Erik Holmberg (1922 - 1998)
"Holmberg, Erik, f. 23. mai 1922, Fredrikstad, gikk inn i rekken av de helt store Fredrikstad-spillere, og som den myndige kaptein han var, ledet han sitt lag så å si årlig frem til en eller annen finale - i cupen eller serien, og det er ikke mange spillere som har vært med på flere finaleoppgjør enn Erik Holmberg, krumtappen med de enestående fighteregenskapene. Han var en ypperlig stopper med et glimrende hodespill, og hadde det ikke vært fordi landslaget hadde Thorbjørn Svenssen, ville vel Erik Holmberg ha rykket inn som landslagets faste tredje-back. Men landslagsspiller ble han, og gullklokke fikk han likevel, for Holmberg gjorde også i høy grad nytte for seg som back eller winghalf." står det i Fotballboken fra 1967.
Erik Holmberg var fremragende som hodespiller, og det var ikke godt å spille senter mot ham. Jeg tror få har klart for seg hva han har betydd for landslaget og spesielt for sitt klubblag, hvor han i lang tid inntok en suverén stilling. forteller Per Bredesen
Erik Holmberg kom tidlig med i Fredrikstad Fotballklubb, og rakk å bli juniormester som 17-åring i 1939, før krig og okkupasjon satte en foreløpig stopper for både Erik og FFK.
En spiller det ofte ble snakket om under idrettsstreiken (1940 -1945) var Erik Holmberg som FFKs nye store senterhalf. Og han skulle også innfri forventningene. Debuten i åpningskampen på Stadion 3. juli 1945. En kamp FFK vant 2-1. Det gikk ikke lang tid før han markerte seg som en av lagets mest fremtredende spillere. Åpningskampen ble spilt mot de gamle fotballvennene fra Sarpsborg med Svend J. Svendsen fra Torp som dommer. Ved gjenvisitten i Sarpsborg 10. juli vant FFK vant 4-2. Og en finner igjen et nytt navn på laget, Leif Pedersen, som ble en mangeårig venn.
Det senere ”fredsoppgjør” med Skeid på Bislett samlet 27.000 tilskuere. Her var Bjørn Spydevold med for første gang etter frigjøringen. En stor kamp, slår pressen fast. FFK vant 3-1.
Fra sin senterhalfposisjon var han med å spille FFK fram til NM-finalen i 1945 og 46, men begge ganger ble det tap for Lyn. Taps hat tricket ble fullendt med finaletapet for Sarpsborg i 1948.
Cupfinalen mellon Lyn og FFK på Ullevål oktober 1946. Lyn vant 2-1 etter ekstraomganger.
Erik Holmberg er rask og henter igjen en Lyn-angriper
takler hardt
og vinner ballen. Erik har ryddet opp!
Cupfinalen Fredrikstad FK og Sarpsborg FK 1948 (0-1)
FFK-laget besto av Hans Hansen, Per Spydevold, Helge Sveberg, Gunnar Andreassen, Erik Holmberg, Odd Andersen, Leif Pedersen, Knut Brynildsen, Thorleif Larsen, Henry Johannesen og Willy Olsen. Det som henger igjen, er at Sarpsborgs ”troll i eske”, Harry Yven spratt fram og scoret kampens eneste goal etter 25 minutter. Senere ble sarpe-goalen bombardert i det uendelige uten at det ventede kom. Dette ble SFK's 5. mesterskap, og FFK"s 3. finaletap på fire år. Hard kost. FFK's dårligste finale ble det hevdet. FFK tapte 0-1.
Erik Holmbergs første mesterskapstriumf kom i stedet i den første utgaven av hovedserien i 1949 med 3-0 over Vålerengen, og året etter kom også hans eneste cupmesterskap, etter finaleseier med samme siffer over Brann.
Seriesmestere fotball 1948-1949
Hovedserien var delt opp i to avdelinger, med åtte lag hver. Vålerengen vant gruppe A, og Fredrikstad gruppe B. Dobbelt finaler med seiere i begge; Til finalen på Bislet 6. juni stilte FFK med Hans Hansen, Per og Bjørn Spydevold, Gunnar Andreassen, Erik Holmberg, Odd Andersen, Thorleif Larsen, Leif Pedersen, Knut Brynildsen, Henry Johannesen og Willy Olsen. FFK kunne gå med ledelse til pausen, på 2-0 etter scoringer av Thorleif Larsen og Leif Pedersen. Vålerengen reduserte til 2-1, mens Henry J. økte til 3-1. Den andre finalen på Stadion ble i 1. omgang preget av VIF-keeperen Arild Andresens mange redninger, og 0-0 sto det ved pause. Men i 2. omgang måtte han kapitulere tre ganger, først for Willy Olsen, og dernest for to av de kjente brynakanonene.
Ved inngangen til 50-tallet var Erik etablert som Fredrikstads dominerende spiller og lederskikkelse, og med ham som kaptein og sjef i forsvaret vant klubben cupmesterskapet i 1950 og tre nye seriemesterskap i 1951, 1952 og 1954.
Norgesmestere fotball 1950 FFK - Brann (3-0)
Etter to mesterskapsseire på rad måtte Sarpsborg se seg slått av naboen, Fredrikstad, i semifinalen i 1950. Finalen på Ullevål 22. oktober ble ingen stor kamp. FFK-ledelsen mente at nå skulle det vinnes, tapt finale ville være katastrofalt. De to vinghalfene Bjørn Spydevold og Odd Andersen fikk ordre om ikke å gå over senterstreken, og det kan vel tenkes at dette hadde en viss betydning. Willy Olsen åpnet i alle fall scoringene ved å lobbe ballen over Branns keeper, og dette var stort sett alt som hendte før pause. Thorleif Larsen var påpasselig framme, og øket til 2-0, rolig og behersket, i 2. omgang.
Mål nr. 3 var en ”dundrabeis” fra Bjørn Spydevold da han smelte til fra ca. 40 meter, så ballen suste inn i den ene vinkelen.
At Brann ”misset” en straffe hører også med til historien.
Det 6. NM var sikret, og feststemningen i hjembyen var den gamle gode.
Avdelingsmesterskap i 1949-1950
FFK sikret seg påny avdelingsmesterskap i 1950. Fram, Larvik vant den andre avdelingen. Sparta hadde samme poeng som FFK, men målforskjellen ble avgjørende.
Stadion var kranset av 8.000 tilskuere til det første møtet med Fram, men FFK skuffet sine tilhengere. Fram ledet 1-0 ved pause, og det gikk hele 23 minutter av 2. omgang før Henry J. fikk skrudd inn kvitteringen med et hælspark.
Til finalen i Larvik fikk Arne Pedersen sin ildprøve som indre høyre med bror Leif på vingen. Bjørn Spydevold ble trukket ned som vinghalf, Thorleif Larsen gikk i senter. Men det hjalp ikke, Fram fikk en heldig scoring i annen omgang, og det holdt til seier. At FFK lå over spillemessig var det ingen hjelp i.
Seriesmestere fotball 1950-1951
I avdelingsmesterskapet vant Fredrikstad gruppe A, og Odd gruppe B. De to klubbene spilte finale over to kamper.
Seriefinalene mot Odd ble harde. Lagene sto for så vidt godt til hverandre, Odd med longpassing og raske fremstøt, FFK i mer typisk shortpassing, men allikevel kontant spill.
Til finalen i Skien 21. juni stilte FFK med Kjell Huth, Aage Spydevold, Helge Sveberg, Leif Pedersen, Erik Holmberg, Bjørn Spydevold, Thorleif Larsen, Arne Pedersen, Odd Aas, Henry Johannesen og Willy Olsen.
Odd Aas var mannen bak 2-0 i første omgang, Odd reduserte i 2. omgang til 2-1, før Henry J. fastsatte resultatet til 3-1.
Returfinale 26. juni på Stadion ble spillemessig aldri god, men spennende og nervepreget. Odd tok ledelsen og økte til 2-0 før pause. Det så ut som om rollene var byttet om siden kampen i Skien, Odd kunne med en 3. scoring vinne mesterskapet.
Arne Pedersen reduserte imidlertid i begynnelsen av 2. omgang, og Henry J. sørget for balanse. I samme rekkefølge høynet de resultatet til 4-2 og sikret FFK's andre H-mesterskap.
Seriesmestere fotball 1951-1952
Brann vant gruppe A, og Fredrikstad gruppe B. Før seriefinalen mot Brann på Bislet hadde FFK ny serierekord, 13 vundne kamper og to uavgjorte, 28 poeng mot Sarpsborgs 17 som toer. NFF hadde gått bort fra dobbelt-finaler. Seriefinalen ble også cup-finale fra denne sesongen. Kampen ble sett av 15.000 tilskuere, og det så ikke særlig lyst ut for FFK da Brann tok ledelsen etter et kvarter. Willy Olsen måtte gå ut etter en skade, mens Lloyd Pettersen ble flyttet fra senter og ut på vingen. - Og Thorleif Larsen kom inn. Han ordnet også med balansen før pause. Bjørn Spydevold omsatte et frispark til 2-1 etter pause, mens Thorleif Larsen la en ball på benet til Lloyd Pettersen, som ikke sa nei takk til tilbudet, 3-1. De som var med i finalen om det 3. seriemesterskapet var Asbjørn Nilsen, Helge Sveberg, Aage Spydevold, Leif Pedersen, Erik Holmberg, Bjørn Spydevold, Willy Olsen, Arne Pedersen, Lloyd Pettersen, Henry Johannesen, Erik Engsmyr og Thorleif Larsen.
Cupfinalen i fotball 1954, Skeid - Fredrikstad. Noen bilder fra kampen.
Skeidspilleren Hans Nordahl (36 år) overrekkes blomster før kampen av kapteinen på Fredrikstad, Erik Holmberg.
Harald Hennum skyter, ballen går under keeper Mosgaard og mellom bena til Erik Holmberg
Mål, Skeid leder 1-0, Erik Holmberg fortviler. Skeid vant 3-0 i regneværet.
FFK Seriemestere i fotball 1953 - 1954
Foran finalen ledet FFK maraton-tabellen med 131 poeng mot Skeids 106. Men absoluttt favoritt var ingen av lagene. Det skulle da også bli en kamp som satte nervene i helspenn. Alle tre målene i kampen ble scoret i 1. omgang. Willy Olsen var først frampå etter 6 minutter, og Odd Aas fulgte opp etter 21 minutter. Skeid reduserte på straffe etter 32 minutter. Da Erik Holmberg påny ble skadet, måtte Helge Sveberg overta og klarte seg fint. Men 2. omgang var ulidelig spennende med et sterkt Skeidpress og en Mosgaard i stort slag. Et nytt seriemesterskap ble sikret. Seriemesterene var: Per Mosgaard, Kjell Jacobsen, Aage Spydevold, Reidar Kristiansen, Erik Holmberg, Helge Sveberg, Leif Pedersen, Frank Eriksen, Arne Pedersen, Odd Aas, Henry Johannesen, Willy Olsen.
Avdelingsmesterskap i 1954-1955
Fredrikstad vant gruppe A, og Larvik Turn gruppe B. I finalen mellom de to lagene vant Larvik Turn 4-2.
Avdelingsmesterskap i 1955-1956
Larvik Turn vant gruppe A, og Fredrikstad gruppe B. I finalen mellom de to lagene vant Larvik Turn 3-2.
Erik Holmberg ble mye skadet i sesongene 1955 og 1956. Etter 1956-sesongen overlot han plassen til yngre krefter og la opp som spiller.
Holmberg debuterte på landslaget 8. juli 1946, som innbytter mot Danmark. Han kom inn etter 20 min da senterhaf Oddmund Andersen ble skadet. Det første året spilte han senterhalf, men ble siden for det meste brukt som back.
Han ble snart en betydningsfull spiller også på landslaget, som hadde en god periode rundt tiårsskiftet. Høydepunktene i karrieren var borteseirene over Danmark i 1948 og Sverige i 1951. På selveste julaften 1948 var han med på Norges lag som møtte Egypt i Kairo. Han ble dermed den første FFKer som spilte landskamp utenfor Europa.
I 1952 var Holmberg med på Norges lag under OL i Helsingfors. Bjørn Spydevold, Henry Johannessen og Leif Pedersen var også med på laget. Holmberg var ved flere anledninger landslagets kaptein i løpet av 1952, og samme år fikk han også Gullklokka.
Holmberg var en rolig og sikker forsvarer, med god plasseringsevne og presisjon i pasningene. Han ble også kjent som en robust duellspiller, og kunne til tider være i overkant tøff i taklingene. Best huskes han likevel for sitt fremragende hodespill, der han trakk veksler på en imponerende stor rekkevidde.
I desember 1956 ble Holmberg valgt til klubbens oppmann. Like etter tilbød han seg å trene laget sammen med Tollef Larsen. Styret var begeistret for tilbudet, men..."Begge ble gjort oppmerksomme på at de ikke kunne få noen godtgjørelse for arbeidet da de er valgte tillitsmenn i klubben.
Holmberg trente FFK i tre år og ledet laget til "the double" allerede i sin første sesongen. Med to lekne unggutter ved navn Per Snæbbus Kristoffersen og Bjørn Borgen på topp ledet han FFK til "the double" i 1957.
Etter dobbelttriumfen i 1957 skrev Kjell Stenmarch følgende: "Erik Holmbergs arbeide som oppmann er kanskje, når alt kommer til alt den viktigste årsak (til suksessen). Hermed skal det absolutt ikke forringes, det som tidligere oppmenn har utført. Det er "bare" det at Holmberg selv har vært en typisk eksponent for de "selvpinende" idrettsmenn. Ved å gå direkte fra A-laget til oppmannsjobben hadde han den nødvendige kontakt med guttene, og Holmberg hadde ikke stagnert i egne selververvede erfaringer og teorier. Det første han gjorde var å søke nye impulser.
Suksessen gjorde at han året etter sa fra seg vervet som oppmann og konsentrerte seg fullt og helt om trenergjerningen. Lønnen var på 4000,- i året. Han beholdt stillingen som FFKs hovedtrener ut 1959.
Etter 1962-sesongen trakk FFKs østerriske trener Ferdinand Schaffer seg, og klubben måtte ut på trenerjakt. Erik Holmberg takket etter hvert ja, men kun frem til sommeren - han var nemlig opptatt med å bygge på huset sitt. Noen stor suksess ble det ikke, til sommeren lå laget sist på tabellen. Men en sterk høstspurt sikret til slutt en 4. plass.
I 1965 var han nok en gang tilbake som trener etter at konflikten med den engelske treneren Frank Soo hadde gjort det klart at det var uaktuelt å ha en trener som ikke var fra Skandinavia. Heller ikke denne gangen ble Erik noen suksess. En 5. plass i serien og en pinlig 2. rundeexit var noe nær en katastrofe. Året etter ble han avløst av Bjørn Spydevold. I perioden 1966-68 var Erik Holmberg trener for Østsiden IL.
På midten av 70-tallet trente Holmberg juniorene til FFK, og i 1976 ledet han juniorlaget til NM-gull.
Med på laget var blant annet 18 år gamle Per Egil Ahlsen. Holmberg skal også ha æren for å ha omskolert Kai Erik Herlovsen fra spiss til midtstopper, og med det startet karrieren til en av FFKs største forsvarsspillere gjennom tidende.
Ørn Hortens senere toppspiller Per Bredesen debuterte som 15-åring i en treningskamp mot FFK i 1946. At Ørn tapte 2-4 gjorde ikke så mye for unggutten. Han gledet seg mest til å ta Bjørn Spydevold og Erik Holmberg i hånden og takke for kampen.
Arne Scheie hadde selvsagt Erik Holmberg og hans kamerat Bjørn Spydevold med på sitt drømmelag av FFK-spillere: "Dessverre fikk jeg bare et glimt av ham. Men etter hva jeg har lest og hørt om Erik Holmberg, er han et must på et FFK-lag gjennom alle tider.."
Erik Holmberg ble utnevnt til æresmedlem i FFK i 1988 og han gikk bort i 1998.
Erik Holmbergs meritter:27 A-landskamper 1946-53
OL-deltager 1952
3 B-landskamper 1952-53
Norgesmester 1950
Cupfinalist 1945, 46, 48, 54
Seriemester 1948/49, 50/51, 51/52, 53/54
Seriefinalist 1949/50, 54/55, 55/56
Jan Roger Holmberg
Kilder: Private bilder, FFK 75 år-