Holmberg & Spydevold Slektsider

Treff 1,001 til 1,050 av 2,665

#	Notater	Linket til
1001	brudgom Navn: Anders Nielsen Stilling/stand: Ungk. Grenader, Skarpskytter ved Onsøe Comp. fra Ørmen	Familie: Anders Nielsen Strand / Karen Maria Larsdatter Musangen (F46072)
1002	brudgom Børge Erecksen brur Boel Rasmusdatter trulovar Juul Giørestad trulovar Torckel Grimsøe https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002652223	Familie: Børge Erichsen Grimsøen / Boel Rasmusdatter Grimsøen (F206)
1003	brudgom Erich Børgesen U.K. Røed brur Lisbeth Jonsdatter Pige trulovar Sergeant Udengen trulovar Ole Jørstad Ingedal Kirke	Familie: Erik Børgesen Grimsøen / Lisbet Joensdatter Jørstad (F388)
1004	brudgom Ole Svendsen Ungkl 1817 (beregnet) Ringsager Hogstad brur Karen Lorentein Eriksd* Pige 1819 (beregnet) Frosten Hogstadsveen brudgommens far Svend Olsen Glæstadejet i Ringsager bruras far Erik Larsen Hogstadsveen	Familie: Ole Svendsen Glæstad / Karen Lorentse Isaksdatter (F1397)
1005	Bruk 2	JOHANNESDATTER, Malene (I14270)
1006	Bruk 2	JOHANNESEN, Isak (I14271)
1007	Bruk II. (Ambjørnrød) Guttorm Hansen sønn av Hans Guttormsen Ambjørnrød f. 1742, død ca. 1814, g. 1772 m. Kirsti Svendsd. Glemmen, datter av Sven Svendsen Glemmen, f. 1748, død 1809. Barn: Hans, Margrethe Sofie, død som barn, Svend, se N. Veum, Ole, Henrik, død som barn. Guttorm fikk som nevnt bygselbrev i 1774. I 1794 overtok sønnen Hans halve bygselen, (se Bruk II b), men Guttorm beholdt den andre halvdelen. Etter Guttorms død bortfalt bygselretten, og gården ble nå bare leiet bort for et år av gangen.	Hansen Ambjørnrød, Gutorm (I4359)
1008	Brukere Even brukte Ågård 1611-43 og Jon Ellefsen 1644-58. Jon var g.m. dattera til Hågen Nilsen på søndre Isebakke. Gunder brukte gården 1658-93. Gunder var født ca. 1615, og i 1666 hadde han 5 sønner: Anders f. ca. 1649, Ole f. ca. 1650, Audun f. ca. 1656, Gunder f. ca. 1661 <======== Nils f. ca. 1663. Reier brukte gården fra 1694. I 1699 er han nevnt sammen med Kristen Poulsen. I 1711 står Kristen alene som bruker, og han var leilending her til ca. 1720. Han ble etterfulgt av Jon, som brukte gården til begynnelsen av 1740-åra. Barn: 1. Jon f. 1721. 2. Erik f. 1723. 3. Kirsti f. 1726 d.s.å. 4. Kristen (tvill.) f. 1726 d.s.å. 5. Kirsti f. 1729 d. 1742. 6. Kristen f. 1741 d. 1742. Nils Tostensen bodde på Ågård fra midten av 1730åra til han døde i 1742. Barn: 1. Tosten f. 1736 d.s.å. 2. Ole f. 1738 d. 1739. Anders Ågård bodde også her i slutten av 1730-åra. Barn: 1. Katrine f. 1737 d.s.å. 2. Ole f. 1738 d. 1740. 3. Anne f. 1739. Lars Ågård er nevnt i 1740-åra og Johannes i begynnelsen av 1750-åra, samtidig med Hans Tollefsen. I 1756 brukte Hans gården sammen med Mikkel Gundersen. De fikk det året tingsvitne på at gården var nedbrent. Mikkel døde i 1766, 78 år gammel, og sønnen Peder hadde nå brukt Ågård i noen år. Mikkel hadde også en sønn, Jon, som var leilending på Berge. Jakob Olsen, g.m. Karen Hansdtr., bodde på Ågård i siste halvdel av 1760-åra. Barn: 1. Ole f. 1767. 2. Peder f. 1768.	Gundersen Ågård, Gunder (I14020)
1009	Brukere Dyre Nilssøn og Harald Torleifssøn er nevnt på Yven i 1463, da delet mellom Greåker og Yven ble gått opp. De bodde på Yven, som grenser opp til Greåker. Dyre er også nevnt i 1475. Fra 1593 har vi sammenhengende brukerrekke. Peder brukte her i 1593 og til slutten av 1620-åra. Han ble etterfulgt av Ellef, som i 1629 betalte 15 rdl. i førstebygsel. Erik overtok før 1647, og Guttorm brukte her i 1650-åra. Fra 1657 og til midt i 1660- åra lå gården øde. Mads brukte her fra slutten av 1660-åra. Han eide Vi skp.tg. i Rekustad. Syver Madsen etterfulgte faren i 1680-åra. l 1690-åra nevnes han sammen med «Enken», som kanskje er hans mor. Fra begynnelsen av 1700-tallet bruker Syver sammen med Mads, som kanskje er broren. I 1720 gjorde kongelige tropper skade på for, hus og gjerder for 35 rdl. I 1723 brukte Syver sammen med enke Kari Andersdtr., som kanskje var enke etter Mads. Mads Syversen brukte her fra 1720-åra til han døde i 1761, 58 år gammel. Han må være sønn av forrige bruker. Han var g.m.?. Barn: Johannes f. I 725, Mads f. 1726, Torbjørn f. 1730, Tollef f. l 732, Nils f. 1734, Siri f. 1736 d. 1738, Siri f. 1738, Eli f. 1744 og Anne f. 1747. Amund Pedersen, f. 1735 på Alvim d. 1788, overtok som leilending midt i 1760- åra. Han var g.m. a) Ragnhild Jørgensdtr., f. 1744 på Greåker d. 1773. Barn: Berte f. 1766, Marte f. 1767, Berte Maria f. 1769. G.m. b) Maria Olsdtr. Haugen. Barn: Peder f. 1777, Klaus f. 1778, Jørgen f. 1781, Anders f. 1783 d. 1784, Ragnhild f. 1785 og Anders f. 1787. Bruttoformuen ved skiftet etter Amund var 228 rdl., netto 57 rdl. Enka Maria Olsdtr. satt med gården til ut på 1800-tallet, da sønnen Amund Pedersen overtok bygsla. Amund f. 1777 d. 1835, giftet seg i 1817 med Olaug Jonsdtr. Kalnes, f. 1796. Barn: Karen Marie f. 1819 d. 1831, dødf. pike 1821, John f. 1822, Ragnhild f. 1825 d.s.å., Ragnhild f. 1826 d. 1830, Amund f. 1829 og Klaus f. 1832. I 1847 ble gården forpaktet bort til Johannes og Ole Eliassen for 100 spdl. i året.	Syversen Yven, Mads (I1383)
1010	Brukere Guttorm Finnstad bygslet gården og kvernhuset fra 1626 til 1639. Anders overtok bygsla og brukte Stenbekk til 1663. Anders eide 1/2 hud i Øsaker. Peder Sjøren brukte så Stenbekk i tida 1663-ca.1670, da den ble overtatt av Torbjørn Andersen, som var sønn av Anders som brukte Stenbekk til 1663. Torbjørn brukte Stenbekk alene til begynnelsen av 1720-åra, da han fikk med seg sønnen Erik Torbjørnsen. I 1680 får vi vite at Torbjørn betaler 7 skpd. mjøl i leie for kvernbruket. Torbjørn eide og brukte også Øsaker, så sønnen Erik sto antagelig for driften av Stenbekk. Jørgen bodde her et par år før han døde i 1723. Barn: 1. Mari f. 1720. 2. Kristine f. 1722. Jørgen ble etterfulgt av Erik, som bodde her til ut i 1730-åra. Barn: 1. Sofia f. 1721. 2. Annikken f. 1723. 3. Anne f. 1736. Knut bodde så her i 1730-40-åra. Barn: 1. Knut f. 1738 d.s.å. 2. Aleksander Henrik. 3. Knut f. 1744. 4. Ole (tvill.) f. 1744. 5. Anders f. 1744 d. 1745. Jens bodde her fra midten av 1740-åra til ut i 1760-åra. Barn: 1. Maria f. 1746. 2. Edel f. 1750. 3. Inger f. 1753. 4. Anne Sofie f. 1758. 5. Gunhild f. 1762. Anders Larsen brukte Stenbekk fra slutten av 1760-åra til han døde i 1773, 49 år gammel. Det ble holdt auksjon over boet etter Anders og Maria, som ble solgt for vel 80 rdl., og som bl.a. inneholdt mye snekkerutstyr og en gammel huspostill. Ole Olsen bodde også på Stenbekk i begynnelsen av 1770-åra. Han var g.m. Margrete Nilsdtr., som døde her i 1772. De hadde ei datter, Berte på 12 år. Husdyra ved skiftet var en grå gjelk på 6 år, kua Fredlin, kviga Stjerne, to griser, to lam og en gammel sau. Skiftet ble holdt i desember, og det var da 6 t. havre og 4 skpd. høy på gården. Bruttoformuen ved skiftet var 43 rdl., netto 12 rdl. Ole giftet seg trolig igjen med Maria Eriksdtr., og han flyttet til vestre Agnalt. I 1782 ble det holdt auksjon over eiendelene til Engebret Jørgensen Stenbekk. Han bodde nå på Solli. (Tune D1 s295)	Stenbekk, Anders (I2156)
1011	Brukere Tor brukte gården i 1593 og 1604. I 1613 ble gården overtatt av Aslak, som det året solgte l 1/2 tylft tømmer til de kongelige sager. Aslak er nevnt alene på gården i 1632, og året etter hadde han en medbruker som het Ellef, som brukte Tømmerholt alene i 1640- åra. Ellef fikk omkring 1650 Anders Olsen I. ca. 1604, som medbruker. Ellef døde i 1660, og Anders og enka etter Ellef brukte gården et par år før Anders fikk Rasmus Olsen f. ca. 1634, som medbruker. Vi kjenner tre av barna til Rasmus: 1. Ole f. ca. 1660. 2. Anders f. ca. 1665. 3. Tosten. Anders og Rasmus brukte gården sammen til ca. 1690, og Rasmus satt så med bygsla over hele gården til han døde ca. 1710.	Olsen Tømmerholt, Rasmus (I2114)
1012	Brukere Sandø Nordre 1593-1623 Haagen. 1624-25 Siffuer. 1626-43 Arne. 1631-54 Jon Olufsen som ble bgr. rog. (30.4) 1654 og var en gammel mann. Han var kirkeverge 1636-38 og eide 2 h 1 bpd. sm. m.b. (3-1 1647). Han ps. 30.1.1650 halvparten for 40 rd. til sønnen Jon, se nf. Enken sto som eier av 6 sk. 3 mk. sm. Gift 1587 med Anne Jonsdtr. f. 1567, bgr. 5 .3 .1668, 101 år gl., gift i 67 år, enke 14 år + 6 uker. Selv om antall år som enke passer med mannens dødsår, må det være noe galt med alder og antall år som gift, for ovennevnte sønn var født 1623-24 - neppe av en 56 år gl. mor! Barn (rekkefølge uviss): 1. Salomon f. ca. 1608-11, se nf. 2. Kield f. 1615-18, se nf. og Make. 3. Datter d. før 1654, g. 2) m. Clemed Reenersen, som på sine stebarns vegne stevnet medarvingene 1.8.1655 og ble tilkjent 8 rd. + omkostninger 12 rd., hvorav svigermoren og hennes barn skulle betale halvparten hver. 4. Ragnild d. 1676, 64 år, g. 1634, m. Oluf (Ole) Andersen Botne og eide en part i Sandø, se ovf. 5. Jon f. 1623-24, se nf	Olufsen Sandø N, Jon (I4070)
1013	Brukere Øtne Erik brukte gården i 1604 og til ca. 1612. Gården lå øde i 1612-22, da den ble overtatt av Morten som bygslet gården til ca. 1650. Han hadde muligens en medbruker som het Knut i 1630-åra. I 1641 var Morten så fattig at han ikke kunne betale unionsskatten. I 1655 kunne han heller ikke betale skatten, og i 1656 overlot han gården til Fredrikstadborgeren Hans Lauritsen p.g.a. gjeld. Anders Pedersen f. ca. 1634, overtok bygsla i begynnelsen av 1650-åra, og han var leilending på Øtne til ca. 1690. Anders hadde også vanskeligheter med å klare seg på gården, og flere ganger ble han stevnet p.g.a. gjeld, og han måtte få ettergitt skatt. I 1656 ble Anders også stevnet for skyssforsømmelse. I 1661 fikk Anders tingsvitne på at kornet som han og noen Varteig-bønder mottok til maling og baking for hæren, ble tatt fra dem, dels av fienden og dels av egne krigsfolk. Søren bygslet gården fra ca.1690 til han døde i 1722, 90 år gammel. Han hadde en sønn, Erik Sørensen, som kom til Sjøren, og en sønn, Asbjørn Sørensen som overtok bygsla etter faren. I 1720 eide Asbjørn 16 lisp. i Øtne, mens Anders Grålum eide de resterende 4 lisp. Asbjørn f. ca. 1687 d. 1751, var g.m. Kari Børresdtr. f. ca. 1656 d. 1741. (kan også være g.m. Maren Nilsdtr. f. ca. 1700 d. 1779) Barn: 1. Søren f. 1730. 2. Anders f. 1731. 3. Nils f. 1732. 4. Anne f. 1734. 5. Nils £. 1737. Sønnen Anders Sjøren overtok etter faren og brukte Øtne til han døde i 1803. Anders var g.m. Kari Børresdtr. f. ca. 1740. Barn: 1. Anders f. 1764. 2. Ragnhild f. 1765. 3. Asbjørn f. 1767. 4. Anders f. 1768. 5. Siri f. 1771. 6. Helvig f. 1773. 7. Børre f. 1775. 8. Helge f. 1775 d. 1781. 9. Søren f. 1780. I 1804 solgte enka til sønnen Anders for 1000 rdl. Anders bodde på Tømmerholt og overtok seinere Kolstad. Øtne ble brukt av broren Børre, g.m. Kirsti Hansdtr. Barn: 1. Kari f. 1815. 2. Siri f. 1817. I 1838 solgte Anders for 800 spdl. til sønnen Anders	Sørensen Utne, Asbjørn (I13887)
1014	Brukere Øtne Erik brukte gården i 1604 og til ca. 1612. Gården lå øde i 1612-22, da den ble overtatt av Morten som bygslet gården til ca. 1650. Han hadde muligens en medbruker som het Knut i 1630-åra. I 1641 var Morten så fattig at han ikke kunne betale unionsskatten. I 1655 kunne han heller ikke betale skatten, og i 1656 overlot han gården til Fredrikstadborgeren Hans Lauritsen p.g.a. gjeld. Anders Pedersen f. ca. 1634, overtok bygsla i begynnelsen av 1650-åra, og han var leilending på Øtne til ca. 1690. Anders hadde også vanskeligheter med å klare seg på gården, og flere ganger ble han stevnet p.g.a. gjeld, og han måtte få ettergitt skatt. I 1656 ble Anders også stevnet for skyssforsømmelse. I 1661 fikk Anders tingsvitne på at kornet som han og noen Varteig-bønder mottok til maling og baking for hæren, ble tatt fra dem, dels av fienden og dels av egne krigsfolk. Søren bygslet gården fra ca.1690 til han døde i 1722, 90 år gammel. Han hadde en sønn, Erik, som kom til Sjøren, og en sønn, Asbjørn, som overtok bygsla etter faren. I 1720 eide Asbjørn 16 lisp. i Øtne, mens Anders Grålum eide de resterende 4 lisp. Asbjørn f. ca. 1687 d. 1751, var g.m. Kari Børresdtr. f. ca. 1656 d. 1741. Barn: 1. Søren f. 1730. 2. Anders f. 1731. 3. Nils f. 1732. 4. Anne f. 1734. 5. Nils £. 1737.	Utne, Søren (I13914)
1015	Brukere Øtne Sønnen Anders Sjøren (Asbjørnsen) overtok etter faren og brukte Øtne til han døde i 1803. Anders var g.m. Kari Børresdtr. f. ca. 1740. Barn: 1. Anders f. 1764. 2. Ragnhild f. 1765. 3. Asbjørn f. 1767. 4. Anders f. 1768. 5. Siri f. 1771. 6. Helvig f. 1773. 7. Børre f. 1775. 8. Helge f. 1775 d. 1781. 9. Søren f. 1780. I 1804 solgte enka til sønnen Anders for 1000 rdl. Anders bodde på Tømmerholt og overtok seinere Kolstad. Øtne ble brukt av broren Børre, g.m. Kirsti Hansdtr. Barn: 1. Kari f. 1815. 2. Siri f. 1817. I 1838 solgte Anders for 800 spdl. til sønnen Anders	Asbjørnsen Utne, Anders (I13908)
1016	Brukte Stenbekk, Tune fra 1639-1663. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 295.) Han drev Sandtangen, Tune. Han er reg. her i prestemanntallet 10.03-1664, prestemanntallet 1666 og fogdmanntallet 05.11-1664. I prestemanntallet 10.03-1664 blir han kalt Anders Stenbech. I prestemanntallet i 1666 blir han oppgitt til å være 50 år. Levde i 1704 da han blir nevnt med en eierpart i Øsaker, Tune. (Tune. Gårdshistorie. 2. s. 219.)	Stenbekk, Anders (I2156)
1017	Bruttoformuen ved skiftet i 1825 var 130 spdJ., netto 112 spdl. En formue den gang. Oppistua.	Halvorsen Bjørnlandsødegården, Anders (I2111)
1018	Budle Vålesson is mentioned in the sagas 'Hversu Noregr bygdist' and 'Hvordan Norge ble befolket''. He is the son of Skjoldungen Halvan and a brother Lovde (or Lodve) and Sigar, among others. His father was Våle, son of Balder or Bel-Dag - also call Volund smith. Budle's mother was no doubt Bodvid, the daughter of the Swedish-born King Hodd Ring in Denmark, son of Uppsala King Visbur Hodbrodd (about 72-135 AD). Hodd's brother was Athisl, (or Adils or Egil). Snorre calls the brothers Gisl and Ondur. Budle was king in Ranrike - thus Bohuslen - which belonged to Norway until 16th century. Many generations of Odin's son Skjøld have been among the kings of Vestfold and Østfold. We do not know the name of Budle's wife, but his father-in-law was Athisles (Egil Aurvandill, the son of Balder Geirrødsson and his wife Nanna). Fra SHM nr. 1/96. Budle Vålesson nevnes i sagastykket 'Hversu Noregr bygdist' - 'Hvordan Norge ble befolket'. Der nevnes han som en av sønnene til Skjoldungen Halvan og bror til blant andre Lovde eller Lodve og sigar. Det er ikke denne Badle, men hans ætling som nevnes i saga-syklusen om Volsungene og hos den danske kronikøren Saxo Grammaticus. Det er opplagt at han er en Skjoldung og faren kan neppe være noen annen enn Våle, sønn av Balder eller Bel-Dag - også kalt Volund smed. Budles mor het visstnok også Bodvid og var datter av den svenskfødte kong Hodd Ring i Danmark, sønn av Uppsalakongen Visbur Hodbrodd (ca 72-135). Hodds bror het Athisl, det vil si Adils eller Egil. Hos Snorre kalles brødrene Gisl og Ondur. På grunn av navnene i etterslekten, kan vi slutte at Budle var konge i Ranrike - altså Bohuslen - som tilhørte Norge inntil 1600-tallet. Som sønnesønn av 'Balder' (Dag), var Budle ætling i 7. ledd av Odins sønn Skjold, og farfaren hadde blant annet vært konge over Vestfold og Østfold. Vi vet ikke navnet på Budles hustru - ei heller hennes far, som var født midt på 100-tallet, men Budles svigerfar var nok Athisles sønn.	Vålesson, Budle (I12768)
1019	Budwine was the Lay Abbot of Gorze. His wife, Richilde, was a daughter of Bozon III Vieux, de Bourgogne, Count of Turin.	of Vienna, Count of Italy and Metz, Budwine (Bouvin) (I12266)
1020	Burgundy can lay claim to the honor of being the oldest post Roman kingdom of Europe. In the year A.D. 413, three years after the sack of Rome by the Goths, Gunther established the Burgundian Kingdom on the banks of the Rhine with its capital at Worms. The Burgundians were closely related to the Goths, and, like them, probably had southern Norway or Sweden as their homeland and migrated to central Europe by way of the island of Bornholm. They settled first in Poland and then in southern Germany. Gunther was the head of the ruling clan known as the Nibelungs. The Burgundians were the most Romanized and civilized of all the barbarian tribes. In 436, Gunther moved his people across the Rhine and into the Roman province of Gaul. This provoked enough fear in the Emperor that he called upon the assistance of the universally feared Huns who were lead by Attila. The Burgundians were massacred in the ensuing battle and Gunther was among the dead. Recovery from this loss, however, was very swift.	King of Burgundy, Gunther (Gundichar), (I12714)
1021	Burislaw's wife, Tyra was a daughter of Harald Bluetooth, King of Denmark and Tove the daughter of Mistivoj Billug, King of the Wends of Mecklenburg. Tyra was married three times. Once to Bjørn (Styrbjorn) "Starke" "the Strong" Olavsson. Then Burislaw and finally to Olav I Trygvasson.	Prince of the Wends, Burislaw (I12037)
1022	Burke calls her Ethelwida. Weir calls her Elfrida (Alfreda). Weiss calls her Alfthryth. Also known as Elstrude. Stuart calls her Aelfthryth. The Scandinavians call her Elfrida. She has a very larger progeny in the Scandinavian countries.	Alfredsdatter of England, Elfrida (Elftrude) (I11954)
1023	by Dane, Thurebrand Description: murder	Earl of Northumbria, Uchtred, (I12066)
1024	By Harold she had a son Harold, seen at Domesday 1086, later life unknown, and possibly King Harold's son Ulf. Daughter of Alfgar, Earl of Mercia and widow of Gruffydd, Prince of Wales.	Queen of England, Eadgyth (Edith) (I12026)
1025	Bygde hus på Møllerodden, (Danseberget)	Eriksen, Henry (I215)
1026	Børge Grimsøens S. N. Erick, fadd: Anders Pedersøns Qde. Signe Olsdatter, Torckel Olsen, Erick Rasmuss. Mattis Ericksen. Dåpsdatoen er 23. august.	Børgesen Grimsøen, Erik (I1210)
1027	Børge tilhører bondearistokratiet i Skjerberg og var i sin tid en ledende skikkelse i bygda med mange store eiendommer.Han var også kirkeverge og lagrettermann. Tre av hans sønner ble blandt de ledende handelsborgere i Fredrikstad. 1624; Børge overtar skyldsverdien i begge -Bjørnstad-gårdene, bortsett fra geistlig jordgods. Han eier også -en del i Nes i Skjeberg. Arvegods i 1629; -Talberg: 2 skippund korn, 1 bismerpund smør -Østre Gangestad: 1 skippund, 7 lispund -Lere i Onsøy: 3 lispund -Grønnerød: 1 skippund korn -Vestre Gangestad: 2 lispund -Stordal: 4 lispund I tillegg har Børge -Bjørnestad gård 1: 2 skippund -Bjørnestad gård 2: 1 skippund, 3 lispund Kirkeverge; Fra 1631 til 1632 i Skjeberg hovedsogn. Lagrettermann; 1648 Utsteder almuens fullmakter ved hylling. Lagrettermann; 6 Mar 1649 Diplom til Børge Eriksen på Bjørnstad	Eriksen Talberg, Børge (I596)
1028	Børstad Denne vestre halvdelen er brukt som eget bruk fra ca. 1770 (se s. 86), og sønnen Gunder Jonsen overtok denne halvdelen. Gunder, f. 1750 d. 1788, var g.m. Anne Olsdtr. Isnes f. 1741 d. 1807. Barn: Johan f. 1773, Ole f. 1776, Gunbjørg f. 1780 d. 1785, Marie f. 1783 og Brynjul f. 1784. Bruttoformuen ved skiftet var 621 rdl., netto 545 spdl. Gunder døde ¡ 1788, og enka satt med gảrden til 1794. Hun giftet seg da med husmann Brynhild Andersen pả Kilen, og solgte nả Børstadbruket til sønnen Johan for 515 rdl. Johan, f. 1773 d. 1844, var g.m. a) Inger Halvorsdtr. Viste, f. 1772 d. 1809. Barn: Gunder f. 1795 d.s.ả., Gunder f. 1797, Anne f. 1800, Halvor f. 1802, Kirsti f. 1805, Simon f. 1808 d. 1815. G.m. b) Kari Andersdtr. Ryen. Barn: Inger f. 1810 d. 1846, Ellen f. 1812 d. 1813, Elling f. 1813 d. 1814, Elling f. 1815 d. 1817, Marie f. 1818 d. 1819, Eling f. 1820 d. 1821, Elling f. 1822 d. 1823, Ane Maria f. 1824 og Ellen f. 1827. Bruttoformuen ved skiftet etter Inger ¡ 1809 var 1763 rdl., netto 1647 rdl. I 1816 ble «jordstykket Hauge» fradelt, og det ble lagt til Kilen ¡ 1824 (se s... ). 1 1824 ble denne vestre halvdelen delt ¡ tre bruk, bnr. 2, 4 og 6. Johan Gundersen beholdt sjøÌ parten pả 31⁄4 lisp.tg. (bnr. 6).	Olsdatter Isnes, Anne (I14656)
1029	Called the High King and Guletic by Gardner.	of the Round Table, King, Arthur (I12707)
1030	Caut Anders Olsen Skofteby Haagen Olsen Spydevold	Familie: Peder Olsen Kongsrød / Ingeborg Baardsdatter Spydevold (F750)
1031	Caut Jon Johannesen Brevig Johannes Giesten Alvim	Familie: Even Syversen Brevig / Birthe Gjermundsdatter (F749526)
1032	Caut: Anders Asbjørnsen Otne Hans Gleminge	Familie: Erik Nilsen Bjørnland / Jøran Rasmusdatter Bjønland (F595)
1033	Caut: Arve Jonsen Greåker Anders Torbjørnsen Greåker	Familie: Bent Tollefsen Øsaker / Anna Andersdatter (F359)
1034	Caut: Ellef Tolfsen Bror? Ole Andersen Santangen	Familie: Tollef Madsen Yven / Johanne Jacobsdatter Skauge (F266)
1035	Caut: Iver Amundsen Eng Hans Liverød	Familie: Hans Tormosen Schaug / Anbiør Tostensdatter Liverød (F856)
1036	Caut: Jens Thuesen Belsby John Olsen Brusevald	Familie: Lars Olsen Kongsrød / Olaug Leksdatter (F789)
1037	Caut: Lars Schølertsen Gielsnæs Niels Leiksen Gielsnæs	Familie: Johannes Arnesen Jelsnesødegården / Eli Andersdatter Halvorsrød (F256)
1038	Caut: Peder Guldbrandsen Strømnes Leith Ødegården	Familie: løytnant Henrik Tuesen Belsbye / Helene Olsdatter Kongsrød (F787)
1039	Charlotta bodde på Torpunhaugen ved gitemål, Svend bodde på Vig og var røgter (på Vig?) Forlovere: Ole Torpun og ?? Carl Hansen	Familie: Svend Mathisen, Dammen / Charlotta Olsdotter (F23)
1040	Christen ( 1764, døpt 2. februar), gift med Berthe Hansdatter. Se Skallebakke.	Knudsen Skallebakke, Christen (I1002)
1041	Christen Christensen Seebye (født 1630, død 1720) var sogneprest i Fredrikstad fra 1700 til 1720. Han hadde tidligere vært hører og rektor ved byens latinskole og kapellan i Fredrikstad fra 1695 til han ble utnevnt til sogneprest i 1700 etter sin svigerfar, Laurits Jensen Dahl. Seebye var gift med datteren Viviche Dahl Friedlieb og fikk to barn med henne, Maren og den senere kjøpmann Lars (som tok etternavnet Dahl). Dette betyr at Jon Enersen mest sannsynlig kom fra Fredrikstad.	Enersen, Jon (I7900)
1042	Christen Eriksen (ca.1673 - 25.mars 1732). Antagelig sønn av Erik Jensen (se ovenfor). Hans kone het ifølge Grønnerød Kirsti. Formodentlig er han den som kalles Christen Christensen i matrikkelutkastet år 1723.	Eriksen Holm, Christen (I723)
1043	Christen Eriksen mulige barn: I. Jens (ca. 1700 - 28. januar 1770). Gift 1726, forlovet 24. oktober, med Maren Larsdatter, De ble selveiere på Heieren. 2. Ellen Christendatter (ca.1701 - 1781, begravd 17. april). Gift 18. juli 1723 med Ole Olsen Talberg (1692-1766). De bodde på Talberg. 3. johannes, gift 1. gang med Sissel Helgesdatter, 2. gang 8. november 1744 med Kirsti Larsdatter, De bygslet en del av Heieren. 4. Erik (ca. 1704-1774, begravd 15. mai). Gift 17361 forlovet 18. desember 1735, med Kirsten Åndersdatter Heieren. De ble gårdfolk på Heieren. 5. Boel (ca. 1708 - 22. oktober 1768). Gift 1739, forlovet 19. april, med Lars Andersen. Se nedenfor.	Eriksen Holm, Christen (I723)
1044	Christen Jensen Stordal/Talberg, f. 1734, d. 1798, begr. 29/8 s.å. Han var sersjant. I J.764 ble han e.m. enke Inger Henriksdtr. f. 1733, d. 1783, begr. 20/4 s.å. d.a. Henrik Svendsen Talberg og Maria Olsdtr. Hennes første mann var Jon Eriksen Stordal/Talberg, f. 1724, d. 1763, s.a. Erik Arnesen Stordal oe Inger Hansdtr. f. Brandstorp. 4 barn:	Jensen Stordal/Talberg, Christen (I2909)
1045	Christian og Dorthea arbeidet seg oppover i samfunnet, han ble skreddrmester med folk i arbeid og eier av Færjeportgaden 83 i Østre Fredrikstad.	Familie: Christian Pedersen Lyksetheie / Dorthea Elisabeth Olsdatter (F744)
1046	Christoffer Pedersen ble gift 1720? (ca 1700) med Marthe Pedersdatter Gryte. Deres barn var Ole (f. 1700) som ble boende på Brenne, Gulbrand (f. 1701) som kom til Høkelien, Marthe (f. 1713) som ble gift 1747 med Gulbrand Pedersen Spydevold, og Mari (f. 1715) som ble gift 1749 med Tord Sebjørnsen Spydevold. (Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager) Antagelser: Marthe Pedersdatter Gryte kan være datteren til Peder Enersen Stabel fra Gryte. Eneste "kjente Peder" som bodde der på den tiden. En annen Peter er Peder Alfsen f. 1658, men han synes for ung. Datoen 1720 for vielse må være feil fordi alle barne er født fra 1700 og senere. Korrekte er rundt 1700. Konkret kilde rundt dette er ikke funnet og denne linken er ikke kildebelagt bortsett Spydevolds bygdebok. (jrh)	Pedersdatter Gryte, Marthe (I3189)
1047	Chronicles say that Ambrosius was Arthur's sister's son. Is this Anna's son? This man seems to be the same person as Hoel I who was not the son of Arthur's sister. Chronicles say that Ambrosius had a son named "Howell" who married the daughter of Maelgion and was King of Armorica (Brittany). This fits the description of Hoel II of Bretany. (IJL-2002)	King of Amorica (Brittany), Ambrosius, (I12711)
1048	co-king Italy 95-962, Count of Aosta	Marquis of Ivrea, Adalbert, (I11930)
1049	Compliation and translation of several Icelandic Sagas.	Kilde (S502468)
1050	Compliation and translation of several Icelandic Sagas.	Kilde (S502555)

Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.

Holmberg & Spydevold Slektsider

Notater

Guttorm Hansen

Barn:

Jon Olufsen

Asbjørn Sørensen

Søren

Anders Sjøren (Asbjørnsen)