Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1,601 til 1,650 av 2,665

      «Forrige «1 ... 29 30 31 32 33 34 35 36 37 ... 54» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1601 Gerard's wife, Bertha was a daughter of Hugues II "le Mefiant" of Tours, Count of Upper Alsace. of Roussillon, Count of Paris, Gerard (I12374)
 
1602 Geva was daughter of the King of Vestfold (Goimo I) or of Westfold, Geva (I11778)
 
1603 Gift 1. gang 12.10-1883 med Anette Syversdatter. Han var på dette tidspunktet sagbruksarbeider i Torp, Borge. Anette Syversdatter var født i 1861 på Trøskeholtet, Tune. Faren hennes, Syver Eriksen var født i 1819 på Kattekross. Oldefaren hennes Syver Tollefsen hadde kjøpt Kattekross i 1803. Bestefaren, Erik Syversen, overtok Kattekross i 1818. Anette Syversdatter dør i 1901 på Kattekross. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 314 og 319.)
Datteren deres, Oline, fødes utenfor ekteskap 03.09-1883. Hun døpes 14.10-1883, 2 dager etter foreldrenes bryllup.
Mellom 1886 og 1897 bodde de på Gressvik, Onsøy. Alle barna i denne perioden er født der.
Julius Oliversen kjøper Kattekross, Tune i 1898, for 9000 kr. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 320.)
Gifte 2. gang 14.02-1903 med Karine Kristiansen. De bodde på Kattekross, Tune.

Gressvik blir til.

Før 1860 besto det tettstedet Gressvik av gården Hauge, «Haua», som de innfødte sa, og gården Græsvig. Ellers fantes bare et par-tre hus.
Men i året 1856 ble kimen lagt til store omveltninger. Da dukket en herre ved navn Julius Nicolay Jacobsen opp i området.


J. N. Jacobsen og Græsvig Brug.


J. N. Jacobsen (1829-1894) var klokkersønn fra Strømsø i Drammen. Han kom til Fredrikstad i 1848 og fikk en kometkarriere som trelasthandler. I 1855 kjøpte den kommende plankebaronen eiendommen Lykkeberg og bosatte seg der. Senere bygde han praktvillaen som nå ruver i Lykkebergparken.

I november 1856 kjøpte denne mannen et stort areal av Nils Olsen Stangebye på Græsvig gård. For 600 speciedaler fikk han hånd om en strandtomt som strakte seg sørover fra hovedgården. I 1859 kjøpte han den tilstøtende tomten videre sørover langs elva, denne gang for 1130 speciedaler. Målet med oppkjøpene var å anlegge sagbruk. Myndighetene hadde opphevet sagbruksprivilegiene med virkning fra 1.1.1860, og den driftige gründeren øynet mulighetene som åpnet seg.



Rask vekst.


Den 1. januar 1860 sto et tre rammers dampsagbruk prøvekjørt og klart til produksjon, i et stort sett folketomt område. Men fra den dag Græsvig Brug kom i drift, økte folketallet med rekordfart.

De første som slo seg ned, kom fra Solli. Der lå den gang Skandinavias største sagbruk, og Jacobsen rekrutterte straks «sagkyndige» derfra. Arbeidsstokken økte raskt, og den driftige bruksherren skaffet alle arbeiderne som ønsket det, tomter og lån og billige byggematerialer. Boligene bredte seg ut i stadig videre ringer rundt «Jacobssaga». I 1862 ble Bruksskolen startet. Første året var der 9 elever, i 1890 hele 400.

https://archive.is/bLEKA#selection-307.0-339.421 
Oliversen, Julius (I2013)
 
1604 Gift 1. gang 15. desember 1784 med Åsmund Torbjørnsen fra Unneberg i Skjeberg (1751-1786), og 2. gang 1786 med Gunder Jonsen (1761-1829) fra Jørstad i Ingedal i Skjeberg Andersdatter Begby, Ingeborg (I13316)
 
1605 Gift 1. gang med Nils Larsen, Søndre Agnalt. Nils døde i 1788.
Gift 2. gang 1789 med Tollef Madsen fra Kattekross, Tune. Han døde 1794.
Gift 3. gang 1796 med Jens Andersen. Han døde 1797.
Etter dette flyttet hun til Brentrød som lå mellom Agnalt og Skivdal, Tune. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 442 og 448.)
Ved 1801-tellinga er hun registrert på Biørnestad, Plads, Tune. Dette er ifølge Tune. Gårdshistorie. 1 en feilskriving for Brentrød som lå mellom Agnalt og Skivdal, Tune.

Vestre Agnalt Bruk II
Lars Nilsen fikk skjøte på halve skylda (8 1/4 skinn) i 1762 av Werenskiold på Sande for 160 rdl., og i 1767 og 1779 fikk han skjøte på resten (8 1/4 skinn) av enka etter løytnant Gjessing for 160 spdl. Lars f. ca. 1731, var g.m. Boel Pedersdtr. f. ca. 1734 d. 1788. Barn: 1. Pernille f. 1757 d.s.å. 2. Nils f. 1758. 3. Berte f. 1759. 4. Peder f. 1761 d.s.å. 5. Anders f. 1762. Ole f. 1764 d.s.å. 7. Ole f. 1765 d.s.å. 8. Inger f. 1766 d.s.å. 9. Ole f. 1767 d. 1787. 10.
Johannes f. 1769. 11. Inger f. 1770. 12. Johanne f. 1773. 13. Peder f. 1776 d.s.å.

Lars døde i 1782, og sønnen Nils Larsen overtok hele bruket. Bruttoformuen ved skiftet etter Lars var 348 rdl., netto 25 rdl. Nils var g.m. Johanne Jakobsdtr. f. ca. 1759. Barn: 1. Lars f. 1786. 2. Anne f. 1787 d. 1788. Nils døde i 1788, og husdyra ved skiftet var ei sort hoppe, en sort fole og tre kuer. Bruket ble taksert til 400 rdl., løsøret til 66 rdl. og gjelda var 343 rdl. Ved en auksjon etter skiftet ser vi at enka bl.a. solgte ei kullmíle til Anders Klokkergården for 3 rdl. 2 ort 12 skill.

Enka giftet seg igjen med Tollef Madsen (våre ane), som døde her i 1794, 68 år gammel. Barn: 1. Nils f. 1789. 2. Erik f. 1792 (våre ane). 3. Anne Maria f. 1794. Tollef hadde tidligere brukt Kattakross. Bruttoformuen ved skiftet i 1794 var 520 rdl., netto 100 rdl.

Johanne giftet seg for tredje gang med Jens Andersen, som døde her i 1797, 30 âr gammel. Bam: Anders f. 1797 d. 1798. Husdyra ved skiftet var to hopper, kuene Ringros og Drople, en kvigekalv, en oksekalv, fire gamle sauer og en vær. Johanne solgt nå gården og flyttet til plassen Brentrød, hvor hun døde i 1803.

Even Olsen kjøpte av Johanne for 650 rdl. Ved en taksering samme âr ble gården, sammen med plassene Brentrød og Bråtan, taksert til 1000 rdl., og i tillegg skogen på 100 rdl. I stuebygningen var det stue og kjøkken, og lagårn hadde låve og to lader, samt stall med fire spilltau. Fjøset hadde 6 båsrom og fåregârd. Alle husa hadde spontak, unntatt fjøset som hadde bakhontak. Jordveien besto av veldyrket åker og eng.

Hun døde selv i 1803 og 3 barn ble foreldreløse. Barnas skjebne er uviss. 
Jacobsdatter Skauge, Johanne (I790)
 
1606 Gift 1. gang med Peder Torbjørnsen, se Tofteberg, og
2. gang med John Iversen, se side 112. 
Rasmusdatter, Mari (I1057)
 
1607 Gift 2) ep. (6.1) 1699 med enke Maren (Mari) Michelsdtr. som kom 1661 fra Tanum, Sverige, bgr. 1. ep. (11.1) 1711, g. 1) 1671 m. Arve Bentsen Skipstad.
(HBB II) 
Michelsdattor, Maren (I2240)
 
1608 Gift 2. gang (enkemann)
Caut: Ole Kallasten og Børre Jelsnes
 
Familie: Arne Hansen Espenes / Karen Thorsdatter Kallasten (F821)
 
1609 Gift 27. november 1735 med Nils Jensen. Barn: Marthe (10. mars 1737 på Nøkleby), Maren (12. april 1739 på Nøkleby Olsdatter Moum, Ellen (I13327)
 
1610 Gift båtsmannskone på torpet Klevan under Hjelmberg og bodde der i 1758.
Ved sitt andre giftermål den 31. mars 1754 bodde hun på Nedre Solberg og var oppgitt å være båtsmannsenke. Hennes avdøde mann var kronebåtsmannen Per Christiansson og de hadde 2 barn.

Da hun ble gift i 1751 var det oppgitt at hun bodde på St. Massleberg

Hennes foreldre var isåfall Anders Olsson og Anna Hansdatter på St. Massleberg. De ble gift der i april i 1725 
Andersdotter, Marta (I2124)
 
1611 Gift Buesen Nilsdatter Toskenes, Gunhild (I2469)
 
1612 Gift den 1001
 
of Comborn, Viscount of Turin, Ebles I (I12274)
 
1613 Gift den 1009
 
of Normandy, Mathilde (I12322)
 
1614 Gift den 913
 
of Ivrea, Ermengarde (I12282)
 
1615 Gift den 914
 
of Burgundy, Adelaide (I12247)
 
1616 Gift den 930
 
of France, Frederona (I12285)
 
1617 Gift den 996
 
de Vendome, Elisabeth (I12276)
 
1618 Gift den BET 879 AND 881
 
of Burgundy, Count of Arles and Vienne, Theobald (Thibaud) (I12352)
 
1619 Gift Holmberg
Født i Fredrikstad øst
BIRT: RIN MH:IF43
DEAT: RIN MH:IF44
RIN MH:SC23
NOTE: PRIN MH:I500026 
Johansen, Emma Mathilde (I291)
 
1620 Gift med Anders
Andersen. Se Grårød under Lilleby. 
Rasmusdatter, Kirsten (I1059)
 
1621 Gift med Berte Nilsdatter. Se bind 1
side 72. 
Rasmussen, Jacob (I1058)
 
1622 Gift med Christen Amundsen. Se Tofteberg. Olsdatter Moum, Mari (I13326)
 
1623 Gift med Henrik Andersen. Se bind I side 29f, Olsdatter Moum, Berte (I13330)
 
1624 Gift med Henrik Svendsen. Se side 103, Moum vestre. Olsdatter Moum, Inger (I13325)
 
1625 Gift med Jens Toresen fra Vesten. Se bind 1 side 261. Rasmusdatter, Marthe (I1061)
 
1626 Gift med Lars Hansen. Barn: Hans (1724, døpt 9. april). Gift med Else Marcussen (1726 på Ulfeng, døpt 29. oktober), datter av Torborg Asbjørnsdatter og Marcus Gjermundsen. Deres barn: Bodil (1752, døpt 9. april), Lars (1755 på Viskop, døpt 26. oktober Olsdatter Moum, Boel (I13324)
 
1627 Gift med skredder Jon Arnesen. De bodde i Christiania. Hun fikk skjøte på halve gårsparten etter faren 26. april 1813, og Jon solgte den til Ingeborgs onkel, Halvor Andersen, 21. desember 1820. Olsdatter Hellene, Ingebor (I13303)
 
1628 Giftet seg med Alfred Kornelius Johansen
(f. B/3-1899-d.1 All-1981). De flyttet til Hellebekk v/ Kråkerøy kirke, men overtok
etterhvert Signe's bardomshjem i Furulyveien. Barn: Arne. 
Johansen, Signe (I196)
 
1629 Giftet seg med Astrid Johansen og de bodde i 2. etage i barndomshjemmet i Furulyveien. De fikk ingen barn, men alle ungene i gata på Møllerodden var glad i Oscar og Astrid. De var de første som kjøpte TV og det var veldig stas for mange. Oscar var i perioder litt for glad i flasken. Astrid var kjent for å "holde han i øra" når han hadde sine perioder. Hun var også flik til å bake og lage mat. Barna fikk boller når de så på TV. "Fiskerekteparet» OSCAR og ASTRID står avbildet på side 190 i boken KRAKERØY En østnorsk kystbygd 1940-1993. Johansen, Oskar Nordahl (I203)
 
1630 Giftet seg med Birger Svendsen. Han etablerte i etterkrigsårene fart med slepebåter og lektere sammen med sine sønner. De drev også passasjertrafikk bl.a. på Strømstad og Tønsberg(Akerø og Rafi). Anna og Birger bosatte seg i Kråkerøyveien-ved kjøpmann Gullichsen. Barn: Kolbjørn og Edgar. Svendsen, Anna Lousie (I218)
 
1631 Giftet seg med Bjarne Hansen
og bosatte seg på Elverhøi i Fredrikstad. Barn: Linnea. 
Johansen, Anna Kristine (I199)
 
1632 Giftet seg med Ester Syversen
(t.1111-1904). Johan Charles var slepebåltører på "Torpen,. De bygde seg hus i
P. O Pedersensvei på Smertu. Datteren Gerd Lillian Larsen bor der idag.
Barn: Gerd Lillian, Bjarne,Tor Arne. 
Johansen, Johan Charles (I202)
 
1633 Giftet seg med Fredrikke. Bosatte seg i
Fredrikstad. Einar drev Skipshandel. Barn: Einar Fredrik + tvillingene Anne Britt og
lnger Lise. 
Svendsen, Einar Kåre (I228)
 
1634 Giftet seg med Henry Eriksen fra Hassingen. De bygde seg hus på Møllerodden «Danseberget". Barn: Mary og Egil. Svendsen, Ingeborg Marie (I214)
 
1635 Gjest og Gundborg hadde flere barn, nemlig Berthe (f. 1727), Mari (f. 1730), Olaug (f. 1732) og Ole ( f. 1736). Om barna vites at sønnen Ole Gjestsen døde som ugift i Vaterland i 1759, mens Berthe ble gift med konstabel Niels Ludvigsen, i 1759 utkommandert i Holstein. Maren og Olaug var da fremdeles ugifte. Gjest og Even var de siste leilendinger på gården. Olsen Bjørnvågen, Gjest (I3825)
 
1636 gnl1@ix.netcom.com Kilde (S502465)
 
1637 gnl1@ix.netcom.com Kilde (S502586)
 
1638 Gnr.91

Ole Olsen (ca. 1704 - 1744, begravd 24. juni) giftet seg med Berte Svendsdatter omkring 1726, og drev Kile. Ved forlovelsen kalles han Olsen, og ved den eldste datterens dåp Andersen. Ellers i kildene oppgis han bare med fornavn, med unntak for i en liste over midler og formue fra 1743. Her heter det at «Ole Olsen bruger 1 skp oberst Sehested tilhørende». Berte later til å ha levd lenger enn mannen, og hun satt kanskje med bygselen til døtrene Inger og Pernille og deres ektemenn kunne overta bygselen. Det kan være en mulighet for at hun skal identi?seres med den enken på Kile som i 1762 kalles Ingeborg. Kirkeboken har ?ere eksempler på at prestene har blandet sammen navn på barn og foreldre, og det samme kan kanske ha skjedd for den som skrev skattemantallet. I hvert fall ble bygselen av Kile delt på 1750-tallet. 

Olsen Kile, Ole Kile (I2397)
 
1639 Gnr.91 Bnr. 3
Det var trange tider pa 1770- og 80-tallet, og det var høy dødelighet. Under «normale» forhold døde som regel 3 av fire barn før de nadde konfirmasjonsalderen, og ved uår var dette enda verre. Kile var ingen stor gård, og det var sikkert vanskelig å skrape sammen det som trengtes til livets opphold på halve gården, som Hans bygslet. I 1779 var tilstanden i familien slik at Hans sju barn måtte få tilskudd av skolekassen til kjøp av sko og klær slik at barna kunne komme i skole. De fattige forholdene til tross, av de 9 barna Hans fikk i sine to ekteskap, levde ikke mindre enn 8 opp til og ble voksne. Til overmål var Hans den eldste mannen i sognet da han døde i 1806. De må ha vært sterke mennesker. 
Arvesen Løn, Hans (I394)
 
1640 Gnr.91 Bnr.3

Johan Jensen (1799, døpt 20. juli - 24. november 1880) sønn av Eli Johnsdatter og Jens Hansen Kile. Gift 31. januar 1831 med Marthe Marie Bentsdatter (1807 i Onsøy - 4. desember 1889), datter av Johanne Eriksdatter og Bent Hansen. De var søskenbarn. Johan var inderste under Veel i 1831, men fra 1834 finner vi familien på Kile. De fikk bygselseddel i 1836.
Marthe Marie Bentsdatter er kusine til Johan Jensen Kile 

Jensen Kile, Johan (I389)
 
1641 Gnr: 87, Bnr 14 (fra Torsø) Skauen, Lars (I970)
 
1642 Godehilde's husband, Herve, was a son of Salomon III of Brittany and Gwenvred. of Maine, Godehilde (I12296)
 
1643 Godfrey "the Captive" in the Bidgau. Count in Bidgau in the Methingau and of Verdun, Marquis of Antwerp and Eenam. of Limbourg, Gottfrid (Godefroy) "the Captive" (I11940)
 
1644 Godparents:Johannesen alle fra Biørneland, ... Brynhildsdatter... Birthe Hansdatter Anders Olsen Biørneland, Christian Hansen Agnalt Olsdatter Bjørnland, Anne (I2185)
 
1645 Godparents:Kari Nielsdatter Lensebråten, ...Marie Larsdatter Ødegaarden, And. Skjøllert Larsen, Skjøllert Andersen Johnsen, Oliver (I2182)
 
1646 Godparents:Kone Dorthea Christiansdatter Bjørneland, Pige Helene Olsdatter Bjornelandshaugen, Martin Christiansen og Hans Christiansen Høida, Hans Olsen Lendstangen Torstensdatter, Julie Sofie (I2187)
 
1647 Godparents:Serineane Hansdatter Kulle, Lisebt Johannesen Høyda, Eric Eilertsen Kulle, Hans Torstensen Høyda, .... Anders Hansen Høydas Johnsen Mingedalen, Tosten (I2181)
 
1648 Godred IV Olavson av Suderøyene f. 1187, Suderøyene, yrke: konge av Suderøyene, g. Finola av Irland, f. Irland, yrke: prinsesse. Godred døde Suderøyene. Olafson of Man, Godred II "the Black" (I12517)
 
1649 Godred var konge på Isle of Man.

Sir Robert Douglas of Glenbervie, Baronet, THEBARONAGE OF SCOTLAND, Edinburgh, 1798, p. 374. "It is universally acknowledged, that the Macleods of Scotland are descended of the Norvegian kings of Man, of whom we shall heregive a brief account, as recorded in the chronicle of thatisland, published with Cambden's Britannia, anno 1586. "I.GODFRED, sirnamed [sic] Crovan, son of Harold the Black, of the royal family of Norway, being appointed sovereign of Man and the western isles, by king Harold the Imperious, came with a fleet and army, and took possession of his kingdom, anno 1066;but the superiority still remained with the kings of Norway."Godfred left three sons. 1. Lagman. 2. Harold. 3. Olave orOlaus, a child at his father's death. "Godfred reigned sixteenyears, died in the Island of Islay, and was succeeded by hiseldest son." !REIGN: Reigned 1066-1082. !BIOGRAPHY: John Burke, Esq., A GENEALOGICAL AND HERALDICHISTORY OF THE COMMONERS OF GREAT BRITAIN AND IRELAND, Vol. II,Baltimore, Genealogical Publishing Co., Inc., 1977, pp.175-178. It is acknowledged universally that the Macleods ofScotland, sprang from the Norwegian Kings of Man, of whichmonarchs the following is a brief narrative, as recorded in the Chronicle of the Island, published with Cambden's Britannia,anno 1586. I. Godred, surnamed Crowan, son of Harold, the Black, being appointed sovereign of Man, and the Western Isles,by Harold, the Imperious, came with a fleet, and army, and tookpossession of his kingdom, anno 1066, but the superiority stillremained with the kings. He left at his decease three sons, 1.Lagman 2. Harold 3. Olaus, or Olave, a child at his father'sdeath. !BIOGRAPHY: Rev. Dr. Donald MacKinnon, MACLEOD CHIEFS OF HARRISAND DUNVEGAN, Edinburgh, The Clan MacLeod Society, 1969, pp.1-2. !BIOGRAPHY: Alick Morrison, THE CHIEFS OF CLAN MACLEOD, EastKilbride, Scotland, Associate Clan MacLeod Societies,1986, pp.14-15. "The founder of the last dynasty to rule Man and the Isles was Godred Crovan, a son of Harold the Black of 'Ysland' (i.e. Iceland). His origin is obscure, although various conjectures have been made to trace his genealogy. It is, however, certain that he was not a mere adventurer. He derived a considerable amount of support from the Hebrides and he was successful in establishing a dynasty that lasted for two centuries and was never seriously challenged. These circumstances argue that he was in some way related to some of the previous Kings of the Isles. "He first came to notice in1066, when we find him in conjunction with Godred, son ofSigtrygg, king of man and the Isles at the time, assisting King Harold Hardrada of Norway and Tostig Godwinson, in the invasion of England. The invaders were routed by Harold Godwinson, King of England and a brother of Tostig at theBattle of Stamford Bridge. King Harold of Norway and Tostig were slain. The two Godreds managed to escape to the Isle ofMan. King Godred Sigtryggson of Man and the Isles died shortlyafterwards and was succeeded by his son Fingal. Godred Crovanseems to to have returned to Iceland, but in 1071 he is inNorway, busily collecting an army to invade the Isle of Man. Hereceived strong naval support from the Hebrides, but for somereason, he met with stubborn opposition in Man. Despite twosetbacks, he finally triumphed in battle at Scaefell. Sograteful was he to his Hebridean supporters that he gave them achoice of taking possession of the island or plundering it.Eventually the Hebrideans received the South part of the islandin close proximity to his own residence; the people of Man weredriven into the Northern portion. All accounts agree thatGodred Crovan was a powerful ruler: he conquered Dublin and alarge part of Leinster: he forbade the Scots on the westernseaboard of Scotland to build any vessel requiring more than three bolts in its construction. He was married and left issue,three sons, Lagman, Harold and Olaf. He died of pestilence inIslay in 1087." 
King of Man & Dublin, Godred I Crovan "White Hands", (I12481)
 
1650 Gonzelon, Margrave of Antwerp, Count of Verdun, Duke of Lower Lorraine and of Upper Lorraine. Duke of Lower Lorraine, GotheloI (Gozelo) I, (I12141)
 

      «Forrige «1 ... 29 30 31 32 33 34 35 36 37 ... 54» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.