Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1,201 til 1,250 av 2,665

#	Notater	Linket til
1201	Erik Anundson (Edmundsson) King of the Swedes and Goths. Lord of Finland, Eastland (Estonia) and Kurland (Karelia) and for a time part of Norway, which he lost to Harald "Fair Hair". As part of a peace treaty Harald gave his daughter Ingegerd to Erik as wife. She bore him a son called Bjørn.	Anundsson, Lord of Finland, Eirik V Værhatt (I11955)
1202	Erik Arnesen var storbonde og bandt de største eiendomsbesittere i Skjeberg som var en viktig bygd den gangen med adel. Det er mulig at hans aner går langt tilbake på gården uten at dette kan dokummenteres. Den opprinnelige Talberggården må ha vært en stor gård. I oversikten over lidetallet er Talberg oppført med 2 lider i 1344. Slike gårder er for stormenn. En del av gården knyttes i 1277 til Kong Magnus Håkonsson.	Arnesen Talberg, Erik (I694)
1203	Erik Børgesen Stabel antas født i Skjeberg ca. 1640??. Han ble gift ca. 1672?? med Dorothea Erichsdatter, datter av Erich Pedersen og Maren Østensdatter, som senere ble gift med Johan Brønich (se s. 221). Både Erich Børgesen og hans hustru døde i Fredrikstad 1677. Han drev krambodhandel og ble en ganske velstående mann. Til 5 umyndige barn etterlot han 2065 rdlr.	Børgesen Stabel, Erik (I2203)
1204	Erik Christensen Det foreligger en hypotese om at Erik Christensen var far til den Anders som ble døpt 5. september 1734 og hvor foreldrene er anført som N.N. Ifølge hypotesen skal moren være tjenestepike på Thorsø, Karen Nielsdatter Skjelle, og sønnen være senere husmann og skinnbereder Anders Eriksen på plassen Bekkeviken under Øvre Talberg i Skjeberg. Se Oppdateringer og rettelser til Bind 2, side 270. (Tom S. Vadholm)	Eriksen Bekkeviken, Anders (I380)
1205	Erik Nilsen brukte trolig dette vestre bruket fra 1770-åra til han døde i 1789. Erik f. 1747, var g.m. Jøran Rasmusdtr., som ble begravet samme dag som Erik i 1789, 37 år gammel. Barn: 1. Anna f. 1775. 2. Erik f. 1777. 3. Ragnhild f. 1778. 4. Nils f. 1781 d. 1782. 5. Nils f. 1783. 6. Johannes f. 1786 d.s.å. 7. Gunhild f. 1787. 8. Johanne f. 1788. Husdyra ved skiftet i 1789 var to hester, kua Eva, ei kvige, to sauer og to lam. Ziegler på Holleby forlangte åbotsforretning, og lagård, stall, fjøs, stolpebod og stue ble ettersett. Manglene ble taksert til 12 rdl. Bruttoformuen ved skiftet var 49 rdl., men gjelda var hele 67 rdl. I 1771 fikk han sønnen Nils utenfor ekteskap med Marthe Jensdatter Maugesten. Gift 1774 med Jøran Rasmusdatter. Forlovet 18.07-1774. De bodde på Vestgarn Bjørnland. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 240.) (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 240.)	Nilsen Bjørnland, Erik (I2010)
1206	Erik Nilsen, kona Jøran Rasmusdatter og sønnen Johannes Eriksen ble Gravlagt 19.04.1789 - samme dag.	Eriksen, Johannes (I2464)
1207	Erik Nilsen, kona Jøran Rasmusdatter og sønnen Johannes Eriksen ble Gravlagt 19.04.1789 - samme dag. Det er nærliggende å tro at en smittsom sykdom har rammet familien. Vår ane Erik Eriksen overlevde. Hvem tok seg av han? Han var 12 år. Slektninger? (jrholmberg)	Familie: Erik Nilsen Bjørnland / Jøran Rasmusdatter Bjønland (F595)
1208	Erik Segersel, King of Sweden, was in a struggle with his nephew, Styrbjørn, who escaped to Denmark. Here Styrbjørn became chieftain in Jomsborg and obtained the help of Harald Blåtann (Bluetooth) against his uncle, but was defeated in a bloody battle where Styrbjørn fell (982). After this Erik Bjørnsson obtained the nickname 'Segersel' (meaning Victorious), and he maintained the offense in Denmark, as Sven Forkbeard was forced to leave. Erik then ruled over Denmark. His son finally made peace with Sven Forkbeard. Erik was married with Sigrid Storråde, whom later married with Sven Tjugeskjegg (Forkbeard). Erik's wife, Sigrid was a daughter of Skögul Toste. Fra VF. Erik Segersel lå i strid med sin brorsønn, Styrbjørn, som måtte flykte til Danmark. Her ble Styrbjørn høvding i Jomsborg og fikk hjelp av Harald Blåtann, slik at han i spissen for en mektig hær kunne dra mot sin farbror, som tilføyet ham et fryktelig nederlag i et blodig slag hvor Styrbjørn falt (982). Etter denne bedriften fikk Erik Bjørnsson tilnavnet 'Segersel', og nu angrep han Danmark, som Sven Tjugeskjegg ble tvunget til å forlate. Erik syntes nu å være herre også over Danmark. Hans sønn sluttet fred med Sven. Erik var gift med Sigrid Storråde, som senere ble forskutt og gift med Sven Tjugeskjegg.	Bjørnsson, King of Sweden, Erik VIII "Seigersal" "the Victorious" (I11966)
1209	ERIK SIMENSEN nevnes i 1615 sammen med Erik Torsen. Om begge brukt selve Lunde, kan vel være tvilsomt.Det er meget mulig at Erik Simensen rydde Bjørnevågcn under farsgården og slo seg ned der. Navnelikheten tyder på at nan er farfar til den Erik Simensen som i 1664 66 bor på Biørnevågen.	Simensen Bjørnvågen, Erik den yngre (I11135)
1210	Erik som var tømmermann og satt opp mange hus i distriktet. Han bygslet nordre Kile i 1883. Familien bodde tidligere på Fuglenbb, bruksnummer 3, som Erik eide. Deres eldste datter, Bolette, ble boende på Fuglenebb noen år sammen med sin mann Jens Hansen Veel. Ved siden av småbruket arbeidet Jens som stenkjører. De fyttet til Veel i 1887, og Fuglenebb ble solgt til David Nilsen. Da Anne ble enke, fyttet hun til «Tomta» nede ved Humlekjærbrygga der hun bodde sammen med sin bror, Hans. Eriks barn i 1. ekteskap er omtalt i bind 3 side 93 - 94.	Andersen Grimstad, Erik (I938)
1211	Erik var sjersjant og kom fra en finere familie, Karen var tjenestepige på Thorsø. Erik uekte sønn Anders er ikke registrert i kirkebøkene, han far Christen Eriksen var klokker og har muligens brukt sin innflytelse for å ikke registrere sitt uekte barnebarn - Anders Eriksen.	Christensen Holm, Erik (I721)
1212	Erik var tjenestedreng på Sanne Herredsgård. Kausjonister: Mikkel ?? Bjorn Jonny Sanneholtet	Familie: Erik Eriksen Skivdal / Edel Andersdatter Bjørnlandshytta (F442)
1213	Erling Gamle drepte Klypp herse på Alrekstad eller Årstad i 964. Han var nær slektning ac hersen Erling den rike Hordsson på Moster.	Erling "den Gamle" (I11741)
1214	Erling Gamle drepte Klypp herse på Alrekstad eller Årstad i 964. Han var nær slektning ac hersen Erling den rike Hordsson på Moster.	Erling "den Gamle" (I11741)
1215	Etter kona Karis død i 1695, giftet Tord Paulsen Skjeggenes seg med Anna Mathiasdtr., som ifølge en gammel familietradisjon skulle være en datter av Norges stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og en Kristense Klausdtr. fra Skien, født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1670-tallet. Om dette virkelig er tilfelle, er ikke godt å si. Det fortelles at Anna ble satt bort, og oppfostret hos Mathias Stub, en yngre halvbror av Gyldenløves personlige venn Niels Stub. Bakgrunnen var at Gyldenløve ønsket å skjule sin utenomekteskapelige affære, fordi han da var forlovet med den unge Antoinetta Augusta av Aldenburg. Kanskje ble vennen Niels Stub og hans halvbror Mathias enige om å hjelpe Gyldenløve ved å ta seg av barnet. Familietradisjonen ser i hvert fall nok en bekreftelse på det fornemme farskapet ved at Annas eldste barnebarn fikk navnet Ulrik; en oppkalling etter oldefaren Ulrik Fredrik Gyldenløve.	Gyldenløve, Ulrik Fredrik (I13482)
1216	Etter kona Karis død i 1695, giftet Tord Paulsen seg med Anna Mathiasdtr., som ifølge en gammel familietradisjon skulle være en datter av Norges stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og en Kristense Klausdtr. fra Skien, født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1670-tallet. Om dette virkelig er tilfelle, er ikke godt å si. Det fortelles at Anna ble satt bort, og oppfostret hos Mathias Stub, en yngre halvbror av Gyldenløves personlige venn Niels Stub. Bakgrunnen var at Gyldenløve ønsket å skjule sin utenomekteskapelige affære, fordi han da var forlovet med den unge Antoinetta Augusta av Aldenburg. Kanskje ble vennen Niels Stub og hans halvbror Mathias enige om å hjelpe Gyldenløve ved å ta seg av barnet. Familietradisjonen ser i hvert fall nok en bekreftelse på det fornemme farskapet ved at Annas eldste barnebarn fikk navnet Ulrik; en oppkalling etter oldefaren Ulrik Fredrik Gyldenløve. Tord og Anna hadde seks barn: Paul f. 1698, gm. Mari Olsdtr. Kinnestad, d.e. 1760, Klaus f. 1699, gm. Marie Brynhildsdtr., Johanne f. 1705, gm. Paul Klausen Bolstad, Kari gm. en Iver Larsen, Anne gm. en Syver Nilsen.	Mathiasdatter, Anna (I13481)
1217	Etter perioden som husfolk under Holm var de husfolk på Busmoen, som var en plass under Onsøy prestegård. Mest sannslynlig har formidlingen av husplassen gått via presteskapet. Hans kone Johanne døde på Kile som var Bents fødegård. Hvor Bent døde har jeg ikke klar å spore opp. (jrh)	Hansen Kile, Bent (I959)
1218	Etter Tune kirkebok: Marthe Olsdatters foreldre: Ole Olsen Walle ble trolovet 1738 og copulert samme år med pigen Olloug Michelsdatter. I dette ekteskap levde det opp 3 barn: 1 Eli (Elen) Olsdatter eldst, 2 Marthe Olsd., døpt 1744 og 3 Olov (Olou) Olsd., døpt 1747, hvilket fremgår nedenfor i et skifte på Kalnæs i Tune etter Olloug Michelsdatters halvsøster. Barnas far Ole Olsen Walle døde i 1747 av alder 39-49 eller 59 år (er utydelig). Barnas mor, enken Olloug Michelsdatter Walle giftet seg igjen i 1748 med Niels Andersen Saxegaard og ble gårdfolk på Walle søndre. I dette ekteskapet får Olloug 2 barn: 1 Anders Nielsen, døpt 1749 og 2 Michel Nielsen, døpt 1752. Men Olloug Michelsd. døde allerede i 1754 — 39 år gl. Altså født ca. 1715. Enkemannen Niels Andersen Walle giftet seg igjen 1755 med pigen Berthe Nielsdatter. Ovenfor nevnte Marthe Olsd. kan forveksles med Marthe Olsd. på Walle nordre. Begge er med i manntallet 1762 på hver sin gård. Men den andre Marthe Olsd. giftet seg i 1768 med Jens Olsen og døde 1794 som enke på Rolvsensund.	Michelsdatter, Olloug (I14547)
1219	Eufemia, hun var grevinne av Arnstein, datter av fyrst Witzlaw 2. av Rügen i Tyskland, var født omkring 1270, nøyaktig når kan vi ikke finne ut. Hun var firmenning av Håkon 5., og de giftet seg i 1299. Det var også ved Rügen at Olav Tryggvason falt i år 1000. Overdådig bryllup Eufemia vokste opp hos morfaren, fyrst Witzlav 1. av Rügen. Fyrst Witzlav må ha bodd på kongsgården i Oslo like etter at Eufemia giftet seg, fordi han ble begravd i Mariakirken. Bryllupet sto i Mariakirken, som var kongenes egen kirke, på forsommeren i 1299. Brudefølget gikk i en staselig prosesjon fra Kongsgården til kirken. Omtrent på samme tid døde Eirik 2. Magnusson, og Eufemia gikk inn i dronningrollen straks hun kom til Norge. Under parets kroning i Oslo tok overdådigheten henimot orientalske former. Man kunne, etter de islandske annalene, gå de omkring 700 metrene ute fra Ørene til Hallvardskirken på «dunklær, kostbar silke og baldakin». Som medgift fikk hun jordegodset og øya Bygdøy. Kongeparet fikk kun en datter; Ingeborg Håkonsdatter. Kulturelle interesser Dronning Eufemia var kjent for sin kulturelle interesse som blant annet ble vist ved at hun fikk oversatt en del ridderfortellinger til svensk; de såkalte Eufemiavisene. I norske Wikipedia står det dette om Eufemiavisene: Eufemiavisene er betegnelsen på tre høviske ridderromaner i verseform, skrevet på svensk ved det norske hoffet på begynnelsen av 1300-tallet. Foranledningen til at visene ble skrevet var at det svenske og norske kongehuset hadde inngått forlovelse mellom Eufemia og Håkons ett år gamle datter Ingebjørg og den tjue år eldre hertug Erik. Dronning Eufemia - som var opptatt av å dyrke kontinental kultur ved de nordiske hoffene - fikk overført tre franske og tyske 1100-tallsromaner i den høviske sjangeren til knittelvers, og sendte dem til sin tilkommende svigersønn for å pleie forbindelsen. De tre visene har tittelen Herr Ivan lejonriddaren (1303), Hertug Fredrik av Normandie (1308) og Flores och Blanzeflor (1312). Eufemiavisene viser spor etter påvirkning fra middelalderballader, og disse sikkert daterte visene er blitt brukt til å spore opprinnelsen til den nordiske middelalderballaden. Den svenske balladeforskeren Bengt R. Jonsson hevder at balladen må ha vært på moten ved det norske hoffet på den tida da Eufemiavisene ble til, og han framsetter den teorien at den nordiske balladesjangeren ble utformet i norske hoffkretser på slutten av 1200-tallet, etter franske forbilder. Bygdøy som morgengave Håkon 5.s dronning Eufemia var den første tyskfødte dronning på den norske trone. Ekteskapet mellom Eufemia og hertug Håkon ble trolig avtalt på et dansk-norsk forliksmøte høsten 1298, der fyrst Witzlav deltok som mekler og garant. Forsøkene på å finne en engelsk og deretter en fransk ektefelle for Håkon ble da definitivt oppgitt. Da hun giftet seg fikk Eufemia som medgift 3000 mark brent (rent) sølv, og hoveddelen av denne pengesummen ble benyttet til å fremme norske interesser i Danmark. Håkons morgengave til den nye dronningen var en fast inntekt på 1200 mark sølv, og dertil Bygdøy med alle tilhørende retter. I julen 1302 var fyrst Witzlav gjest hos kongeparet i Oslo for å delta i markeringen av at den ettårige prinsesse Ingebjørg (eneste barn av Håkon og Eufemia) ble forlovet med hertug Erik Magnusson. Witzlav døde - som nevnt foran - under dette oppholdet, og testamentet som ble utferdiget 27. desember, har Eufemia som en av testamenteksekutorene. Storpolitikk Historikerne har siden P. A. Munchs dager satt ekteskapet mellom Håkon og Eufemia inn i en videre utenrikspolitisk ramme; handelen med de nordtyske byene, der fyrst Witzlav siden 1260-årene var en viktig politisk aktør, stod nå helt sentralt i norsk utenriksøkonomi. Det er derfor rimelig å se giftermålet som uttrykk for norske ønsker om et godt og stabilt forhold til sjøbyene. Tradisjonelt var det også et anspent forhold mellom Norge og Danmark. Ekteskapet kan naturlig oppfattes som en strategisk allianse for å demme opp mot det danske østersjøveldet. Det var dessuten stor likhet mellom de godsinteresser fyrst Witzlav og det norske kongehuset hadde i Danmark, noe som ytterligere understreker giftermålet som uttrykk for og del av en antidansk politikk. Eufemia var oppkalt etter sin farmor som var gift med fyrst Jaromar 2. Farmoren døde imidlertid før den kommende norske dronningen ble født, ca. år 1270. Eufemias far, fyrst Witslav 2. av Rügen, var en viktig brikke i det europeiske stormaktsspillet på 1200-tallet, frem til sin død i 1302. Dronning Eufemia døde i år 1312 og kong Håkon 5. i 1319. De ble gravlagt i Mariakirken, men deres levninger ble overført til Akershus i 1982. Kilde: (Nor Tannlegeforen Tid 2014; 124: 474—5)	Dronning Eufemia av Norge (I10770)
1220	Even Olsen kjøpte av Johanne for 650 rdl. Ved en taksering samme âr ble gården, sammen med plassene Brentrød og Bråtan, taksert til 1000 rdl., og i tillegg skogen på 100 rdl. I stuebygningen var det stue og kjøkken, og lagårn hadde låve og to lader, samt stall med fire spilltau.	Jacobsdatter Skauge, Johanne (I790)
1221	Evensson, Olof, f. 1729 † 1800 16/9, vaktkarl. g. m. Ingeborg, äger 1775 nr 4: 56. 75—94 nr 2: 31.	Evensson, Olof (I13761)
1222	Fad: Anne Olsdatter Kalnes, Hans Pedersen Bjørnestad, Hans Olsen Sandtangen, Edvard Olsen Sandtangen, Marthe Olsdatter Sandtangen	Torstensdatter Kalnes, Thea (I2186)
1223	Fad: Dorthe Audensdtr Horgen Maria Olsdtr Ibit Jens Audensen Horgen Anders Willasen Ibit Ola Johnsen Ibit	Andersen Nylændet, Brynjuhl (I157952)
1224	Fad: Peder Hejern Ole Hejern Jon Hejern Maren Hejern Karen Hejern	Eriksdatter Heieren, Barbara (I2319)
1225	Fadd: Christopher Kiolstad Halvor Kiolstad Halvor Borge Aleth. Balterød Elen torp gunbor Kiolstad	Gundersen, Iver (I2504)
1226	fadd: Anne Grimsøen Gunild Bøe Nils Torresen? Hans Andersen	Rasmusdatter Grimsøen, Boel (I662)
1227	Fadd: Magn. Börgesson i Björnås Maria Petersdotter i Ertzeröd	Larsen Sinklar, Hans Edvardt (I81)
1228	fadder Lisbet Bisseberg fadder Mallene Bøe fadder Johannes Jørrestad fadder Jens Syverstad fadder Ole Slaugen	Eriksdatter Røed, Ingeborg (I2394)
1229	fadder 1712	Andersen Viker, Stener (I3981)
1230	Fadder: Andreas andersen og Maria Johannesd k Oleane Johannesd. Tyssild, hmd Ole Olsen ibid, Gundroe Andersen Ellind, Ole Johannesen Dalen, P Hedevig Johannesd	Andreasdatter Liane, Thorine (I14633)
1231	Fadder: Anna Syversdtr fra Askersbye Marthe Olsdtr Grythe Mathis Larsen Askersbye Peder Olsen Furuholmen Jon Olsen Brusevold	Andersdatter Skofteby, Gunvor (I2597)
1232	Fadder: Edel Simonsd. Enga, Johanne Olsd. Sande, Ole Olsen Engen, Anders Hansen Utne, Anders Nielsen Ringstad	Johannesdatter Dalen, Oliana (I14628)
1233	Fadder: k Ingeborg Peedrsd. Nylende, p Grethe Andersd. Horgen, hmd Gunder Syversen Nylende, ungk Brynild Andersen Rostad, do Hans Johannesen Dalen	Andreasdatter Horgen, Ane Kirstine (I14637)
1234	Fadder: k Inger Nielsd. Nylende, k Sophie Olsd. Gretteland, hmd Ole Nielsen Nylende, inderste Brynild Andersen Gretteland, ungk Simen Olsen Liane	Andreassen Gretteland, Olaves (I14636)
1235	Fadder: Kirsti Olsdatter Marie Olsdatter Anders Bentsen Anders Syversen Even Syversen	Tollefsdatter Alvim, Berthel (I1091)
1236	Fadder: Kristine Syversdatter Giersing Wibbekke Jacobsen Alvim Jon Johannesen Brevig Halvor Johannesen Brevig Hans Augensen Alvim	Syversen Brevig, Anders (I1455)
1237	Fadder: Maren Olsdatter Alvim Christina Olsdatter Brevig Ingebret Alvim Torbjørn Olsen Alvim Anders Bentsen xx Byen	Tollefsen Alvim, Syver (I1097)
1238	Fadder: Maria Olsdatter Eli Jensdatter Even Syversen Anders Syversen Anders Bentsen	Tollefsdatter Hauge, Ellen (I1093)
1239	Fadder: Marte Pedersdatter Lande Inger Andersdatter Brevig Hans Johansen Kalnes Anders Andersen Brevik Niels Andersen Brevik	Syversdatter Brevig, Olaug (I1452)
1240	Fadder: Marthe Olsdtr Brenne Gubhild Gulbrandsdtr Grythe (Gunild Gulbrandsdatter Dalene bodde på Grythe rundt 1780 åra) Ole Olsen Grythe (Ole Olsen Ørka bodde på Grythe rundt 1780 åra) Even Olsen Brende Peder Jensen Brenne	Andersen Snopestad, Ole (I1354)
1241	Fadder: Marthe Olsdtr Brenne Kari Evendtr Brenne Christopher Jensen Brenne Guttorm Jensen Brenne Even Olsen Brenne	Thorersdatter Lena, Marthe (I2993)
1242	Fadder: Marthe Olsdtr Brenne Kirsten Nielsdtr Rognedalen Christopher Jensen Brende Andres Jensen Brende Peder Brenne	Thorersdatter Lena, Olaug (I882)
1243	Fadder: Olaug Olsdtr Thorebraathen Gunild Olsdtr Brende Ole Larsen (Maste)kollen Christopher Jensen Brende Peder Gulbrandsen Snopestad	Thorersdatter Lena, Kari (I881)
1244	Fadder: Olaug Syverdatter Marie Olsdatter Halvor Christensen Anders Syversen Anders Bentsen	Tollefsdatter Hauge, Ane Kirstine (I376)
1245	Fadder: Radnhild Jørgensdatter Alvim Helvig Pedersendatter Alvim Jonas Janson Lande Ole Olsen Torsbekk Halvor Torstensen Alvim	Syversen Brevig, Even (I1451)
1246	Fadder: Randi Eriksdtr Bøe Kari Julsdtr Snopestad Ole Olsen Grythe (Ole Olsen Ørka bodde på Grythe rundt 1780 åra) Ole Pedersen Bøe Torer Larsen Leenna	Christophersdatter Brenne, Berthe (I2225)
1247	Fadder: Peter i Lilla Flyttered og han hustru	Nilsson Lindeløf, Sven (I448)
1248	Faddere Klokaren Tode Kamp Sjøm Olof Hansson Hustru Gunilda Olsdtr Pigen Maja Andersdtr	Andersson, Hans Jacob (I13771)
1249	Faddere til Erik Olsens barn (Marie ikke funnet) Uekte barn Anne: mor Mette Torbiornsdtr,Holen (Hovden?) og far Eric Olsen, Biørnland Faddere: Anne Eriksdatter f. 1786 Berthe Olsen Ødegaarden Maria Olsen Biørnland Mads Madsen Ødegaarden Ole Olsen Ødegaarden Simen Osen Hæren Faddere: Olea Eiksdatter f. 1793 Johanne Andersdtr Haslia Inger Hansdtr Agnalt Ole Tostensen Harejelden Ole Olsen Biørnland Jacob Andersen Ødegaard Faddere: Marie Eriksdatter f. 1795 Faddere: Torbjøn Eriksen f. 1798 Kari Olsdtr Ødegård Dorte Johansdtr Stang Ole Olsen Ødegård Johannes Olsen Stang Eilert Johansen Stang Faddere: Torbjørn Eriksen f. 1799 Gunnild Amundsdtr ?berg Anne Olsdtr Harejelden Mathis Jørgensen ?berg Ole Olsen Haslia? Tosten Olsen Harejelden Faddere: Ola Eriksen f. 1802 Else Sørensdtr Anne Olsdtr Ole Olsen Eilert Johansen Tosten Olsen Faddere: Maren Eriksdatter f. 1804 Else Sørensdtr Siri Amundsdtr Ole Olsen Christen Johannesen Ole Olsen Biørnland	Olsen Bjørnlandhaugen, Erik (I61)
1250	Faddere til Johannes Olsen Tømmerholt barn: 1. Olia Johannesdatter Blackestad, f. 1785 Faddere: Olea Helgesdtr Biørnland Mari Osdtr Tømeroldt Lars Pedersen Soelberg Anders Olsen ibid Eric Olsen Biørnland 2. Siri Johannesdatter Bråtanes, f. Feb 1788 Faddere: Olea Biønland Mari Schjorgen Erich Hæren Simon Hæren Ole Blakestad 3. Helge Johannessen Brekka, f. Feb 1790 Faddere: Johanne Hæren Sonne Amundsdtr Ole Helgesen Steenbek Anders halvorsen Rød Magnus Halvorsen ibit 4. Siri Johannesdatter Bråtanes, f. 1795 Faddere: Kirsti Elefdatter Ulvetangen Johanne Andersdatter? Biørneland Simen Olsen Hollebye Olse Syversen Skaugesten Christian Helgesen Sh? 5. Ole Johannessen Bråtanes, f. 1798 Faddere: Barbro Christensdatter Maugsteen Grethe Arnesdatter Hollebye Ole Syversen Maugsteen Anders Larsen Hæren Erich Erichsen Hollebye	Olsen Tømmerholt, Johannes (I18)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater