Holmberg & Spydevold Slektsider
Notater
Treff 1,501 til 1,550 av 2,665
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1501 | Forlovere: Peter Sørensen, Hølberget og S. Halvorsen, Skillebæk | Ingebretsen, Christian (I13685)
|
| 1502 | Forlovere: Sjømann Josef Johannesen, Sannesund og tomtearbeider PeterAnton Petersen. Døde på St. Josefs Hospital i Fredrikstad. Etter sitt sjømannsvirke jobbet han i Hvidsten lense med ansvar for og vedlikehold av vaiere. I 1921 betegnes han som transportør. | Martinsen, Edvard (I13671)
|
| 1503 | Forlovet 15 juni | Familie: Asbjørn Hansen Roppestad / Kari Andersdatter Skalle (F297)
|
| 1504 | Forlovet 25.9.1965 | Familie: Nålevende / Inger Lise Johansen (F1)
|
| 1505 | Forlovet 28.04-1795 | Familie: Anders Halvorsen Bjørnlandsødegården / Marthe Madsdatter Toskenes (F672)
|
| 1506 | Fornavn Inga Anette Etternavn Svangren Pikenavn Tittel Bosted Født dato 2702 Født år 1889 Fødested Død dato 0201 Død år 1946 Død sted Begravet dato 0901 Begravet år 1946 Kjønn Merknad Gravminne mangler Teig Felt 17 Rad Gravnr Minnetekst Gravplass Kråkerøy kommune Fredrikstad Fylke Østfold | Hansen, Inga Anette (I104)
|
| 1507 | Fornavn:Inger Fødselsår:1733* (beregnet) Løpenr Rolle Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 barn Inger 1733* (beregnet) 2 far Uldrick Haue 3 fadder Maline Wiig 4 fadder Jøran Olsd: 5 fadder Anders Nordhaue 6 fadder Anders Jalle Fødte og døpte: Side:20 År:1733 Dåpsdato:Midtfaste S: [03-15] Sogn/kirke:Skjeberg | Uldrichsdatter Hauge, Inger (I460)
|
| 1508 | Forrige ektefelle død, bekreftet av lendsmann. | Familie: Johannes Eliassen Sandtangen / Andrea Henriksdatter (F1036)
|
| 1509 | Foruten å ha blitt nevnt på Norheim i 1306, blir hun nevnt i et testament fra 1326. Dette gjelder den siste viljen til en adelsdame, Magnhild Ketilsdtr.. Hun var gift med en ridder, Nicolas Munansson. Ifølge testamentet arvet Sigrid en skarlagensfarvet kappe med hermelinskanter, og Sigrids svigerinne arvet en skarlagensfarvet kappe med kanter av ekornskinn. | Gudtormsdatter Norheim, Sigrid (I12475)
|
| 1510 | Fra 1683 bruker Baard Jonsen f. ca. 1644, bgr. 3.6 1714. sønn av Jon Vetlesen Store Rød, gården. Han var 1664 20 år og soldat og bodde hos sin morfar på Rød S., var 1680 korporal, 1700 sersjant. Lagr.m. 1698 m. segl mrk. B. J. S. L. Kirkeverge 1704-06. Eide en part i Vauer 1705-21. Hva han har eid og brukt i Spjaer V., vites ikke. Sammen med enken på lnr: 65 leverte han i 1709 og 1710 høy og havre til kgl. mag. Han betalte 1711 skatt for sko til 4 personer. For sin umake som sersjant med å eksersere de innrullerte mannskaper kvitterte «Bor Jonsson» 28.10.1700 egenhendig og med segl mrk. BISS, for skattene av 1/2 skpd. tg., som ble 4 rd. Året etter kvitterer han for samme beløp og skriver seg da Baar Jonss., og seglet er mrk. B.J.S.L. over en væpnet arm. Dette segl brukte han også senere, 1711. Etter at sersjantene - bl.a. Baard Joensen Spiær - hadde tjent i krigstid og etter instruks 4 ganger årlig hadde eksersert det innrullerte mannskap og fått betaling for 1700-1703, krevde fogden deres lønn for 1701-1703 tilbakebetalt. De søkte da 15.2.1704 om forskånsel for dette, da de alle var fattige folk som bare hadde noen ringe husplasser for leie og avgift - "om de med hustruer og barn og alt de eier skulle selges, ville de ikke oppnå den sum fogden begjærer. Fri og Frels os derfor Allernaadigste Arfve Herre og Konge fra fogden". Og skattefrihet ble approbert. Gift 1) 26.5.1680 (trol. 28.4) med Olau Stenersdtr. Viker, bgr. 11.11.1696, 42 år. - Gift 2) ep. (6.1) 1699 med enke Maren (Mari) Michelsdtr. som kom 1661 fra Tanum, Sverige, bgr. 1. ep. (11.1) 1711, g. 1) 1671 m. Arve Bentsen Skipstad. - Barn: 1 1. og 2. Tvillingdtre bgr. 5. tr. (11.7) 1680 fra Viker, «de så ikke denne verdens lys, men måtte fast regnes for utidige foster». 3. Guri f. ca. 1681, g. 1705 m. Anders Pedersen Herføl N. 4. Datter bgr. 14.3.1683, 24 uker gl. 5. Maria f. ca. 1683, g. 1712 m. Jens Rasmussen, se nf. 6. Karen dpt. qvinqv. (2.3) 1690, bgr. 23. tr. (8.11) 1711. 7. Siri dpt. 2.11.1692, bgr. 2.2.1693. 8. Siri f. ca. 2.3) 1690, bgr. 23. tr. (8.11) 1711. 7. Siri dpt. 2.11.1692, bgr. 2.2.l693. 8. Siri f. ca. 1694, g. 1723, m. Ole Larsen lnr. 65. 9. Jon f. ca. 1696, Dypedal. 10. Ole f. i novbr. 1696 og oppkalt etter sin avdøde mor, Bankerød. (Hvaler bygdebok nr 2) | Jonsen Wetlesen Spjær, Baard (I580)
|
| 1511 | Fra boka: «Hans Nielsen Hauge og hans slekt» av Ingeborg Bjerknes skal vi La med en anetavle, der slekten føres bakover ledd for ledd helt ned til Harald Haarfagre, (860 · 940), - en såkalt «Kongetavle». Den er utarbeidet delvis på grunnlag av «Slektshistorisk Tidsskrift» nr. 1, delvis ut fra Onsøy historielags Julehefte 1953. 1. Harald Haarfagre 2. Sigurd Rise 3. Halfdan Sigurdsøn 4. Sigurd Syr g.m. Aasta Gulbrandsdtr. 5. Harald Haardraade g.m. Tora Tobergsdtr. fra Giske. 6. Olav Kyrre g.m. Tora Jaansdtr. 7. Magnus Barfot 8. Harald Gille g.m. Tora Guldbrandsdtr. fra Irland. 9. Sigurd Mund g.m. Gunhild. 10. Sverre Sigurdson 11. Haakon Sverresøn g.m. Inga av Varteig. 12. Haakon Haakonsøn g.m. Margrethe Skulesdtr. 13. Magnus Lagabøter g.m. Ingeborg Eriksdtr. fra Danmark. 14. Haakon Magnussøn g.m. Eufemia av Ruppen fra Tyskland. 15. Agnes Haakonsdtr. g.m. Hafthor Jonsøn på Sudreim, Romerike. 16. Jon Hafthorsøn til Huseby og Borregaard (Baron) g.m. Birgitta Knutsdtr. 17. Cecilia Jonsdtr. g.m. Ulf Holmgeirsøn. 18. Aase Ulfsdtr. g.m. Oluf Torsteinsøn Gyldenhorn til Ellinggaard (adelig). 19. (? ) Olufsdtr. Gyldenhorn g.m. Sigurd Sjøfarsen av Rosensværd. 20. Sjøfar Sigurdsøn Rosensværd. 21. Rolf Sjøfarsøn til Østby. 22. Sigurd Rolfsøn 23. Valgerd Sigurdsdtr. g.m. Oluf Kaar til Skraatorp i Råde. 24. Elling Olufsøn til Augenberg i Råde. 25. Ole Ellingsøn til Strømnes i Råde. 26. Eli Olsdatter g.rn. Gunder Nilssøn Engelsvigen. 27. Kiønig Gundersøn til Reklingsholm g.m. Eli Olsdtr. 28. Maren Kiønigsdtr. g.m. Michel Guttormsøn til Grystad, Rygge. De sist nevnte her, nr. 28, finner vi igjen på slektstavlen over Eli Larsdat ter sine forfedre. De er hennes oldeforeldre på morssiden. Ovenstående tavle fortsetter: 29. Nils Michelsen til Evenrød g.m. Marie Olsdtr. Hauge. 30. Hans Nielsen Hauge. | Kjønigsdatter Engelsviken, Maren (I4285)
|
| 1512 | Fra Fredrikstad | Andreassen, Rikard (I493)
|
| 1513 | Fra karakterbok til Edna Lindeløff | Jonsen Lunde, Jenny Frederikke (I43)
|
| 1514 | Fra kirkebok Faddere: Charlotte Haugen Elinor Hurødtr Carl Olsen Haugen Lars Hurød | Svendsen, Ole Marenius (I52)
|
| 1515 | Fra kirkebok Faddere: Controleur Førring Peder Kierkegaard Kiøpmann Mad: Holzt Jungfru Voigt Jungfru Aochslet | Svendsen Heieren, Knud August (I507)
|
| 1516 | Fra kirkebok Faddere: Ellen Bjørnvaagen, Maria Olsdtr, Kaldra Marie Nielsdtr, Alshuus Gunder KHansen Lunde Ole Jensen Lunde Joen Hansen Lunde | Semmingsen, Hans (I2411)
|
| 1517 | Fra kirkebok Kolonne 1: 4 Kolonne 2: 10 April Kolonne 3: Do. Karin Sophie. (Her står "do". for uægte barn. Samme som ovenfor) Kolonne 4: Hjemmedøbt 20 April i Kirken 12 Juli Kolonne 5: Qvinden Sørine Sivartsdatter fra Forstaden, Matros Knud Svendsen Hejeren fra Forstaden udlagt til Barnefader Kolonne 6: Konen Olaug Andersdatter Ramstad, Pigen Maren Olsdatter, Bødker Hans Jacob[s]en, Matros Ole Nilsen Jynge, Skomager Lars Christiansen, alle fra Forstaden | Knudsdatter, Karen Sofhie (I24)
|
| 1518 | Fra Kirkebok: Gulbrand f. Ole Olsen og Gunnil Guldbrandatter Ørkenen Faddere: Henrich Thuesen Kongsrød (gift med Helene, datter til Ole Larsen Kongsrød, halvsøster til Ole Olsen) Ingebor Baardsdatter Kongsrød (Oles halvbrors kone) Kari Andersdatter Saugdalen (Husmannsplass under Kongsrød, kom fra Bø, gift med Anders Julsen som flyttet til Heden) Lars Olsen Kongsrød (Oles halvbror) Peder Olsen Suteren (Oles halvbror) | Olsen Ørka, Gulbrand (I740)
|
| 1519 | Fra Kirkeboka. Solveigs foreldre: Avdøde baker Olaf Pettersen og h. Josefine Matilde. Øyvinds foreldre: Avdøde kjøpmann Olaf Amundsen og h. Karoline Laurette | Familie: Øyvind Amundsen / Solveig Pettersen (F34)
|
| 1520 | Fra manntall over svensker i Norge 1710: Hans Asbjørnssøn føed paa Wiigsiden (i Sverige),overkommen for 36 aar siden, nu Bunde udi Sognett. Vestre Roppestad, gnr.95, bnr, 2,3 og 6 , antagelig bygslet en halvpart. den andre halvparten av Hans Gulbransen. Eies av Nes i 1664 | Asbjørnsen Roppestad, Hans (I904)
|
| 1521 | Fra programmet til begravelsen | Pettersen, Olga (I13)
|
| 1522 | Fra programmet til begravelsen | Johansen, Arne Lorang (I242)
|
| 1523 | Fra programmet til begravelsen | Hansen, Willy Henning (I7)
|
| 1524 | Fra programmet til bisettelsen | Lindeløff, Edna (Tutta) (I6)
|
| 1525 | fra programmet ved begravelsen | Harehjeld, Knut Henry (I337)
|
| 1526 | Fra seksårsalderen var Lars Andersen nesten daglig på Thorsø hos Zacharias Møller som underviste ham i regning og skrivning. Zacharias ble en god læremester for Lars i de tidligste barneårene. Han gikk også i omgangsskole på Thorse og lærte det grunnleggende, men den beste lærdommen fikk han likevel av eieren til Thorsø. Zacharias Møller var en ivrig opplysningstilhenger og hadde etter datidens forhold et nokså omfattende privatbibliotek. Han begynte tidlig å lese for lille Lars, og da han fant at gutten ble veldig interessert; ble det daglig høytlesning. Da Lars hadde lært å lese, tok han over lesningen selv, og Zacharias oppmuntret ham ved å låne ham bøker. Det fortelles også at det ikke varte lenge før han begynte å «handle» med Møller. Han fikk en usedvanlig sans til å forvalte de pengene han tjente hos Zacharias. Dette la sikkert grunnlaget for hans senere sans til å plassere penger slik at de ble et produksjonsmiddel for ham. Lars ble litt av en spekulant på dette området siden. På Thorsø lærte han også å spille pd fiolinen til Zacharias. Det varte ikke lenge før han ble flink og foreldrene forærte ham en fiolin på 14-årsdagen. Lars ble i sin ungdom en ivrig fiolinist og var med og spilte på fester i den tiden. Han begynte alt i ungdommen å gjøre seg bemerket blant folk, og han ble en mektig populær og ansett herremann. 25 år gammel ble han forvalter på Amtssygehuset i Fredrikstad. Denne stillingen som var relativt høyt lønnet, kom han til å bekle i omtrent 20 år. Det overskuddet av pengemidler som han fikk her, kom til å legge grunnlaget for hans spekulasjoner. Han kom så langt at han ble en bank for bøndene da det på den tiden ikke var noen låneinstitusjoner for landdistriktene. Da han selv var på Stortinget, kom han med fremlegg om å stifte en særskilt låneinnretning for landdistriktene i Smålenene. På denne utlåningen av pengemidler tjente han så mye et han i slutten av 1870-åra var millionær. Lars Andersen Humlekjær giftet seg 4.april 1845 med Grethe Helene Jensdatter Kile som var datter av Jens Hansen Kile og Marthe Olsdatter Grimstad. Betingelsene som Lars satte for at hun skulle bli gift med ham, fortelles det, var at hun ikke skulle nevne for noen at hun var datter av småkårsfolk. Betingelsen som hun satte, var at han aldri skulle si et eneste ord om at hun en gang hadde vært fattig. Det kan være på sin plass å minne om at Lars Humlekjær allerede var en meget ansett mann i 1845. I 1839, det samme året som han tok over bygselgården etter faren, ble han valgt inn i herredsstyret i Borge. Han ble ordfører tre år senere bare 32 år gammel. Dette forteller en hel del om hvor tidlig hans egenskaper som leder var utviklet. I sin første periode var han ordfører til 1859. Ved valget dette året frasa han seg gjenvalg, men tre år senere ble han igjen valgt til ordfører. Hans andre ordførerperiode varte til 1868. Lars gikk da ut av herredsstyret etter å ha vært med i hele 30 år. I de følgende år gikk det nedover med tilstandene i Borge herred. Dette kan kanskje forklares med situasjonen som oppsto etter Krimkrigen, da det ble en jordbrukskrise, men det sies at Humlekjærs fravær var den viktigste årsaken. Kjennsgjerningen er den at Lars atter en gang ble medlem av herredsstyret i Borge. I en alder av 76 år ble han valgt til ordfører. Denne perioden skulle imidlertid bare vare ett år, til 1886. Utpå sonmumm dette året var han så uheldig under en kjøretur at han falt av vognen og brakk benet. Dette gjorde at han ble sengeliggende i fire måneder | Andersen Humlekjær, Lars (I704)
|
| 1527 | Fra Tune D2 Gårdshistorier side 20 https://www.nb.no/items/7833726344082ea93a68f19dbe62dc96?page=23 I begynnelsen av 1700-tallet ble gảrden overtatt av sønnene Jon Paulsen og Anders Pedersen. Anders var gift med ? Barn: Jens f. 1721 Hedvig f. 1724 Ole f.1726 Hans f. 1734 Maria f. 1736 Kirsti f. 1739 Barbro f. 1744 Brynhild f. 1746 Sørine f. 1752 Đeẹt er mulig Jon og Anders brukte gảrden sammen. Men før 1750 ble den varig delt ¡ to bruk mellom Anders Pedersens sønn Ole og Hans Andersen. I 1750 fikk Ole Andersen bygselseddel pả den nordre halvdelen, mens Hans Andersen overtok bygsla over den søndre halvdelen. | Pedersen Øtne, Anders (I3845)
|
| 1528 | Fra Tune sorenskriveri, Realreg. følgende: Hr. Henrich Riises bøxel seddel til Anders Jonsen på 1/2 skippund byggmeel i Brevig. Dat. 22. april 1735. Iflg. Tune gårdsbok II, Brevik, gnr. 83 i Tune, var farfar til Anders Jonsen, som også het Anders, bruker på Brevik fra 1650-åra til 1680-åra og hans sønn Jon Andersen bruker til 1740-åra. Men etter kirkeboka døde Jon Brewig i 1735, 80 år gl. og i 1733 ble Jon Brewigs qwinde begr., alder og navn ikke oppgitt. Etter Tune kirkebok: Ovenfor nevnte Anders Jonsen, f. ca. 1698, giftet seg 1. gang 1731 med pike Siri Tostensdatter. Sønnen Erich ble døpt 1731 og han antas å være død som barn. Datteren Anne, døpt 1734, vokste opp. I manntallet for Extraskatten 1762 for Brevig står hun oppført som eldste datter, en krøbling. Hun døde i 1772, ca. 37 år gl. Barnas mor: Anders Brewigs qwinde, 34 år gl., døde jan. 1736. Anders Jonsen Brevig giftet seg 2. gang i slutten av året 1736 med Gunnil Jonsdatter, Kalnæs i Tune. Det er ikke innført noen barn i Tune kirkebok og heller ikke når hustru Gunnil døde. Hans 3. ekteskap er med Marthe Jonsdatter, fra ukjent sted og ekteskapets innføring er ikke å finne i Tune kirkebok. Men hun er mor til nedenfor nevnte barn ifølge skiftet i 1774. 1. Jon Andersen, døpt 1738. I manntallet for Extraskatten 1762 for Brevig: Joen Andersen, elendig krøbling. Han døde 1781. 2. Mads Andersen, døpt 1740. Død 5 uker gl. 3. Siul (Syver) Andersen, døpt 1741. Gift 1766 med Marthe Olsd. Walle. De ble de neste brukere av Brevik. Navnet Syver er i gårdsboka blitt forvekslet med Juel, som ikke finnes. 4. Simen Andersen, døpt 1743. Gift 1767 med pigen Maria Evensd. Solberg. De bosatte seg på Yven i Tune. Maria døde 1772. 5. Inger Andersdatter, døpt 1745. Hun døde tidlig i 1748. 6. Kirsti Andersdatter, døpt 1748. Trolovet 1766 og copulert med Hans Johansen. I 1801 var de bosatt på østre Kalnæs, Tune. 7. Jon Andersen nr. 2, døpt 1749. Bosatt på Brevik i 1784. 8. Maria Andersdatter, døpt 1752. Hun døde 3 mnd. gl. 9. Inger Andersdatter, døpt 1752. Tvilling med Maria. Gift 1779 med Torbiørn Jestsøn Yven. De var bosatt på Rolvsensund plass under Opstad søndre i Tune. De er omtalt i Runar nr. 20 side 6. Foreldre: Anders Jonsen døde på Brevik i 1774, alder 76 år. Det ble holdt skifte etter ham, skifteprotokoll 1, fol. 385b. Det var et lite skifte, men det kan nevnes at boet eide 1 blak blæsede Hoppe til 8 rd., 1 droplede Koe til 7 rd. og 1 ditto rød Koe til 4 rd. Enken Marthe Jonsdatter døde på Brevik i 1776 og var 69 år gl. Ovennevnte sønn Syver Andersen, f. 1741 ble trolovet 23. april 1766 i Tune og copulert samme år med pigen Marthe Olsdatter, Walle. Caution: Johannes Brevig og Jens Walle. | Jonsen Brevig, Anders (I1447)
|
| 1529 | Fra Tune. D. 2 : Gårdshistorie Brynhild Andersen var husmann pả Kilen fra 1760-ảra og til han døde ¡ 1815, 64 ắr gammel. Brynhild var g.m. a) Gunhild Jensdtr., f. 1746 d. 1791. Barn: Maren f. 1769 Anders f. 1771 Kristian f. 1773 d.s.ä. Anna f. 1775 Johanne f. 1778 d.s.ả. Kirsti f. 1780 d.s.ä. Lisbet f. 1781 Lars f. 1784 og Gunbjørg f. 1786 d. 1807 G.m. b) Anne Olsdtr. (enke etter Gunder Jensen Bjørnstad). De hadde ingen barn, men Anne hadde 5 barn ¡ første ekteskap. | Andersen Øtne, Brynild (I157968)
|
| 1530 | Fra VF. Astrid (Estrid) av Danmark døde den 9. mai 1074. Hennes kirkelige navn var Margrethe. Hun ble tidlig gift. Etter Ulf jarls drap fikk hun av Knud den Store til gjengjeld store godssamlinger. Hun ble senere gift med hertug Robert av Normandie, men forskutt av ham. Hun vendte da tilbake til Danmark. Her gjorde hun seg berømt for sin gavmildhet overfor Roskilde Domkirke, idet hun ga den 50 markebol i Gjønge herred i Skåne og lot oppføre en steinkirke istedet for den daværende trekirke. Hun ble gravlagt i Roskilde Trefoldighetskirke i høy alder. | Svendsdatter av Danmark, Estrid (Astrid) (I12028)
|
| 1531 | Fra VF. Guttorm Austmannsson var jarl i Jemtland. Jemter og Helsinger ga seg på de tider under Norges konger. Men da Sverige igjen hadde fått en god og folkekjær konge, var det Guttorm som ga dem råd å vende tilbake til sitt gamle fedreland. Så ble da Jemtland og Helsingland atter svensk under kong Erik, og Guttorm ble av ham gjort til jarl over Svealand. I 1156 var han med Erik på korstog mot hedningene i Finnland, og Finnland ble etter det kristnet. Guttorm deltok i slaget ve Fyrisvold 1161, hvor voldskongen Magnus Henriksson falt. Det fortelles at Guttorm i kong Karl Sverkerssons siste regjeringsår (1167) for med korshær til Estland. | Austmansson of Jemteland, Guttorm (I11638)
|
| 1532 | Fra Ynglingesagaen: 49. Olav tok kongedøme etter far sin; han var ein megtug mann og ein stor hermann og utifraa væn og ein storvaksin kar. Han hadde berre Vestfold, av di kong Alvgeirr lagde under seg heile Vingulmark og sette kong Gandalv, son sin, yvi de. Dermed tok Alvgeir og Gandalv paa Raumarike og eigna til seg mesteparten av dette rike og fylke. Hogne heitte son hans Øystein den megtuge, som var kongen til upplendingane. Han lagde under seg heile Heidmarki og Toten og Hadaland. Daa snudde Vermeland seg og fraa Gudrødssønine og gav seg til aa leggja skatt til sviakongen. Olav var i tjugeaars-alderen, daa Gudrød døydde; men daa Halvdan, bror hans, vart med i styringi, so skifte dei rike millom seg; Olav fekk den øystre luten, og Halvdan synste luten. Kong Olav budde paa Geirstad (143). Han fekk verk i foten og døydde av de, og er hauglagd paa Geirstad. So segjer Tjodolv: Ei grein voks ut paa gude-tree (144), i Norigs rike de retteleg treivst. Sterkt kong Olav styrde lande, vidt og breidt han i Vestmar raadde, til dess fotverken paa Foldar-strandi (145) røva live fraa rauste kongen. No ligg paa Geirstad gjæve stridsmann, her-kongen under haugen gøymd. 50. Rognvald heitte son til kong Olav, som var konge paa Vestfold etter far sin. Han vart kalla Heidum-hære (146). Um honom dikta Tjodolv fraa Kvine Ynglinga-tal; der segjer han soleis: Aldri eg høyrde under himilen blaa, at konge bar betre namn, enn daa Rognvald, ror-styraren, Heidum-hære heita fekk. Forklaringer: (143) Geirstaðir, no Gjerstad i Tjølling sokn. (144) De same som kongsætti. (145) Folden er Kristianiafjorden. (146) Snorre gjev i teksti heiðumhæri, som skulde tyda: "høgre enn heidane", men i verse heiðum-hárr, som S. Bugge tyder med "høithædret, ærerig". på Vestfold, Norge. | Geirstadalv, Olav (I11802)
|
| 1533 | Fransson | Björn, Per Olofsson (I2035)
|
| 1534 | Fransson | Jonsdotter, Elsa (I2036)
|
| 1535 | Fransson | Persdotter, Ingrid (I2038)
|
| 1536 | Fransson | Persdotter, Anna (I2039)
|
| 1537 | Fransson | Persson, Jakob (I2040)
|
| 1538 | Fransson | Larsson, Jon (I2043)
|
| 1539 | Fransson | Persdotter, Britta (I2044)
|
| 1540 | Fransson db | Björn, Per Olofsson (I2035)
|
| 1541 | Fransson db | Larsson, Jon (I2043)
|
| 1542 | Fransson db | Persdotter, Britta (I2044)
|
| 1543 | Fransson vb db | Jonsdotter, Elsa (I2036)
|
| 1544 | Freawaru, mentioned in "Beowulf" - is the Hrothgar here her father? And where is her mother, Wealhþeow? | Freawaru (I12731)
|
| 1545 | Fredrik Berthelsen (ca 1675 - 1740, begravd 26. juni). Gift med Berthe Larsdatter (ca 1695 - 1767, begravd 22. februar), antagelig datter av Lars Skauen. De var husmannsfolk på Kvernebauen. Barn: 1. Knud (ca 1714- 1776, begravd 21. april), gift med Sara Eriksdatter, Se Vrakebauen. 2. Augen (Ove Ludvig). Se nedenfor. 3. Thore (1726, døpt 1. desember-1803 på Brevik, begravd 24 .. februar). Gift med 1. gang med Christen, 2. gang med Lars Eriksen. Se Breol«. 4. Gunild (ca 1728-1800 på Ødegården, begravd 8.juni). Gift med Jørgen Syversen. Se nordre Ødegård. 5. Anna (1730, døpt 30. april). 6. Ingebor 1732, døpt 15.juni). 7. Marthe (1735, døpt 20. november - 16. mai 1804 på Vrakebanen). Gift med Nils Eriksen. | Berthelsen Kvernebauen, Fredrik (I350)
|
| 1546 | Fredrikke (ca.1749 - 1772, begravd 2. februar). Trolovet 30. januar 1771 med enkemann Anders Jensen Veel. Bruden døde i barselseng før vielsen. Sønnen hun fikk ble kalt Anders, men han døde, og ble begravd 23. februar. | Knudsdatter Kvernebauen, Fredrikke (I1163)
|
| 1547 | FreeFormatDate:961/962 | Baldwinsson, Count of Flanders, Arnulf II "the Young" (I11962)
|
| 1548 | FreeFormatDate:994/95 | Bjørnsson, King of Sweden, Erik VIII "Seigersal" "the Victorious" (I11966)
|
| 1549 | FreeFormatDate:date unknown | Familie: Visbur Vanlandeson av Uppsala / NN Audesdatter (F361501)
|
| 1550 | FreeFormatDate:Jan 1026/27 Contract, Not Married. | Familie: Richard III, Fifth Duke of Normandy / Adelheid (Adele, Alix) Robertsdatter (F184406)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.