Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1,851 til 1,900 av 2,665

#	Notater	Linket til
1851	Hun ble født på torpet Moen under gården Sør Buar som var farfar og mormor's bosted. Hun vokste opp på skoletorpet Långemyr under Norr Buar i Skee sn. i nordre Bohuslen. Hun bodde en tid på Gr¥løs. Hun ble gift den 27.9.1861 med Carl Holmberg bosatt i Fredrikshald. I husforhør i Skee ble notert at hun flyttet til Strømstad den 30.10.1862 Da hun ble mor i Strømstad den 18.5.1864 til Frans Efraim var bostedet i rote 1 og hus nr. 20 i Waterlandsgatan syd for jernbanestasjonen. Som enke ble hun og barna boende flere år hos hennes foreldre på Långemyr i norra Buar i Skee og hun flyttet den 2.10.1876 til Fredrikstad som alle sine barn gjorde i tur og orden. Hun ble gift for andre gang den 2. juni 1877 i Fredrikstad Vest og hennes bror Julius Olsen var en av forloverne. Bostedet var Apenesbjerg. I f.t. for 1900 bodde hun og mannen i Trulsegangen 279 i Fredrikstad Vest og hun var husmor. Ingen barn notert hjemme. I f.t. 1910 fremkommer hun som Lovise Martinsen med bosted i Bakgate 12 i Fredrikstad Sjekket dødsfallsprotokoll til 1919 uten å finne hennes dødsfall	Olsdotter, Johanna Eloisa (I274)
1852	Hun ble født på Øvre Helle i Lommeland sn. i nordre Bohuslen og døde som barn da et ny person med samme navn ble døpt i 1754	Hansdotter, Helena (I2095)
1853	Hun ble født som uekte barn i Karlshamn og døpt Maria Charlotta den 30. mai 1788. Som voksen brukte hun navnet Maria Nilsdotter Grønstrøm. Hun var 17 år da hennes mor døde i 1806. Navntradisjonen ved å benytte morsnavnet eller morfars navn ble ikke benyttet og heller ikke stefarens navn. Det må tilføyes at etternavn ble gitt ved konfirmasjonen. I hennes tilfelle i ca. 1802-1803. Det var kun fornavn, som ble brukt ved dåpen. Hun fikk navn, som passer med en Nils Grønstrøm som var en fattig soldat, som tjente i Kristianstads garnisonforsamling sammen med hennes stefar frem til ca. 1791. Trolig har Nils Grønstrøms navn blitt benyttet for å skjerme Marias reelle fars identitet. Det var mange personer, som hadde etternavn, som endte på Strøm i Karlskrona Amiralitet i ca. 1813 så hun kan selv ha adoptert Grønstrøm navnet ifra tiden hun oppholdt seg der. På den tid var mor betraktet, som uren etter fødsel og vanligvis ble barnet båret til dåpen av nær slekt og faddere(venner). Maria ble båret til dåpten av hustru Brita Almberg(gift Sølfberg), født i 1744, død 1. mai i 1809(Som enke bodde hun i husnr. 117 i 1794). Brita Sølfberg var gift med brenneriwactmestaren Ola(Oluf) Sølfberg i Kronobrenneriet og senere i kornmagasinet i Karlshamn. Brenneriwagtmestaren Ola Sølfberg var også fadder(bodde i husnr. 119 i kvarter Asia), sammen med jungfru Louisa Conde(Jungfru hos Pehr Borg i Kronobrenneriet) og hustru Johanna Denis (gift Broberg), født 27.10.1746 og var gift med (sjømannen, styrmannen?) Anders Broberg bodde i 1784 i no. 348 og i 1794 i no. 236?). Andreas Broberg ble født i 1757 og var sønn av handelsmannen Nicolas Broberg og Catharina Klein som bodde i hus no. 55.. Barn som ble født uekte før 1866 i Sverige var ifølge loven ikke arveberettiget efter sin far eller mor. Hun vokste opp hos sin mor i Karlshamn og hun bodde sammen med henne og sin stefar og bror i Hellaryd fs. frem til ca. 1805. I Karlshamn har jeg kun funnet dåpen. I 1794 da moren giftet seg i Mørrum fs. var hun 6 år og husforhørslengdene var mangelfulle. I mantallslengden for 1805 i Hellaryd dat. 4.11.1804 har jeg funnet skolemest. Thodes dotter Charlotta i byen Trensum på bostedet til kyrckoherden Wanskif.(No. 19) I Karskrona Amiralitetsfs. har jeg funnet en pig. Maria Nilsdotter (Ej vid førsaml) uten angitt alder hos constapel J. Lindberg i husforhørslengden for 1811-1819, som overstrøket. Bild 31av87 og GID 1760.313.73200 Alt tyder på at hun møtte sin mann, Anders Andersson, rotebåtsmann Ris no. 193, da han var innrullert til førstegangs tjeneste i den svenske flåten den 4. februar 1813 til oktober i Karlskrona. Krigsarkivet har dokumentert at Ris ikke var i tjeneste i november og desember. Samtidig ble han ikke innført i Skee fs. husførhør, datert tidlig i desember i 1813. Det kan tyde på at de var sammen i Blekinge før de ankom Skee i desember i 1813. Maria ankom Skee første gang i 1813. I innflyttingslisten ble hun notert med avreisested ifra Landscrona(Hun finnes ikke notert i Landscrona). Presten kan ha skrevet Landscrona, som avreisested istedenfor Karlscrona, som hadde en viss likhet. Hun ble ført inn under nr. 59 av totalt 67 personer så hun ankom Skee sent på året. Personen innført som nr. 53 hadde attest fra Kville(Qville) Prestegård datert 29.11.1813 så det tyder på at Marie kom i desember. Mest sannsynlig reiste hun til Skee sammen med sin mann. Mellom hun ankom Skee i 1813 og den 22. april 1814 var hun i København. På samme tid var også Anders utkommandert til ny tjeneste. Ifølge politipass ifra København reiste hun til Gøteborg på samme angitte dato.(I 1802 kostet et pass 3 danske mark og det måtte ordnes på Charlottenborg slott i Poliskammeren) I politiprotokollen i Gøteborg fremgår at hun bodde hos en skomaker Carl Andersson på det gamla Varfvet(verftet) og at hun skulle i tjeneste hos kommisarien Mathias Kellmodin på det gamla verftet(Økonomisjef m.v) ifra 24. mai 1814. Hun ankom Skee igjen i mellom 30. april og 24. mai i 1814 uten sin mann og ble innført i innflyttingsprotokollen under nr. 26 av totalt 53 med ankomst ifra København. Kopi av passet ble benyttet, som attest til presten. Innført nr. 27 på innflyttingslisten hadde attest fra Idd Prestegård, datert 14.4.1814 så det tyder på at Marie ankom Skee i april/mai. Grunnen til at hun på egen hånd tok den snarturen til Skee før hun gikk til tjeneste hos Kellmodin var nok for å få plassert en del av sine eiendeler der. Hennes tjeneste startet som nevnt 24. mai 1814 hos sykhusinspektøren Kellmodin og at hun reiste til Skee igjen tidlig i 1815 før hun giftet seg. Hva hun foretok seg i København er ukjent, men jeg tror at Maria reiste tilbake til Karlskrona sammen med sin mann i april 1814 for å ordne med ny arbeidsgiver. Etter å ha ordnet med ny arbeidsgiver tok hun med seg sine eiendeler(reisekiste) sjøveien ifra Karlskrona til Kjøbenhavn i april i 1814. Hun reiste deretter videre fra Kjøbenhavn til Gøteborgtil sin nye arbeidsgiver ved Gamla Varfvet. Hennes plan var å flytte til Skee på et senere tidspunkt og hun valgte trolig å¨skifte arbeidsgiver, som lå geografisk nærmere Skee enn Karlskrona. Hennes kjære Anders hadde nettopp blitt rotebåtsmann og han ble innrullert på nytt den 16. april 1814 så en tid passet det at hun var i arbeid i Gøteborg. I mantallslengden i Gøteborg datert 15. des. 1814 var en pige Maria på 26 år til tjeneste hos sjukhusinspectøren M. Kjellmodin, men ikke i 1813 eller i 1815. Hun ble gravid i ca. mars i 1815, ca. 38 uker før hun fødte datteren Anna Catharina og giftet seg den 16. august 1815. Landsarkivet i Gøteborg har bekreftet at lysningsseddel ble utferdiget 30.7.1815 til Anders Ris Før vielsen måtte hun godkjennes av korpralen i 7:de korpralskapet i førsta Bohus Båtsmannskompani og av rotemesteren i Hedengen. De bodde mange år på båtsmannstorpet Smellen.(Ifra 1818 til ca. 1847), som var et større torp. Som båtsmannshustru kunne det bli en vanskelig tid da mannen var i tjeneste med omsorg for barna, torpet og jorden. Fordelen var at hun bare hadde tre barn. I tillegg måtte hun delta i dagsverk etter behov i roten. Hvert år måtte hun også ha tre dagsverk ved prestebolet. Hun fortalte til sin familie i Skee at hun var greve Pipers barn. Hun kjente tydelig til sin fortid. Dersom historien er sann så er den oppsiktsvekkende da hennes fars slekt var en av Sveriges mest ansette og rikeste familier. Historien omkring Piper kan ha blitt laget av hennes mor for å dekke/beskytte den reelle barnfaren etter press. I lignende saker, som Landsarkivet har hatt til undersøkelse i de senere år har oppklaringsprosenten vært lik null. Det var straffbart å få barn utenom ekteskap for de som var gift, men grever og konger fant utveier for å sno seg unna ved å bestikke og betale seg ut av forholdet mot neddyssing. Jeg har kommet over noen saker hvor grevene fikk uekte barn med tjenestefolket, hushållersker og piker og der hvor det ble født et guttebarn, ble gutten plassert hos greven, eller dennes sønn, somfostersønn eller hos en annen betydningsfull ansatt hos greven, som dennes fostersønn. Jentebarn var nok ikke ansett på samme måte, som gutter slik at disse ofte falt utenfor muligheten til å kunne bli akseptert med en bedre oppvekst og utdannelse. Marias mor hadde også kontaktpersoner i Kvarter Amerika i No. 362(B. Krokssons bo) og i No. 369(Johannes Bomqvist) I Grønby i Skåne bodde den omtalte soldat/grenader med no. 68(Senere 7) Nils Grønstrøm, født i 1757. I 1787(Og senere) var han i tjeneste i samme militære avdeling som Maries stefar, Christian Thode. Nils Grønstrøm tjenestegjorde i Christianstad i siste halvår i 1787 og i 1795 og senere. Han hadde allerede 10 års tjeneste bak seg og var gift. Hans kone Elna Månsdotter bodde i Grønby fs. i Skåne. Et alternativ er at Nilsdotter kan hun ha fått ved fødsel da hennes mor også ble født uekte og fikk navnet Nilsdotter etter sin morfar, nemndmannen og bonden Nils Ericsson. Jeg har søkt mye og funnet ut at navn, som ender på strøm ofte har en militær tilknytting. Jeg har søkt i Vemmenshøg heradsrett og Kristianstad Kemnarsrett for å se om det finnes en dom for legarsmål, men jeg fant hverken navnet Grønstrøm eller Ekegren så det bør eksludere soldat Nils Grønstrøm, som barnefar. Krigsarkivet har også sjekket rettsprotokoller uten funn. Dersom Nils Grønstrøm var den biologiske faren så ville det ha blitt avsagt en dom. Saken er nok vanskeligere enn som så. Ved gjennomgang av mantallslengden for Hellaryd bodde i årene 1802, 1803 og 1804 en pige Maria i husnr. 35 Kiellaby hos skipperen Hans Søderlund og skipper Sven Nordstrøm. Hennes stefar Chr. Thodeskrev i 1806 en forteckning for skipper Sven Søderlund i samme husnummer til mantallsfrøringen. Det ser ut til at Maria flyttet ifra Hellaryd i 1805/1806. Landsarkivet i Lund har sjekket Krageholm Godsarkiv for årene 1788-1791 og 1794-1796 uten funn etter hennes mor som ansatt. Ved dødsfallet ble det notert at hun var rotehjon. Fattig person, som ble bortsatt i roten mot betaling. Hun flyttet i 1849 sammen med datter og svigersønn til torpet Solbergs Myren under Sør Buar og i 1852 til Långemyren(Kasen) og ble boende der til 1856 da hun flyttet tilbake til torpet Smellen. Hun flyttet fra torpet Smellen i 1859 og til Rotehjon(side585) og ble boende og døde på rotehjon. I lesekunnskaper ble hun anmerket med a og b i husforhørslengder, som var berømmelig og godkjent innsikt. Mannen og datter fikk karakter b som var godkjent innsikt. Hun hadde en nydelig håndskrift, som fremkommer i skiftet(bouppteckningen) etter hennes mann. BIRT: RIN MH:IF69 DEAT: RIN MH:IF70 EVEN: RIN MH:IF71 EVEN: RIN MH:IF72 EVEN: RIN MH:IF73 NOTE: PRIN MH:IF73 RIN MH:SC35 NOTE: PRIN MH:I500038	Grönström, Maria Nilsdotter (I303)
1854	Hun ble gift med OLE EDVARD JOHANSEN fra Berg, og de bosatte seg i Furulyveien på Møllerodden. Ole Edvard var torøvrig bror av Ludvig Johansen som var gift med Bolette's søster Hanna Karoline.	Mathisen, Elise Bolette (I162)
1855	Hun ble gift flere ganger, og bygselen på gården ble overdratt til disse.	Andersdatter, Maria (I816)
1856	Hun bodde på gården Buer nordre, gnr 69 i Skjeberg i 1801.	Andersdatter Jarle, Guri (I13191)
1857	Hun fikk 8 barn	Olsdatter Buer, Anne (I13178)
1858	Hun har tatt navnet Johanna i tilegge til Fredrikke. Hun bodde på Femdal og August bodde på Lisleby når de giftet seg. Vitner: Lars Asbjørnsen Holte Karl Johansen Femdahl	Familie: August Lindeløv / Fredrika Andreasdotter Silvén (F10)
1859	Hun skal ha vært meget vakker, og gjorde Håkon Sverressons bekjenskap i Sarpsborg høsten 1203 under et opphold hos sin slektning Audun, en av de gjeveste menn i Borg. Mens hun var gravid ble hun sveket av sine slektninger, og måtte vandre hjemmefra. Hun ble mottatt av Erland på Huseby i Eidsberg og bodde på nabogården Falkenborg, hvor hun fødte Håkon. I år 1205 måtte hun dra med gutten til Hamar på julaften, men av frykt for sin slektning, biskop Ivar, reiste hun straks til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro hun gjennom Østerdalen nordover, og ble forfulgt av biskop Nikulas og baglerne, men kom lykkelig frem til Nidaros. Det heter at hun i 1218 måtte underkaste seg jernbyrd, som forløp heldig. Hun ble gift med birkebeinerhøvdingen Vegard Veradal i 1204.	fra Varteig, Inga (I11242)
1860	Hun var fra gården Buer søndre, gnr 70 i Skjeberg. Etter at hennes første mann, Anders Christensen Buer døde, overtok hun gården Buer nordre, gnr 69 i Skjeberg og hun giftet seg på nytt med Halvor Sørensen	Olsdatter Buer, Christense (I13187)
1861	Hun var som sin mann et ivrig avholdsmenneske og kvinnesakskvinne. Var i sin tid med på å starte Glemmens Arbeiderpartis Kvinneforening.	Halvorsdatter, Louise Mathilde (I2429)
1862	Hun var tjenestepike på Norrskogen før hun ble gift.	Jonasdotter, Christina (I2795)
1863	Hun var visstnok enke etter Bildts tidligere bygselmann på Brandstorp, Lars Aslaksen. Hun hadde en sønn i første ekteskap. Hun hadde 7 barn sammen med sin andre ektemann Hans.	Olsdatter Talberg, Margrethe (I1272)
1864	Hun vokste på gården Mørk i Hogdal sn. og ble brukerkone på gården Tånga i Lommeland sn. De første barna ble født på Mørk og i 1739 får hun sitt første barn på Tånga. Hun ble født på slutten av 1600 tallet og ble gift 06.07.1718 i Hogdal sn. Hun benevnes også med navnet Sisel og Sissel. Hun giftet seg som enke på ny den 10.10.1742 med Nils Olofsson ifra Øssby. Gården Mørk i Hogdal ble i 1673 overført til kronan av generalmajor Sven Rank på seteriet Blomsholm mot vederlag i annen eiendom. Mørk ble i 1734 kjøpt av brukeren. Gården Tånga i Lommeland ble i 1725 kjøpt av kyrkoherden Johan Ødman i Tanum av velborne herr Knut Bildt på Morlanda(Orust)	Olsdotter Mörk, Cecil (I2093)
1865	Hushold nr: 2 004 Thorbjørn Magnusen 02 43 Skeberg Prgj. - Husfader e Skjæremester 005 Marie P. Thorbjørnsdatter 02 16 Skeberg Prgj. - hans Datter ug - 006 Julius Thorbjørnsen 02 14 Skeberg Prgj. - hans Søn ug - 007 Peter Thorbjørnsen 02 11 Skeberg Prgj. - hans Søn ug - 008 Hans Thorbjørnsen 02 6 Skeberg Prgj. - hans Søn ug - 009 Oline Thorbjørnsdatter 02 2 Glemminge Sogn - hans Datter ug - 010 Jens Johannesen 02 17 Skeberg Prgj. - Logerende ug Skjæregut	Magnusen Snogtin, Skjæremester Thorbjørn (I14378)
1866	Hushold nr: 2 004 Thorbjørn Magnusen 02 43 Skeberg Prgj. - Husfader e Skjæremester 005 Marie P. Thorbjørnsdatter 02 16 Skeberg Prgj. - hans Datter ug - 006 Julius Thorbjørnsen 02 14 Skeberg Prgj. - hans Søn ug - 007 Peter Thorbjørnsen 02 11 Skeberg Prgj. - hans Søn ug - 008 Hans Thorbjørnsen 02 6 Skeberg Prgj. - hans Søn ug - 009 Oline Thorbjørnsdatter 02 2 Glemminge Sogn - hans Datter ug - 010 Jens Johannesen 02 17 Skeberg Prgj. - Logerende ug Skjæregut	Torbjørnsen, Petter Anton (I2308)
1867	Husmand Erik Tolffsen Graalumsplads og Hustru Ane Eriksdtr. Faddere: K: Maria Larsdatter Kirkerød P: Marthe Svensdtr Graalum Lars Eriksen Hissingbye Ole Eriksen Holmen Thor Andersen Graalum	Eriksdatter Graalumsplass, Andrea (I545)
1868	Husmand Ole Hansen Biørneland og hustru Johanne Johanesdatter	Olsdatter Bjørnland, Anne (I2185)
1869	Husmand under Nordere Graalum Faddere: K: Mari Andersdtr Kirkerød P: Mari Andersdtr Graalum Inderste Johannes Larsen Kirkerød Ungkar Robbert Johansen Thunøe Ungkar Thor Andersen Graalum Hjemmedøpt Konen Maria Larsdatter Kirkerød	Eriksen Graalumsplass, Ole (I544)
1870	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1871	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1872	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1873	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1874	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1875	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1876	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1877	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1878	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1879	Husmann	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1880	Husmann	Jonsen, Oliver (I784)
1881	Husmann med jord	Olsen Tømmerholt, Johannes (I18)
1882	Husmann på Dammen	Familie: Mathias Nilsen Bekkeviken / Inger Helene Svendsdatter Stubbene (F45)
1883	Husmann på Egelund	Familie: Mathias Nilsen Bekkeviken / Inger Helene Svendsdatter Stubbene (F45)
1884	Husmann på Marikova. Folketellingen 1865 oppgir han som Husmann uten jord og Fisker.	Familie: Mathias Nilsen Bekkeviken / Inger Helene Svendsdatter Stubbene (F45)
1885	Husmann på plassen Dalene under Brunsby	Christophersen Brenne, Gulbrand (I752)
1886	Husmann på Småtangen	Familie: Mathias Nilsen Bekkeviken / Inger Helene Svendsdatter Stubbene (F45)
1887	Husmann under Blakkastad	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1888	Husmenn på Oppstua Halvor Jakobsen bodde her i 1770-80-åra. Sønnen? Anders Halvorsen overtok plassen før århundreskiftet og var husmann her til han døde i 1825. Anders f. 1761, var g.m. a) Marte Madsdtr. f. ca. 1750 d. 1817. b) Anne Marie Arnesdtr. Finnstad f. ca. 1786 d. 1828. Barn: 1. Jakob f. ca. 1774. 2. Edel f. ca. 1776. 3. Helene f. 1819 d. 1822. Bruttoformuen ved skiftet i 1825 var 130 spdJ., netto 112 spdl. Anders Olsen, g.m. Lisbet Johannesdtr., overtok plassen omkring 1830. Barn: 1. Karsten f. 1831 d. 1852. 2. Anders f. 1832 d. 1835. 3. Andreas f. 1837. Anders Olsen døde i 1852, 50 år gammel, og plassen ble overtatt av Helge Helgesen f. 1818, g.m. Dorte Kristensdtr. f. 1821. Barn: 1. Anne Helene f. 1847. 2. Julius f. 1849. 3. Hans f. 1850. 4. Torvald f. 1852. 5. Johan f. 1855. 6. Sørine f. 1858. 7. Gunhild f. 1860. 8. Ole f. 1865. Samtidig var også Johannes Helgesen, g.m. Dortea Kristensdtr., husmann på Bjørnland-Ødegården. Barn: 1. Anne Helene f. 1843. 2. Mattias f. 1854 d.s.å. 3. Johan Kristian f. 1855. 4. Sørine Matea f. 1858. 5. Gunhild Marie f. 1860. Julius Johannessen f. 1849, hadde overtatt plassen før 1900.	Halvorsen Bjørnlandsødegården, Anders (I2111)
1889	Husstandsmedlemmer P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 John Hansen 74 Gleminge Husfader e Gaardbruger Selveier 002 01 Johan H. Johnsen 28 Gleminge Hans Søn ug Fisker 003 01 Bartol Johnsen 33 Gleminge Hans Søn ug Styrmand 004 01 Hans Johnsen 38 Gleminge Hans Søn ug hjelper Faderen med Gaardsbruget 005 01 Edevine Johnsdatter 22 Gleminge Hans Datter ug bestyrer Faderens Husholdning 006 01 Ole Korneliusen 38 Gleminge Logerende g Matros 007 01 Johanne Johnsdatter 31 Gleminge Hans Kone g 008 01 Karl J. Olsen 1 Gleminge Deres Søn ug Bosted (hus/gård/tomt) B.nr. Bostedsnavn Matr.nr/Gnr Løpenr/Bnr Antall husholdninger Tilstedeværende personer Hjemmehørende personer 0036 Lunde 375a, 376 1 8	Corneliussen Femdal, Ole Martin (I513)
1890	Huusm Mathis Eriksen Holtet under Sannegaard og hustru Helene Olsdtr, døpt 26 oktober 1817, født 19 oktober	Mathisdatter Sandholtet, Anne Marie (I4013)
1891	Huusman på plassen Sandbekk under Trosvik	Jonsen, Semming (I510)
1892	Huusmann under Næs Svend Jensen Stubbene og Kirsti Andersdatter barn: Birthe Faddere: Gunhild Helgesdatter og Boel Larsdatter Holm Peder Johnsen, Erich Arvesen og Anders Baardsen	Svendsdatter Stubbene, Birthe (I902)
1893	I 1616 var osloborgeren Jens Karde bygselherre over både Flåtukken og Skjeggenes, men på midten av 1600-tallet kjøpte brukeren Klaus Flåtukken både Flåtukken på 1 fjr., og Skjeggenes på 6 lpd. tge. av Jens Karde. Sannsynligvis hadde ikke Klaus Flåtukken noen barn, og han overlot Flåtukken i 1663 til Paul Tordsen og kona Ulvhild Johannesdtr. I 1666 var Paul eneeier av både Flåtukken og Skjeggenes. Fra 1663 og frem til våre dager, har hovedbølet på Flåtukken med sikkerhet tilhørt samme familie, nemlig Paul Tordsen og Ulvhild Johannesdtrs. etterslekt. Sønnen Tord Paulsen fikk Skjeggenes i hjemmegave av foreldrene da han giftet seg i 1680, mens Flåtukken ble overtatt av den yngste datteren Kari Paulsdtr. og hennes mann Arve Knutsen Oppsal N. Tord Paulsens etterslekt ble sittende på Skjeggenes til omkring 1800. Kari Paulsdtr. og Arve Knutsens eldste datter Maren Arvesdtr. overtok i sin tur Flåtukken, som deretter ble overtatt av hennes eneste sønn Paul Pedersen Flåtukken. Etter Paul gikk hovedbølet fra far til sønn frem til våre dager.	Tordsen Flåtukken, Paul (I13476)
1894	I 1624 eide Thore og Peder Vauer og medarvinger 4 h m.b. i Vauer, Peder Evje på Rolvsøy 1 pd. korn 1,5, bpd. sm. og Offuen Huseby 5 mk. sm. odel. Arne Reff eide lO,5 mk. sm. i Vauer, og sammen med sine søsken 6 mk. sm. i Hauge. Peder Stenersen var bruker fra 1615 og fikk 1617 som odelsmann krigsutstyr. Han var 1630-32 kirkeverge og døde antakelig 1632. I 1622 eide han 1,5 pd. i Hauge(n), Rolvsøy og 9 lpd. i Evje, Rolvsøy med Giss(e)le. I 1623/25 eide han 1 skpd. korn 1,5 bpd. sm. i Hauge og 1 skpd. 8 lpd. korn i Evje (1626 og senere 9 lpd.) med Giss(e)le. Hun og «bindes børn» eide bl.a. 2,5 skpd. i Evje. Peder Vauer ble 1626 tiltalt for falske varer som han hadde solgt på marked i Fredrikstad til kapellanen der, idet han utga rekling for helleflyndrerekling, og måtte bøte 5 rd. Gift ca. 1614 (? i 15 år) med Kirsten Trulsdtr. f. 1594, bgr. 11.10.1676, 82 år. G2) m. Knud Østensen, serif. Hun eide en part i Hauge, Rolvsøy, og var antakelig søster av Reer Trulsen g.m, Peder Stenersens søster. Hun var fra 1632 «jordeiende bonde» på Vauer og eide 1 bpd. 2 mk. sm. i Vauer, 1 pd. korn 1,5 pd. sm. i Hauge, Rolvsøy og 8,5 lpd. i Evje s.st., i alt I skpd. 8,5 lpd. korn, 2,5 bpd. 2 mk. sm. - Barn: 1. Maren d. 1680, 66 år, g. 1652 m. Halvor Guttormsen Utgård Ø. 2. Gunnild f. 1621, g. 1665 m. Oluf Guttormsen Utgård Ø. 3. Halvor f. ca. 1625, 4. Pernelle f. 1631, g. 1663 m. Hans Didriksen Svanekil.	Stenersen Vauer, Peder (I641)
1895	I 1683 fikk Ole skjøte på 1 skippund tunge i gården Talberg øvre - søndre, gnr 150, bnr 1 i Ullerøy, Skjeberg av sine morbrødre, Asbjørn Helgesen på Bjørnstad og Erik Helgesen på Talberg. Ole var kirkeverge for Ullerøy kirke i årene 1681 til 1683.	Siversen Holt, Ole (I423)
1896	I 1697 var Hans med på å dele gården Brandstorp i Skjeberg. Tidligere var Brandstorp en adelig setegård og den siste eieren var Knut Bildt til Morlanda i Båhuslen. Knut gikk over til svensk offisertjeneste da denne landsdelen ble svensk. Hans gamle herregård i Båhuslen kalles i dag Morlanda og hans etterkommere har eiet den nesten opp til våre dager. Hans fikk den vestre delen og den østre delen ble tatt over av hans svoger Ole Olsen Talberg. Hans brukte Brandstorp vestre til sin død i 1737. I 1738 fikk hans eldste sønn Ole skjøte på halvdelen av gården og i 1741 overtok hans bror Jon den andre halvdelen. Hans var sersjant og i årene 1701 til 1703 var han kirkeverge for Skjeberg kirke. I 1690-årene var han lagrettsmann. Han var medlem av lagretten i 1691.	Jonsen Brandstorp, Hans (I1271)
1897	I 1711 står sønnen Tosten Rasmussen som bruker sammen med mora. Kort tid etter overtok Tosten bygsla over hele gården, som han brukte til han døde ca. 1730. Enka Marte Sørensdtr. satt med bygsla over hele gården til hun døde i 1743, 64 år gammel. Barn: 1. Anders. 2. Rasmus. 3. Gullaug f. 1721. 4. Søren f. 1724. 5. Even f. 1726. 6. Mari g.m. Lars Sjøren. Husdyra ved skiftet i 1743 var tre hester, kuene Røslin, Drople og Joe, to sauer og en gris. Skiftet ble foretatt 13. februar, og det var ikke mer enn l 1/4 t. havre på gården. Dette var til opphold fram til flyttetida. Bruttoformuen ved skiftet var 65 rdl., men det ble ikke noe igjen til deling for arvingene. Ved skiftet ble husa ettersett, og stua, lagårn, stallen, fjøset og stolpeboden måtte repareres, og det måtte bygges ny kjone. Gjerdene var også dårlige, og det ble til sammen åbot for vel 22 rdl. (Tune D1 s300)	Rasmusen Tømmerholt, Tosten (I2113)
1898	I 1724 ble det avholdt skifte på Graverholt etter Brynild Pedersen Tøyen Østre. Han og kona Jøran Halvorsdtr. Tårnby fra Rømskog, solgte i 1715 gården til sin brordatter og hennes mann, Anne Andersdatter og Syprian Halvorsen, for 213 rdl. Brynild og Jøran skulle da få bruke halve gården uten å betale landskyld. Men siden ble Syprian både «opsetsig og fortreden» mot Brynild og Jøran. og på grunn av dette «slette forhold mot dem», inngav Brynild og Jøran seg til Siver Olsen og Ragnhild Andersdatter på Graverholt. Siver skulle få alt løsøret som Brynild og kona etterlot seg, mot å sørge vel for det gamle barløse ekteparet. Både Brynild og Jøran døde på Graverholt. I 1747 solgte Siver Olsen gården til sønnen Anders Siversen den yngre, for 200 rdl. Anders gå sin eldste bror, Ole Siversen på Dyngen av Eidsberg, 95 rl. for hans odelsog åseterett til Graverholt. Våren 1752 solgte han likevel gården med odel og åsete til «ungkar» og korporal ved kaptein Suntes kompani, Ole Siversen Eid, sønn av Siver Sypriansen på Søndre Eid, for 900 rå I salget opplyste Anders at hans søsken var kjent med at han hadde bygget og forbedret Graverholt, samt at han var forpliktet til å forsørge deres gamle foreldre til deres dødsdag. Ole Siversen og kona Maren Paulsdlt. solgte samme høst gården videre til Svend Knutsen Skarrebol og Nils Tordsen Evenby for 1100 rå To år etter, i 1754, solgte Nils Tordsen Evenby sin halvdel av Graverholt på 2 Ipd. te til Svend Knutsen Skarrebol som dermed ble eier av hele gården. Kjøpesummen var på 450 rdl. Den odelsberettigede Anders Siversen Dyngen bekreftet at han på egne og arvingers vegne intet hadde å innvende mot handelen. Men i 1763 kom det første kravet som varslet gjenkjøp, da Helge Olsen, Ole Siversens sønn, lyste sin pengemangel til gjenløsning av gården, som hans far hadde solgt. I 1766 solgte så Svend Knutsen Skarrebol «i minnelighet» Graverholt til Ole Siversen som bodde på Store Rud i Askim og Anders Siversen den yngre. Men fordi begge selv var «forseet med bruk», og ikke ønsket å overta Graverholt, solgte de gården likegodt tilbake til Svend Knutsen Skarrebol for 1800 rdl. Helge Olsen samtykket i salget. I 1767 ga Svend Knutsen Skarrebol Graverholt til sin yngste sønn Siver Svendsen, til odel og eie. I 1800 ble det holdt samfrendeskifte etter han, og i 1806 solgte arvingene Graverholt til Halvor Heyerdahl på Enger.	Olsen Graverholt, Siver (I13428)
1899	I 1739, mens de ennå var i live, skiftet Tord og Anna, og delte sine eiendeler mellom barna. De to brødrene Paul og Klaus overtok begge Skjeggenes. Etter avtalen overtok yngste broren Klaus 1/3 av gården. Både Paul og Klaus bodde på Skjeggenes med sine familier fra slutten av 1720-årene. I 1740 solgte søstrene sine arveparter i Skjeggenes til Paul og Klaus, for «fornøyelig betaling». Paul Tordsen f. ca. 1698, d. 1778 på Skjeggenes, gift 1727 med Marie Olsdtr. f. ca. 1701, d. 1793 på Skjeggenes. Barn: a. Ulrik f. 1728 på Skjeggenes b. Kristoffer f. 1729, d. 1809 på Kollerud, gift 1753, se Nes Ø, gnr. 25 c. Kristen f. 1733, neste bruker d. Gulbrand f. 1739 e. Tord. 1745, gift 1765 med Mette Eriksdtr., Enger u. Tangen, se Enger ut Tangen, gnr.158 £. Kristense f. ca. 1670, d. 1716 på Lund, gift 1692 med Aslak Asbjørnsen, se Lund, gnr.	Tordsen Skjeggenes, Paul (I13487)
1900	I 1753 solgte arvingene etter Peder Colbjørnsen en fjerdepart i Bøen til Svend Skarebøl for 1037 rdl. Ole Larsen sønn av Lars Bjørnsen, protesterte imot auksjonen og tilbød seg som odelsmann å betale 850 rdl forBøen, samme sum som faren solgte for i 1734. Arvingene ble forlikte med Ole Larsen og betalte ham forskjellen mellom summen han tilbød og auksjonssummen på fjerdeparten av gården, som var 1037 rdl. Karen Tank, søster av oberstløytnant Colbjørnsen og enke etter Carsten Tank, sammen med Morten Knutsen Enger og Sven Skarebøl, leide nå bort hele eller deler av gården til Ole Larsen og hans to søstre mot sedvanlig leie og landskyld, samt at de etter kristen plikt skulle dra omsorg for deres gamle fader, «slik at han ei skal lide mangel på sin alderdom». Ole Larsen fikk også tillatelse, «dog på egen bekostning», å si opp Børge Nilsen på ødegården Sandvika under Bøen. Men Steffen på Fallet hadde tatt opp plassen av ødemark og kunne derfor ikke sies opp. Ole Larsen er nevnt på Vest-Tukun i 1748, Tørnby 1754-57, Vest-Tukun 1774-74, og de siste åra før han døde bodde han på Ringsby. Ole Larsen f. 1725 d. 1784 Gift i 1757 med Berte Brynildsdatter Barn: 1. Anders f. ca. 1758 2. Marte f. ca.1760 3. Kirsti f. 1766 4. Jørgen f. ca.1770 5. Maria f. ca. 1771 d. 1774 6. Berte f. 1775 7. Ragnhild f. 1777 Men Ole Larsen var ikke alene på Bøen, og til ut på 1800-tallet var det tre, og en tid også fire brukere på Bøen. Det ser ut som om gården alt på midten av 1700-tallet var delt i tre deler. Omkring 1800 var den ene delen delt, slik at det en tid var fire leilendinger på selve Bøen. Kirkerud hadde en bruker. Selv om det er vanskelig å knytte leilendingene til bestemte deler av gården før langt ut på 1800-tallet, skal vi ta med alle vi vet brukte deler av gården. Mange av brukerne overtok bygsla etter foreldrene, og vi ser at noen giftet seg med døtre på Bøen og overtok som leilendinger.	Larsen Bøen, Ole (I13469)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Peder Stenersen

Gift

Barn:

Paul Tordsen

Ole Larsen