Treff 1,051 til 1,100 av 2,665
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
1051 | Compliation and translation of several Icelandic Sagas. | Kilde (S502591)
|
1052 | Confict here as to the parentage of Gunhild. Three sources indicate she was the daughter of Mieszko of Poland, rather than Burislaw. Gunhild was also a sister to Boleslav I, Poland's first king. Rupert Alen, p 178. | of Poland, Gunnhilda (Swietoslava, Sygryda) (I11971)
|
1053 | Count and Duke of Lucca, Margrave of Tuscany. Gift den BET 895 AND 898 | Margrave of Tuscany, Margrave of Este, Adalbert II "the Rich", (I12245)
|
1054 | Count in the Argengau and Linzgau, Count of Auxerre. Lay Abbot of St. Germain d'Auxerre. His wife, Adele, is a daughter of Hugues II "le Mefiant" of Tours, Count of Upper Alsace. | Count of Burgundy & Swabia, Conrad I, (I12109)
|
1055 | Count in the Wettergau and Rheingau, Duke of Lorraine, Slain 29 Jun 910. His wife, Adela is a daughter of Herbert I, Count de Vermandois, Count of Senlis. | Count of Ufgau, Gebhard, (I12289)
|
1056 | Count of Auxerre in 858, Margrave of Transjuranian Burgundy, Lat Abbot of St. Moritz. His wife, Waldrada was probably an Alsacian Etichonid. His wife, Ermentrude was a daughter of Luitfried. | Count of Auxerre, Conrad II, (I12111)
|
1057 | Count of Barcelona, Besalu, Girona, Osona, Urgel & Cerdagne. | Count of Urgel & Barcelona, Wilfred I "el Velloso" "the Hairy", (I12218)
|
1058 | Count of Chalons-sur-Saone, of Vergy, Auzonne, Dijon, and Beaune. | Count of Chalon, Manasses I, (I12319)
|
1059 | Count of Heismes and Eu, Lord of Monstreul. | de Hieme, Count of Eu, Lord of Monstreul, William (Guillaume) (I12142)
|
1060 | Count of Milan, Margrave of Ivrea. Reign 950-966. | King of Italy, Berengar II, (I11934)
|
1061 | Count of Poitiers, Paris, Marquis of Nuestria and Orleans, King of the West Franks; born posthumously 866. His wife, Beatrice, was a daughter of Herbert I, Count de Vermandois, Count of Senlis, shown elsewhere in this genealogy. | King of France, Robert I, (I11927)
|
1062 | Count of Provence and Arles, Marquis of Provence 979-983. Died as a monk at Avignon. | Count de Provence, Guillaume I (William) “The Liberator”, (I12232)
|
1063 | Cronebåtsmann Skär(a) nr. 229 var bosatt på Bäcken under gården Skär i Skee fs. Er potensielle far til Olof Olsson Spennare. Født utenfor Skee? Ble også innført som Oluf Olsson Skär Båge ved sin første sønns fødsel Jeg fører inn alle fem barna hvor de tre første ble født i Skee fs og de to siste i Tanum fs. I 1757 var han avskedade båtsmannen Olof Olofsson Skiär med bosted i Oppen i Tanum. Fant han i husforhør i Tanum 1760-1773 bild59/side 32 under Boleröd som Mr. Olof Skär 49 år, Anna Nilsd. 48 år, son Olof 6 år og dot. Anna 9 år. Dreng Ola Olsson og Anna Nilsdotter med adresse Rö ble viet den 28.10.1745 i Tanum. De fikk en datter Anna den 19.6.1746 i Tanum. | Olsson Skär, Cronobåtsmann Oluf (I2081)
|
1064 | Ct of Vado, Margrave in Liguria Occidentale | Margrave, Aledramus, (I12254)
|
1065 | Da sønnen Anders ble født i 1813 står adressene til både Helge Johannessen og Birthe Greesdatter til Hollebye. De arbeidet der. Birthe giftet seg i 1815 med John Torstensen. Anders er "uekte". Død før 1843. 1801 for 0130P Tune prestegjeld Braattenæs Plads ID: bf01058206002863 Bostedsnummer: 0283 Johannes Olsen 38år Mand 1. egt. Huusm. med jord Anne Heljesdatter 48 Hans kone 1. egt. Helje Johannessen 11 Deres børn Ole Johannessen 3 Deres børn Olia Johannesdatter 15 Deres børn Tellingskrets 001 Thunøe Thunøe | Johannessen Brekka, Helge (I540)
|
1066 | Da Anders ble født i 1813 står adressene til både Helge Johannessen og Birthe Greesdatter til Hollebye. De arbeidet der. Birte giftet seg i 1815 med John Torstensen. Anders er "uekte". | Familie: Helge Johannessen Brekka / Birthe Greesdatter (F183)
|
1067 | Da Anders ble født står adressene til både Helge og Birthe til Hollebye. Birte giftet seg i 1815 med John Torstensen. Anders er "uekte". | Greesdatter, Birthe (I541)
|
1068 | Da hans kone, Marthe Christine eide en part av gården Balterød, gnr 16, bnr 2 i Borge, flyttet de dit. Lars overtok svogeren Christen Olsens part i gården i 1843 for 500 spesiedaler. Ved skiftet etter Lars sin far Anders Svendsen, overtok Lars den delen av gården Borge store, gnr 62, bnr 1 i Borge for 3400 spesiedaler. Lars bodde selv på Balterød og han overdro etterhvert Borge store til sønnen Svend Christian. | Andersen Borge, Lars (I13029)
|
1069 | Dame de Montreuil. | of Italy, Susanna Rozalle (Suzanne) (I11998)
|
1070 | Dana's navn kan ha vært Julia av 'Danparstadir', som norrøne kilder kalte Bosporus. | Dana (I12784)
|
1071 | Dana's navn kan ha vært Julia av 'Danparstadir', som norrøne kilder kalte Bosporus. | Dana (I12738)
|
1072 | Database sent to Ira J Lund Oct-2000. An earlier database was sent in 1997, with fewer names. Updated database sent in 2000. See Document titled "Source: Markhus, Bjørn" for a full listing of his sources. | Kilde (S502407)
|
1073 | Database sent to Ira J Lund Oct-2000. An earlier database was sent in 1997, with fewer names. Updated database sent in 2000. See Document titled "Source: Markhus, Bjørn" for a full listing of his sources. | Kilde (S502432)
|
1074 | Database sent to Ira J Lund Oct-2000. An earlier database was sent in 1997, with fewer names. Updated database sent in 2000. See Document titled "Source: Markhus, Bjørn" for a full listing of his sources. | Kilde (S502448)
|
1075 | Database sent to Ira J Lund Oct-2000. An earlier database was sent in 1997, with fewer names. Updated database sent in 2000. See Document titled "Source: Markhus, Bjørn" for a full listing of his sources. | Kilde (S502666)
|
1076 | Database sent to Ira J Lund Oct-2000. An earlier database was sent in 1997, with fewer names. Updated database sent in 2000. See Document titled "Source: Markhus, Bjørn" for a full listing of his sources. | Kilde (S502685)
|
1077 | Database sent to Ira J Lund Oct-2000. An earlier database was sent in 1997, with fewer names. Updated database sent in 2000. See Document titled "Source: Markhus, Bjørn" for a full listing of his sources. | Kilde (S502698)
|
1078 | Dato ikke funnet. | Hansen Kile, Bent (I959)
|
1079 | Datter bgr. 14.3.1683, 24 uker gl | Baardsdatter (I597)
|
1080 | Dattera Sønni giftet seg med Ole Larsen Brunsby, som bygslet gården til han døde i 1793, 72 år gammel. Barn: 1. Lars f. 1751, Holen. 2. Tore f. 1753, Minge. 3. Berte f. 1755. 4. Helge f. 1758. 5. Eilert f. 1759. 6. Else f. 1763 d. 1765. 7. Else f. 1766. 8. Anne f. 1769. Husdyra ved skiftet i 1793 var ei brun hoppe på 16 år, kuene Blomstre og Plomme på 12 og 14 år, en kalv og to sauer med lam. Enka gjorde oppmerksom på at den ugifte dattera Else før utlodningen måtte få ei ku og en kalv, som de andre hadde fått i hjemmegifte. Hun skulle også ha 10 rdl. til bryllupsutstyr. Bruttoformuen ved skiftet etter Ole var 52 rdl., netto 35 rdl. | Larsen Brunsby, Ole (I2777)
|
1081 | Daughter of Olaf, King of Sweden. | Olafsdatter, Gunhilda (Gyrith) (I11942)
|
1082 | De bodde trolig på Stenbekk, Tune. Torbjørn Andersen, Erik Torbjørnsens far brukte Stenbekk samtidig som han eide deler av Øsaker, Tune. Så Erik Torbjørnsen, drev trolig Stenbekk, mens faren hans drev Øsaker. Han brukte så Øsaker til han døde i 1746. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 295.) (Tune. Gårdshistorie. 2. s. 220.) I kirkeboken står det at hun var 88 år da hun døde. Dette kan ikke stemme. Hun ville i så fall ha vært 56 år i 1726 da hun fikk datteren Anne. | Stefansdatter, Anna Isabella (I2157)
|
1083 | De fikk 7 barn i ekteskapet | Familie: Johannes Nielsen Li / Anne Olufsdatter Utgård (F287)
|
1084 | De første eierne vi kjenner til på Elingård, var Haftorslekten. Det fortelles at Jon Haftorsson, som levde på 1300-tallet, holdt «skurdøl» (fest etter kornskurden) der, og var da høyst sannsynlig eier av gården. Elingård var i så fall allerede da en herregård. Eierne deretter var så langt vi kjenner til, følgende: Tidlig på 1400-tallet: Olav Torsteinsson av slekten som er blitt kalt Gyldenhorn. | Thorstensson, Oluf Gyldenhorn til Elingaard (I10512)
|
1085 | De hadde 5 barn, se side 125 i "Aner og slekter i søndre Østfold Bind 1" | Familie: Syver Olsen Talberg / Kirsten Gjermundsdatter, Laverød (F142)
|
1086 | De hadde 5 barn, se side 125 i "Aner og slekter i søndre Østfold Bind 1" | Familie: Syver Olsen Talberg / Kirsten Gjermundsdatter, Laverød (F142)
|
1087 | De hadde Kjølstad i Borge | Hansen Wiig, Christian (I13025)
|
1088 | De har 9 barn tilsammen, for navn se side 170 i "Aner og slekter i søndre Østfold Bind 1" | Familie: Ole Olsen Talberg / Ellen Christensendatter Holm (F213)
|
1089 | Den hird de norske kongene hadde omgitt seg med, var på 1300-tallet i ferd med å forsvinne. Dette skyldtes til dels at den norske kongen ikke lenger oppholdt seg permanent i landet. Men vel så viktig var det at det hadde funnet sted en omformining av den norske adelen. Hirden hadde vært inndelt i flere rangklasser med forskjellige privilegier. Fra slutten av Håkon 5.s regjeringstid (1299 - 1319) var det i virkeligheten bare tale om en tvedeling av det verdslige aristokratiet, i riddere og væpnere. Lendmennene var i ferd med å dø ut, og nye ble ikke utnevnt. Likevel kom representantene for de gamle lendmannsættene ennå en tid til å spille en hovedrolle innen aristokratiet. Den norske adelen var med dette blitt mer lik den kon kontinentale. Hedrende titulatur, hjelmer og våpenskjold var blitt vanlig blant norske stormenn. Sigurd hadde to sønner (minst): Sjøfar, til Østby, gift med Asbjørg Brynjulfsdatter. Nils, rådmann i Sarpsborg. Nils solgte i 1487 et halvt markebol i Elgestad, Nøtterøy sammen med to av sønnene til Sjøfar, Brynjulf og Rolf. Brevet er datert Sarpsborg 29.01.1487 (DN XI 255). | Sjøfarsson Rosensverd, Sigurd (I10495)
|
1090 | Den tragiske hendelsen da Kari Hansdatter hengte seg, er skildret slik i kirke boka: «Den 23 julii havde denne Meenighed een stor Bedrøvelse) i det at et anf ægtet Menniske greb til den forskrækkeligste Gierning at ophænge sig i en Strikke paa hendes Stue Loft. Samme blev anseet at have begaaet Gierningen i sit Raserie. Og saaledes blev begraven efter Fæleskabs? og Doms Frihiendelse, I Kirkegaarden d. 28. Julii. Men blev ey giort Paakastelse, ei heller Ringet eller Sang. Men man holt for Ræt at tale til de levende ... ». | Hansdatter Roppestad, Karen (I431)
|
1091 | Denne kilden er hentet fra: http://www.thalberg.no/slekt/source.php?sid=S239 | Kilde (S489)
|
1092 | Denne kilden er hentet fra: http://www.thalberg.no/slekt/source.php?sid=S38 | Kilde (S288)
|
1093 | Denne kilden er hentet fra: http://www.thalberg.no/slekt/source.php?sid=S402 | Kilde (S652)
|
1094 | Denne kilden er hentet fra: http://www.thalberg.no/slekt/source.php?sid=S50 | Kilde (S300)
|
1095 | Denne kilden er hentet fra: http://www.thalberg.no/slekt/source.php?sid=S97 | Kilde (S347)
|
1096 | Deres barn var: Anne Helene, f. 1804, g. 1846 med Peter Schyberg Christiansen. Petter Christian, f. 1805, senere skipper, død 1878. Jens f. 1809, d. 2 måneder gammel. Karen Lovise f. 1811, d. ugift i Borge 1898. Carl Andreas, f. 1812, d. 1813. Johannes, f. 1813, senere skipper, d. på Hvaler 1895. Amund, f. 1816, skipper, reder, d. i Borge 1898. Anne Magdalene, f. 1818, d. ugift i Borge 1887. Jens Engebreth, f. 1820, skipper, reder, d. i Kristiania 1886. (Roalds far.) Carl, f. 1823, skipper, reder, d. i Borge 1902. Caroline Masine, f. 1824, d. ugift i Borge 1900. Olaua Kirstine, f. 1827, d. i Borge 1906. Gift med Peter Schyberg Christiansen etter sin sasters død. | Amundsen Bakertangen, Ole (I3904)
|
1097 | Derimot kan Pauls kone, Ulvhild, ha vært arving eller utarving av Klaus Klausen. Åsmund på Skjeggenes må ha flyttet fra Skjeggenes senere i 1666, for Isak er nevnt som bruker fra sommeren 1666, og fremdeles i 1676. Men av en rettssak fra 1675, kan det se ut som om eieren Paul Flåtukken selv brukte Skjeggenes i 1672. Ifølge manntallet fra 1666 var Paul da 30 år, og hadde en sønn Tord, f. 1665, d. 1742 på Skjeggenes. Tord Paulsenfikk Skjeggenes i hjemmegave av foreldrene da han giftet seg i 1680-årene med Kari Halvorsdtr. Tårneby, d. 1695, og de flyttet dit i 1680. Paul og Kari hadde fire døtre,Johanne d. ca. 1695, Mari d. før 1739, Ingeborg f. 1685, gm. Erik Tårneby på Rømskog, Gunhild, gm. Kristen Dælen. Kari døde i 1695, og i skiftet etter henne året etter, blir det opplyst at boets netto formue var på nesten 63 rdl. Da var gjelden på noe over 24 rdl. trukket fra. Det kommer også frem at boet hadde 2 sølvskjeer i pant hos Hans Tryggesen. Videre hadde Kari en sølvring og to bøker, en Reisse handboeg og en kirkebok. Etter kona Karis død i 1695, giftet Tord Paulsen seg med Anna Mathiasdtr., som ifølge en gammel familietradisjon skulle være en datter av Norges stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og en Kristense Klausdtr. fra Skien, født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1670-tallet. Om dette virkelig er tilfelle, er ikke godt å si. Det fortelles at Anna ble satt bort, og oppfostret hos Mathias Stub, en yngre halvbror av Gyldenløves personlige venn Niels Stub. Bakgrunnen var at Gyldenløve ønsket å skjule sin utenomekteskapelige affære, fordi han da var forlovet med den unge Antoinetta Augusta av Aldenburg. Kanskje ble vennen Niels Stub og hans halvbror Mathias enige om å hjelpe Gyldenløve ved å ta seg av barnet. Familietradisjonen ser i hvert fall nok en bekreftelse på det fornemme farskapet ved at Annas eldste barnebarn fikk navnet Ulrik; en oppkalling etter oldefaren Ulrik Fredrik Gyldenløve. Tord og Anna hadde seks barn: Paul f. 1698, gm. Mari Olsdtr. Kinnestad, d.e. 1760, Klaus f. 1699, gm. Marie Brynhildsdtr., Johanne f. 1705, gm. Paul Klausen Bolstad, Kari gm. en Iver Larsen, Anne gm. en Syver Nilsen. I 1739, mens de ennå var i live, skiftet Tord og Anna, og delte sine eiendeler mellom barna. De to brødrene Paul og Klaus overtok begge Skjeggenes. Etter avtalen overtok yngste broren Klaus 1/3 av gården. Både Paul og Klaus bodde på Skjeggenes med sine familier fra slutten av 1720-årene. I 1740 solgte søstrene sine arveparter i Skjeggenes til Paul og Klaus, for «fornøyelig betaling». Paul Tordsen f. ca. 1698, d. 1778 på Skjeggenes, gift 1727 med Marie Olsdtr. f. ca. 1701, d. 1793 på Skjeggenes. Barn: a. Ulrik f. 1728 på Skjeggenes b. Kristoffer f. 1729, d. 1809 på Kollerud, gift 1753, se Nes Ø, gnr. 25 cc. Kristen f. 1733, neste bruker d. Gulbrand f. 1739 e. Tord. 1745, gift 1765 med Mette Eriksdtr., Enger u. Tangen, se Enger ut Tangen, gnr.158 £. Kristense f. ca. 1670, d. 1716 på Lund, gift 1692 med Aslak Asbjørnsen, se Lund, gnr. 135 Broren Klaus Tordsen f. ca. 1696, d. 1742 på Skjeggenes, giftet seg i 1728 med Marie Brynildsdtr.f. ca, 1700, d. 1762 på Grepperud. I det store kriseåret 1742 døde både Klaus, hans yngste sønn på 1 1/2 år, og faren Tord Paulsen, på Skjeggenes. Fra 1739 til 1742 var det sammenhengende uår, fulgt av dødlige epidemier, i hele landet. Spesielt hardt gikk det utover Østlandet. I 1742 nådde dødligheten i Norge et klimaks. I Høland prestegjeld døde det dette året 348 personer, 305 flere enn det ble født. Enken Marie ble i 1743 gm. Hans Siversen f. ca. 1707, d. 1787 på Hage, og flyttet til Grepperud gnr. 96. I 1750 avsto Hans Siversen Grepperud sin tredjedel av gården, og solgte 1 lpd. 7/8 tge. m.b. til Paul Tordsen. Klaus Tordsens fire barn solgte i 1761 sine arveparter i Skjeggenes til fetteren Kristen Paulsen, se neste. Barn: a. Berger f. 1729 b. Karen f. 1731, d. 1757 på Grepperud c. Peder f. 1735 d. Brynild f. 1740, d. 1742 på Skjeggenes Hennes barn i 2. ekteskap: a. Klaus. 1745, d. 1750 på Grepperud Paul Tordsens sønn Kristen Paulsen f. 1733, giftet seg i 1760 med Marte Sypriansdtr. Skreppestad, d. 1793, og de overtok Skjeggenes, Kristen og Marte var velstående, og da Kristen døde i 1793, eide boet gårdene Skjeggenes, Hverven og Tangen i Setskog. Kristen og Marte hadde fire barn, hvorav to levde opp. og eiendommene ble delt mellom dem da Kristen døde. Datteren Kristine fikk Tangen gård, mens Kristian overtok gårdene Skjeggenes og Hverven. Barn: a. Ole f. 1761, d. 1762 b. Kristine f. 1762, gift 1783 med Hans Mogensen Oppegård c. Ole f. 1765, d. 1706 d. Kristian f. ca. 1767, neste bruker Kristian Kristensen f. 1767 på Skjeggenes, d. 1833 på Kollerud, giftet seg i 1788 med Mette Marie Jonsdtr. f. 1768 på Bunes, d. 1816 på Kollerud. Kristian og Mette kjøpte i 1788 gården Kolerud, gnr. 118, og flyttet dit år 1800. Kristian Kristensen gikk på realskolen i Fredrikshald, og fikk en utdanning ulik andre bondesønner. I 1814 var han en meget velholden mann, og eide flere gårder med mye tømmer. Han ble valgt som bonderepresentant for Akershus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Men omkring 1820 gikk det nedover økonomisk for han, og han måtte låne penger, blant annet hos kong Karl Johan. Likevel måtte han i 1822 oppgi sitt bo. Kristian og Mette Marie fikk 11 barn, se Kollerud, gnr. 118. Da eierfamilien flyttet til Kollerud, kom det nye brukere på gården. Kristian Steffensen £. 1772 på Kjelle, utflyttet 1816 til Kristiania, og kona, gift 1797, Karen Simensdtr. f. 1776 på Krog, var avgiftsbrukere på Skjeggenes fra slutten av 1790-årene, og til begynnelsen av 1800-årene. De er registrert som boende på Skjeggenes i folketellingen 1801, med sønnen Halvor. Barn: a. Halvor f. 1797, d. 1809 på Kjelle b. Tore f. 1798 c. Tore f.1801, utfl. 1820 til Christiania, til kjøpmann Erløf d. Svend f. 1804, utfl. 1820 til Christiania, til kjøpmann Erløf e. Steffen f. 1806, d. 1810 på Sætra Johannes Engebretsen f. 1769 på Grasmoen, d. 1844 på Nes V, bodde på Kollerud i Hemnes da han i 1802 giftet seg med Berte Olsdtr. £. 1775 på Gløtta, og flyttet til Skjeggenes. Familien var brukere på Skjeggenes frem til 1810. I 1813 bodde de på Gløtta, gnr. 157, antagelig på plassen Grasmoen hos hans familie, men deretter på Nes V, gnr. 26, se der. I 1809 makeskiftet nemlig eieren Kristian Kristensen med Kristian Olsen Åmot f. 1762 på Holen, d. 1828 på Skjeggenes (makeskiftebrev, dato 28.12.1809). Kristian Olsen var gårdeier og bruker av Åmot, gnr. 161, frem til han flyttet til Skjeggenes med sin andre kone, Berte Steffensdtr. f. 1761 på Hafsten, d. 1823 på Skjeggenes, og sine foreldre, Ole Gulbrandsen Åmot og Anne Torbjørnsdtr. Kinnestad. Kristian og Berte ble gift samme året. Berte var enke etter Anders Mattisen Ilebekk, og hadde fire sønner med han, se Iiebekk, gur. 4. Kristian var gift første gang i 1781, med Ragnhild Jonsdtr. f. ca. 1752, d. 1808 på Åmot. I 1811 solgte Kristian deler av gården til faren sin Ole Åmodt, grosserer Dines Klein Mamen og Kristian Kolstad. I 1815 kjøpte grosserer Mamen også en del av Skjeggenes kalt «NæsTangen» for ca. 400 riksdaler. Kristian Kolstad solgte videre til grosserer Mamen i 1816. I matrikkelforarbeidelsen 1819 står Åmot og Mamen oppført som eiere av Skjeggenes. (Kontrakt av 1816 fra Kristian Åmot til sønnen Jon Kristiansen Åmot). Hans barn i 1. ekteskap: a. Gunhild Marie f. 1782, d. 1783 på Åmot b. Gulbrand f. 1784, d. 1808 på Åmot c. Anne Kristine f. 1786, d. 1852 på Neset u. gr. 154, gift 1804 med Anders Kristiansen, se Ødegården av Åmot, gnr. 161 d. Jon f. ca. 1788 &. Gunhild Marie. 1789, gift 1809 på Garsvik | Paulsen Skjeggenes, Tord (I13472)
|
1098 | Description: being killed in battle against the Norman Vikings | Viscount of Sens and Troyes, Warinius (Garnier), (I12360)
|
1099 | Description: executed | Ealdorman of Mercia, Edric, Streona (I12076)
|
1100 | Description: killed | Archbishop of Canterbury, Æthelhelm, (I11860)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.