Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1,751 til 1,800 av 2,665

#	Notater	Linket til
1751	Har Nils Halvorsen vært gift 2 ganger??. Mange barn før ekteskap med Olaug	Halvorsen Titterud, Nils (I1791)
1752	Har skutebildene	Christiansen, Charl Petter (I1113)
1753	Harald Granske "Greenlander", made under-king of Vigulmark, Vestfold and Agde by Harald Bluetooth. Murdered by Sigrid Starrade. He was raised in Grenland, Norway (NOT Greenland); was made under-king of Vingulmark, Vestfold, and Agdir about 960 by Harald "Bluetooth", King of Denmark. In his youth he was he Viking together with the Swedish chieftain Skoguls-Toste, father to Sigrid Storråde. Harald was not pleased with his wife, Åsta Gudbrandsdatter. He went twice courting to Sigrid, but the last (he gave up) after a large banquet she held for him and the Russian Ruler Vsevolod. He was murdered about 995 by his foster sister, Sigrid Storrada "the haughty". Fra VF. Harald Grenske var konge i Vestfold. Han ble kalt grenske fordi han hadde vært underkonge i Grenland under dankongen Harald Blåtann. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid storråde. Harald ble lei av sin hustru, Åsta Gudbrandsdtr., og dro to ganger på frierferd til Sigrid, men ble siste gangen innebrent av henne etter et stort gjestebud hun holdt for ham og den russiske fyrste Vsevolod.	Gudrødson, Harald Grenske (I11986)
1754	Harald Hansen (ca.1616-før 1679), født på Rød, ble neste bruker og eier. Han nevnes i regnskapene fra 1649. Da eide han angivelig hele Alshus, i 1657 sies han imidlertid bare å være eiende 1/2 hud l 1/2 skinn 3 1/4 mark smør. Samme år eide han også lO lispund i Strålsund. Dette godset hadde han nok ervervet med sin kone. Hun het Guro Jonsdatter Lunde og var visstnok søster av Borill Jonsdatter Strålsund (som forresten også noen ganger sies å ha bodd på Alshus). I 1650-årene var Asbjørn Holte, Gjest Enhus samt Sidsel og Olaug Jonsdøtre medeiere i gården. I 1656 fant det sted et makeskifte mellom Jon Lundes stebarn, hvorved Harald fikk 3 skinn i Alshus mot 3 skinn i Lunde. Han eide dessuten også en part i sin farsgård Rød og synes i det hele å ha vært en ganske velstående mann. Harald er død før 1679, for i det året nevnes hans arvinger som eiere av 1 hud 4 skinn 2 1/2 skinnling og 10 mark smør i Alshus foruten noe i Strålsund.	Hansen Rød, Harald (I248)
1755	Harald III "Harada" var konge på Hebridene.	Domnallsson, Harald III (I12457)
1756	Harald III Godredson av Suderøyene f. CA.1207, Suderøyene, yrke: konge av Suderøyene.	Guðrøðarson, King of Man (Sudrøyene), Harald II (I12470)
1757	Harald Josef Hansen Født:«tab»30. september 1910 Nærmeste familie:«tab» Son of Ole Hansen og Johanne Emilie Johansen Brother of Anton Kristoffer Hansen og Leif Oliver Hansen Half brother of Willy Henning Hansen og	Hansen, Harald Josef (I120)
1758	Hardeknud was king over part of Denmark from 802 to 820. He was call Hardeknud and he was fostered foster by the under king, Gorm in Hardesyssel in Jylland. He was herse (local ruler) in Halland, Skåne and Sælund, but also Viken. He was the son of Sigurd Snogøie (Orm-i-øye), but his ancestry is doubtful. Hardeknud var konge over en del av Danmark i tiden 802 til 820. Han ble kalt Hardeknud fordi han hadde vært oppfostret av en underkonge, Gorm i Hardesyssel i Jylland. Skal ha hersket i Halland, Skåne og Sælund, men mistet Viken. Han angies som sønn av Sigurd Snogøie (Orm-i-øye), men hans herkomst er tvilsom. Horda-Knut nevnes i en samtale mellom Gull Harald (Harald Knutsson) og kong Harald Gormsson. Gull-Harald var sønn til Knut Gormsson, og ble dermed brorsønn til kong Harald Gormsson. Gull-Harald hadde vært ute på en lang vikingferd - hvor han hadde herjet og plyndret, og fått med seg store rikdommer hjem. Etter hjemkomsten gjorde han krav på halvparten av det danske riket (Daneveldet), men det ville ikke Harald Gormsson gå med på. Harald Gormsson ble kraftig arg når han hørte dette, og i fullt sinne utbryter han: "at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i- øye eller av Ragnar Lodbrok". Kongen var nå blitt så arg at det var ingen som turde å tale med ham på lang tid. Horda-Knut is mentioned in a conversation between Gold Harald (Harald Knutsson) and king Harald Gormsson. Gull-Harald (Gold Harald) was the son of Knut Gormsson, and was thereby a nephew to King Harald Gormsson. Gull-Harald was a long time viking - he ravaged and plundered and managed to obtain quite some wealth (thus the nickname Gold Harald). These relationships mentioned between Gold Harald, Harald Knudsen are not what is contained in this database. King Harlad Knudsen is several generations after this Hardeknut and Gold Harald is even a couple more down from there. Thus this HardeKnut must not be the same person that is spoken of since he did not live at the same time that Gold Harald was alive.	Sigurdsson King of Sjaelland, Hardeknut (Canute) (I11834)
1759	Harold "Klak", King of Haithabu, King of Rustringen, 819-827, King of Jutland. His wife, Elgina, was a daughter of Æthelred (Ethelred) I, King of Wessex.	King of Jutland, Harald Parcus (Klak), (I11847)
1760	Hartvig Hansen Født:«tab»11. oktober 1890 Død:«tab»31. oktober 1893 (3) (kolerine) Nærmeste familie:«tab» Son of Hans Olsen og Anette Andreasdatter Brother of Ole Hansen; Hartvig Hansen; Theodor Hansen; Anna Hansen; Inga Anette Svangren og 8 andre	Hansen, Hartvig (I111)
1761	He died when his son Asbjorn was eighteen.	Toresson, Sigurd (I11766)
1762	He must have left Norway and settled in Normandy with Rollo the Walker.[ [IJL 2013]	Eysteinsson, Malahule (Malahucius, Haldrick) (I11856)
1763	He was appointed Earl of the East Angles in 1057, in succession to Earl Ælfgar who had succeeded his father as Earl of Mercia. After Gyrth's death, his lands were given to Ralph "the Staller" by William I King of England.	Earl of East Anglia, Gyrth, (I12145)
1764	He was called Sigurd Munn - meaning "Mouth" because of his ugly mouth. Sigurd and his half brother, Ingi, jointly ruled Norway as children. Sigurd was only 3 years old when proclaimed King. Sigurd ruled in the north and Inge in the south. Sigurd was a "spoiled brat", given to violence. His first act when he came of age was to have his step father, Ottar Birtling, killed. Ottar was a staunch rival of Sigurd's and supported Inge. In addition, Harald Gille had two other sons who also claimed part of the kingship over Norway, so for a time there were four Kings of Norway. When Ingi was small he suffered from severe battle wounds and forever after was crippled. He came to be known as Inge the Hunchback. Sigurd was killed at the young age of 22 in a battle with his brothers over the kingship of Norway. He left 3 children by his wife Kristina and other illegitimate children by other concubines. Sigurd II Haraldsson Mouth of Norway 591 Born: Cir 1133 Died: 10 Jun 1155, Bergen General Notes: Gillesønnene ble tatt til konger etter farens død. Inge Krokrygg påBorgarting og Sigurd Munn på Øreting. Øystein kom til Norge og bletatt til samkonge på Øreting i 1142 under formynderskap av de mektigelendermenn. Etter at Sigurd Slembe og Magnus Blinde var drept i 1139,hersket det fred mellom kongene. Da de ble voksne ble de imidlertid uenige. Sigurd var populær, menvoldsom. Han og Øystein forsøkte forgjeves å avsette Inge, men i 1155ble Sigurd Munn drept av Inges menn i Bergen. I Sigurds regjeringstid ble erkebiskesetet i Nidaros opprettet. Av hans friller nevnes: 1. Tora. 2. Kristina, datter til Sigurd Jorsalfare. 3 Gunhild som var mor til Sverre. Etter at Øystein ble drept av Inges menn i Båhuslen i 1157, var Ingeenekonge til 1159, da Håkon Berdebrei ble tatt til motkonge. IngeKrokrygg falt i et slag ved Oslo mot Håkons menn i 1161. 1. Acceded; 1136. King of Norway. ---------------- Sigurd Munn Haraldsson. Født 1133. Død 10.06.1155, 22 år gammel. Konge i årene 1137-1155. Sigurd Munn hadde flere uekte barn. Med kvinnen Tora (tjenestejenta til bonden Simon Torbergsson) hadde han sønnen Håkon Herdebrei (født 1147), som vokste opp hos Simon Torbergsson og hustruen Gunnhild. De holdt meget av kongssønnen og behandlet ham som en av sine egne. Håkon Herdebrei var konge i Norge i årene 1159-1162. Han ble etter drapet på onkelen Øystein - i 1157 - innsatt som høvding over den flokken som hadde fulgt kong Øystein. Utpå vinteren 1159 reiste Håkon Herdebrei og følge hans nordover gjennom dalene til Trøndelag, og der ble han tatt til konge den 12.04.1159. Sigurd Munn fikk sønnen Sverre Sigurdsson med frillen Gunhild, fra Sylte. Med en ukjent kvinne hadde Sigurd Munn datteren Cecilia, som ble gift med Folkvid lagmann i Värmland, og de fikk sønnen Håkon Galen. Cecilia reiste fra sin mann Folkvid lagmann og giftet seg med Bård Guttormsson på Rein. De fikk sønnen, den senere kong Inge Bårdsson. Cecilia døde kort tid etter denne fødselen. Sigurd Munn ble tatt til konge fire år gammel - sammen med den to år gamle broren Inge (Krokrygg) - etter at deres far Harald Gille var drept. Senere - i 1142 - ble en tredje bror Øystein, som kom fra Skottland, også erklært som konge. Men styret av landet ble utført av et formynderskap av de mektigste lendermenn. Da brødrene vokste opp oppstod det uenighet mellom dem, men det dannet seg også partier med virkelige dyptgående motsetninger. Sigurd Munns parti var nationalkirkelig preget, mens Inge Krokryggs var universalkirkelig. Sigurd Munn hadde sterkest oppslutning og styrke i Trøndelag, mens Inge hadde oppslutning i Viken og på Vestlandet. Sigurd Munn var populær hos sine menn, men var voldsom og ubøyelig. Sigurd Munn kom til enighet med broren Øystein om at de skulle avsette broren Inge, men Inge hadde dyktige lendermenn til å føre sitt forsvar. Den 10. juli 1155 ble Sigurd Munn overfalt og drept i Bergen. Under Sigurd Munn og hans brødres regjering ble erkestolen i Nidaros opprettet.	Haraldsson, Sigurd II "Munn" (I11673)
1765	He was King for only 4 days. He was an illegitimate son of Olaf.	Olafson, King of Man, Ragnald (I12519)
1766	He was the first to be called 'rig' or 'king' in Denmark. It is said of him in the Skjoldungesagan that he was married with Dana, daughter of King 'Danp' of Danparstadir. In this place name is indicated that it may be near the River Dnieper in Russia. Hod's wife, Dana was a daughter of Tiberius Julius Cotys. Fra SHM nr. 3/96. Det er mulig at den personen sagaene kaller for Rig heter Hod. Han var den første som kaltes 'rig' eller 'konge' i Danmark. Om ham heter det i Skjoldungesagan at han var gift med Dana, datter av kong 'Danp' av Danparstadir. I dette stedsnavnet skjuler det seg et minne om elven Dnjepr i Russland, og det må være en fjern slektning av Vaneslekt Hod Rig ble gift med. Det kan passe med en datter av den bosporanske kongen Tiberius Julius Cotys II, som levde ca 95 til 132 og var ætling i femte ledd av kong Makaras, sønn av kong Mithradates VI.	Visbursson, Hod (I12774)
1767	Heimskringla states she is the daughter of Sigurd Hart and of Thorny daughter of Klack Harald King of Jutland, siezed by the berserk Haki when he had slain her father; marriage with her put off pending the healing of Haki's wounds;but in the meantime she is robbed from Haki by the order of King Halfdan the Black who straightway marries her.	Sigurdsdatter, Ragnhild (I11833)
1768	Held Ogburn and Wrington.	Ealdorman of Wessex, Eadric, (I12273)
1769	Hele familien notert som legdslemmer	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1770	Helge Arnesen (f. 1586) nevnes 1632-75. Han var gift med Kirsti Hansdatter og hadde sønnene Peder som fikk Lunde og Arne som kom til Kongsrød samt en datter Guro som var gift med Torbjørn Åserød. Muligens hadde han også en datter gift med Tommes Smilberg, en sønn av Ole Toreby	Arnesen Lunde, Helge (I2490)
1771	Helge Asgautsen, som må være sønn av Asgaut Helgesen, var husmann her fra midten av 1770-åra. Helge, f. 1750 d. 1812, giftet seg i 1774 med Edel Pedersdtr. Øsåker, f. 1750 d. 1825. Barn: Jakob f. 1774, Peder f. 1778, Anne Kirstine f. 1780, f. 1780 og Asgaut f. 1785. I 1809 hadde Helge hogget «en del gode trær» i Øsåker-skogen. Helge lovet at han heretter ikke skulle hogge uten tillatelse, og han ville betale leia som han skyldte. Vi kjenner ikke flere på plassen.	Asgautsen Raet, Helge (I2275)
1772	Helge was married to Queen Alof. Helge made war on Sweden and captured Queen Yrsa, Swedish King Adil's wife. Helge and Yrsa had a son, Rolf Krake. But when Queen Alof came to Sweden and saw Yrsa, she told her husband that Yrsa was their own daughter. Then Yrsa went back to King Adil.	Halvdansson av Leire, Helge (I12421)
1773	Helge's wife, Svåva was a daughter of Øylime Hjalmtiersson.	Hjordvarsson, Helge (I12757)
1774	Hennes bror Iver Olufsen og svoger Jon Vetlesen Store Rød var forlovere.	Familie: Anund Olufson / Karen Olufsdatter Rød (F1188)
1775	Hennes forfedre kan føres tilbake til slekten Gyllenhorn på Elingaard. 1. Oluf Torsteinsen Gyllenhorn, gift med Åsa Ulfsdatter. Han holdt skifte i 1433 med sine barn etter deres mor. (Diplomatarium Norvegicum, bind I, side 536). Åsa Ulfsdatters foreldre Ulf Holmeirsson og Cecilia J onsdatter nedstammet på forskjellige kanter fra Harald Hårfagre, bl.a. var Cecilia Jonsdatters farfar Haf'tor J onsøn, død 1319, på Sudreim på Romerike, gift med Håkon den Femtes datter Agnes. (Se byråchef C. M. Munthes artikkel om «Norske slktsmerkers i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind I, side 336). 2. N. N. Olufsdatter Gyllenhorn, gift med Sigurd Sjøfarsen av slekten Handingmand eller Rosensverd. Han levde i 1430 og 1446. (Mere om denne slekt finnes i daværende stud. jur. K. W. Engebretsens artikkel om «Augeberg, en bondeslekt med adelige aner» i Østfold Historielags Tidsskrift, bind I, side 204.) 3. Sjøfar Sigurdsen. Han nevnes i 1446. 4. Rolf Sjøfarsen. 5. Sigurd Rolfsen. 6. Valgerd Sigurdsdatter. Hun nevnes i et skifte 1556 om jordegods bl. a. i Østby i Skjeberg. Hennes far og farfar var da døde. Hun ble gift med Oluf Kår på Skråtorp i Råde. 7. Elling Olufsen Augeberg, Råde, død ca. 1620. Han eide en part i Østby i Skjeberg. 8. Ole Ellingsen Strømnes, Råde. 9. Eli Olsdatter, gift med Gunder Nilsen Engelsviken.	Olsdatter Strømnes, Elen Stromnes (I10345)
1776	Hennes fornavn er ikke kjent og kan også være datter av Oluf Andersen Sundby i Skeberg.	Olufsdatter Rød (I590)
1777	Hennes fødested var på torpet Backen(Børjeskogen) under Blomsholm i Skee sn.. Isåfall ble hun døpt 13. des. 1756 Vr pige på Stora Massleberg Ble viet den 23.3.1787 i Skee fs.. Bodde som gift på torpet Kvisslet under gården Norra Massleberg i Skee sn. I husførhør for 1811 bodde hun med mann og en sønn Amund på torpet Pinnerød under gården Bjørke i Skee og døde samme år.	Amundsdotter, Catharina (I2119)
1778	Henrich Olsen eide 1624 2h u.b. i Dypedal og lh i Dypedal N. som var odelsgods og 1/2h som var pantegods, i 1640/41 2bpd. 9 mk., 1642-45 2 1/2bpd. 9 mk., 1644-46 også 1 sk, i Spjær V. Han var lagr.m. 20.2.1639 da det ble samlet inn penger til krigsfolks fornødenhet på grensen mot Tyskland, og han og Rasmus Dypedal ga 20 sk. Han var også lagr.m. 1640-41 m. segl mrk. H. 0. og takserte 1642 sammen med lensmannen Reer Spjær noe vraktømmer. Han er sannsynligvis død ca. 1645, nevnes ikke i koppskattmanntallet d.å., men Guru som betaler skatt for 2.pers. (over 15 år) og eier 1 bpd. 4 1/2 bmk. sm., må formodes å være hans enke og var antakelig datter av Rasmus Spjær. Oluf som i 1645 betaler skatt for 3 pers. (over 15 år) og senere eide 1 sk. i Spjær, må formodes å være en sønn, Morten nevnes bare 1639.	Olsen Dypedal, Henrich (I644)
1779	Henrich Olsen er sannsynligvis død ca. 1645, nevnes ikke i koppskattmanntallet d.å., men Guru som betaler skatt for 2.pers. (over 15 år) og eier 1 bpd. 4 1/2 bmk. sm., må formodes å være hans enke og var antakelig datter av Rasmus Spjær. Oluf som i 1645 betaler skatt for 3 pers. (over 15 år) og senere eide 1 sk. i Spjær, må formodes å være en sønn, Morten nevnes bare 1639.	Rasmusdatter, Guru (I648)
1780	Henrik blir rådmann og overformynder. (Langekiehl: Stabel-slektens Østfold-gren) [2]	Børgesen Stabel, Rådmann Henrik (I613)
1781	Henry Werner Henriksen, født 6/7-1882 i Fredrikstad, død ? i Oslo.vGift med Margit Pettersen fra Oslo. En sønn, Walter Werner. Margit ble av sin svigermor kalt for min ”lille sigøyner”. De var snille mennesker. De bodde i et hus kalt ”Hytta” nedi skogen på tomta til oldefar, Martinius på Bryn.	Henriksen, Henry Werner (I2943)
1782	Her brother, Hall's daughter, Ulfhild married Gudbrand Gudbjornsson, whose is shown as the husband of Gunnhildur by Anderson.	Thorudottir, Gunnhildur (I12255)
1783	Her mangler det et slektsledd. Bilgrav har gjort gjetninger. Antagelsen er at Hans har hatt en sønn ved navn Henrik som var født ca 1430 og som i ung alder dro til Haderslev og ble gift der. Sansynligvis er han blitt sendt dit av sin far for å opprette og utvide familiens handelshus dit. Hans vam Stapel I et dokument datert 25.06.1443 fra rådet i Danzig til Lybek nevnes han blant de borgere som har fått økonomisk tap "durch stadtische Auslieger" Hvis en ut fra dette dokument anslår hans fødselsår til 1400 kan det passe at Hans er Henriks sønn.	Hansen STABEL, Henrik (I953)
1784	Het den gang Holm kirke	Olsen Talberg, Jens (I410)
1785	Hild Rolfsdtr. kan ha blitt født omkring 865. I henhold til Orkneyinga saga ble hun også kalt Ragnhild. Hennes far var Rolf Nefja. Hun er kjent for et kvad hun laget som en protest mot kong Harald Hårfagre. Årsaken til denne protesten var, at kongen hadde lyst hennes sønn Rolf fredløs på grunn av strandhugg han hadde gjort på norske kysten da han kom hjem fra vikingeferd i Baltikum. Slike strandhugg hadde kongen lagt ned et strengt forbud mot. Rolf dro til utlandet som viking, og ble stamfar til de senere engelske konger. Han sverget troskapsed til kongen av Frankrike og ble den første hertug av Normandie og ane til Vilhelm erobreren.	Rolfsdatter of Normandy, Hild (Ragnhild) (I11828)
1786	His mother was Ragnhild, but Eyrbyggja Saga does not say who the father was.	Skoftesson, Benedikt (I11719)
1787	Hjemmedøpt 1 barn Torbjørn Magnusen 1823 2 far Magnus Trulsen Huusmd. Engsmyr under Borgen 3 mor Pernille Svendsdatter Engsmyr under Borgen 4 fadder Anne Halvorsd. Gdmdk. Borgen 5 fadder Sofie Eriksdatter Gurihullet 6 fadder Elisabeth Johannesdatter Nybøle 7 fadder John Eriksen Husmd. Nybøle 8 fadder Syver Eriksen Husmd. Nybøle 9 fadder Søren Hansen Husmd. Nylændet under Hafslund	Magnusen Snogtin, Skjæremester Thorbjørn (I14378)
1788	Hjemmedøpt av Børre Halvorsen Faddere: Ane Maria Thoresdtr. Bjørnestad Ana Maria Andersdtr Kolstad Plads Nils Olausen Bjørnestad Syver Tollefsen Yven Ole Asgiersen Kolstad Plads	Gundersdatter, Helene Marie (I2002)
1789	Hjemmedøpt av gårdbruker og lekpredikant Ludvig Asbjørnsen Lunde Vitne: Lena Arnesen og moderen	Hansen Øgaarden, Johan Severin (I270)
1790	Hjemmedøpt av Ludvig Asbjørnsen, Lunde Faddere: Ole Jørgensen, Johan Henrik Johnsen Moderen, Anton M? Iversen Josefine Fredriksdatter	Hansen Øgaarden, Ole Julius (I4239)
1791	Hjemmedøpt uegte Enken Maren Halvorsdtr Lillebye, utlagt som Barnefader Postrytter på Lillebye Ole Christiansen. Faddere: K: Soofie? Begbye Johanne Sorensdtr ibid Halvor Sørensen ibid Ingebret Matiasen ibid Matias Trulsen Hougesten	Olsdatter, Dorthea Elisabeth (I2467)
1792	Hjordvar's wife, Helga was a daughter of Fridleiv Frodesson.	Helgesson, Hjordvar (I12754)
1793	Hmd Erik Tolffsen og H: Ane Eriksdtr Graalum Faddere: K: Ane Maria Syversdtr P: Johanne Jesteidtr? U:K: Robert Johnsen Thunøe U:K: Lars og Niels Anderssønner Graalum	Eriksen Graalumsplass, Johannes (I769)
1794	Hmd Erik Tolffsen og H: Ane Eriksdtr Graalumsplads Faddere: K: Maria Larsdatter Kirkerød P:Birthe Halversdatter Alvim Hmd: Ola Enersen Kirkerød Ungkar Thor og Lars Halvorssønner Graalum Hjemmedøpt av den brugte Gjordemoder Maria Larsdtr	Eriksen Graalumsplass, Johannes (I1129)
1795	Hmd Erik Tolfsen og H: Anne Eriksdtr Graalum Faddere: K: Ane Maria Olrosdtr Thunøe P: Olea Olsdtr Graalum Forpakter Johannes Sorensen Thunøe U:K: Ole Johnsen Tunøe U:K: Robert Johnsen Thunøe	Eriksen Grålum, Lars (I768)
1796	Hmd Erik Tolfsen og H: Anne Eriksdtr Graalum Faddere: K: Johanne Johnsdtr Graalum P: Kristine Olsdtr Prestegaarden .. Robert Johnsen Thunøe U:k: Thor Andersen Graalum Arbeidsmann Ole Olsen Graalum	Eriksen Graalumsplass, Niels (I2715)
1797	Holmen under Nes. Gift med Hans Gulbrandsen Rød. Se bind 3 side 191.	Olsdatter, Ingerborg (I1072)
1798	Holte, Kråkerøy. Even Jonsen ble i stedet den neste bruker på gården. Han giftet seg nemlig i 1735 med enken etter Lars Simensen, og 7. juli samme år fikk han bygsel på gården. Even var den siste som brukte hele gården (6 punds skyld) alene. I 1740 ble nemlig gården delt i to bruk. Even var født ca. 1701 og døde i 1750. Han bodde ved sin død på Bjølstad, idet han nemlig i 1740-årene hadde overlatt bygselen til nedennevnte Gjest Olsen. Even og Lucie hadde en datter Randi (1734-1804). Hun ble gift med Anders Nielsen Strålsund. I 1801 var hun på Bjølstad.	Jonsen, Even (I13237)
1799	Hord came to Iceland with Unn the Deepminded. He was an important man received the land called Hordabolstad.	Reidarsson of Hordabolstad, Hord (I11898)
1800	Hordakåre was born about 890. He was the ancestor to a family of mighty men, who came to have an important role in Norway's early history. We do not know the name of his wife, but we know that he had four sons. Hordakåre was herse (local cheiftain) in Hordaland County and a member Harald Hårfagres government (perhaps cabinet member). His family were mighty landed property owners both in Hordaland and Rogaland. Kåre is descended from Rolf in Berg (9 generations), who had been king in Berg on Hedemarken, the son of Svade-Jotun from the north at Dovre (Oppland) and married with Åshild, daughter of King Eystein. If Rolf really was a historic person, then he was surely the old Oppland King from legend. He would have lived during the 7th century. From the traditions one can set up this genealogy: 1. King Rolf in Berg about 600. 2. King Sølge about 630. 3. King Kaun about 665. 4. Svina-Bodvar about 695. 5. King Tore about 730. 6. King Ørna Hyrna about 760. 7. Aun about 790. 8. Bifra-Kåre about 820. 9 Aslak about 850. 10. Horda-Kåre about 890. Hordakåre kan ha blitt født omkring 890. Han er stamfaren til en familie med mektige menn, som kom til å spille en viktig rolle i vår nasjons tidlige historie. Vi kjenner ikke navnet til hans hustru, men vet at han hadde 4 sønner. Selv var Hordakåre herse på Hordaland i begynnelsen av Harald Hårfagres regjeringstid, og sluttet seg frivillig til ham. Hans ættemenn opptrer som mektige jordegodsbesittere både på Hordaland og Rogaland. Kåre sies å nedstamme i 9. ledd fra Rolf i Berg, om hvem man kun vet at han skal ha vært konge i Berg på Hedemarken, sønn av Svade-Jotun nordenfor Dovre og gift med Åshild, datter av kong Eystein, som lenge hadde rådet for Hedemarken, heter det i Fundin Norvegr. Om Rolf virkelig var en historisk person, er uvisst Han må i tilfelle ha vært den eldste oplendingskonge sagnet har visst om. Han skal ha levd på 600-tallet. etter sagnet kan man sette opp rekken: 1. Kong Rolf i Berg ca 600. 2. Kong Sølge ca 630. 3. Kong Kaun ca 665. 4. Svina-Bodvar ca 695. 5. Kong Tore ca 730. 6. Kong Ørna Hyrna ca 760. 7. Aun ca 790. 8. Bifra-Kåre ca 820. 9 Aslak ca 850. Horda-Kåre ca 890.	Aslaksson, Herse in Hordaland, Horda-Kåre (I11745)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater