Astrid og Oskar Johansen.
Undertegnende har tatt alle bildene her, Astrid lurer nok på hva jeg gjør
Undertegnende har tatt alle bildene her, Astrid lurer nok på hva jeg gjør
Astrid og Oskar Johansen var Ålefiskerne fra Møllerodden. De fisket ål fra krigens slutt til nærmere 1970. Oskar var fetter til Willy H Hansen og de ble tross aldersforskjell gode kamerater. Oskar giftet seg med Astrid Johansen og de bodde i 2. etage i barndomshjemmet i Furulyveien på Kråkerøy.
Oskar hadde en bu nede ved vannet hvor han lagde åletener. Han lagde de runde av hønsenetting med 6 trelekter som avstivning. For at de ikke skulle ruste, dyppet han de i flytende bek. På våren måtte han legge sten i tenene for at de skulle synke, men stenene kunne fjernes etterhvert.
"Sværting" var en stor seanse hver vår. En blikktønne (sikkert fra «Blikken ved Vaterland» ble skåret av på langs. Den ble fylt med bek. Under halvtønnen ble det tent et bål og beken smeltet etterhvert. Tenene ble rullet i den flytende beken og lagt på fjellet for å tørke. Det måtte ikke fyres for hardt, katastrofen ble stor dersom beken tok fyr, da måtten den brenne ut av seg selv. Det finnes ennå bek på fjellet etter Oskars sværting av tenene.
Når de fisket la de tenene i en lenk som de soknet opp med en liten sokne som er en liten dregg med runde tenner/grep. Tenene måtte agnes. Til agn brukte de sild som ble fanger med et vad. Dette ble trukket fra land. To personer måtte til. En i hver ende av vadet. Dette var en tung jobb fordi vadet var stort og tungt å dra. Astrid gjorde en manns jobb her. Ofte fikke de sjøørret i vadet og da ble de ørretmiddag på flere i Furulyveien. Dette var lenge før oppdrettsfisken kom på markedet, så det var en «fin» middag.
De brukte også et triks for ikke å agne alle teinene hver dag. De festet grankvister foran åpningen på teinene. Andre levende vesener på bunn festet seg til baret og ålen spiste disse.
Oskar la teinene på mange steder i Glomma, bland annet var mellomrommet mellom pilarene på Denofa-brygga en av favorittplassene. Mye fet ål gikk der og spiste avfallet fra fettfabrikken. Mye fettrester gikk nok direkte i sjøen den gangen.
De fikk ingen barn, men alle ungene i nabolaget var glad i Oskar og Astrid. De var de første som kjøpte TV og det var veldig stas for mange. Astrid var glad i å bake, lage mat og var veldig huslig. Barna fikk boller og brus. Hun var også ofte benyttet kokke i selskaper.