Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1,151 til 1,200 av 2,665

#	Notater	Linket til
1151	Døde på sildefiske i 1906	Pedersen, Johan Severin (I2497)
1152	Døde på St. Josef hospital i Fredrikstad	Lindeløff, Jenny Marie (I15)
1153	Døde som barn	Henriksen, Aagot Margrethe (I2450)
1154	døde som barn	Gregussen Voktor, Christian Martinus (I14302)
1155	Døde som barn	Gregusdatter Voktor, Kirsten Margrethe (I14300)
1156	Døde som ungkar hjemme på Lunde	Jonsen Lunde, Hans Olaves (I36)
1157	Døde trolig innen 18.1.1752 da en bror fikk samme navn.	Olsson, Oluf (I2084)
1158	Dødfødt.	Bentsen, NN (I3956)
1159	Dødsårsak: alderdom	Andersen Nylændet, Andreas (I14611)
1160	Døpt 17 Oct. Andreas født 11. mod. Quinden Birthe Greesdtr, Hollebye. Barnefader udlagt h.h. Helge Johannesen Hollebye. Faddere: Kari Tostensdtr? Hæren Maren Jonasdatter Hollebye Søren Olsen Hollebye Borre Otine Severin? Johannesen Biørneland	Helgesen Holleby, Anders (I95)
1161	Døpt av døpefader Kragelund (ifølge en gammel privat bibel)	Olsdatter Brenne, Mari (I894)
1162	Døpt den 21.9.1901 i Fredrikstad vest Ved folketellingen i 1910 bodde han med foreldre og søsken i Holmegaten 9 i Fredrikstad og navnet ble skrevet Sverre Holmberg I 1923 var han fadder i søstersønns dåp og var ugift maskinist Ved sønnens dåp var han dampskipsmaskinist Ligger på Leie kirkegård BIRT: RIN MH:IF23 DEAT: RIN MH:IF24 RIN MH:SC12 NOTE: PRIN MH:I500015	Holmberg, Sverre Ronald (I280)
1163	Døpt Oluf	Johannessen Dypedal, Ole (I3807)
1164	Døpt som: Erich Ericsen	Eriksen Skivdal, Erik (I1381)
1165	Eadgils (Beowulf), Adils the Great, or Athisl (Saxo Grammaticus) (all forms are based an older Aðgils, the Anglo-Saxon form is not etymologically identical but it was the only corresponding name used by the Anglo-Saxons) was a Swedish king of the house of Scylfings. He was the son of Ohthere. Eadgils figures in several sources which suggests that they are based on real events in which a civil war erupted in Sweden between Eadgils and his uncle Onela, which Eadgils won by hiring outside assistance. Snorri Sturluson relates that Eadgils (Adils) loved good horses and had the best horses in his days (interestingly, the contempary Gothic scholar Jordanes noted that the Swedes were famed for their good horses). One horse was named Slöngve and another one Raven, which he had taken from Onela (Áli). From this horse he had bred a horse also named Raven which he sent to king Godgest of Hålogaland, but Godgest could not manage it and fell from it and died, in Omd on the island of Andøya. Eadgils himself died in a similar way at the Disablót. Eadgils was riding around the Disa shrine when Raven stumbled and fell, and the king was thrown forward and hit his skull on a stone. He was buried at Uppsala, and was succeeded by Östen.	Ottarson, Attils (Eadgils, Adils) "the Great" (I12404)
1166	Ealdorman became the title: Earl.	Ealdorman of East Anglia, Ulfcytel Snylling, (I12073)
1167	Ealdorman in Devonshire.	Thegn in Sussex, Æthelmaer Cild "the Great", (I11923)
1168	Earl of Surrey, Middlesex, Hertfordshire and Buckingham.	Earl of Essex & Kent, Leofwine, (I12164)
1169	Edward was raised to be king. He learned to be a soldier, not a scholar as his father and grandfather were. Lots of troubles during his reign with Danish vikings. He deafeated the Danes at Jorvik (York) and ended their rule there, but later the Norse expelled from Ireland came to settle there. He increased his hold on Mercia, as well as control over the Dnish rulers in East Anglia and the Five Bouroughs. He now ruled over half of England. Reigned 899-924. He defeated the Danes (918), taking East Anglia, and also conquered Mercia (918) and Northumbria (920). He had three wives and many children. His wife, Edgive was a daughter of Sigehelm of Meophan, Earl of Kent.	King of England, Edward "the Elder", (I12074)
1170	Eide både Bnr 1 og Bnr.4	Jonsen Lunde, Hans (I30)
1171	Eide båtene Rafi og Akerø som gikk på Strømstad	Svendsen, Birger (I219)
1172	Eier av 2h 8sk. i Dypedal og 1h i Dypedal N	Dypedal, Oluf (I645)
1173	Eier i 1624 Talberg: 2 skippund korn, 1 bismerpund smør Østre Gangestad: 1 skippund korn, 7 lispund 1 remål korn Lere i Onsøy: 3 lispund korn Grønnerød: 1 skippund korn Vestre Gangestad: 1 skippund korn Stordal: 1 skippund korn En av de største eiendombesittere i Skjeberg	Arnesen Talberg, Erik (I694)
1174	Eiere Tårnby er gammelt bondegods, unntatt en liten part på 2 skinn som lå til Rømskog kirke. I 1647 rådde Tor Bunes i Høland for bygsla, og han eide trolig hele bondegodset. Før 1660 hadde brukeren Halvor Nilsen overtatt bondegodset. Eiere og brukere Anders er nevnt i 1599. Anders var lagrettemann. Hans brukte gården i 1601, Halvor i 1613 og 1621, Peder i 1618 og 1628 og Ener i 1624. Vi vet ikke om de eide gården. Nils var leilending her i 1640-åra. Tor Bunes i Høland eide nå bondegodset. Det var trolig sønnen Halvor Nilsen som brukte Tårnby fra midt på 1650-tallet til ca. 1680. Halvor Nilsen eide tredjeparten av skylda i 1656 (15 lispund tunge). Erik Bøen eide samme år 5 lispund i gården, og han eide også 15 lispund i Bøen, ifølge odelsskattelistene. I 1660 står Halvor som eier av hele bondegodset. Halvor Nilsen f. ca. 1621 Barn: 1. Nils f. ca. 1650, bodde på Tårnby 2. Kari f. ca. 1663, gift i 1685 med Tor Paulsen Skjeggenes Erik Bjørnsen Bøen eide fjerdeparten av gården 1656-1690. Vi vet ikke om Erik bodde her. Peder Nilsen, f. ca. 1623, brukte halve gården 1664-71. Han var trolig bror av Halvor Nilsen Anders Nilsen f. ca. 1652, var tjenestedreng på Tårnby i 1664. I 1666 er han nevnt som husmannsønn. 8 år gamle Erik Oluffsson tjente også her i 1666. Nils Halvorsen er nevnt som bonde på Tårnby 1680-1713. Nils eide tre fjerdedeler av bondegodset i Tårnby.	Nilsen Tårnby, Halvor (I13474)
1175	Eirik Olavsson til Elingaard. Ridder. Lagmann i Oslo 1475. Mottok DN,bind I, nr 743, side 536, Ellin, 4 August 1433: Sigurd Sjofarsson, Lagmand i Tønsberg, Eirik Olafssøn og Thormod Eivindssøn vidne, at de paa Ellin ?(Ellingaard)? mottog af deres Fader Olaf Thorsteinssøn Arven etter deres Moder Hustru Aasa Ulfsdatter, i Guld, Sølv, Boskap og 40 Mark Penge, hvorefter Olaf skal beholde alt øvrigt.	Ulfdatter Rose, Aasa (I10513)
1176	Ekte, foreldre: Snedker August Lindeløff (1832) og Johanne Fredrikke Selvin (1845), Sandvigen Faddere: Ole Korneliusen Karl Severin Johnsen Søren Halvorsen Johanna Johnsdatter Emilie Sørensdatter	Lindeløff, Skipsfører Hagmar Anselm (I16)
1177	Ektefelle: Maren Helgesdatter	Familie: Anders Stenersen Viker / Maren Helgesdatter Svanekil (F602)
1178	Ektefelle: Ole Marenius Svendsen	Familie: Ole Marenius Svendsen / Anne Kirstine Andreasdatter (F21)
1179	Elen f. 1754, d. 31.1.1833, «82» år. Dtr. av Arne Pedersen Utgård N. Hun g. 2) m. Johannes Jonsen Botne.	Arnesdatter Utgård, Elen (I3774)
1180	Eline g. 1) m. Arne Nielsen Spjær Ø., g. 2) m. Reer Trulsen Spjær Ø.	Stenersdatter Vauer, Eline (I657)
1181	Elisiv of Kiev (1025-1067) was Queen Consort of Norway from 1045 to 1067 with King Harald Hardrada. Biography Elisiv of Kiev was born in 1025, the daughter of Yaroslav the Wise of Kievan Rus and Ingegerd Olofsdotter of Sweden. In 1043, she married Harald Hardrada, a claimant to the throne of Norway who was in the service of the Kievan Rus while in exile. She followed Harald to Norway in 1045 when he claimed the throne, and she accompanied him on the failed invasion of England in 1066. She died a year later, in 1067.	Yaroslavna, Elizaveta (I11565)
1182	Ellen (Eli) (1756, døpt 25.januar). På Hurnlekjær i 1777. Uekte barn Knud (16. september 1784 - 1785, begravd 30. januar) med Iver Torbjørnsen Struten.	Knudsdatter Kvernebauen, Ellen (I1984)
1183	Ellisiv av Kiev, eller egentlig Elisaveta Yaroslavna av Kiev, (1025 – ca. 1067), var en rusersk prinsesse fra Kiev, hustru og dronning av kong Harald Hardråde av Norge. Snorre Sturlason omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter Biografi Elisabeth eller Elisaveta ble født i Kiev som datter av prins Jaroslav I av Kiev og prinsesse Ingegjerd Olofsdatter av Sverige. Hun var søster av Anne av Kiev, dronning og regent av Frankrike, gift med Henrik I av Frankrike; og Anastasia av Kiev, dronning av Ungarn, gift med Andreas I av Ungarn; og til sist Agatha av Kiev, gift med engelske Edvard den landflyktige. I løpet av vinteren 1043–1044 ble Elisaveta gift med leiesoldaten Harald Sigurdsson fra Norge som var i tjeneste hos hennes far på den tiden. I 1045 fulgte Elisaveta, eller Ellisiv som hun ble hetende, Harald til Norge hvor hun ble dronning da Harald tvang sin nevø kong Magnus, sønn av Olav Digre, til å dele riket med seg. Kort tid etter døde nevøen etter en rideulykke og Harald ble enekonge av både Norge og Danmark i 1047. Året etter at Magnus døde giftet kong Harald til seg med ytterligere en kvinne, Tora Torbergdatter som han fikk to sønner med, Magnus og Olav. I 1066 invaderte Harald England da han mente at han hadde arvet et krav på landet etter Magnus den gode, men døde i slaget ved Stamford bro det samme året. Ellisiv og hennes døtre, Maria og Ingegerd, fulgte kong Harald med på ferden til England. I henhold til Snorre Sturlason oppholdt Ellisiv seg ved skipene på et sted han kaller Ravnsør, i dag heter det Ravenseer, den ytterste odden av Holderness i East Riding of Yorkshire. Her skal Maria ha «fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald hadde falt».[1] Ellisiv og Ingegerd dro tilbake til Norge sammen med norske flåten. Hun bosatte seg sammen med stesønnen Olav på Østlandet, og det synes ikke som hun levde lenge, kanskje året etter var hun død. Barn Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044. De fikk to barn: Maria Haraldsdatter, døde i England i 1066 Ingegerd Haraldsdatter, dronning av Danmark med kong Olav Hunger, deretter dronning av Sverige med kong Filip, døde i 1120. Referanser ^ Snorre Sturlason: Snorres kongesagaer, bind II: «Harald Hårfagres saga» side 217. Oslo 2003.	Yaroslavna, Elizaveta (I11565)
1184	Emilie var fra Russland, hun hadde Russisk far som var offiser og moren var fra Litauen. Hun var en fin dame med temperament. Etter Ole døde solgte hun huset (Mølleroddveien 13) og flyttet til Oslo hvor hun giftet seg på nytt.	Svendsen, Emilie (I54)
1185	Emporer in the West from 840. Emporer over all 876-877.	Emperor of Holy Roman Empire, Charles II "the Bald", (I12005)
1186	En mulighet er at Jørgen Gretteland er to forskjellige personer. Jørgen Jensen Gretteland og Jørgen Jonsen Gretteland. Har ikke funnet ut dette.	Gretteland, Jørgen (I14687)
1187	En slekt som bodde på Engelsviken i alle fall fra 1613, har etterkommere spredt omkring i Onsøy og omliggende bygder. Slektens stamfar er: 1. a. Nils Guttormsen Engelsviken. Han er antagelig født ca. 1580 og døde ca. 1655. Lensregnskapet 1613 viser at skipper Jacob Alkert kjøpte 10 tylfter små sperrebjelker av ham. En annen oppsitter på Engelsviken ved navn Tollef nevnes alt i 1593, men forsvinner etterhvert av regnskapene, og har kanskje ikke vært i 'slektskap med Nils Guttormsen. Nils Guttormsen Engelsviken eide etter en jordebok i 1615: 2 huders skyld i Hauge, 1 hud i Singeløen og 3 kalveskinns skyld i Vesten. - Stattholderskapets odelsjordebøker 1624-25, som er noe defekt, viser at han eide odelsgods i Østre Borge (i Onsøy) og i Vesten i Borge, og dessuten 1 1/2 skinn pantegods i Engelsviken, mens godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger. I 1639 eide han 1 skippund tunge (d. v. s. tyngde korn) i Borge, 4 skinn i Vesten, 1 1/2 skinn i Engelsviken, og 8 lispund tunge og l bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 også et halvt skippund tunge i Gapestad i Varteig. Det meste av Engelsviken var etter regnskapet i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru pa begges livstid (6 huder). Medeier var Onsøy kirke (1 hud), Jon Hestvoll (10 1/2 skinn?), mens Nils Engelsviken selv bare eide 1 1/2 skinn. (1 hud= 12 kalveskinn). Senere ble Engelsvik-slekten eier av 1 hud i gården. En sak i 1660-årene gir en del opplysninger om Nils Guttormsen Engelsvikens slekt. (Tune sorenskriveri, tingbok 4, fol. 5, og Fredrikstad lagdømme, tingbok 9, fol. 25). Et skiftebrev mellom ham og hans søsken og halvsøsken angående Hauge i Onsøy blir nevnt 2. april 1603. En får ikke vite av saken hvem Nils Engelsvikens far var; men han synes å ha vært gift to ganger, og hans siste hustru, Randi Haldordatter, ble gift igjen med Herman Andersen, som på hennes og stedbarns vegne fikk seg tilkjent Skofteby i 1634. Som Nils Engelsvikens bror (vel halvbror) oppgis Helge Guttormsen Grettenes i Skjeberg, hvis enke Ingrid Christoffersdatter levde i 1660-årene. Helge Guttormsen Grettenes barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld. Ellers hadde Nils Engelsviken en søster eller halvsøster Helle Guttormsdatter på Roer i Rygge, hvis sønn Guttorm Roer levde i 1660-årene, og en halvsøster (eller kanskje stedsøster) Maren, gift med Kristoffer Dælin i Tune. Navnet på Nils Engelsvikens hustru kjennes ikke. - Han hadde 4 barn: 2. a. Gunder Nilsen Engelsviken ca. 1604 - ca. 168 Se nedenfor. 2. b. Simon Nilsen Rød, Onsøy, født ca. 1692, død i 1670-årene, gift med Agnete Bentsdatter. Manntallet i 1666 viser at Simon Rød da hadde 4 sønner: Nils, 10 år, Bent, 8 år, Hans, 4 år, og Guttorm, 2 år. Mulig etterslekt er dog ikke undersøkt. 2. c. Malene Nilsdatter Engelsviken, antagelig gift med Elling Olsen fra Strømnes i Råde. Han brukte halve Engelsviken fra ca. 1657 til 1672, men synes senere å være blitt enkemann og gift igjen på Støtvik i Rygge. (Han var 33 år i 1664, men alderen i 1701 oppgis til 74). - I 1666 hadde han en sønn Ole Ellingsen, 1 år gammel, som siden kom til Nordre Tasken. Sønnen Mikkel, født 1675, er vel av annet ekteskap, og likeså datteren Malene som ble gift med Vete Auensen Strømshaug i Råde. (Dette ektepars sønn Elling Vetesen Musangen måtte i 1731 ha bevilling til å gifte seg med Eli Pedersdatter Unum i Svindal, da de var i slekt. - Det må ha vært tremenninger, som det vil fremgå av det følgende. 2. d. Kjønig Nilsen Kure, som i 1633-34 bygslet en av Kure-gårdene i Rygge. Hans enke Ingeborg levde i 1664. Han hadde to sønner: Hans Kjønigsen, født ca. 1642, hvis etterslekt bodde på Kure, og Nils Eløen, født 1644. (I den tidligere nevnte rettssak kalles Hans Kjønigsen fra Rygge for Gunder Engelsvikens brorsønn, og det synes ikke å være flere ved det navn i Rygge).	Guttormsen Engelsviken, Niels (I10360)
1188	En tråd på slektsforum som diskuterer Ole Scherven og Olia Olsdatter vs Olia Olsdatter Lunde. https://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=147240 jrh	Scherven, Ole (I1172)
1189	Ener Bjørnstad Stabel er bruker av Bjørnstad i Skjeberg i 1594. Gift med MAREN ØSTENSDATTER, født ca. 1608, død ca. 1683. Hun gift 2. gift med Erich Pedersen, død ca. 1656, med hvem (datteren Dorothea, gift med Erich Børgesen Stabel (se s. 214) og 3. gang gift med kjøbmann Johan Brønich, død 1666. Ener Bjørnstad er muligvis bror av Iver Bjørnstad og således en farbror av Børge (se s. 213). Han må ha forlatt Skjeberg og flyttet til Fredrikstad før 1640, da sønnen Peder sier seg å være født der. (Slekten Stabel - Stabell : ca. 1200 til 1950 side 221) Kommentar: Ifølge Langekiehl er Peder bror til Sissel Bjørnestad Stabel.	Østensdatter, Maren (I2129)
1190	Ener Pedersen (d. 1723), foregåendes sønn, nevnes fra om lag 1713 (la han sies å være 'forarmed'. Fremdeles ved sin død i 1723 var han bruker av 5 lpfl. Det er uklart om han da selv var eier av sitt bruk eller om dette var det fjerdingsbruk som løytnant Stud sies å eie i 1723.	Pedersen Gryte, Ener (I2108)
1191	Engestad under Humlekjær.	Andersen Engestad, Johannes (I847)
1192	Enke etter arbeider Anders Helgesen, forsørget av sønnene (sagarbeidere)	Eriksdatter Haraldstad, Inger (I96)
1193	Enke etter Engebret Jensen, (f. 1626)	Brenne, Ukjent (I887)
1194	Enke på Sandtangen	Familie: Johannes Eliassen Sandtangen / Birthe Hansdatter Radet (F1025)
1195	Enken Anne Larsdatter Årum , som hadde odelsrett til Aarum, ble boende der til i 1819. Da giftet hun seg med Jens Gøthesen på Hunn, f. 1763, og flyttet dit. Jens døde i 1846. Anne giftet seg i 1848 for 3. gang - med Anders Christensen. De flyttet da tilbake til Mellom Aarum.	Gøthesen Hunn, Jens (I4680)
1196	Enken Dorthe Jacobsdatter trolovtet seg 8. mai 1740 med Christen Olsen (ca. 1712 - 1795, begravd 3. januar 1796), og de giftet seg nok kort tid etter. Christen overtok bygselen etter konas første mann. Det er ikke registrert noen formell bygselseddel før 14. mars 1777, da dette ble brakt i orden av Margrethe Sopbie Sehested. Bygselparten var pa 1 hud, ellcr 1/2 skippund som det heter i en oversikt fra 1743. De overlot halvparten av denne 1. mars 1781 til Ole Jensen fra Stubbane. Sannsynligvis var Christen Olsen bror av Oles far. På den tiden var det familien som måtte komme til unnsetning når folk ble gamle og ikke kunne klare seg selv. Kanskje var det denne mekanisme som trådte i kraft her? En folketelling fra 1778 viser at sammen med Dorthe og Christen bodde en Ole og Inger, begge konfirmerte. Dette er høyst sannsynlig barna til Jens Olsen Stubbane. Inger Jensdatter bruker faddere fra Kjelsås når barna døpes, og Ole tar altså åpenbart over parten som onkelen har bygslet, og gir ham og kona husly, mat og stell. Dorthe Jacobsdattcr og Christen Olsens barn: Olie (1741, døpt 29. mars) og Rønnov (1743, døpt 10. mai).	Jacobsdatter Kjelsås, Dorthe (I1054)
1197	Er folketellingen 1801 feil?	Gulbrandsdatter, Gunild (I897)
1198	Er også kjent som Helge Gangestad. Antagelig er Helge den eldste sønnen. Arver farsgården. Helge tilhører bondearistokratiet i Skjerberg og var i sin tid en ledende skikkelse i bygda med mange store eiendommer. Han var også kirkeverge og lagrettermann. Han hadde gården Talberg øvre som ha tok over etter sin far en gang etter 1614, og stod oppført som bruker til og med 1643. Han døde mellom april og olsok 1645, for i 1645 står enken Marthe oppført som bruker i forbindelse med koppskatten som skulle erlegges til olsok. I 1630 eide Helge 1 skuippund, 1 fjerding i Talberg og 1 fjerding, 4 lispund i Grønnerød. Helge blir også nevnt i forbindelse med rosstjenesteskatten i 1645, som var fastsatt til 29. april. Da satt Helge med 2 1/2 skuppund t. i Talberg Øvre og Grønnerød., 1 skippund t. og 4 settinger i Besberg og 1 bismerpund smør i Talberg. Han var kirkeverge for Ullerøy Kirke fra 1628 til 1630. Han etterfulgte sin sin bror Sigvard (Siver) Olseng som var verge før ham, i 1627. Da Helge overlot kirkekassen til sin etterfølger Hans Talberg, inneholdt den 46 riksdaler, 1 ort og 1 skilling.	Eriksen Talberg, Helge (I692)
1199	Erich Hejeren er fadder	Hansdatter Ramstad, Petroe Anne (I2417)
1200	Erik (1758, døpt 3. august-14.januar 1842), gift 1. gang med Kirsten Svendsdatter, 2. gang med enke Marthe Åsmundsdatter. Se Husvik.	Knudsen Kvernebauen, Erik (I1985)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Halvor Nilsen