestre Tukun
5. Halvor f. 1810 d. 1812
6. Halvor f. 1812 d. 1813.
7. Ingeborg, gift i 1825 med Jørgen Olsen f.1801 d. 1879
Tjenestefolk her i 1875 var Jørgen Eriksen 15 år, Margrete Jakobsdatter 31 år og Marte Jørgensdatter 15 år.
Rasmus brukte hele gården til 1833. To år før han døde, delte han gården mellom sine to sønner Jørgen og Torkild og opprettet samtidig føderådskontrakt for seg og sin kone Susanne.
Sønnene betalte 600 spdl hver for sine halvdeler. Skylddelingsforretning ble avholdt 15. august året etter. Husa på gården var allerede delt mellom brødrene. Gårdene hadde tre husmannsplasser. Nordby lå i innmarka, mens Tukusetra og Nylennet lå i utmarka. Gården hadde kvernbruk i Tukuelva og ei bekkekvern på Tukusetra. Innmarka ble delt i en nordre og søndre del. For at dette skulle bli helt likt, ble den nordre delen tillagt et stykke av den søndre delen, «på søndre side innesluttet av Tukken elv». Havna ble delt med en rett linje i en søndre og nordre del. Skogen ble delt i en vestre og østre hovedpart. Den vestre hovedparten ble delt i to parter, Bjørndalhøyden og Sæterhøyden, og den østre hovedparten ble delt i fire parter, Langåsen, Lysheia, Engebråteholtet og Sæterhaugen. Grensene for hver part ble nøye beskrevet. Plassen Nordby, som lå i den nordre kant av innmarka, ble delt i en østre og vestre part.
Husa på plassen skulle tilhøre begge bruka, og det samme gjaldt tørkehuset på gården. De hadde samme rett til å bruke møllebruket, og hver skulle ha halvdelen av inntekten «som muligens derav måtte flyte». Jørgen og Torkild inngikk samtidig føderådskontrakt med sine foreldre, som ble satt til en verdi av 70 spdl i året. Så lenge foreldrene levde skulle de hvert år ha 8 tønner tung havre, 2 tønner bygg, 1 1 ⁄2 tønne rug, 1 ⁄4 tønne erter, 5 tønner poteter, et to år gammelt fekreatur til slagt, 4 bismerpund flesk, 8 bismerpund ister, 5 par sko og 8 spesiedaler i kontanter, samt 5 potter nysilt melk daglig. Sønnene skulle så 1 skjeppe linfrø der de bestemte, og de skulle i rett tid innhøste og treske linavlingen og levere linkornet til foreldrene.
Kornvarene skulle tørkes og males slik foreldrene ønsket og deretter bringes inn i den delen av stolpeboden som var overlatt dem. De skulle ha hest med kjøreredskap og kjørekar, når de forlangte det, på reiser til hvilket sted i Rømskogen de ønsket seg. De skulle ha værelse på gården med fri adgang til kjøkken, loft og kjeller, eller andre steder hvor de hadde stående sine ting. De skulle ha tilstrekkelig med ved, «samt nødvendig oppvartning både i sundheds og sykdoms dage». Sønnene skulle besørge dem anstendig begravelse uten utgift for andre. Den lengstlevende av foreldrene skulle beholde hele føderådet uten noen avkortning til sin død. 
Halvorsen Tukun, Rasmus (I13531)
 
1904 I 1802, den 9. juli, giftet Lars seg med

Maria Rasmusdatter

fra Lindemark.
Maria Rasmusdatter var født i 1774 og døpt i Varteig kirke 4/12 samme år.
Hennes foreldre er nevnt: «Rasmus Hansen og Maren Olsdatter, Llnnemark». Fadderne her var fra Brenne og Brua; - Maria sin mor var fra Brenne.
Maria fikk føderåd hos sønnen etter at Lars var død. Hun døde 57 år gammel den 8. februar 1835. 
Rasmusdatter Lindemark, Maria (I3082)
 
1905 I 1803 fikk Syver skjøte på gården for 999 rdl. 23 skill. Syver døde to år etter, og enka satt med gården til hun døde i 1818. I 1806 solgte hun en del av skogen (skyld 14 skill.) til Kristen Alvim, Anders Grålum og Anders Bjørnstad for 500 rdl. Bruttoformuen ved skiftet etter Syver i 1805 var 1154 rdl., netto 137 rdl.
I 1806 måtte sønnen Johannes Syversen møte i forlikskommisjonen. Johannes hadde forpliktet seg til å levere overauditør Brenne 30 favner ved, men hadde levert bare 14. Mari Olsdtr. lovet at resten skulle bli levert. I 1814 ble sønnen Erik, som var artillerist, anklaget for heleri, sammen med Jon Tostensen Høyda. Det var Jakob Andersen som hadde foretatt tyveriet på Karlshus i Råde.
Sønnen Erik Syversen, g.m. Johanne Pedersdtr., overtok da mora døde i 1818.
Barn: 1. Mattis f. 1804. 2. Kirstine f. 1809. 3. Syver f. 1813 d.s.å. 4. Kari f. 1815. 5. Syver f. 1819, Trøskeholtet. 6. Peder f. 1826.
Omkring 1820 ble gården overtatt av Gunder Hansen (ikke tgl. skj.). Gunder var g.m. Eli Simensdtr. Barn: 1. Simen f. 1821. 2. Gunder f. 1823.
I 1829 ble gården solgt ved auksjon for 1240 spdl. til Simen Jensen Greåker, som samme år solgte for 700 spdl. til Lars Johannessen, g.m. Anne Sofie Olsdtr. f. 1796 d. 1860. Barn: 1. Marie f. 1828. 2. Johannes f. 1830. 3. Nils f. 1832. Lars døde i 1834. (Tune D1 s 319) 
Tolfsen Stinta, Syver (I1386)
 
1906 I 1870 flyttet Andreas Nilsson Sylvén til socknens helsførsørjningshjon (Fattighjem i Hede), med seg hadde han sine tre yngste barn, Gustaf, Abla og Axel. Han hadde blitt enkemann for andre gang i 1866 da Maja Helena døde. All flyttet til Fredrikstad. Barna, Gustaf, Abla og Axel flyttet til Fredrikstad 26.11.77 (Dato noe uleselig - 26.11.77?)).Andreas flyttet litt senere (17.5.81) Han bodde en tid i Norge, men flyttet tilbake til Sverige i 1892.

Barna må ha flyttet til noen av Andreas barn fra første/andre ekteskap. (sjekkes videre.)
Johannes flyttet til Norge i 1867 
Nilsson Sylvén, Andreas (I450)
 
1907 I assume Tordis is the Frille (mistress) mentioned in Heimskringla and other sources. Tordis (I11783)
 
1908 I dette ekteskapet var det i alt 9 barn. 2 døtre og 2 sønner samt moren er begravd i Fredrikstad. Familie: Trelasthandler Peder Enersen Stabel / Gunhild Johansdatter Brønich (F621)
 
1909 I et skiftebrev fra Schie i 1749 er det sitert et eldre skifte og et skjøte som gir en del opplysninger: 31. januar 1727 var det skifte på Schie etter

Bovild Olsdtr

Hun hadde vært gift to ganger, første gang med Rasmus Joensen. De hadde tre sønner:
1. Joen Rasmussen, død før sin mor, hadde etterlatt seg to sønner og tre døtre.
2. Ole Rasmussen bodde på Julsrudplass i Degernes.
3. Hans Rasmussen (som kjøpte Lindemark i 1733).

Bovild Olsdatter

var født ca. 1613. Hun døde i 1727, 84 år gammel, notert i kirkeboka 23/2 s.å. i Rakkestad. Bovild sin far var fra Sønstegård, Ole Olsen født 1609, død 1667. Moren, Helle Iversdatter, kom fra Nord-Dahlen (Møllegård). Hun var født ca.1600 - og overlevde ektemannen. Hennes far var Iver Haagensen Dalin (Nakkim), og hans far igjen var Haagen Iversen Mellegård, død ca. 1648.  
Olsdatter Sønstegård, Bovild (I3909)
 
1910 I følge skattelistene fra 1645 og fremover var Siver bruker av gården Holt i Ullerøy, Skjeberg. I 1657 skyldte gården til Vincents Bildt. Siver var også medeier i nabogården Gangestad vestre i 1660-årene og betalte tiende for denne, men en Even er ført opp som bruker. I manntallet av 1664 er Sivers alder oppgitt til å være 55 år, og hans hjemmeværende barn var Tore 23 år, Ole 16 år, Helge 12 år og Christen 11 år. Han hadde også to døtre, Malene og Borghild, men kvinner ble ikke tatt med i manntallet den gangen. Johansen Holt, Siver (I686)
 
1911 I Holm døb Huusmann Svend Jensen Stubbene under Næs og Kirsti Andersdatter pigebørn: Inger Helene
Faddere:
Gunhild Helgesdatter og Kari Pedersdatter Gloslie
Erich Arvesen, Halvor Jensen og Bendt Hansen Holm 
Svendsdatter Stubbene, Inger Helene (I377)
 
1912 I kirkeboka no 6 s. 272 Begravede står henne med etternavnet Halvorsdtr.Men aldersen stemmer, så dette må være henne.

I 1826 levde hun på Brevig, Torsnes.

Faddere: Marie Hansdtr, Pernille Sørensdtr, Lars Hansen, Ole Pedersen,Nils Syversen. 
Andersdatter, Lene (I13686)
 
1913 i kongens tjeneste i Fredriksværn Erikssøn, Peder (I14290)
 
1914 I mantallet i 1664 oppgis Sivers alder til 55 år. Hans hjemmeværende sønner:
Tore 23 år
Ole 16 år
Helge 12 år
Christen 11 år
Han hadde også 2 døttere- Malene og Borghild. De var ikke med i mantallet. 
Johansen Holt, Siver (I686)
 
1915 I noen kilder kalles plassen for søndre Kvernebauen. Qwernebauen. Det er slett ingen kverner her. Navnet har nok stedet fått fra sin navnebror nordenfor, nordre Kvernebauen eller Mjølneren. Nå er hele jordveien tilplantet med skog slik at vi ikke lenger kan se huset fra åsryggen ved Tamburen. Men våningshuset der Ouensenfamilien vår bodde i 170 år, står som før med sitt karakteristiske tilbygg. Fredriksen Kvernbauen, Augen (I375)
 
1916 I samme grav som farfar, mor og far
BIRT: RIN MH:IF76
DEAT: RIN MH:IF77
RIN MH:SC37
NOTE: PRIN MH:I500040 
Andersen, Freddy (I305)
 
1917 I skatteliste av 1639 fremgår det at Siver brukte gården Olseng, gnr 134 i Ullerøy, Skjeberg og betalte 1/2 riksdaler i skatt. I 1647 eide han selv 3 t. malt og 3 1/2 sett. Ullerøy kirke eide 6 kalveskinn. Han betalte 4 riksdaler i skatt. Siver hadde tatt over gården i 1620-årene og brukte den til sin død i 1656. Han bodde på Olseng. I 10 år hadde han også nabogården Berg i forpakting av Oluf Christophersen Rytter til Østby, til omkring 1640.
Han var kirkeverge i Ullerøy kirke i årene 1625 til 1627. Da Sigvard overtok kirkekassen inneholdt den 12 riksdaler. Da han leverte den fra seg 2 år senere var kassabeholdningen 27 riksdaler, 1 ort og 1 skilling.Hans bror Helge Talberg overtok etter ham i 1628. 
Eriksen Olseng, Sigvard (I600)
 
1918 Id 4831756
Fornavn Hans Anton
Etternavn Gjølberg
Født dato 2410
Født år 1909
Død dato 1002
Død år 1995
Død sted
Begravet dato 1702
Begravet år 1995
Felt 19
Rad 07
Gravnr 013
Gravplass Onsøy
kommune Fredrikstad
Fylke Østfold  
Gjølberg, Hans Anton Antonsen (I736)
 
1919 Id Fnavn Enavn Fdt Får Ddt Dår Bdato Bår F R Gnr B Gravsted Kommune Korr
4830142 Olaves Gjølberg 1410 1912 1712 1982 2212 1982 08 04 015 Onsøy Fredrikstad 
Antonsen Gjølberg, Olaves (I13333)
 
1920 Id Fnavn Enavn Fdt Får Ddt Dår Bdato Bår F R Gnr B Gravsted Kommune Korr
4830462 Albert Emil Gjølberg 0808 1886 0306 1971 0806 1971 11 08 016 Onsøy Fredrikstad 
Antonsen Gjølberg, Albert Emil (I735)
 
1921 Id 4854484 Fornavn Olaf Johannes Etternavn Svendsen Pikenavn Tittel Bosted Født dato 1201 Født år 1901 Fødested Død dato 3012 Død år 1988 Død sted Begravet dato 704 Begravet år 1989 Kjønn m Merknad Teig Felt 12 Rad 2 Gravnr 17 Minnetekst Gravplass Gressvik kommune Fredrikstad Fylke Østfold Svendsen, Olaf Johannes (I60)
 
1922 Id 4868857
Fornavn Gudrund Sofie
Etternavn Hansen
Pikenavn
Tittel
Bosted
Født dato 2701
Født år 1913
Fødested
Død dato 2112
Død år 1984
Død sted
Begravet dato 2812
Begravet år 1984
Kjønn k
Merknad Gravminne mangler
Teig
Felt 31
Rad
Gravnr
Minnetekst
Gravplass Kråkerøy gravlund
kommune Fredrikstad
Fylke Østfold 
Hansen, Gudrun Sofie (I372)
 
1923 Id 4868858
Fornavn Karl
Etternavn Hansen
Pikenavn
Tittel
Bosted
Født dato 0405
Født år 1903
Fødested
Død dato 3003
Død år 1985
Død sted
Begravet dato 0304
Begravet år 1985
Kjønn m
Merknad Gravminne mangler
Teig
Felt 31
Rad
Gravnr
Minnetekst
Gravplass Kråkerøy gravlund
kommune Fredrikstad
Fylke Østfold 
Hansen, Karl (I110)
 
1924 Ifølge husforhørslisten i Verø fs. i Hallands len ble det oppgitt at det ble innlevert dåpsattest ifra Skee.Flyttet til Idd med foreldrene i 1867.
Jeg har ikke funnet fødsel i Skee fs da dåpsboken ikke finnes digitalt. I Gamle Aker kirkebok har jeg funnet fhv. tjenestepige Kristine Olsen, død den 15,2,1912 og at hun ble født i Uddevalla. Det må sjekkes nærmere om det kan være samme person.
I 1871 flyttet de til Ferjestaden i Verø sn. i Hallands len.

I februar 1876 flyttet hun med foreldrene til Horn sn. i Linkøpings len i Østergøtland og i august 1878 til Vernamo sn. i Jønkøpings len i Småland.

Hun ble gift den 7. mars 1890 i Dalsland Vestre Ed i Sverige.

Familien flyttet til Ed i Dalsland i 1886, før ferden gikk til Kristiania i mars 1894.

I Ed husførhørslengd står anført at hun flyttet til Tune i Østf. den 7.3.1890.

Ved F.t. for 1900 bodde hun med mann og barn i Akersgt. 65 B.

I april 1905 bodde hun med mann og barn i Møllergaten 37

Ved F.t. pr. 01.02.1910 bodde hun sammen med en sønn hos moren og hennes søsken i Bryggerigangen 3 og var vaskekone(Sedvanlig bosted Drøbak?)

Det ser ut til at hun pr. 01.02.1908 hadde adresse i Damstredet 5.

Det ser også ut til at mannen reiste til USA på ukjent adresse.
BIRT: RIN MH:IF98
RIN MH:SC49
NOTE: PRIN MH:I500052 
Olsen, Karoline (I317)
 
1925 Ifølge tingsretter dokumentet fra 1712 hadde Gunhild 9 barn med Peder Enersen Stabel. Av disse er 4 barn og Gunhild gravlagt i Fredristad, dette skjedde før Peder med 5 gjenlevende barn flyttet i 1690 til Gryte.
Kommentar:
Barna som flytter er sannsynligvis; Marthe, Ener, Anders, Pål og ukjent. Noe usikker på Marthe, da jeg ikke har funnet helt sikre kilder på hennes opphav, men hun må være født i Fredrikstad og ikke på Gryte. Peder giftet seg med enka på Gryte - Cathrina Henriksdatter. Hun var også død i 1712. 
Johansdatter Brønich, Gunhild (I2107)
 
1926 Ikke funnet han på folketellingen i 1801, mulig død tidligere. (jrh) Halvorsen Rød, Anders (I2760)
 
1927 Ikke funnet henne i kirkeboka, men en Pernille med Nils Olsen Houge som far Nilsdatter, Pernille (I1802)
 
1928 Ikke funnet henne på folketellingen i 1801, mulig død tidligere. (jrh) Halvorsdatter Rød, Sissel (I2762)
 
1929 ikke funnet i kirkebok Johannesen, Gubior (I1853)
 
1930 Ikke kildebelagt Familie: Nils Larsen Agnalt / Johanne Jacobsdatter Skauge (F267)
 
1931 In German records Vidrik is mentioned as Marbod who dead 256. He was a son of Wilckes. In Anglo Saxon records it is said that Vegdæg was an ancestor.

I tyske slektstavler er Vidrik nevnt som Marbod død 256. Han skulle være sønn av Wilckes. I anglosaksiske ættetavler omtales Vegdæg som stamfar. 
Gøtekonge, Vidrik (I12752)
 
1932 Inderste Helgesen Holleby, Anders (I95)
 
1933 Inderste paa Kihle. Eriksdatter Trinborg, Johanne (I775)
 
1934 Information on domicile
Census year: 1875
Municipality: Tune
Municipality number: 0130
Name of domicile: Opstadmo
Number of persons in this domicile: 9
Name Family status Marital status Occupation Birth year Place of birth Ethnicity
Ole Kristofersen Husfader G Tomtearbeider Og Huseier 1829 Tune Prg
Anne Sofie Hansdatter Hans Kone G 1828 Tune Prg
Anton Olsen Deres Søn Ug Sømand 1855 Tune Prg
Kristian Olsen Deres Søn 1863 Tune Prg
Hans Olsen Deres Søn 1865 Tune Prg
Gustava Kristine Olsdatter Deres Datter 1873 Tune Prg
Edevard Hansen Husfader Ug Tomtearbeider 1850 Tune Prg
Heline Olsdatter Hans Moder E 1799 Tune Prg
Marie Kaisa Johannesdatter Tyende Ug Husholder 1844 Erikstad Sokn I Sverige  
Olsen, Hans Kallera (I91)
 
1935 Ingebjørg came from Norheim in Kvam, and was married to Peter Jonsson Sandvin from a neighboring farm. Ingebjørg inherited a considerable amount of Norheim goods.

Ingebjørg kom fra Norheim i Kvam, og ble gift med Peter Jonsson Sandvin fra nabogården. Ingebjørg arvet en betydelig del av Norheim godset, og dette ble lagt til Sandvin.
------
Ingebjørg Guttormsdotter Norheim f. 1310, Norheim i Kvam, Sogn og Fjordane, g. (1) Peter Jonson Sandven, f. 9 mai 1304, Sandven i Kvam, Sogn og Fjordane, d. 1330, Sandven i Kvam, Sogn og Fjordane, g. (2) Sigurd Guttormson d.e. Galte Thorsnæs, f. omk 1280, Torsnes i Jondal, Sogn og Fjordane, d. ett 1329, Torsnes i Jondal, Sogn og Fjordane. Ingebjørg døde ett 1331, Sandven i Kvam, Sogn og Fjordane. 
Gudtormsdatter Norheim, Ingebjørg (I12474)
 
1936 Ingebjørg was first married to Kolbjørn Olafsson Greipstad. In in accordance to Unnmørsættleggen she was married another time to Gudtorm on Rein, grandfather to Duke Skule Bårdsson. However it appears that in another source that it was her mother that was married to Gudtorm on Rein.

Ingebjørg var gift første gang med Kolbjørn Olafsson Greipstad. I henhold til unnmørsættleggen ble hun gift andre gang med Gudtorm på Rein, bestefaren til hertug Skule Bårdsson. Imidlertid fremgår det av andre kilder at det var hennes mor som var gift med Gudtorm på Rein.

Ingebjørg Pålsdatter ? 1180 - 1240 m.t. Kolbjörn Olavsson ? from Sylte, Valldal. Live at Grebstad. 
Pålsdatter på Giske, Ingebjørg (I11696)
 
1937 Ingeborg appears in the Tyrfing Cycle, e.g. Orvar-Odd's saga and Hervarar saga. Yngvesdatter, Ingeborg (I12782)
 
1938 Ingeborg Pettersdatter dpt. 24.2.1771, kf. 88 fra Skjelsbu, g. 1792 m. Hans Nielsen Dypedal lnr. 62. Ved skifte sl. 19 .11.1771 (ikke bevart) arvet Ingeborg Pettersdtr., 1899/1440 sk. i d.e., som ble solgt 3.2.1788 for 49-2-6 til Sivert Andersen, som vel også overtok hennes mors part. Pettersdatter Hauge, Ingebor (I1219)
 
1939 ingen barn i dette ekteskapet Familie: Johny Norval Torkildsen / Olga Pettersen (F89)
 
1940 Ingen barn i ekteskapet Familie: Nils Olsen Talberg / Maria Morgensdatter (F664)
 
1941 Inger (1752, døpt 12. november). Gift med Christian Paulsen. Se under Skalle Knudsdatter Kvernebauen, Inger (I1835)
 
1942 Inger Eriksdtr Blakestad (Fadder)
Andrine Samuelsdtr Blakestad (Fadder)
Samuel Sandersen Blakestad (Fadder)
Carsten Jørgensen Blakestad (Fadder)
Dorthea Christiansdtr Horta (Fadder)
Hjemmedøpt av Hans Svennsen Strømnes 
Andersen Blakkestad, Theodor (I447)
 
1943 Inger Eriksdtr Kolstad (Fadder)
Annete Pedersdatter (Fadder)
Olaves Pedesen (Fadder)
Hans Christian Pedesen (Fadder)
Peder Andersen Kolstad (Fadder) 
Andersdatter, Birthe Thorine (I446)
 
1944 Inger Helene bodde hos tanten Inger Andersdatter og hennes mann Erik Arvesen på Holm da hun ble konfirmert i 1816 og bodde videre der da de giftet seg. Svendsdatter Stubbene, Inger Helene (I377)
 
1945 Is she the same as Wealhþeow? Roarsson, Valtjov (I12429)
 
1946 It is Eyrbyggja Saga that says that Olaf the White was the son of Ingjald and Thora, the daughter of "Sigurd Snake-in-the-Eye". So perhaps she was married twice, but the Saga does not mention any other husband.

It is assumed that other sources that show her married to Olaf Gerstead-Alf Gudrodson, King of Norway, is incorrect. This Olaf is the grandfather of the Ingjald that married Thora. 
Sigurdsdatter, Thora (I11831)
 
1947 Iver Kamp må være identisk med Iver Bjørnstad.
Side 200 i Østfoldarv XII konluderer Langekiehl at Iver Kamps hustru eller mor er en Stabel med bakrunn i mange indirekte bevis. (For meg synes det rett og jeg mener hustru er mest sannsynlig pga av alder. Bruker dette som en kobling mot Niels Bjørnelan Stabel.) 
Bjørnestad Kamp, Iver (I919)
 
1948 Iver som blir rådmann og overformynder, eier mer jordgods enn noen andre i Fredrikstad, og etterlater seg en formue på mer enn 13000 riksdaler.
Rundt midten av 1600-tallet slo Iver Børgersen fra Bjørnstad i Skjeberg seg ned i Fredrikstad som handelsborger. Sammen med Niels Christensen Hess var Iver en av de to rikeste borgerne i Fredrikstad. I begynnelsen av 1660-årene hørte han til byens ledende kjøpmenn. Han drev sagbruk ved Sarp og fra 1674 drev han de gamle kongssagene ved Ise. Han var skipsreder og gårdeier i Fredrikstad og hadde mer jordegods enn noen annen borger i byen. Han eide blant annet gården Lilleby søndre, gnr 2, bnr 4 i Borge. Ved sin død i 1687 etterlot han sin hustru og sine tre sønner en formue på over 13000 riksdaler, mer enn noen annen av byens andre kjøpmenn. Han var overformynder en tid og senere rådmann. Selv etter at han hadde trukket seg tilbake som rådmann, fikk han beholde sin rang og slapp alle byens ombud.
(Langekiehl: Stabel-slektens Østfold-gren) 
Børgesen Stabel, Rådmann Iver (I611)
 
1949 IverRoots@aol.com Kilde (S502652)
 
1950 Jacob (1766, døpt 16. november - 22. april 1792 som legdslem) Knudsen Kvernebauen, Jacob (I1003)
 

      «Forrige «1 ... 35 36 37 38 39 40 41 42 43 ... 54» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.